Header

Blogg, Foto, SnapChat

Eller ikkje...hvertfall ikkje for min del...

Kom meg ut av sengen litt hvertfall for å spise sammen med familien, men det var ikkje lett..

Barna lekte og herjet på med sitt mesteparten av dagen og det vil eg ikkje ta fra de hver gang eg er i dårlig forfatning, så derfor trakk eg meg heller tilbake til soverommets stillhet og lot far styre ståket nede med barna.

Men heilt uten hendelser har jo ikkje dagen vært for meg heller da. For når far ein halv time til tre kvarters tid skulle ut et kjapt ærend å hente noe, ja da skjedde det ein heil del gitt!
Eg skrudde av denne kjekke "barnevakten" og skulle ha barna til å roe seg for kvelden med litt rolig tegning, musikk og lek. Vi satt oss fint ned med tegnesaker, som minsten etter et halvt minutt fant ut ikkje passet han. Han stakk derfor fra bordet i mens eg hjalp store søster, ute på gangen har tydeligvis katteb fått for seg han vil ut og minsten er da mer enn behjelpelig med å åpne døren ut. Minuset med det hele var da at han glemte å stenge gang døren og slapp ut bikkja i samme sleng! Noe han da kom inn å fortalte meg så fint få sekund senere
"mamma, pus og Lilja vil ut.."

Ble litt av ein halv time på oss her kan du si...

Nå er ungene i seng og eg ska kose meg i sofakroken min med litt latter.

Ha ein fin kveld alle sammen!

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Blogg, Personlig

Der er ikkje til å stikke under ein stol at vi som har diverse kroniske lidelser periodevis kan være ofte/mye sjuke.
Og eg hater å være sjuk, føler meg så teit som må ringe f.eks. jobb å si at eg er sjuk....IGJEN!
(og så har eg jo også to barn i barnehage alder, så der blir det jo periodevis litt sjukdom)
Eg er også litt sånt for tiden at eg gjerne går å hangler ei god stund før eg legger meg ned, da også sånt at eg virker som eg er meget oppegående på dagtid og når ungene er lagt om kvelden så flater eg ut i total utmattelse.
Eier ikkje mer krefter til å gjøre noe som helst! For eg skal overhodet ikkje plage noen med mine problemer og plager!

Eg har vært gjennom ei mølle uten like på revmatisme, nevrologisk, hematologisk....osv.
Dette pga det legene så fint kaller "muskel og ledd smerte syndrom" når de ikkje vet hva som feiler deg.

Har blitt sendt på ørten røntgen, MR og CT skanner, uten noen funn...Nevrologisk sendte meg også til spinalpunksjon for å sjekkes for borrelia, men neida...ingenting å finne.

Eg sliter periodevis med kraftige migrene anfall, som da kan vare i alt fra 4 til 72 timer! Eg blir som oftest ekstremt lys og lyd sensitiv + svimmel og kvalm...
Største problemet er vel her at eg som oftest får disse anfallene på toppen av andre ting. Som forkjølelse og slikt.

I tillegg så har eg kraftig menstrasjons plager i form av meget kraftige kramper og blødning. Eg føder heller ein ny baby enn å ha de krampene hver måned for å si det slik. Blødningene mine har vært så kraftige og lange at eg nærmest endte opp med sjukemelding ei uke i måneden.
Men etter unge nr. 2 så fikk eg satt inn hormonspiral som har hjulpet med veldig med begge disse plagene hvertfall.
Så per idag så har eg nesten aldri blødninger og kun lette murringer av og til.

Siste årene så har eg slitt veldig med immunforsvaret mitt, dette etter eg fikk påvist kyssesjuken (Mononukleose) rundt påske 2006.

