Header

Mandag. Mandager er deilige, synes nå jeg. Tilbake til daglige rutiner, med en ny og spennende uke i vente. Også er det jo en uke nærmere Jul da vet dere ;-)

I dag startet jeg uka med en rygg, triceps og litt mage økt. Jeg skal være helt ærlig jeg, og fortelle dere at jeg fremdeles kjenner det litt på kroppen ifra helgen. Når man er over 25 så er det enkelte ting som forandrer seg skjønner dere! Som for eksempel at ikke kroppen synes det er like greit lenger med vining på lørdagen, og at man er i toppform igjen på mandagen. Det tillater kroppen sjeldent. Nei, man må ofte vente helt til onsdagen før man føler seg "normal" igjen. Mandag blir liksom en søndag nummer to.



Jeg fikk nå ei ganske god trenings økt i dag likevel! Da jeg stod inne i en butikk rett etter trening, og bare skulle ta bort håret litt ifra ansiktet mitt så mistet jeg helt kontroll over den slitne venstrearmen min! Den var helt gelè, så jeg stakk likegodt pekefingeren rett inn i øyet på meg selv i stedet. Selv om det var litt vondt så var det et tegn på at armene mine fikk kjørt seg på trening i dag. Heh. 

Jeg håper dere har hatt en fin mandag så langt :-) Nå skal jeg varme opp noen rester ifra pinnekjøtt middagen fra gårsdagen! Det blir den beste mandags middagen jeg har hatt på lenge. Mi sneiks ♥


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

For en dag! Og for en artig gårsdag. Det ble absolutt en vellykket kveld, og det hele ble avsluttet med en tur innom Mac`en hvor ei kollega og jeg ble skvist sammen i køen til vi nesten mistet pusten! Men Mac`en mat skulle vi absolutt ha, så vi kjempet oss igjennom det og spaserte fornøyde hjemover med hver vår papir pose i handa etterpå. Seier. Noe jeg glemte å nevne i gårsdagens innlegg var at Alejandro Fuentes spilte på senterfesten, han er så flink live og han laget virkelig god stemning i går. Det har forresten ført til at jeg har fått låta "Rå" klistrert inn i hjernen min, hvor den går på repeat. Hjelp meg.



I dag har ikke vært så gøy. Og da snakker jeg selvsagt om ifra da jeg våknet opp knusktørr i munnen, cravings på coca cola, hetetokter, kvalm og med tidenes skallebank. Vining kan være sabla hardt og, men det var verdt det altså. I ettermiddag var jeg på pinnekjøtt middag hos foreldrene mine! Det var så innmari godt, og det gir jo så julestemning. Koselig. I tillegg ble det både dessert og bakst! Jeg er mett enda.Jeg fikk et par muffins med meg hjem, og kjenner jeg meg selv rett så blir de en del av kveldsmaten ;-)


Likes

Comments


Hei Hei dere. Nå sitter jeg her nystelt, ferdigpakket og skal straks ha meg noe lunsj før det traves avgårde til jobb. I kveld er det senterfest for ansatte på Sørlandssenteret. Dette arrangeres hvert år, og i dag blir min aller første gang! Kanskje på tide etter å ha jobbet der i over to år. Så her blir det å dra rett ifra jobb og til vors sammen med kollegaer. Jeg har prøvd iherdig å finne ut hva i alle dager jeg skal gå med, jeg eier jo mest trenings klær jeg. Haha. Men nå har jeg pakket med to forskjellige antrekk, så får bare se hvilket av de som frister mest når klokka slår 19:00 i kveld. Uansett så gleder jeg meg masse til både mat, vining og en gøy kveld sammen med alle ansatte på senteret. Jeg tror faktisk det blir knall gøy.



Ønsker dere en kjempe fin lørdag ♥


Likes

Comments


Hei alle sammen, og god fredags kveld ♥

Jeg har rett og slett følt meg ganske "off" denne uka her. Formen har ikke vært så bra! På grunn av det har jeg mistet matlysten og motivasjonen angående mye har vært på bunn. Energi nivået har med andre ord vært i sterkt minus. Så det har vært mye frustrasjon ute å gått her i gården. Men i dag dere, i dag har vært noe helt annet!! Formen er betraktelig bedre, jeg har lyst på all slags mat igjen og humøret er bra selv om det er skikkelig trist og kaldt vær ute. Jeg kjente til og med koffein - kicket fra kaffien igjen i dag morges! Den har jeg ikke kjent omtrent hele uka. Hurra. Så det gikk et par ekstra kopper med kaffe på jobb i dag, ehe.

