Overskriften sier vel alt? I dag er det et helt år siden min vesle hjerteskatt kom til verden❤️ som tiden flyr! Året som har gått har vært fryktelig vanskelig og til tider fælt, men også preget av det mest fantastiske man kan oppleve. Jeg er takknemlig for at vi kan sitte her å tenke tilbake på det siste året og oppsummere det med en lillesøster i flokken💗

Gratulerer med dagen vår vesle lillebror, som nå også er storebror❤️

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Fødselshistorien

Som de fleste sikkert har fått med seg så er altså lillesøster født. Hun har allerede rukket å bli hele 9 dager til og med! Iløpet av disse ni dagene har vi tilbragt en dag i Volda, tre dager på barsel, dratt til Ålesund og besøkt atlanterhavsparken, og bare vært hjemme og kosa oss alle sammen. Nå har det blitt etterlyst en fødselshistorie av så mange at nå er det vel på tide å skrive den ned. Den er ikke så veldig lang, for akkurat som sist endte også dette i en styrtfødsel, men jeg skal heller prøve å få med så mange detaljer rundt tiden før og etter som jeg kan huske.

Onsdag 20. juli

Denne dagen var jeg hos jordmor i Måløy på sjekk. Her var alt bra med baby E, men fy så sliten jeg var. Jordmor ordna med hastetime for vurdering av igangsettelse på sykehuset neste dag fordi jeg ikke skulle være for sliten til å føde. Hun sjekka også hvordan det sto til der nede og jeg hadde da 3 cm åpning, men en livmorhals som fortsatt var litt lang og langt oppe. Hun trodde kansje det kunne gå litt tid før fødselen starta, og det var også derfor hun ordna med den hastetimen. Jeg skulle egentlig bli satt igang noen dager før men det ble flytta hele tiden pga stor pågang på føden.

Senere på dagen dro vi rett til bestemor på middag og hadde en kjempe fin dag der med hele familien, og når vi kom hjem var jeg dødssliten! Jeg satt meg i senga og pusta ut i det jeg kjente et popp i magen. Tenkte at dette måtte da være vannet som gikk! Men ingen vann kom ut av min kropp, så jeg gikk på badet for å dusje. Som gravid tisser man konstant, og jeg var ingen unntak, men i det jeg reiste meg opp denne gangen rant det plutselig både ned i do og på gulvet. Jeg ble en smule flau og tenkte at jeg hadde tissa på meg, før jeg så gikk i dusjen. Senere på kvelden begynte det å komme rier takvis, og først da streifet tanken meg at det kunne være vannet som gikk. Jeg nevnte det såvidt for Ole Petter, men sa at jeg skulle se det an fordi det ikke hadde kommet mer vann. Etterhvert dabbet riene av som vanlig, og jeg sovna rundt klokka 3.

Torsdag 21. juli

Jeg våkna klokka 6 og måtte tisse igjen, men lå lenge i senga og tenkte på hvor mye jeg gleda meg til å slippe å dra bollemagen opp annenhver time for å tisse tre dråper. Tilslutt reiste jeg meg og kjente noe renne. Jeg kom meg helt til badet før det ble kliss vått overalt! Da var jeg vel egentlig ikke i tvil lenger, det måtte være vannet. Jeg ringte til God Start for å snakke med en jordmor om hva jeg skulle gjøre, og hun ba meg komme med det samme siden vannet hadde starta å gå kvelden før. Jeg vekte Ole, og ringte mamma. Mamma skulle dra på ferie med gutta denne morgenen, og jeg ba de reise uansett for jeg vet at min kropp ikke starter en fødsel selv. De reiste, og vi reiste til barselavd. for vurdering. Da jeg kom dit hadde det selvsagt ikke kommet mer vann så jeg var livredd for at jeg skulle bli sendt hjem, men en PROM test viste klart og tydelig at det var vannavgang. Vi dro videre til Volda for vurdering der også, men de ville gjerne at kroppen min skulle starte det selv. Jeg måtte derfor vente til neste dag.

