Hytta, Hytteliv, Natur

Idyll, rosenrøde kinn, flørtende blikk og nakenbading i Guds frie natur... Det er vel sånn hyttelivet skulle ha vært. Jeg må ærlig innrømme at vi har varierende innslag av både det ene og det andre nevnt over, men historien slutter ikke der. Noen ganger hender det faktisk at jeg sitter litt lenger enn ærendets nødvendighet på utedoen hvis ungene går i tottene på hverandre. Alle blikkene er ikke nødvendigvis fulle av flørt og tause lovnader. Og dette er på toppen av at vi ennå ikke har sett en elg i solnedgang! Likevel har vi det greit inni skogen, sånn når det kommer til stykket.


MEN forrige helg vi var der oppe rant begeret over. Vi ble overrumplet av en seksbeint landeplage som gjorde oss alle til massemordere. Skogskatedralen vår ble invadert av maur. De kom ikke i store hærskarer, men de poppet liksom fram både her og der. Sko, fyrstikkesker, fluesmekkeren, stolbeinet.. Alt ble potensielle drapsvåpen. Blikket mitt scannet vegger, gulv og tak etter styggedommen. Det positive i det heile er at vi ikke så noen på noen av soverommene, så vi sov heldigvis like godt som vanlig.



Den store frykten må være å finne nettopp dette inni veggen vår...



De er jo ikke akkurat vakre da. Dette er et bilde av stokkmaur. Vi vet ikke hva det er vi har på vår hytte, men det er iallfall heilt klart at naturen har begynt å trekke inn og de seksbeinte smådjevlene har blitt litt vel husvarme.

Forsikringsselskapet ble kontaktet. Jeg har aldri vært så glad for at vi har gått for dekning av skadedyr som det jeg var da! Det hadde jo vært dumt å ikke krysse av i den rubrikken når hytta er omringet av skog.. Så i disse dager venter vi spent på at sola skal varme liv i krapylene så maurinspektørene kan komme. De er nemlig nokså late når kulda slår inn. Såååå... fingre og bein krysses for at maurfolket kan finne ut hva som egentlig er på gang i hytteveggene.

Jeg er hverken biolog eller fan av småkryp, men skjønte at dette var heller ukult. I hodet mitt rullet det bilder av ei maurspist hytte på randen av kollaps. Ikke gøy! Og så ekkelt. Ungene ble førsterangs maurmordere alle tre. De samlet alle kadavrene i et syltetøyglass, litt som skrekkfilmenes psykopater hamstrer øyne på glass. Creepy! Men,men... Vi kan ikke gjøre så mye annet å kalle inn proffene og vente på deres dom. På et eller annet vis vil det ordne seg, og det er jo ikke sikkert at det er stokkmaur. Litt dumt å dyrke skrekkscenarioer før vi vet hva vi har for hånden. Så med det ønsker jeg dere alle ei veldig god helg!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Aktiviteter, Husmorssyssler, Nostalgi, hobby

Helt nederst i huset, innerst i boden, bak ølbryggingsutstyret til gubben har jeg lenge skjult en bortglemt skatt. Ei perle, en skatt fra en tid da ting ble laget for å overleve både vinter og vår. Farmor sin gamle symaskin. Med armene fulle av barn, bleier og skittentøy har sying måtte se seg slått av en lokkende sofakrok. Barna er mitt livs vidunder, men når tiden blir knapp med stell og styr, er det fort gjort å parkere deler ved sin egen person. Småbarnstiden skal være snørr, kos, tårer og den samme billedboka som leses kveld etter kveld etter kveld etter kveld. Overskudd og tid til å dyrke egne hobbyer er ingen overflodsvare her i huset. Desto større er gleden når skapertrangen og kreativiteten kribler i fingertuppene. Det var med stor andakt jeg hentet fram droget av en symaskin og frydet meg over den deilige lyden av hempene som sa klikk, klikk i det de spratt opp.

Sjekk skjønnheten! Den veier et tonn, er merket av tidens tann og mangler en haug av funksjoner. MEN den har levd et langt liv, og syr like godt i dag som den gangen den ble tatt i bruk for første gang i et sjarmerende rødt hus i Mandal. Og den er lekker og grønn. En maskin å bli glad i. Med det sagt, skal jeg ikke legge skjul på at jeg med tiden ønsker meg en nyere maskin også, men denne symaskinens dager er langt fra talte!



Jeg digger at Husquarna tar på seg ansvaret for å motivere syersken. Dette er bare to av mange heiarop som følger deg gjennom instruksjonsboka. Det er litt sånn "Heia Tiril, dette klarer du!" Som en språkfan er det artig å se at en skriver "De".