I dag kjørte jeg rompe, bein og biceps på trening. Vanligvis tar jeg kun rompe og bein på ei økt, men jeg hadde så bra med energi i dag at jeg kjørte på med litt ekstra. Det var så fantastisk DEILIG å føle at jeg er tilbake der jeg pleier å være. Endelig.



Aksel og jeg dro på Lee`s Kitchen for litt asiatisk mat etter trening. Vi bestiller jo mat herfra så ofte at vi alltid blir kjent igjen, og de husker hva vi pleier å bestille. Hehe. Som nevnt før så har jeg alltid nr 9 med biff eller svin i stedet for kylling. Åh, stekte nudler er altså SÅ godt!! Jeg liker å prøve ut noe nytt, men hver eneste gang vi skal spise her så bare må jeg ha det samme i og med den er så god. Til og med hun ene som jobber der sa i dag at: Du vil ikke prøve noe annet snart. Men nei - jeg må bli lei av denne retten først! Og det vil ta sin tid. :-P

Nå går allerede øynene mine i kryss her! Og jeg må opp tidlig i morgen, jeg har en del å ordne før jobb. Det er med andre ord ikke lenge til jeg ligger under dyna, som den 85 åringen jeg er.


Likes

Comments

Dette innlegget tok en brå vending. Jeg skulle legge ut en anbefaling til dere, angående en foundation jeg synes er så utrolig god. Bare Minerals har jo sluttet med sitt fantastiske kompakt pudder, og da måtte jeg gå over til noe annet i et annet merke. Jeg hadde tatt bilder, skrevet halve innlegget og skulle finne link til produktet. Jeg ønsket også å informere om at denne makeupen IKKE var testet på dyr, da dette er noe som jeg bryr meg ekstremt mye om og jeg var helt sikker på at dette merket ikke gjorde det! Men jeg innså jo at jeg tydeligvis ikke har gjort god nok research på egenhånd, jeg har beroliget meg med det jeg har hørt ifra det jeg antok å være gode kilder. Men det merket jeg kjøpte foundation ifra viser seg å bli testet på dyr i Kina, som dessverre veldig mange andre merker også gjør. Dette er litt lett å glemme bort, da de aller fleste kun belager seg på at merker ikke lenger blir dyretestet her i Europa.

I Kina er det regler innført av kinesiske myndigheter, om at all kosmetikk som selges innen det kinesiske markedet SKAL testes på dyr. Og derfor er det mange kosmetikkmerker som faktisk har gått tilbake til dyretesting, for å kunne holde seg innenfor det kinesiske markedet. Det er faktisk omtrent 300 000 dyr som dør i laboratorium i Kina hvert år grunnet dyretesting. Så her ble det ingen makeup anbefaling likevel, for jeg ønsker absolutt ikke å oppfordre noen til å bruke noe som helst som er testet på stakkars uskyldige dyr som lider og tortureres på grunn av dette! Uansett hvor bra produktet måtte være.

Jeg legger ved en link til dere HER og HER som viser en grei oversikt over merker dere bør styre unna.


Likes

Comments


Det er tid for ei ny random facts runde. Men denne gangen kjører jeg ifra barndommen min. Ehe.

♥ Jeg gikk i speideren. Men det var bare for det "alle" andre gjorde det. Det jeg husker aller mest var at det var gøy å få egen kniv, og at pinnebrød var det beste jeg visste.

♥ Jeg hadde hvitt hår som barn, og ble ganske så brun.

♥​ På barneskolen hadde jeg en egen opptreden på scenen i gymsalen foran to klasser og foreldre, hvor jeg mimet og danset til låta Don`t Speak av No Doubt. Jeg tegnet selvsagt en rød prikk i panna også. Skjønner ikke at jeg turte.



♥ I åttende klasse var det poppis med Victoria Beckam sveis. Dette var den korte varianten, med bustete bakode. Dette skulle jeg absolutt ha. Jeg så ut som en gutt. De bildene vises ikke til NOEN.

♥ Det var mye krangling blant kidsa i nabolaget da jeg var liten, og jeg truet stadig med at jeg skulle sende min bror på de.



♥ Jeg tror aldri mamma har vært så flau før, som da jeg spurte en fremmed mann på bussen om han ikke hadde tissemann. Det var før barneskolen.

♥ Mitt første ord var "hei". Jeg sa hei til alle jeg.

♥ Jeg testet ut både fotball, håndball og ridning. Jeg fortsatte med ridningen. Jeg ble fast inventar på ridesenteret ifra første klasse. Under er jeg avbildet med en ponni jeg hadde på for i mange år, Super Ted. Vi var litt av et team. Han ga meg både blant annet hjernerystelse og brist i ribbeina, men jeg var like glad i han for det om. Haha.