Fredag 22. juli

Vi ble vekka med et brak klokka 8 om morgenen og måtte i hui og hast spise frokost og flytte oss over på fødestuen. CRPen min hadde steget ila natta enda jeg fikk antibiotika drypp, så det tydet på mulig infeksjon. Vel inne på fødestua ble det tatt ctg og gynekologen kom for å vurdere hvordan de skulle sette meg i gang. Jeg håpa virkelig jeg slapp drypp da de ga meg riestorm under Theos fødsel, men det var drypp de ville starte på meg denne gangen også... Så måtte vi vente. LENGE. Tilslutt kom en anstesi lege og satt ny nål til dryppet (jeg har dårlige årer så nålene faller ut hele tiden), og jordmor kunne endelig starte. Klokka var ganske nøyaktig 10, og jeg kjente første rie 5-10 minutt etter de starta. Etter det gikk det radigt! Rundt klokka halv 11 ringte telefonen min og det var mamma i andre enden. Jeg hørte Ole si at jeg lå med rier og at vi kom til å ringe tilbake en timestid etter når hun var ute. Jeg sa til han at han ikke måtte gi henne falske forhåpninger, for det kom nok ikke til å gå så fort denne gangen som sist, hehe. Like etter sjekka jordmor åpning, og som jeg trodde var det bare økt fra 3 til 4 cm. Jeg hadde kjempevondt og ble kjempeskuffa. Jordmora sa at det var kjempebra og at jeg måtte huske at "normale" damer øker en cm i timen. Det gikk ikke lang tid før jeg følte jeg skulle dø og riene ble så intense at Eiras puls forsvant helt under riene. Da ville jordmor sette på en elektrode på hodet hennes, men trodde det kom til å bli vanskelig fordi hun fortsatt låg langt oppe. Det gikk heldigvis veldig fint, for jeg hadde plutselig 8 cm! Jeg hadde altså økt fra 4 til 8 på 15 min. Jeg ble kjempeletta, og klamra meg til tanken om det snart var over. Nye 15 min gikk og jeg ville presse. Jordmor sa at hun ikke ville sjekke om det var klart for hun kunne se at jeg hadde kontroll over kroppen min selv, og at jeg greide fint å styre hele fødselen selv. Jeg pressa alt jeg makta iløpet av en pressrie som føltes ut som den varte i 4 år, og plutselig kjente jeg at hun var like på vei ut. Panikken greip meg og jeg fikk flashback fra Gabriels fødsel og følelsen av at jeg bare ville ha henne trygt inne i magen. Heldigvis greier man ikke la være å presse under pressrier, og på rie nummer to kom hele Eira klokka 11:19. Det var veldig stille i noen sekunder hvor det eneste jeg tenkte var "endelig er jeg ferdig!", etterfulgt av "åherregud, nå har jeg spjæra i to", før jeg hørte henne gråte og verden stoppa opp. Det lille vesenet som jeg bekymra meg dag og natt for når hun var inne i magen, var endelig på utsiden. Og for et volum hun kom med! Alt jeg ville var å ha henne på brystet, men de måtte ta en prøve fra navlestrengen først, og sekundene føltes ut som en evighet! Når jeg endelig fikk henne til meg, greide jeg ikke slutte å se på henne, og jeg kjente at alle tanker som har blitt tenkt iløpetav svangerskapet ikke betydde noe. Dette barnet er et lite hjerteplaster for Gabriel, men ikke søren om hun er her FOR han. Hun er sitt eget lille vesen, og hun er så heldig som har tre storebrødre til å passe på uansett hvor hun er.

Eiras bursdag er 22. juli. Denne morgenen var det også ett helt år siden bestefar døde. Ett helt år siden den verste sommeren i mitt liv starta. Hele dette året etter 22.juli 2015 har vært prega av stress, angst og vonde tanker både hos meg og andre rundt meg. Det føltes veldig godt å avslutte det hele ett år etter med verdens vakreste lille jente.

Eira Aurora

3220 gram og 50 cm lang. Helt perfekt.

Likes

Comments

Termin: 2. August, men lillesøster kommer uansett senest i Juli😊

På vei: 32+3, altså i min 33 uke.

Måned: Kalendermåned 8, graviditetsmåned 9.

Igjen til termin: 55 dager, tenk det!

Trimester: 3. trimester💗

Neste kontroll: Kontroll i Volda på fredag. Hadde en tur innom God start idag og fikk sjekka hvordan det sto til der nede, men det var visst ikke helt lett å finne ut av😝 Får forhåpentligvis vite mer på fredag!

Ultralyd: Det blir også i Volda på fredag, skal ha vekstkontroll av lillesøster også.

Kjønn: Lillesøster💗

Utålmodig: Ja, altså for min del kan det godt bli Juli med det samme så jeg slipper all denne bekymringa! Skulle ønske ukene faktisk fløy avsted så vi kunne kommet oss litt lengre enn hvor vi er nå. Kjenner det er en smule skummelt å gå rundt så fødeklar som min kropp tydligvis er nå😰

Nye innkjøp: Litt ebay og ei nydelig kyse fra Memini😍

Utstyr så langt: Har det meste, og mangler vel egentlig bare en baby som skal bruke alle disse tingene nå😁

Mage: Pff, nå er det begynt å bli trangt om plassen, og det merkes! Magen vokser og blir enda større hver gang jeg ser meg i speilet føles det ut som🐳 Nå har også lille E blitt så stor at jeg sliter med å puste når jeg sitter lent fremover😰

Melk i brystene: Ikke enda nei, og blir det som med de andre så kommer den ikke før etter fødsel 😊 JO, nå har det kommet råmelk!

Aktivitet: MASSE! Blir nesten bekymra for om det er for mye😂 Synes det er så merkelig at jeg kjenner så mye aktivitet når jeg har morkaka foran! Lillesøster er MYE mer aktiv enn gutta var, og til tider kjennes det ut som om hun prøver å komme seg ut navlen!