Godt installert ved symaskinen tok jeg meg i å tenke på at på samme måten har farmor sittet gang på gang gjennom årenes løp. Med den maskinen har farmor latt stoffet gli under hendene og lappet, skapt og gjort slik som mange av 50-tallets husmødre gjorde. For alt jeg vet har tante lært seg å sy på den maskinen. Sånt betyr noe. Ting er ikke ting. Det er historier, opplevelser og følelser. Yoga har aldri falt naturlig for meg, men det å kunne leke seg til symaskinens dur er nok ikke helt feil for det som foregår i topplokket det heller.

Så, mens regnet høljet ned ute koste jeg meg inne og produserte på befaling fra min 4 år gamle datter. Dukkehuset mannen min har snekret sammen for flere år siden, skulle få sjel med gardiner, tapet, puter og dyne. Jeg følte nesten at jeg gikk i min farmors fotspor der jeg satt med dattera mi på fanget og vi sydde dyne til dukkene sammen. Hun løftet foten opp og ned når det var nødvendig, styrte ryggeknappen og passet på at designet ble riktig. Det var stas! Resultatet ble intet mindre enn 3 puter, ei dyne og to sett med gardiner.

Jeg tror dukkene våre har det ganske fint i dukkehuset, de har iallefall ikke klaget på gardinene eller sengetøyet ennå. At barna i huset synes det er stas er jo heller ikke å forakte.

Likes

Comments

Aktiviteter, Hytta, Hytteliv, Strikking

Etter påskas øksestunt endte jeg opp som ei vablete kjøttkake med febrilsk kløe. Så det har det drøyd litt før vi har vendt tilbake til vårt lille skogspalass. Med allergimedisiner innabords har vi igjen tatt steget inn i bobla vår. Tid for å lade batteriene litt. Gjensynsgleden var til å ta og føle på idet vi kunne skimte hytta inni granskauen.

Vi var som vanlig trege med å komme oss avgårde, og saken ble ikke bedre da vi etter 15min kjøring stoppet på butikken for så å oppdage at kortet lå i den jakka jeg ikke hadde på meg i dag... +30min der gitt! Det er alltid veldig greit med fullastet henger og to små som allerede er på overtid. Musikk er jo alltid en god hjelp for de som har sluppet å få CD-spilleren fylt opp med mynter (for ANDRE gang!!!). Barnlige innfall kan være veldig sjarmerende, men ikke når en blir sittende og synge "lille måltrost" sånn omtrentlig 15 ganger på en snau time...

Til slutt sovnet småttene og vi voksne kunne igjen høre tankene våre. Heilt greit igrunnen.

Vel framme meldte den indre roen seg litt etter litt. Og siden jeg er så heldig som har venner med et nytt familiemedlem, er det bare å strikke i vei til den nye verdensborgeren. Denne gangen heiv jeg meg ut i et votteprosjekt, og kom i mål! De ble så fine, bare se på bildet under...

Nå skal de bare dampes, så blir det godt som gull! Og ikke nok med det! Endelig er den evigmørke venstrevott-forbannelsen brutt! Jeg klarte å ende opp med en høyre- og en venstrevott. Og er det en ting jeg har lært det siste året, er det at du aldri må ta en høyrevott for gitt😄.

Likes

Comments

Aktiviteter, Hytta, Hytteliv

Kvelden før hjemreise er kommet. Alt av ting og tang taes ut i stua, men ikke planer om at vi skal rydde alt på plass ennå. Sikkert MYe bedre å utsette det til i morgen når vi har tre små som tuster rundt bena våre. Vi har alle våre ting. Hos oss er vi nok hardest rammet av det store og stygge utsettelsessyndromet... Så i dag kryper vi godt ned under dyna uten det minste spor av dårlig samvittighet overfor alt vi skulle ha gjort. Det er ikke en overflodsvare for å si det sånn.

Håpet mitt er at de av dere som blir alvorlig stressa hvis tellekanene i skapet ikke er som de skal, eller de av dere som tenker at dere burde være stressa om ikke alt er på stell. .Håpet et at dere kan senke skuldrene litt, samt å advare potensielle besøkende, mot den totale mangelen på trllekanter innigranskauen.

Vi skal ta det i morra altså😄 Må bare få litt etterlengtet søvn snart...