Eg hadde gått rundt slakk og dårlig siden romjulen 2005 og fra nyttår av var eg vel til legen hver 14. dag ca fordi eg ble ikkje bedre....
Så etter mye om og men med at eg "var nok bare forkjølet.." osv. ble nok min mor ganske sint etter hvert og ville ta meg til sin egen lege om ikkje min gjorde noe mer enn å konkludere med dette nok ein gang.
Dette var da rett før påsken i 06 og legen sa faktisk at han ville ha utvidet blodprøve for å teste for Mononukleose.
Slo det ikkje ut på deres test skulle prøver videresendes til Bergen for utvidet testing. Den slo ut med ein gang og eg ble sjukemeldt i 14 dager. Deretter fikk eg da totalt aktivitets forbud ut skoleåret pga min farlig forstørrede milt som han var redd skulle sprekke. Du kan jo tenke deg å gå på jordbruksskole og ikkje få lov å være med på aktivitet annet enn å sitte i ro i klasserommet med teori... Eg hatet det, men eg klarte jo ingenting annet.
Hver gang vi hadde praksis timer så skulle eg enten bare sitte på ein stol å se på de andre eller få oppgaver og sitte i klasserommet eller på internatet med disse imens de andre var ute i skog og mark.
Men her er tingen med og ikkje ha ein fysisk synlig sjukdom, NESTEN INGEN forstår dette eller hva det går ute på. Så her var det flere både lærere og medelever som mente eg måtte delta mer og bidra litt mer osv. Ikkje bare sitte der og se på hele tiden. Det ble såpass gale at min mor ganske sint kontakta skolen og sikkert skjelte ut ein eller to stykker.
Skogbruks læreren min, som også hadde ein administrativ stilling, fikk høre om det hele og ble visst nok ganske sint selv. Han hadde rett og slett kalt inn og spurt noen av de andre voksne vi hadde i praksis om de prøvde å drepe meg.
For hvis milten min skulle sprekke, så hadde nemlig det vært resultatet!

Ting endret seg ganske mye til det bedre skolemessig etter dette hvertfall. Eg fikk oppgavene mine og satt på internatet å slappet av i sengen med disse. Dette gjorde at eg faktisk klarte å fullføre mitt andre år på skolen.
Ble litt vanskelig med den praktiske eksamenen vi må ha, men det gikk det også og sensor hadde full forståelse for at eg ikkje klarte tunge ting. Men eg bidro med det eg kunne bidra med og eg snakket godt for meg under utspørring etterpå. Så eg fikk bestått og 3 i karakter, så kan ikkje klage der.

Kyssesjuken i seg selv merker nok ikkje folk så mye til alltid og det er heller ingen medisiner for dette, men noen får gjerne halsbetennelser og lignende pga nedsatt immun forsvar som de da får medisiner for.
Selv merket eg ikkje sånn all verdens til kyssesjuken bortsett fra trøtthet og det å føle eg ikkje hadde krefter til daglige gjøremål. F.eks. så hadde eg til tider store problemer med å løfte ein vanlig kopp med vann opp fra bordet ved siden av meg. Og det var nok noe som skremte min mor litt, for hun var jo vant med at eg dreiv med gårdsarbeid og andre tunge løft (f.eks. ein 40kg fôr sekk)..

Nå er eg sjuk atter ein gang. Gått å hanglet litt siste par dager pga snufsen tett nese. I går på jobb hadde eg noen veldige feber tendenser og etter hvert ble eg bare verre og verre. Var så fjern og dårlig til slutt at eg ikkje visste hvor eg skulle gjøre av meg. Ringte å gav beskjed om at eg gikk nok hjem snart og endte da opp hjemme i sofaen ein liten stund senere. Pappa ringte angående henting av ungene på slutten av arbeidsdagen og sa han da tok de med hjem til seg og mamma noen timer. Så eg fikk slappet av ganske mye og ble fortsatt bare verre, for sent på ettermiddag/tidlig kveld slo migrene anfallet til som eg hadde kjent komme ei stund.