Tungt: Tidligere har det vært tungt psykisk å prøve å ikke være bekymra og stressa, men nå føler jeg endelig akkurat det begynner å slippe litt tak😌 Skuldrene senker seg mer og mer for hver dag, heldigvis. Fysisk tungt derimot! Kjennes at jeg er fremtung når jeg i tillegg løfter en ettåring ut og inn av bilen, opp og ned fra stellebordet, og dytter vogna foran meg i oppoverbakker😝 Stryk dette. Nå har jo den nye situasjonen oppstått, så da ble det plutselig litt ekstra skummelt igjen. Alle legene sier til meg om igjen og om igjen at det kommer til å gå så fort når hun bestemmer seg for å komme, så jeg MÅ ringe med det samme jeg kjenner noe osv, med tanke på at det er så tidlig, og det er jo en litt skummel beskjed å få. Iallefall med tanke på at kroppen min har jobbet såpass uten at jeg har hatt rier jeg selv har merka😨 forrige jordmortime gjorde ikke situasjonen noe bedre heller! Hun sa klart og tydelig ifra om at jeg måtte ringe med det samme jeg merker tegn til fødsel om jeg ikke vil føde hjemme😱 DA kjente jeg at jeg blei litt stressa ja! Hun er jo den eneste som faktisk har fysisk sjekka åpning, og hun mener jeg har iallefall 3-4 cm og i tillegg veldig myk og moden, så det kommer visst til å gå fort. I tillegg sa de i Volda sist at livmorhalsen er kort, men når de trykker lett på magen min krymper den med over en cm! Da er det ikke mye livmorhals igjen😱

Hodet festet: Nei, men hun har iallefall lagt seg med hodet ned da👍 Tulla, hun har snudd seg igjen😓

Barnerom: Baby E skal sove på vårt rom i starten så noe barnerom blir nok ikke laget med det første😝

Kynnere: Uhg, de er helt fryktelige nå! Uansett hva jeg gjør så får jeg kynnere, og det er fryktelig plagsomt! Har også hatt smårier litt her og der som også har en effekt på livmorhalsen. Dette blir fulgt med på, og jeg har fortsatt litt å gå på 😌 Fått streng beskjed om å slappe av og ikke ta innover meg alt som skjer rundt meg. Er mye om dagen som gjør at jeg stresser mer enn vanlig, men jeg har blitt mye flinkere til å "ikke bry meg" og dermed stresse mindre 😁 Her igjen, kynnerne er visst rier i mitt tilfelle og har gjort så livmorhalsen min er forkortet.

Matkick: Er ikke så mye som frister når man kaster opp det meste igjen, så nei.

Plager: Jeg er sykemeldt for Hyperemesis denne gangen også, og nå også fordi det er fare for prematur fødsel. Dette inneberer mye stille sitting og døtid, men man gjør det man må!

Jeg var iallefall ved godt mot forige statusoppdatering, men nå klikker jeg snart! Dette er kjedelig💤

Humør: Nå er humøre MYE bedre enn det var for noen uker siden! Kan nok også ha endel med at jeg våkner opp til sol hver morgen, og vi går lysere tider imøte💗 Og selvsagt at vi endelig føler oss tryggere på at vi faktisk får en baby denne gangen😄

Sykehusbagen: Nå fikk jeg faktisk beskjed av legen i Volda om å pakke en liten midlertidig fødebag, så den er klar! Da har vi det viktigste på et sted om vi plutselig må rushe avgårde 😁

Høygravid: Nei ikke enda, men det føles sånn😂 Bare 15 dager igjen!

Tanker om fødselen: Huff, som skrevet i tidligere innlegg gruer jeg meg noe enormt. Jeg tror og håper det er normalt etter en slik opplevelse som vi hadde sist, men det stikker virkelig altså. Jeg satser på en kjapp og smertefri (høhø) fødsel jeg!

Medisiner: Kvalmestillende.

Tilskudd: Jern.

Sykemeldt: Ja, og nå er jeg sykemeldt helt frem til permisjonsstart.

Likes

Comments

​Herrefred for en natt! Jeg har i flere dager nå gått å vært litt små nervøs etter mandagens beskjed fra jordmor. Nå ringer hun hver dag og spør hvordan dagen har vært for å være sikker på at jeg ikke føder, haha! Uansett, inatt drømte jeg at vannet faktisk gikk med et splæsj mens jeg sto i dusjen, og ut kom en perfekt lillesøster! På badgulvet vel og merke😲 Det ordet "hjemmefødsel" har visst gått meg til hodet tror jeg😂  Heldigvis har jeg ny time i Volda imorgen, så jeg får vel vite det da om noe skulle være på gang, hehe. 

I går fikk jeg et skikkelig redebyggingskick, og fikk for meg at jeg hadde veldig dårlig tid plutselig. Jeg har tatt det ganske chill frem til nå, men igår var det nesten som om jeg fikk panikkanfall! Kommoden med klærne er straks klar, senga er klar, bilstolen står i bilen, siste rest til fødebagen er pakka og bleiene er satt på plass! Når alt var ferdig og jeg endelig satt meg ned kom kynnerne på rekke og rad, og jeg tenkte med meg selv at det var lurt at jeg hadde pakka ferdig fødebagen. Men altså, selvsagt får man kynnere når man presser en kropp som ikke har løftet en ting omtrent på flere uker😂 Det gikk heldigvis over, men idag er kroppen stiv og støl, så idag skal jeg og Liam bare kose oss hjemme😷

Likes

Comments

​Hei igjen! Ny uke betyr ny oppdatering, eller hva? Idag har jeg igjen vært hos jordmor for å sjekke hvordan det står til med lillesøster, men det var ikke mye til sjekk som ble gjort! Jordmor turte ikke trykke for mye på magen i fare for å trigge noe, så vi fikk såvidt hørt at det levde der inne, og såvidt tatt mål😝 Hun forberedte meg på at det kommer til å gå fort denne gangen. Kansje tilogmed så fort at det blir hjemmefødsel! Da ble jeg redd, og det tror jeg Ole ble også! Han satt seg ned og googla på hva han må gjøre om det blir tilfellet at han må steppe inn som jordmor😂 Vi håper selvsagt å unngå det, men jeg kjenner det er nervepirrende å være her hjemme så langt unna sykehus når jeg nå vet det jeg vet. Anyways, tilbake til oppdateringen:

Termin: 2. August, men lillesøster kommer uansett senest i Juli😊

På vei: 31+1, altså i min 32 uke.