Likes

Comments

Aktiviteter, Husmorssyssler, Hytta, Hytteliv, Uteområdet, Firemannsrommet

Mens vi for et års tid siden tok mange store skritt på veien mot vårt lille paradis, tar vi nå mange små skritt. Iblant kan en spørre seg når vi kommer i mål. Innerst inne vet vi jo at vi aldri kommer til å komme heilt i mål, og det er egentlig litt av sjarmen. Men tidvis grobunn for fortvilelse. Rastløshetens forbannelse (eller velsignelse?) sørger for at det klør i hendene våre. Vi, mannen min og jeg, er ikke spesielt flinke på å sette oss ned i godstolen, slikke sol og nyte ei kald ei. Så det passer kanskje greit at det er plenty med ting å ta seg til her, eller?

Mens far sørget for montering av en etterlengtet tørkerist over peisen, hang jeg opp ei talletkenhylle over senga til eldstemann. Ikke bare fikk han en sted å sette alle de antikke Donald-bladene, men vi fikk også pustet nytt liv i et gammelt møbel. Under monteringen kom jeg over signaturen "Jens Petter, 5. Klasse" (min far), og med det fikk tallerkenhylla sjel . Ingen kan påstå at de små tingene ikke er viktige.

Vi har mange store prosjekter i sikte, men for øyeblikket er det de små gjøremålene som tar opp tiden vår. For andre er det kanskje ubetydelige detaljer, men for oss det som gjør hytta praktisk og vår. Ei tørkesnor her, en knagg der... Fascinerende hvor mye glede fem små knotter til å henge tøy på kan gi! Det er nå vi kjenner hvor skoen trykker. De to siste tilskuddene, ei tørkerist à la Andreas og et lite blomsterbed, gjør begge hyttelivet bedre på hver sin måte. Så alle disse tilsynelatende ubetydelige skrittene bidrar alle til en bedre tilværelse på hytta. Og det må vi ikke glemme!

Nok et lite prosjekt som varmer hjertet mitt. Duftsyriner, påskeliljer, astilber og bunndekkende stauder som skal pynte opp på utsida.

Likes

Comments

Aktiviteter, Hytteliv, Natur, Uteområdet, Villmarkskvinnen

"Ottar neste" sier mannen min etter ei noe feministisk kraftsalve fra meg. Jeg er nokså lett å fyre ser dere... Med urinstinkt og ei raus dose fandenivolskhet svingte jeg øksa. Stubben ble til vedkubber og mannens spontane reaksjon var å rope: "MANDIG!". Reaksjonen lot ikke vente på seg og lød noe à la: "mandig?MANDIG? Tøft kanskje, men ikke mandig! Vi kvinner kan svinge øksa vi også. Det er like dumt som å si at kristendommen har enerett på nestekjærlighetsbegrepet!". Var nesten så fråden stod ut av munnen på meg, så provosert var jeg! Heldigvis går jeg like fort ned som jeg ble fyrt opp.

Pippi kan lære oss mye, deriblant troen på at vi får til utrolig mye. Det å svinge øksa er gull for både kropp og sjel. Særlig hvis en blir litt provosert...

Tross den lille kraftsalva hadde vi et godt samarbeid, mannen min og jeg. Tar heller en time med øksa enn en joggetur kjenner jeg. Tilfredsstillelsen av å vinne over kubbe etter kubbe er litt av en boost. Det er veldig gøy! Særlig hvis en får noen urhyl med i galskapen. Tanken på å fyre med egenkløyvet ved er heller ikke feil, det er liksom noe eksklusivt over det. At en får trent biseps, triseps, syrtex, simplex, rompulus og alle andre tenkelige muskler, er jo bare bra! Etter en snau time måtte vi bukke under for mørket, men innen den tid hadde jeg rukket å bli så varm at eneste utvei var å hive seg i kulpen. "Forfriskende" som man så fint sier.

Det ser kanskje ut som et spøkelse inni granskauen, men den gang ei. Det hvite du ser øverst er hodet mitt, og de to KRITThvite strekene er beina mine. Ullgenseren gjorde susen som håndkle, og skal si det var deilig å komme inn i ei varm hytte etterpå. Digg å vite at jeg ikke har mistet alt motet og galskapen etter at jeg har tredd inn i den moderlige sfæren.

Likes

Comments

Hytteliv, Masters bedroom

Det beste øyeblikket i verden er når en våkner og innser at dagen ligger foran deg som et blankt ark. Dagens eneste fastsatte gjøremål er grønnsakssuppa vi skal lage til middag. For en luksus!! Frihet! Fiske? Hoppe på trampoline? Slakke i de nyinnkjøpte hagemøblene? Ekskursjon? Bygge duplo? Digg å ikke måtte ta stilling til det akkurat nå!