♥ På skolen var jeg alltid hun som fikk ballen i ansiktet i gymmen...

♥ Jeg var en skikkelig djevelunge da jeg var liten. Fikk jeg ikke vilja mi, så bare skrek jeg. Jeg hadde også tendenser til å bare stikke av.

♥ Da jeg var liten sa jeg at gutter var ekle, og at jeg absolutt skulle gifte meg med en jente når jeg ble stor.

♥ Da kidsa i nabolaget kranglet, stod vi oftest på hver vår side av en hekk med våpen. Koster, raker og gud veit ikke hva. Haha. This is war.

♥ Hvis jeg fant en ung katt ute så antok jeg at den var hjemløs. Så jeg tok den med hjem, lagde til seng, mat og vann til den i dokkehytta mi. Husker godt en kveld hvor jeg sa til mamma og pappa at "atte, jeg har en katt i dokkehytta jeg". Det var ingen overraskelse akkurat, det var bare nok en katt.:-P


Likes

Comments

Visste dere at cirka 80% av kattene som Dyrebeskyttelsen får inn til seg er katter som har forvillet seg bort ifra sitt eget hjem? Hvis ikke katten er chippet så kan det bli veldig vanskelig å finne eier av dyret. Nå tenkte jeg å dele en historie med dere, som får frem viktigheten med å ID merke katten sin.

Dette er Festus. Og bildene over ble brukt av meg til flere savnet-annonser på internett. Festus er en åtte år gammel hannkatt som jeg adopterte for litt over to år siden. Eieren hadde ikke lenger mulighet til å ha Festus, så jeg strakk ut en hjelpene hånd. Noe skeptisk var jeg til å adoptere han i og med jeg hadde en hannkatt fra før, men det gikk kjempe fint.

Som katteeiere flest vet, så skal katter holdes inne i noen uker etter at de har flyttet inn i et nytt hjem. Gjør man ikke det, risikerer man at katten går seg vill og ikke finner veien hjem igjen. Det er utrolig viktig at de blir vant til nye lukter og lyder, evt blir kjent med nye eiere, og får tilpasset seg sitt nye hjem før de skal ut å utforske det nye nabolaget. Jeg holdt Festus inne i nesten en måned. Da var han i tillegg så rastløs etter å komme seg ut i frisk luft at samvittigheten hos meg begynte å spille inn. Jeg bestemte meg for å endelig la han komme seg ut å utforske.

Festus kom ikke tilbake. Han var ingen steder å se. I starten tenkte jeg at han bare nøyt den friske lufta! Men etter en uke fikk jeg en dårlig magefølelse. Jeg lette etter han, ropte etter han flere ganger daglig og kikket alltid rundt meg bare på vei ned til buss stoppet. Jeg spredde ordet om at han var borte i sosiale medier. Ei som jobbet i dagligvare butikken ved naobolaget fortalte meg at hun hadde sett en katt som lignet veldig! Men det var ikke Festus. Da ukene begynte å gå, hadde jeg bare en utrolig kjip følelse. Hadde noen kjørt på han og bare dumpet han i en søppelkasse, har noen bare tatt han inn til seg, har han blitt tatt av et dyr i skogen rett ved, prøver han å finne veien tilbake til sitt gamle hjem? Har noen vært stygge med han? Sulter han, fryser han? Kanskje han faktisk ER død. Månedene gikk, og jeg begynte å miste håpet. Dog jeg visste godt at man aldri vet med katter, de klarer det utrolige.

Etter cirka syv måneder flyttet jeg til en ny leilighet. Jeg hadde ikke bodd her mer enn fire måneder før jeg sjekket telefonen min i pausen på jobb, og så jeg hadde fått både ubesvarte anrop og en tekstmelding ifra ukjent nummer. Tekstmeldingen var ifra dyreklinikken som ligger like ved der jeg bodde før! Her stod det at de hadde fått inn en katt, med en chip som var linket til Festus sin gamle eier. Da jeg adopterte han ble vi enige om at det var ok chippen fortsatte å stå i hennes navn, i og med det koster å forandre dette. Hun hadde først blitt oppringt, og gitt dem mitt telefon nummer. I tekstmeldingen ifra dyreklinikken var det også spørsmål om jeg ønsket å ta ansvar, og telefon nummer til en person som hadde Festus hos seg. Jeg ble helt satt ut, kjempe glad, veldig forvirret og jeg hadde mange spørsmål. Selvfølgelig ville jeg ta ansvar, det var jo min katt. Og jeg ville ha han tilbake raskt som fy.