Måned: Kalendermåned 7, graviditetsmåned 8.

Igjen til termin: 64 dager!

Trimester: 3. trimester💗

Neste kontroll: Kontroll i Volda på fredag. Nå blir det sjekk av livmorhalsen hver fredag fremover. Hadde time hos jordmor idag da.

Ultralyd: Det blir også i Volda på fredag.

Kjønn: Jeg har tippa gutt hele veien, men nå er vi ganske så sikkre på at det er ei lita jente! Hun var absolutt ikke sjenert på forrige ultralyd så det var ikke vanskelig å se😝 Nå bekrefta de det igjen i Volda forrige fredag, så da slår vi oss til ro med det!

Utålmodig: Ja, altså for min del kan det godt bli Juli med det samme så jeg slipper all denne bekymringa! Skulle ønske ukene faktisk fløy avsted så vi kunne kommet oss litt lengre enn hvor vi er nå. Kjenner det er en smule skummelt å gå rundt så fødeklar som min kropp tydligvis er nå😰

Nye innkjøp: Ingenting nytt siden sist som jeg har kjøpt, men noen av de flotte venninnene mine og familien min lurte meg trill rundt og overraska meg med babyshower på fredag, og da fikk både jeg og babyE mye fint💗

Utstyr så langt: Som skrevet tidligere har vi det meste fra før, men det har visst ikke stoppa meg fra å handle mer, haha! Etter babyshoweren har vi tilogmed fått bleier i hus!

Mage: Pff, nå er det begynt å bli trangt om plassen, og det merkes! Magen vokser og blir enda større hver gang jeg ser meg i speilet føles det ut som🐳 Nå har også lille E blitt så stor at jeg sliter med å puste når jeg sitter lent fremover😰 litt bedre nå når hun har snudd seg riktig vei, men det føles ut som om jeg har en altfor kort overkropp og en altfor lang baby!

Melk i brystene: Ikke enda nei, og blir det som med de andre så kommer den ikke før etter fødsel 😊

Aktivitet: MASSE! Blir nesten bekymra for om det er for mye😂 Synes det er så merkelig at jeg kjenner så mye aktivitet når jeg har morkaka foran! Lillesøster er MYE mer aktiv enn gutta var, og til tider kjennes det ut som om hun prøver å komme seg ut navlen!

Tungt: Tidligere har det vært tungt psykisk å prøve å ikke være bekymra og stressa, men nå føler jeg endelig akkurat det begynner å slippe litt tak😌 Skuldrene senker seg mer og mer for hver dag, heldigvis. Fysisk tungt derimot! Kjennes at jeg er fremtung når jeg i tillegg løfter en ettåring ut og inn av bilen, opp og ned fra stellebordet, og dytter vogna foran meg i oppoverbakker😝 Stryk dette. Nå har jo den nye situasjonen oppstått, så da ble det plutselig litt ekstra skummelt igjen. Alle legene sier til meg om igjen og om igjen at det kommer til å gå så fort når hun bestemmer seg for å komme, så jeg MÅ ringe med det samme jeg kjenner noe osv, med tanke på at det er så tidlig, og det er jo en litt skummel beskjed å få. Iallefall med tanke på at kroppen min har jobbet såpass uten at jeg har hatt rier jeg selv har merka😨 jordmortimen idag gjorde ikke situasjonen noe bedre heller! Hun sa klart og tydelig ifra om at jeg måtte ringe med det samme jeg merker tegn til fødsel om jeg ikke vil føde hjemme😱 DA kjente jeg at jeg blei litt stressa ja! Hun er jo den eneste som faktisk har fysisk sjekka åpning, og hun mener jeg har iallefall 3-4 cm og i tillegg veldig myk og moden, så det kommer visst til å gå fort. I tillegg sa de i Volda sist at livmorhalsen er kort, men når de trykker lett på magen min krymper den med over en cm! Da er det ikke mye livmorhals igjen😱

Hodet festet: Nei, men hun har iallefall lagt seg med hodet ned da👍

Barnerom: Baby E skal sove på vårt rom i starten så noe barnerom blir nok ikke laget med det første😝

Kynnere: Uhg, de er helt fryktelige nå! Uansett hva jeg gjør så får jeg kynnere, og det er fryktelig plagsomt! Har også hatt smårier litt her og der som også har en effekt på livmorhalsen. Dette blir fulgt med på, og jeg har fortsatt litt å gå på 😌 Fått streng beskjed om å slappe av og ikke ta innover meg alt som skjer rundt meg. Er mye om dagen som gjør at jeg stresser mer enn vanlig, men jeg har blitt mye flinkere til å "ikke bry meg" og dermed stresse mindre 😁 Her igjen, kynnerne er visst rier i mitt tilfelle og har gjort så livmorhalsen min er forkortet.

