Det var fredags etter middag, å jeg gikk gjennom den lille byen. Det begynte å bli mørkt, Det var også kaldt, jeg frøs på lårene og på føttene mine! Tårene trillet nedover kinnet mitt, jeg tørket de bort med jakke-armen! Gikk å satte meg på noen benker, Å så på alle menneskene som gikk forbi, noen sang, kjærestepar som gikk hånd i hånd, familier med barn som var lykkelig og som venta på jula! Det Var kun noen få uker til juleaften, den tiden på året alle barn skal være glade og spente sammen med familien sin, værtfall med mammaen sin!

Jeg følte meg alene der jeg satt, hadde ikke krefter til noen ting, livet mitt var totalt snudd på hode! Satt å tenkte på alt det dumme jeg har gjort, ting jeg kunne gjort anderledes og ting som aldri skulle ha skjedd! Jeg reiste meg å gikk, putta hånden nedi lomma på jakka å henta opp øreplugger som jeg satt i ørene. Satte på musikk jeg hadde lastet ned fra dagen før! Gikk bortover den smale gangstien gjennom byen, å begynte å gå over en bru. Jeg stanset mitt på bruen, å tittet ned. Det var en elv under, var så kaldt så vannet hadde blitt til is!

Tankene mine fløy igjennom hode mitt, alt jeg hadde opplevd, alt mitt barn hadde opplevd, alt det dumme jeg hadde valgt å gjøre å kanskje jeg aldri fikk rettet det opp! Jeg hadde mest lyst å hoppe over det lave gjerde på bruen å hoppe i elven, forsvinne fra alt. Ikke eksistere mer! Men hva om jeg valgte å gi opp, hva skjedde med det kjæreste jeg hadde, mitt barn! Skulle han aldri få lov holde mammaen sin i hånden igjen, nei den tanken klarte jeg ikke!

Jeg sukket tungt å gikk videre! Jeg var langt nede, hadde aldri vært så langt nede før. Jeg søkte ikke oppmerksomhet eller trøst hos noen, jeg ønsket min sønn tilbake!

Selv om jeg har hatt en vond barndom, så kan jeg ikke la det gå utover min sønn igjen! Jeg må tenke nytt, forandre meg til det positive, ingen andre skal få fostre opp mitt barn, det er jeg som er mammaen hans, det er jeg som jeg skal være med å danne min sønns start på livet, å lære han forskjellige ting som han vil huske når han blir eldre! Jeg vil være den som legger han ned i senga si om kvelden da han skal sove i faste rutiner, å kysse han på pannen å si jeg elsker deg!

Jeg vil alltid være der når han har mareritt å trøste han å fortelle han at det går bra, at det bare var en drøm!

Mitt barn står i fokus, ikke jeg!!

Elsker du ditt barn, så aldri gi opp, uansett hvor hard kampen er, kjemp uansett hvor lang tid det tar, Du vinner hvis du aldri gir deg...!

Likes

Comments

Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde en stor lettelse idag, ikke bare for meg selv, men også egentlig for mitt lille barn. Jeg har i en lengre periode gått å skjult viktige ting som har hatt stor innflytelse på saken jeg går igjennom for tiden. Men på fredag hadde jeg et møte med advokaten min der jeg virkelig fikk store problemer, jeg var på gråten, jeg kjente øynene mine ble blanke, og jeg ville egentlig reise meg opp å gå der og da. Jeg stivna helt opp.. jeg ville egentlig fortelle sannheten, men jeg klarte det ikke! Klarte det ikke på grunn av forskjellige opplevelser jeg selv har hatt i min barndom. Press, skriking, kjefting!

Jeg måtte gå hjem fra jobb, for hjernen var kobla ut, tankene var på en helt annen kant, å kroppen var sliten, Øynene mine var blanke, for tårene hadde rent nedover kinnet mitt. Jeg gikk hjem å begynte å skrive, sendte ny melding til min forsvarer, der jeg ba om å få komme.. (Synes han er veldig tålmodig med meg, da han alltid er åpen Og lytter, å god til å komme med råd)

Jeg fikk komme idag, jeg grua meg, jeg hadde problemer med å se han i øynene, men jeg viste at det jeg sa denne gangen var sant, at Nå som alt var kommet frem, kan jeg starte på nytt, å fortelle retten min historie, sannheten av hvordan ting virkelig har vært! Alt blir mye enklere da sannheten ligger på bordet, fordi jeg ikke lenger har noe å skjule.

Jeg kan ikke lenger gå å tenke på hva jeg har gått igjennom, å hva som skjer hvis jeg holder igjen noe, jeg må tenke på fremtiden til min lille sønn, det er han som er i fokus, det er han jeg skal kjempe for! Å jeg kommer alltid til å kjempe å stå på helt til jeg har vunnet kampen å sønnen min er plassert trygt i mine hender å jeg kan kysse han på pannen igjen å si jeg elsker deg!

Ryggsekken jeg lenge har gått å bært på, er endelig borte. Jeg har fremdeles en sorg inni hjerte mitt, men byrden jeg lenge har gått å skjult, er endelig borte! Det er bedre å si som det er enn å vente til siste stund, da det kanskje kan være for seint!

Likes

Comments