Jeg kontaktet personen som ble nevnt i tekstmeldingen. Festus hadde det bra og var frisk, men at han ikke hadde hatt et fast hjem på lenge var synlig. Vi ble enig om hentetid.

Tårene presset på da jeg hentet Festus. Ikke bare fordi jeg var glad han var kommet til rette, men tanken på at han hadde levd ute i hele elleve måneder, hvor fler av disse bestod av minusgrader og snøstorm gjorde utrolig vondt. Han var tynn, hadde et sår i ansiktet og pelsen på sidene av kroppen hans var bare ei stor floke.

 De jeg hentet han hos hadde ikke hatt mulighet til å ha han inne hos seg på grunn av forbud mot husdyr i leiligheten. Men de lagde til en seng et lunt sted ute, de ga han mat og kos. Etter noen uker fant de ut at Festus hadde chip. Mor i hus satt ned foten og sa at sønnen måtte ta han med ned til dyreklinikken for å scanne den.

Jeg vet ikke hvordan Festus hadde det de elleve månedene. Jeg vet ikke om noen tok han inn til seg for en periode, om noen andre satt ut mat til han eller om han fant mat selv så lenge. Hadde det ikke vært for at han er ID merket, så hadde jeg mest sannsynlig aldri sett katten min igjen. Gudene vet hva som hadde skjedd med han videre, om de ikke hadde kjent chippen hans. De bodde forresten en femten minutters gåtur unna der jeg bodde da han forsvant, han hadde med andre ord holdt seg i området.

Det tok lang tid før pelsen var normal igjen, såret grodde og det tok tid før han gikk opp i vekt. At han levde ute i nesten ett år bemerkes, da han er blitt en skvetten pus og holder avstand til mennesker han ikke stoler helt på. Jeg slapp han ikke ut før etter to måneder, og han har blitt her hos meg siden! Nå vet han hvor han bor. Dog han har hatt sine vandreturer på en ukes tid, og jeg har sittet hjemme med hjertet oppi halsen. Han har er en skikkelig leken kosepus, som sprer mye glede her i heimen.

Se viktigheten ved å ID merke katten din. Et halsbånd holder ikke. Samtidig er det så utrolig viktig at det blir sjekket om katten som er blitt funnet har chip. Dette gjelder ikke bare om katten forsvinner! Men er den utfor en ulykke og brakt til veterinær,  blir den mest sannsynlig avlivet om de ikke klarer å finne eieren. Chippen kan forresten scannes hos både dyreklinikker, politiet og hos alle lokalene til Dyrebeskyttelsen. Og jeg har lært at om de forsvinner, så ALDRI gi opp håpet.

En stor takk til dem som tok seg av Festus ♥ Vi glemmer dere aldri.

Likes

Comments

Dere kan tro det var godt da klokken slo 15:00 i dag. Som nevnt tidligere så har jeg hatt jobbhelg i hjemmesykepleien. Helgen min har vært helt topp den, men i dag var jeg bare så utrolig trøyt. Det ble minimalt med søvn i natt i og med jeg hadde vakt til klokken 23 i går, var treig i seng og skulle på igjen tidlig i dag. Slik er det jo i dette yrket, og det hele er en vane sak. Jeg har ingenting i mot det, jeg skulle bare ha lagt meg tidligere enn det jeg gjorde! Så det hele er altså min egen feil. Min feil at jeg våknet opp likbleik i ansiktet med knall røde, rennende øyne i dag. Jeg tenker så himla ofte at for guds skyld, hva skulle jeg gjort uten kaffe!!

I kveld har jeg rett og slett bare slappet av. Jeg gikk inn for å ha en kveld alene. Meg selv, kakemann og film. Det er så godt i blant det, jeg trenger det av og til. Noen har behov for å være rundt andre mennesker hele tiden! Slik er ikke jeg. Får jeg ikke alenetid blir jeg litt gæren. Nei - det er ikke meg som er halvgammal og sær. Jeg har alltid vært sånn. Samtidig fikk jeg tatt meg en ansikts behandling på meg selv, så nå ser jeg litt mere menneskelig ut etter dagens harde start. Bryna er også farget, ikke verst altså. Jeg er sikker på at naboene ser meg tusle rundt her i leiligheten hver uke iført blå ansiktmaske og svarte bryn som er under farging. Jaja, da er kaptein Sabeltann smurfen tilbake.

Sjekk de frekke sokkene da dere. Der har dere søndags julesokkene! MED anti skli. Jeg fikk dem av en venninne for et par år siden, og de blir meget godt brukt her hjemme når kulda setter inn.