Matkick: Er ikke så mye som frister når man kaster opp det meste igjen, så nei. Tom for påskeegg også så nå er vi back to kvalme og oppkast 24/7😣

Plager: Jeg er sykemeldt for Hyperemesis denne gangen også, og nå også fordi det er fare for prematur fødsel. Dette inneberer mye stille sitting og døtid, men man gjør det man må!

Humør: Nå er humøre MYE bedre enn det var for noen uker siden! Kan nok også ha endel med at jeg våkner opp til sol hver morgen, og vi går lysere tider imøte💗 Og selvsagt at vi endelig føler oss tryggere på at vi faktisk får en baby denne gangen😄

Sykehusbagen: Nå fikk jeg faktisk beskjed av legen i Volda om å pakke en liten midlertidig fødebag, noe som ble gjort idag! Da har vi det viktigste på et sted om vi plutselig må rushe avgårde 😁

Høygravid: Nei ikke enda, men det føles sånn😂

Tanker om fødselen: Huff, som skrevet i tidligere innlegg gruer jeg meg noe enormt. Jeg tror og håper det er normalt etter en slik opplevelse som vi hadde sist, men det stikker virkelig altså. Jeg satser på en kjapp og smertefri (høhø) fødsel jeg!

Medisiner: Kvalmestillende.

Tilskudd: Jern.

Sykemeldt: Ja, og nå er jeg sykemeldt helt frem til permisjonsstart.

Likes

Comments

For ett år siden feiret vi bestefars bursdag for siste gang.
For ett år siden var det finale i melodi grand prix.
For ett år siden tok jeg denne testen, og verden falt i grus i noen timer.

Helt ut av det blå kom jeg på at jeg skulle ha mensen snart. Etter litt etterforsning kom jeg frem til at den var over ei uke for sein, og måtte derfor ta en test. Var ikke veldig bekymra siden mensen har en tendens til å være litt ustabil etter en fødsel. Jeg tissa på pinnen og der lyste de to strekene mot meg nesten før jeg var ferdig. Panikken tok meg akkurat der og da og jeg ble helt utrøstelig. Hvordan ialledage skulle nå dette gå? Jeg bestemte meg kjapt for at det bare var en utvei. Vi kunne ikke sjonglere tre barn hvor de to yngste kun skilte ett skarve år. For ikke å snakke om hva folk kom til å si.
Ole derimot, var ikke stressa i det hele tatt. Han var så rolig at jeg ble sint!
30 min etter jeg tissa på pinnen kom mamma og søstrene mine for å se grand prix finalen. Så da satt jeg der da. Sint, forvirra, og fryktelig lei meg for det valget jeg hadde tatt.

Heldigvis greide ole å overtale meg om at det ikke var noe problem med et tilskudd til. Nå gikk det jo som det gikk, men jeg er likevel glad vi valgte som vi gjorde. Ellers hadde vi gått glipp av en liten sønn OG en datter💗 Rart hvor mye livet forandrer seg iløpet av et år, eller hva?

Likes

Comments

HOY! Her er det lenge siden jeg har vært innom nå! Som dere kansje har fått med dere så har jeg vært både i London og innlagt på sykehus siden sist. Flyturen til London endte med at slimproppen gikk, og vel hjemme igjen kjente jeg mye stikking nedover. Dette tok jeg opp med jordmor på onsdagen, og hun sendte meg videre til Ålesund med det samme. Jeg går altså rundt med 3-3,5 cm åpning og forkortet livmorhals akkurat nå! På sykehuset fikk jeg både lungemodningssprøyter og riehemmende, og tilslutt fikk jeg altså komme hjem igjen mot at jeg reiser til Volda på kontroll hver uke. Stress å reise, men sååå deilig å kunne være hjemme med gutta!😄

Termin: 2. August, men lillesøster kommer uansett senest i Juli😊

På vei: 29+5 uker, altså i slutten av svangerskapsuke 30.

Måned: Kalendermåned 7, graviditetsmåned 8.

Igjen til termin: 74 dager!

Trimester: Endelig 3. trimester💗

Neste kontroll: Kontroll i Volda 27.mai og jordmor 30.mai.

Ultralyd: Neste planlagte er 6.Juli for vekstkontroll. OM vi kommer oss så langt. Så blir det også satt opp noen ekstra i Volda for sjekk etter uke 30 fordi hun sitter med rumpa ned. Håpet er at hun snur seg etterhvert😁 Neste ultralyd blir i Volda om en uke.

Kjønn: Jeg har tippa gutt hele veien, men nå er vi ganske så sikkre på at det er ei lita jente! Hun var absolutt ikke sjenert på forrige ultralyd så det var ikke vanskelig å se😝

Utålmodig: Ja, altså for min del kan det godt bli Juli med det samme så jeg slipper all denne bekymringa! Skulle ønske ukene faktisk fløy avsted så vi kunne kommet oss litt lengre enn hvor vi er nå. Kjenner det er en smule skummelt å gå rundt så fødeklar som min kropp tydligvis er nå😰

Nye innkjøp: Det ble jo kjøpt pittelitt i London da, men ikke mye! 😊

Utstyr så langt: Som skrevet tidligere har vi det meste fra før, men det har visst ikke stoppa meg fra å handle mer, haha!