Er det egentlig så rart at en ikke akkurat hopper ut av senga idet morgenen gryr???

Følelsen av å kunne drøye det litt på morgenen er så god, at steget ut av denne latskapens paradis utsettes så lenge som mulig. Ungene lempes oppi senga. Kos, lesing, fjas og vas. Suglekyss og snørrekos... Mmmm... Ingen skal påstå at småbarnstiden er glamorøs. Når de så har fått nok er det heilt OK at det er far sin tur til å stå opp tidlig! Da venter en morgenstund med verdens fineste utsikt, fuglesang, lyden av barneføtter som danser ivrig etter tonene til Marcus og Martinus... Og ei sprengt blære! Et lite skår i idyllen. Men idet jeg stikker tærne ut av dyna er øyeblikket over. Da er det ingen vei tilbake. Alle som har våknet i en god også varm sovepose vel vitende om at øyeblikket ikke varer evig, kjenner følelsen... Men da er det jammen oppløftende å tenke på den blanke dagen som ligger foran.

God morgen Norge! Ingenting er som en treg påskemorgen og blærespreng...

Likes

Comments

Husmorssyssler, Aktiviteter, Lær av mine feil

Å, nei! Det slo meg som en beinhard knytteneve midt i fleisen: jeg har postet et innlegg som bygger opp under myten om det perfekte liv. Om et liv der alt er bare sus og dus, mor baker boller mens frostbitte barnekinn smiler pent og svarer takk. Et liv der en kan spise av gulvet og grønnsakene er sortert etter farger. Mulig jeg smører litt tykt på der, men... Jeg synes det er ille! I min verden er det verste sort... Den dagen du møter på et grønt gryntende monster med ljå i hånda og sikkel til midt på kneet, vet du at du bør snu og løpe den andre veien. Du får det du ser. Slik er det ikke med glansbildemødrene (IKKE at jeg er en glansbildemor!!!) som poster bilder av matpakker fulle av kjøttpålegg med fancy navn, hjemmebakt rugbrød HVER dag og hvitløksmarinerte oliven på pinner med sjørøverskip eller prinsesser. Eller som daglig poster selfies med den perfekte vippen på håret og morgenfrisk sminke klokka åtte på kvelden. Mødrene som deler bilder av evigglade barn, e-stoffrie middager og sommertrente mager i november. NOVEMBER!

Her snakker vi skikkelig spionmateriale, James Bond kan bare gå og legge seg, for her har vi med hverdagens kameleoner å gjøre. Damer er damer verst, sies det. Mødre er mødre verst, eller hur? Bollene jeg bakte smakte utrolig godt i både en og to og tre dager. Mødre er naturlig nok stolte av sine smilende barn og lekre matpakker, og sånn skal det også være. Jeg prøvde meg som en supermatpakkemamma, men kontinuiteten i det hele skortet. Det tok for mye tid, la for stort press på meg selv og ungene var like glade for to skiver med leverpostei klæsjet sammen i all hui og hast, selv om det så ut som ei brødskive og ikke en skummel hai. Det er ikke poenget! Poenget er at dagens mødre skal jammen meg prestere over heile linja. Verden går framover, men det er akkurat som om forventningene til 50-tallskvinnen er lagt oppå alle forventningene til nåtidens kvinner. Nå er jeg for alvor langt ute i synsingens sfære, men jeg tror nok at det helst er mødrene som skaper forventinger til seg selv, ikke omverdenen. Sjekker ut bilder fra noens perfekte mammaliv på instagram, facebook, snapchat... Mannen min bryr seg vel ikke om gulvene skinner, det er det jeg som gjør. Naboen kunne ikke engasjert seg mindre om jeg kjøper brødet eller baker det selv. Og ungene gir vel blaffen i om jeg har riktig vipp på håret eller ei!