Ungene kom hjem, mamma hadde også med litt middags rester til meg og så ble det rolig sofakos frem til leggetid.
Etter å ha kjempet mot min egen kropp for å stelle og legge ungene så nærmest besvimte eg på sofaen. Ble liggende der noen timer heilt i ørske, før eg klarte å kave meg opp og i seng.
Barnas far kom så seint hjem at han vekket og stelte ungene i morges før han kjørte de i barnehagen for dagen.
Eg har tilbrakt mesteparten av dagen på soverommet under dyna. Hadde meg noen timer på sofaen i lag med bikkja, men endte opp i senga igjen og her er eg... Har tatt et par smerte stillende, har vannflaska på nattbordet og ligger nå her i kjedsomheten min med skjerm lyset så lavt som det kan være + night shift mode på iPhonen min og blogger litt.

Har så altfor mange tanker som surrer rundt i hodet mitt og måtte få noen nedskrevet og bort, men de ender vel for det meste bare opp som upubliserte utkast vil eg tro.

Håper alle har ein mye bedre dag enn meg og ei strålende helg med mye moro.





Likes

Comments

Foto, Instagram, SnapChat

God morgen alle dere flotte folk der ute.
Nå har eg hatt noen lange dager i det siste og er overhodet ikkje heilt i form heller.
Så derfor følte eg for å pynte litt på ting gitt..

Mulig om det var dette som skulle blitt nye looken kanskje? Heheh...

#AnleggsgartnerØvretveit #hardtarbeidendejenter #denstorefilterdagen

Likes

Comments

30 Days, Challenge, Dyr

Tigergutt er kongen i gata og her i huset (tror han selv hvertfall).
"Mamma" Lilja passer alltid på ham uansett da, så heilt sjef blir han aldri.

Morsomste øyeblikket vi har hatt var ein vakker sommer dag da ein nabokatt forvillet seg inn i hagen vår.
Da hadde vi 2 bikkjer og 1 katt som la på sprang etter "inntrengeren" over plenen....så føyk katten vår videre over gjerdet etter den andre og jagde den gjennom 2 hager til før han gav seg... må ikkje komme her og komme her å tro du kan gå hvor du vil på den lille majestets territorie vel.

Men han vet å kose seg for det meste da

Likes

Comments

30 Days, Challenge, Blogg

Dag to og eg føler ikkje for å gjøre noe som helst!
Oppkast er noe av det verste eg vet om! Begynner å bli sliten nå og klarer ikkje holde på noe idag....
Lille frøkna er heldigvis fortsatt fin og fortsetter dette er hun tilbake i barnehagen i morgen, men hun er jo bare verdens herligste idag da... mora henger mer over dass enn noe annet og hun løper rundt å passer på meg <3

"Skal finne vann å skylle munnen med eg mamma" sa hun til meg tidligere før hun forsvant fra badet og kom tilbake med glasset mitt.
Hun blir 5 år i mars og har lenge vært veldig selvstendig, så om eg setter ting lett tilgjengelig for henne så ordner hun seg ofte selv med ting. Så hun har funnet seg yoghurt og frokost blanding på egenhånd i dag.
Små kaker, knekkebrød og diverse fant hun i kjøkkenskuffen, så eg tror nok eg kan si at det er ei her i huset som har kosa seg max selv om mora ble litt lammet på baderomsgulvet...

Nå er det bare meg å bikkja i sofa kroken ei stund før eg tar kveld håper eg...happy valentines day liksom!

Likes

Comments

30 Days, Blogg, Challenge

Så kom det spysjuke i hus her også...jentungen har tilbrakt natten med oppkast og nå eg startet. Minsten har heldigvis sluppet unna foreløpig ser det ut for... *bank i bordet*

Så i mens minsten har brukt dagen i barnehagen, har frøkna og eg holdt sofaen. Dagen gikk med til sofakos, tegnefilm maraton og søvn...

Så sånt ser eg ut akkurat nå..

Likes

Comments