Mage: Pff, nå er det begynt å bli trangt om plassen, og det merkes! Magen vokser og blir enda større hver gang jeg ser meg i speilet føles det ut som🐳 Nå har også lille E blitt så stor at jeg sliter med å puste når jeg sitter lent fremover😰 Hun sitter også som sagt med rumpa ned og sparket RETT på blæra mi, så nå må jeg alltid ha et toalett i nærheten😂

Melk i brystene: Ikke enda nei, og blir det som med de andre så kommer den ikke før etter fødsel 😊

Aktivitet: MASSE! Blir nesten bekymra for om det er for mye😂 Synes det er så merkelig at jeg kjenner så mye aktivitet når jeg har morkaka foran! Lillesøster er MYE mer aktiv enn gutta var, og til tider kjennes det ut som om hun prøver å komme seg ut navlen!

Tungt: Tidligere har det vært tungt psykisk å prøve å ikke være bekymra og stressa, men nå føler jeg endelig akkurat det begynner å slippe litt tak😌 Skuldrene senker seg mer og mer for hver dag, heldigvis. Fysisk tungt derimot! Kjennes at jeg er fremtung når jeg i tillegg løfter en ettåring ut og inn av bilen, opp og ned fra stellebordet, og dytter vogna foran meg i oppoverbakker😝 Stryk dette. Nå har jo den nye situasjonen oppstått, så da ble det plutselig litt ekstra skummelt igjen. Alle legene sier til meg om igjen og om igjen at det kommer til å gå så fort når hun bestemmer seg for å komme, så jeg MÅ ringe med det samme jeg kjenner noe osv, med tanke på at det er så tidlig, og det er jo en litt skummel beskjed å få. Iallefall med tanke på at kroppen min har jobbet såpass uten at jeg har hatt rier jeg selv har merka😨

Hodet festet: Hun lå med hodet ned, men nå turner hun som bare det. En dag ligger hun i sete og neste føles det ut som om beina hennes sitter fast i ribbeina mine😂 Stryk hele den, hun har virkelig lagt seg til med rumpa ned nå, så jeg er spent på om hun vil flytte seg etterhvert😁

Barnerom: Baby E skal sove på vårt rom i starten så noe barnerom blir nok ikke laget med det første😝

Kynnere: Uhg, de er helt fryktelige nå! Uansett hva jeg gjør så får jeg kynnere, og det er fryktelig plagsomt! Har også hatt smårier litt her og der som også har en effekt på livmorhalsen. Dette blir fulgt med på, og jeg har fortsatt litt å gå på 😌 Fått streng beskjed om å slappe av og ikke ta innover meg alt som skjer rundt meg. Er mye om dagen som gjør at jeg stresser mer enn vanlig, men jeg har blitt mye flinkere til å "ikke bry meg" og dermed stresse mindre 😁 Her igjen, kynnerne er visst rier i mitt tilfelle og har gjort så livmorhalsen min er forkortet.

Matkick: Er ikke så mye som frister når man kaster opp det meste igjen, så nei. Tom for påskeegg også så nå er vi back to kvalme og oppkast 24/7😣

Plager: Jeg er sykemeldt for Hyperemesis denne gangen også, så er jeg også plaget med fæle kynnere og smårier uansett hva jeg gjør😰 Har også fått lavt blodtrykk nå, så jeg er veldig sliten om dagen😥

Humør: Nå er humøre MYE bedre enn det var for noen uker siden! Kan nok også ha endel med at jeg våkner opp til sol hver morgen, og vi går lysere tider imøte💗 Og selvsagt at vi endelig føler oss tryggere på at vi faktisk får en baby denne gangen😄

Sykehusbagen: Nå fikk jeg faktisk beskjed av legen i Volda om å pakke en liten midlertidig fødebag, noe som ble gjort idag! Da har vi det viktigste på et sted om vi plutselig må rushe avgårde 😁

Høygravid: Nei ikke enda, men det føles sånn😂

Tanker om fødselen: Huff, som skrevet i tidligere innlegg gruer jeg meg noe enormt. Jeg tror og håper det er normalt etter en slik opplevelse som vi hadde sist, men det stikker virkelig altså. Jeg satser på en kjapp og smertefri (høhø) fødsel jeg!

Medisiner: Kvalmestillende.

Tilskudd: Jern.

Sykemeldt: Ja, og nå er jeg sykemeldt helt frem til permisjonsstart.

Likes

Comments

Termin: 2. August, men lillesøster kommer uansett i Juli😊

På vei: 27+0 uker. Altså er jeg inne i svangerskapsuke 28.

Måned: Kalendermåned 6, graviditetsmåned 7.

Igjen til termin: 93 dager, under 100, tenk det!

Trimester: 2. trimester

Neste kontroll: Jordmor 11.mai

Ultralyd: Neste planlagte er 6.Juli for vekstkontroll. OM vi kommer oss så langt. Så blir det også satt opp noen ekstra i Volda for sjekk etter uke 30 fordi hun sitter med rumpa ned. Håpet er at hun snur seg etterhvert😁

Kjønn: Jeg har tippa gutt hele veien, men nå er vi ganske så sikkre på at det er ei lita jente! Hun var absolutt ikke sjenert på forrige ultralyd så det var ikke vanskelig å se😝 

Utålmodig: Ja, altså for min del kan det godt bli Juli med det samme så jeg slipper all denne bekymringa! Godt at tiden går så fort nå <3 Nå er det også mye som skjer fremover så da går tiden enda litt raskere!