Håper dere har hatt en fin helg ♥

Likes

Comments

Da jeg spaserte hjemover fra jobb sent i går kveld hørte jeg som vanlig på musikk der jeg gikk helt i min egen verden. Her har jeg en sykkelsti rett ved siden av gangfeltet. Plutselig fikk jeg et noe uvanlig lys i sidesynet mitt. Jeg snudde meg for å finne ut av å hva i alle dager dette var for et sykkel lys. Akkurat her er det ingen gatelys, så det kraftige orange lyset kom godt frem. I det jeg skulle til å snu meg rundt var sykkelen allerede nesten passert meg, og jeg måtte seriøst knipe igjen munnen for å ikke bryte ut i høy latter. Her kom det en person syklende mot meg med en glass krukke hengende på den ene siden av sykkelstyret, med et telys inni. Jeg vet ikke om det var en erstatning for en vanlig sykkellykt, eller om det var for stemningens skyld. Men det var utrolig både morsomt, rart, søtt og koselig på samme tid. Samtidig ble jeg litt bekymret for at vedkommede skulle sykle inn på bensinstasjonen som lå litt lenger oppe i gata. Ehe.

Jeg er så heldig som har denne deilige utsikten fra leiligheten. Om sommeren hører jeg lyden ifra motoren til båtene som kjører forbi, samtidig som måkene oftest prøver å ødelegge stemninga med de intense skrikene sine. Nå savner jeg det. Jeg bor i sentrum, samtidig som at det ikke er midt i sentrum. Jeg bor i et rolig boligstrøk med fine natur stier rett utenfor døren. Det er et perfekt sted for meg å bo, når jeg vil bo sentralt men samtidig litt skjermet hvor dyrene mine også kan trives. Jeg tror naboene mine tenker det samme! Det er nemlig haugevis av katter og hunder her oppe.

I dag skinner sola her i Kristiansand, og jeg elsker det. Energi nivået mitt ryker til topps med en gang sola skinner. Så i dag er helt i fyr og flamme og er kjempe klar for nok en aftenvakt i hjemmesykepleien. Har dere lagt planer for lørdags kvelden enda? ♥


Likes

Comments

Etter å ha gjort en del research angående denne bloggportalen bestemte jeg meg for å flytte bloggen min over hit til nouw. Jeg har hatt blogg hos blogg.no i fler år, så det er jo gøy å prøve ut noe nytt. Tilbakemeldingene om nouw har kun vært positive, så jeg tror at jeg kommer til å trives her jeg. Nå har jeg styrt en del med å få overført over innleggene mine hit, samt å få til designet. Det har ikke vært bare bare, dere. Haha. Nå som jeg har kommet meg litt mer inn i det nye systemet her og det er blitt helt greit utseende på bloggen, så var det på tide å få ut mitt aller første innlegg.

Det er jo mulig å lese igjennom de eldre innleggene ifra den gamle bloggen min her. Men jeg tenkte likevel jeg skulle ta en liten presentasjon av meg selv. Mitt navn er Janne Haukom Breland, jeg er 31 år gammal (fikk vondt inni meg av å skrive det, haha) og jeg er født og oppvokst her i Kristiansand. Jeg er utdannet hudpleier og jobber innenfor dette, samtidig som jeg også jobber i hjemmesykepleien og tar deltids studie for å bli helsefagarbeider.

Jeg elsker å trene, så når jeg ikke er på jobb eller skole så befinner jeg meg oftest på gymmet sammen med kjæresten min Aksel. Da snakker vi sinnamusikk på ørene, pwo, pumpetryne og proteinshakes mellom 5-7 dager i uken.

Bortsett fra å være halvgammal og treningsnarkoman er jeg utrolig glad i å reise. Men det er nå et kontinent jeg har forelsket meg helt i, og det er Afrika. Her har jeg hatt så utrolig mange fantastiske og uforglemmelige opplevelser hittil! Og fler skal det bli. Jeg startet å blogge igjen etter den siste Afrikaturen min tidligere i år, et innlegg om den kommer om ikke lenge til. Mye herfra jeg gleder meg til å dele og anbefale.

Jeg er veldig glad i dyr og er svært engasjert i dyrevern. En stemme for dyrene kommer jeg alltid til å ha ♥

Jeg følte det rett og slett ble kleint å skrive så mye om meg selv. Men det får nå bare være! Haha. Er det kanskje fler her som er like forelsket i Afrika som det jeg er? Jeg ønsker dere alle en kjempe fin fredag :-) Denne skal nå ha leilighets vask før aftenvakt i hjemmesykepleien.


Likes

Comments

Snapchat
Instagram
Blogkeen
Nouw
Instagram@janne.breland