Så hvorfor blir det sånn? Hvorfor føler vi at vi må fylle rollene som både 50-tallets husmor og nåtidens selvstendige karrierekvinne? Hvorfor er vi så strenge med oss selv? Jo (blant annet) fordi tustemikler som meg selv poster bilder av nybakte fastelavensboller med melisdryss, pent dandert på et trendy retro fat UTEN å fortelle om bollebakingens harde realiteter. Tror dere jeg sto og nynnet for meg selv, smilte pent til mine håpefulle små og iblant tok en pustepause for å nyte utsikten og prise meg lykkelig for herligheten? Nope, tror ikke det altså, ikke akkurat denne gangen. Sannheten er hakket mer nyansert.. Jeg stresset meg halvt ihjel for å rekke å smelle sammen deigen med middagen putrende i ovnen. Mens galskapen sto på og stressnivået økte, forviste jeg to veldig ivrige bollebakere fordi det ble litt mye kav der og da. Resultatet var selvfølgelig tårer, mel og frustrasjon. Med middagen i magen forlot jeg bordet med mål om å trille ut bollene FØR barna gikk heilt i kjelleren. Også her valgte jeg den effektive, men veldige upopulære, metoden som går ut på at en gjør det selv. Litt mer snørr og tårer... Jeg forbannet prosjektet jeg hadde sparket i gang.. Kunne jeg ikke bare kjøpt ferdige boller på butikken? Bollene ble etterhvert fortært, og harmonien sånn nogenlunde gjenopprettet, men bakebollen ble stående et par dager på benken før vi gjøv løs på den. Boller er og blir gode, men neste gang jeg poster et bilde av hjemmebakte boller vet dere at det muligens ligger mer til historien enn det bildet forteller. Og sånn er det vel gjerne for de fleste av oss? Som regel koser jeg meg når jeg baker boller sammen med mine fine små assistenter, men det er jammen ikke alltid bollebaking bare er kos og bedagelighet. Kanskje det er på tide å være litt snillere med hverandre, litt mer nyanserte i våre framstillinger av oss selv? Så blir vi kanskje ikke så strenge med oss selv? Flink pike-syndromet er ingen spøk, og det er utrolig hva en litt mindre sminket sannhet kan gjøre for å minske byrden. Nå snakker jeg kun for meg selv, men jeg ELSKER å se at det er flere enn meg som til tider har stuegulvet overøst av plastikkgorillaer, bamser, trommestikker og det som måtte minne om en travel hverdag og småbarnsinvasjon.

Det koster å være kar, og det koster jammen meg å være husmor også!

Likes

Comments

Hytteliv, Husmorssyssler

Nok en gang er hytteliv en soleklar vinner i vinterferien. Vi har riktignok tilbrakt dagene på mine foreldres hytte, noe som innebærer et litt enklere hytteliv (som i mindre knotete). Krana gir oss både kaldt og varmt vann, vi har dusj, utedo inne, strøm, TV, bilvei ++

Det er heilt greit det når gubben reiser på jobb og jeg har fire små å varte opp. Synes jeg ser meg stå midt inni granskauen med en liten en som illskriker, ei litt større ei som bare må tisse AKKURAT NÅ og en utedo litt oppi heia. Visst er jeg nokså brukbar i multitasking, men har til gode å kunne spalte meg selv. Så nå når jeg er alene med hele hurven elsker jeg nrksuper på morgenen og doen under samme tak! Og vi elsker å kunne steke fastelavnsboller i en ovn med stabil temperatur.

Deilig duft fylte hytta da vi ventet på å kunne sette tennene i årets fastelavnsboller.

Herligheten ble i tradisjon tro nytt med krem og bringebærsyltetøy.

Likes

Comments

Hytta, Hytteliv, Natur, Uteområdet

Far i huset har fått seg en ny bestevenn, nemlig motorsaga si. Iført verneutstyr, som seg hør og bør, satte han alle kluter til i kampen mot djevelbuskene. Den ene etter den andre måtte knele under motorsagas kvasse tenner. I tråd med stereotype kjønnsnormer, passet mor barn mens far gikk i krigen. Og skal si vi vant terreng! Områdene rundt hytta ble med ett så tilgjengelige, lyse og åpne. Deilig!

Det var i grunnen heilt greit å kunne bivåne det hele fra sidelinja. Med tre små var jeg på ingen måte arbeidsledig. MEN jeg fikk muligheten til å sende et stjålent blikk eller to bort på den barske mannemannen min som gjorde det så fint for oss alle. Og da kan man ikke klage. Fikk i tillegg et bål vi kunne varme oss ved!

Klar til tokt! Utrolig hvor praktisk det kan være å ha teknologien på sin side. Slitne småbarnsbein setter også pris på en pustepause i pappa si kjerre.

Bruke motorsag OG brenne bål på en og samme dag... Kjenner en voksen gutt som var over middels fornøyd.

Prosjektet med å rydde rundt hytta er et evighetsprosjekt, men om vi tar det litt etter litt blir det bare bedre og bedre! Mitt mål for våren er å lage noen små bed litt her og der, så nå kan gjerne snøen takke for seg så planene kan legges. Inntil det skjer får vi ha hive oss på akebrettet og ga det gøy med den snøen vi har! 

Likes

Comments