Nye innkjøp: Ikke noe nytt siden sist! Vi har fått endel rosa i tillegg til det jeg selv har kjøpt så nå blir det shoppestopp til jeg har fått gått igjennom klærne etter gutta også og får en oversikt over hva vi egentlig har😂

Utstyr så langt: Som skrevet tidligere har vi det meste fra før, men det har visst ikke stoppa meg fra å handle mer, haha!

Mage: Pff, nå er det begynt å bli trangt om plassen, og det merkes! Magen vokser og blir enda større hver gang jeg ser meg i speilet føles det ut som🐳  Nå har også lille E blitt så stor at jeg sliter med å puste når jeg sitter lent fremover😰 Hun sitter også som sagt med rumpa ned og sparket RETT på blæra mi, så nå må jeg alltid ha et toalett i nærheten😂

Melk i brystene: Ikke enda nei, og blir det som med de andre så kommer den ikke før etter fødsel 😊

Aktivitet: MASSE! ​Blir nesten bekymra for om det er for mye😂  Synes det er så merkelig at jeg kjenner så mye aktivitet når jeg har morkaka foran! Lillesøster er MYE mer aktiv enn gutta var, og til tider kjennes det ut som om hun prøver å komme seg ut navlen!

Tungt: Tidligere har det vært tungt psykisk å prøve å ikke være bekymra og stressa, men nå føler jeg endelig akkurat det begynner å slippe litt tak😌  Skuldrene senker seg mer og mer for hver dag, heldigvis. Fysisk tungt derimot! Kjennes at jeg er fremtung når jeg i tillegg løfter en ettåring ut og inn av bilen, opp og ned fra stellebordet, og dytter vogna foran meg i oppoverbakker😝

Hodet festet: Hun lå med hodet ned, men nå turner hun som bare det. En dag ligger hun i sete og neste føles det ut som om beina hennes sitter fast i ribbeina mine😂 ​Stryk hele den, hun har virkelig lagt seg til med rumpa ned nå, så jeg er spent på om hun vil flytte seg etterhvert😁

Barnerom: Baby E skal sove på vårt rom i starten så noe barnerom blir nok ikke laget med det første😝

Kynnere: Uhg, de er helt fryktelige nå! Uansett hva jeg gjør så får jeg kynnere, og det er fryktelig plagsomt! Har også hatt smårier litt her og der som også har en effekt på livmorhalsen. Dette blir fulgt med på, og jeg har fortsatt litt å gå på 😌 Fått streng beskjed om å slappe av og ikke ta innover meg alt som skjer rundt meg. Er mye om dagen som gjør at jeg stresser mer enn vanlig, men jeg har blitt mye flinkere til å "ikke bry meg" og dermed stresse mindre 😁

Matkick: Er ikke så mye som frister når man kaster opp det meste igjen, så nei.  ​Tom for påskeegg også så nå er vi back to kvalme og oppkast 24/7😣

Plager: Jeg er sykemeldt for Hyperemesis denne gangen også, så er jeg også plaget med fæle kynnere og smårier uansett hva jeg gjør😰 Har også fått lavt blodtrykk nå, så jeg er veldig sliten om dagen😥

Humør: Nå er humøre MYE bedre enn det var for noen uker siden! Kan nok også ha endel med at jeg våkner opp til sol hver morgen, og vi går lysere tider imøte💗 Og selvsagt at vi endelig føler oss tryggere på at vi faktisk får en baby denne gangen😄

Sykehusbagen: Haha, kjenner jeg meg selv rett så blir det nok utsatt til siste liten.

Høygravid: Nei ikke enda, men det føles sånn😂

Tanker om fødselen: Huff, som skrevet i tidligere innlegg gruer jeg meg noe enormt. Jeg tror og håper det er normalt etter en slik opplevelse som vi hadde sist, men det stikker virkelig altså. Jeg satser på en kjapp og smertefri (høhø) fødsel jeg!

Medisiner: Kvalmestillende.

Tilskudd: Jern.

Sykemeldt: Ja, og det kommer jeg nok til å være frem mot fødsel

Likes

Comments

Baby2016

Etter vi fortalte lillesøsters navn har vi fått en god del tilbakemeldinger som forventet. Mange superhyggelige, men også noen negative, som forsåvidt også var forventa. 

Mange av dere har kansje allerede fått med dere at hun skal hete Eira Aurora. Verdens fineste og mest spesielle navn til en liten prinsesse💗 

Da vi venta Liam såg vi Maleficent på kino og som dere vet så heter Tornerose egentlig Aurora, et navn vi raskt fallt for! Vi ble enige om at om vi noen gang fikk en jente skulle hun hete dette. Når vi nå fant ut at det faktisk var ei jente i magen ble det plutselig litt vanskelig igjen! Nå er det veldig mange som heter Aurora og dessuten ville vi gjerne ha et navn som matcha gutta, altså fire bokstaver i fornavnet. Etter endel leiting foreslo jeg Eira, og Ole elsket det like mye som jeg gjorde. Han foreslo Aurora som mellomnavn da han hadde lyst å få det med på et vis, og etter å ha smakt på det et par dager syns jeg det var kjempefint! 

