Hei.

Lenge siden sist.

Mange tanker, følelser, sorger og gleder.

I kveld har jeg vert ute med gode naboer, fantastisk å føle at du betyr noe, at du er. Det er ikke en selvfølge, hver dag er i grunn en kamp, tanker og følelser for alt bagateller i mange tilfeller.

Men i mitt hode er det absolutt ikke bagateller, av og til er det veldig lett det du følte var utrolig vanskelig i går, andre ganger er det motsatt.

Jeg vet at der ute er det mange som har det samme problemet,jeg vet godt at dette er ett problem mange sliter med i hverdagen.det å gå på butikken alene, det å gå på besøk, skulle jo vert vanvittig lett, men det er det bare ikke. Jeg klarer ikke spontant å gå på butikken jeg må vite hvilken butikk, hva jeg skal ha og gjøre akkurat det og hjem igjen. Hvis noen roter i mitt arkiv for dagen, ja at noen ser meg og spørr om jeg vil gå på kafe ja da skal jeg vise at dette klarer jeg seff.

Hjertet mitt går i 190 pulsen føles som om den dunker utenpå huden, dette er ikke lett, med denne angsten hengene over deg 24/7

PYTON er ett godt ord for hvordan jeg føler meg ute blant andre. Usikker, redd på vakt mot alt rundt meg, noe så enkelt som å ta en dans er en milevis vanskelig følelse, jeg sier dette kan jeg ikke, dette mestrer ikke jeg. Går på gulvet med en venn av meg og hva skjer jo jeg mestrer dette, han skryter av meg sier du kan jo. Da er jeg tilbake til det er tull, jeg kan ikke. Men inni meg dypt inni meg blir jeg sååå glad for så uskyldige ord fra ett annet menneske dette kan du, du er jo flink.

Takk for at du tok deg tid til å lese bloggen min

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

i.

Da var det å prøve å få ut litt om hva mobbing kan gjøre med ett menneske. Fra barnsben av lærer vi av andre, enten det er mor,far eller andre, så lærer vi, rett og galt.

Da jeg gikk på barneskolen var jeg så uheldig å ha mange vorter på hendene mine, flere ganger gråt jeg meg i søvn, for slemme kommentarer om disse klumpene som jeg hata som pesten, bl.a vortesvin, spedalsk og ekkel. dette er ikke noe jeg går å tenker på til vanlig, men d ligger der bak ett sted og da jeg ble kvitt dem, fant dem på andre ting å ta meg på, jeg var hakkekylling i mange år, ikke alltid men ofte, det fantes dem som holt meg oppe og dem som dro meg ned igjen.

Jeg har selvfølgelig hatt mange fine minner fra barndommen også, men rart med det, det blir liksom glemt, mens d negative er det som stadig vekk kommer frem ved dei rareste anledninger, 

I dag som voksen er jeg trygg på mine og mitt, ditt og deres blir vanskelig, det å gå inn i en usikker situasjon er ufattelig vanskelig, jeg får vanskeligheter på flere måter, men d som kommer først er. Er du velkommen hit, har du lov, vil noen prate med deg, må jeg spørre om noe, tro om jeg blir invitert til den festen, sikkert ikke, men hvis jeg blir invitert er det føler du/dere at dere MÅ invitere meg, eller er det rett og slett at dere ønsker å ha meg med, selv med alle mine skavanker. Usikkerheten er 90 % av livet mitt ute blant folk, her hjemme er jeg trygg.

Takk for at du leser mine innlegg 

Likes

Comments

Har så mange sperrer, hva er riktig, hva er galt.

Litt om hvorfor mine sperrer er her.

Mobbing er roten til mye vondt,jeg ble mobbet så langt tilbake som jeg minnes.

Å brette livet ut her er ikke en lett oppgave i seg selv. Men gjennom mine aller vanskeligste dager, er det nettopp dette som har vert min måte og få ut frustrasjon og gleder, tanker og følelser, rett og slett for å ha noe å gå tilbake på og se. Lese og tenke aha du har hatt det verre, du kom deg over den avgrunnen, da klarer du og komme deg over denne dika også, eller humpen i veien om du vil.

Det å gå med frykt for at du ikke er god nok hele tiden, er vanskelig i seg selv. Frykten for at det som betyr alt skal bli borte eller tatt fra deg. Det å kunne prestere, selv om jeg vet at jeg er god nok, for dem som kjenner meg og vet hva jeg står for, så Må jeg få bekreftet det.

Jeg skriver ikke mer nå. Vet heller ikke om noen gidder og lese mine innlegg. Men vet dere hva. Dette er i grunnen ikke for dere men for meg. For dem jeg bryr meg om, og det er mange.

Tenker som så at dårlige dager har vi alle, kan ikke gå gjennom livet me t-skjei i munnen, alle må gjennom mye i livet, for livet er ingen dans på ROSER.

Takk til deg som leser mine innlegg, det betyr mye, gi gjerne en tilbakemelding, men er den negativ trenger du ikke og skrive noe, det hjelper ikke på mine vanskelige dager.

Må bare si at jeg har flust av gode dager og min datter er fantastisk god.



Likes

Comments