Vi bestemte oss altså raskt for navn, allerede etter første ul hvor de sa at det muligens var jente. Jeg var fortsatt sikker på at det var en gutt, så opprinnelig satt jeg å leita etter guttenavn da jeg kom over Eira navnet! Jeg er veldig glad for at vi har enda opp på det navnet, så får andre tenke hva de vil om den saken😝

Flere har elsket selve Eira navnet, men mener det blir kjemperart og overflødig med Aurora. Noen sier "jaja, hun kan heldigvis velge å bruke bare Aurora seinere når Eira blir for rart". Andre syns det er en betryggelse for hennes del at hun kan velge å endre navnet sitt seinere når hun blir større. Etter alle kommentarene vi fikk når Theo fikk sitt navn kjenner jeg heldigvis at jeg ikke bryr meg om hva andre sier. De får mene hva de vil, og de får også beskjed om at jeg driter blankt i hva de måtte ha å si om den saken, min egen mor har også fått høre det😁😂  

Det er et navn som betyr mye for oss og vi elsker det like høyt som gutta sine navn, det er det viktigste💗

Likes

Comments

Termin: 2. August, men lillesøster kommer uansett i Juli😊

På vei: 25+2 uker. Altså er jeg inne i svangerskapsuke 26.

Måned: Kalendermåned 6, graviditetsmåned 7.

Igjen til termin: 105 dager

Trimester: 2. trimester

Neste kontroll: Lege imorgen.

Ultralyd: Usikker, venter på brev i posten. Skal også ha vekstkontroll i uke 35-36

Kjønn: Jeg har tippa gutt hele veien, men nå er vi ganske så sikkre på at det er ei lita jente! Hun var absolutt ikke sjenert på forrige ultralyd så det var ikke vanskelig å se😝

Utålmodig: Ja, altså for min del kan det godt bli Juli med det samme så jeg slipper all denne bekymringa! Godt at tiden går så fort nå <3

Nye innkjøp: Kjoler, kjoler og enda flere kjoler 😂

Utstyr så langt: Som skrevet tidligere har vi det meste fra før, men det har visst ikke stoppa meg fra å handle mer, haha!

Mage: Pff, nå er det begynt å bli trangt om plassen, og det merkes! Magen vokser og blir enda større hver gang jeg ser meg i speilet føles det ut som🐳  Nå har også lille E blitt så stor at jeg sliter med å puste når jeg sitter lent fremover😰

Melk i brystene: Haha, nei!

Aktivitet: MASSE! ​Blir nesten bekymra for om det er for mye😂  Synes det er så merkelig at jeg kjenner så mye aktivitet når jeg har morkaka foran! Lillesøster er MYE mer aktiv enn gutta var, og til tider kjennes det ut som om hun prøver å komme seg ut navlen!

Tungt: Tidligere har det vært tungt psykisk å prøve å ikke være bekymra og stressa, men nå føler jeg endelig akkurat det begynner å slippe litt tak😌  Skuldrene senker seg mer og mer for hver dag, heldigvis. Fysisk tungt derimot! Kjennes at jeg er fremtung når jeg i tillegg løfter en ettåring ut og inn av bilen, opp og ned fra stellebordet, og dytter vogna foran meg i oppoverbakker😝

Hodet festet: Nei, men hun ligger med hodet ganske langt nede noe som gjør at jeg tisser 13576487532345 ganger i timen😝 ​Hun lå med hodet ned, men nå turner hun som bare det. En dag ligger hun i sete og neste føles det ut som om beina hennes sitter fast i ribbeina mine😂

Barnerom: Baby E skal sove på vårt rom i starten så noe barnerom blir nok ikke laget med det første😝

Kynnere: Uhg, de er helt fryktelige nå! Uansett hva jeg gjør så får jeg kynnere, og det er fryktelig plagsomt! Har også hatt smårier litt her og der som også har en effekt på livmorhalsen. Dette blir fulgt med på, og jeg har fortsatt litt å gå på 😌 Fått streng beskjed om å slappe av og ikke ta innover meg alt som skjer rundt meg. Er mye om dagen som gjør at jeg stresser mer enn vanlig, men jeg har blitt mye flinkere til å "ikke bry meg" og dermed stresse mindre 😁

Matkick: Er ikke så mye som frister når man kaster opp det meste igjen, så nei.  ​Tom for påskeegg også så nå er vi back to kvalme og oppkast 24/7😣

Plager: Jeg er sykemeldt for Hyperemesis denne gangen også, så er jeg også plaget med fæle kynnere og smårier uansett hva jeg gjør😰

Humør: Nå er humøre MYE bedre enn det var for noen uker siden! Kan nok også ha endel med at jeg våkner opp til sol hver morgen, og vi går lysere tider imøte💗 Og selvsagt at vi endelig føler oss tryggere på at vi faktisk får en baby denne gangen😄

Sykehusbagen: Haha, kjenner jeg meg selv rett så blir det nok utsatt til siste liten.

Høygravid: Nei ikke enda, men det føles sånn😂

Tanker om fødselen: Huff, som skrevet i tidligere innlegg gruer jeg meg noe enormt. Jeg tror og håper det er normalt etter en slik opplevelse som vi hadde sist, men det stikker virkelig altså. Jeg satser på en kjapp og smertefri (høhø) fødsel jeg!

Medisiner: Kvalmestillende.

Tilskudd: Jern.

Sykemeldt: Ja, og det kommer jeg nok til å være frem mot fødsel

Likes

Comments