17 mai var for en uke siden i dag, og jeg hadde en kjempemorsom dag med vennene mine. Vi begynte feiringer allerede 16. mai, og holdt det gående helt til kvelden den 17. Etter barnetoget hadde gått i byen, spiste vi en felles frokost, så bar det ned til russetoget. Etter russetoget, hadde en venninne grilling. Alle var egentlig ganske slitne, og av en eller annen merkelig grunn fikk jeg ansvaret for grillingen. Jeg ga streng beskjed om det ikke var den beste ideen, men ingen hørte på meg. Det resulterte i at jeg fikk gå og sette meg, mens noen andre tok over grillingen, så fort de skjønte hvor ubrukelig jeg var.


Jeg syns det startet ganske bra, grillen var varm og alt gikk egentlig som det skulle!

​Resultatet ble altså noen kraftig svidde pølser. Fin sangstemme noen?

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

  • 13 lesere

Likes

Comments

Greia er at dette bloggprosjektet egentlig er et sideprosjekt til et annet prosjekt, nemlig filmprosjekt. Vi skal lage en film, og det har jeg aldri gjort før (om vi ser bortifra en katastrofe av en film i 8.klasse). Så på mandag fikk jeg besøk av resten av filmprosjektgruppa, og vi skulle da starte å filme. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke var til stor hjelp. Jeg var ikke i noen av scenene som skulle filmes, og jeg filmet ikke heller. Det eneste jeg egentlig gjorde var å låne ut huset mitt, lage mat og ødelegge filmopptakene med fnising. Jo! Jeg holdt dyna under en scene, så helt ubrukelig var jeg ikke.

Her er et bilde fra den scenen det tok lengst tid og krefter å filme (det var helt sinnssykt varmt denne dagen, så det var kjempesynd på Miriam og Emilie som måtte gå i bukse og genser (spesielt Miriam som faktisk bare hadde på seg mørke klær))

Kjenner du igjen filmkarakteren?

  • 21 lesere

Likes

Comments

Det er en del utfordringer med dette bloggprosjektet. Jeg må jo finne på noe å gjøre, og noe å skrive om. Men en helt annen utfordringer er å ta bilder. Jeg er HELT elendig i å ta bilder. Jeg har jo selvfølgelig noen bilder til å bevise det.

Det å fokusere er det vanskeligste, selv om kameraet gjør det selv

Enda en med detta å fokusere

Når jeg først greier å fokusere, er det alltid til feil tid

Men innimellom greier jeg å ta noen helt fantastiske blinkskudd som dette.

Dette med bilder har faktisk blitt et problem, jeg har noen andre venner som også har blogg. Så når jeg skal ta bilder for dem er de ikke noe høydare å få bilder som de over, men det er det jeg kan bidra med. Liker de ikke bildene så får de nesten finne en annen fotograf. 

Om dere vil se de andre bildene jeg har tatt, kan du gå inn på den her!

Likes

Comments

Hver morgen kjører jeg til skolen. Jeg kjører moped, men skal ta billappen i år (forhåpentligvis). Jeg tok ikke mopedlappen før våren 2015, og etter det har det vært en skade etter den andre. Jeg har nemlig noen fantastiske historier når det gjelder mopeden min. Det viser seg nemlig at jeg ikke er så flink til å kjøre moped. Dette burde jeg egentlig forstått lenge før jeg tok den, men setter jeg meg inn for det er det veldig få som kan stoppe meg. Noen uker før jeg tok mopedkurset var jeg med noen venner, og alle disse vennene hadde mopedlappen. Jeg hadde begynt å øve på teorien, og fikk derfor overtalt hun ene til å låne meg mopeden sin. Dette var bare ett par dager før jeg skulle ta mopedkurset, så man kan vel si jeg ikke var så veldig stødig. Hun vi var hos, bor på en privat vei, og vi tenkte derfor at jeg kunne prøvekjøre mopeden der. Først gikk kjøringen veldig bra, og jeg tenkte at dette var kjempe lett. Så kom det en stor stein på den ene siden, og av en eller annen merkelig grunn ville mopeden inn i denne steinen. Jeg kjørte heldigvis ikke av veien, men kan si at det ikke var langt unna. Tror ikke eieren av mopeden jeg lånte vet om denne nestenulykken, enda.

Noen uker senere var det tid for teorien, og jeg bestod (utrolig nok). Jeg hadde fått en flunkende ny Vespa Primavera i bursdagsgave, og derfor bestemte jeg og en venninne oss for å ta en liten kjøretur. Vi endte opp på en barneskole. Når vi skulle dra igjen, satt jeg fast rattet i jakka, og greide derfor ikke å slutte å svinge. Jeg endte da opp nede i en skråning, på bakken. Heldigvis var det gress i skråningen, så mopeden fikk ikke noen riper, jeg kom uheldigvis ikke like heldig ut av det. Jeg var blå og grønn noen uker etterpå, men utenom det gikk det bra. Jeg tror faktisk ikke pappa (han som betalte for mopeden) vet at dette skjedde.

Ukene gikk, og jeg følte jeg fikk ganske god kontroll på kjøringen. Nesten alle venninnene mine som kjører moped, har hatt en eller annen form for ulykke så jeg fortrengte hendelsene. Mopeden var like hel, så  det var ikke noe grunn for bekymring. En dag i sommerferien var jeg og noen andre folk hos en venninne, og parkeringsplassen hennes består av grus. Vi skulle ettellerannet, så jeg satt meg på mopeden, ante fred og ingen fare, helt til jeg skulle svinge ut av gårdsplassen. Et lite hint, ikke sving kraftig i litt høy fart på grus. Det kan gjøre veldig vondt. Mopeden fikk noen stygge riper, og jeg var med dette en bukse mindre da det gikk hull på den. De andre lo kraftig når jeg tok dem igjen, og det var egentlig veldig komisk, men nok en gang var jeg forslått.

Etter denne hendelsen kjørte jeg veldig forsiktig på grus, noe som sikkert var smart. Men forsiktig nok kjørte jeg ikke. På høsten hadde jeg en veldig travel helg. Jeg skulle ned til byen for å møte en venninne, før jeg så skulle videre på en fest. For dere som bor i Hønefoss, vet dere at det er mye trafikk en lørdags ettermiddag. Her er det nemlig en rekke med lyskryss bortover, og flink som jeg er, greide jeg ikke å følge med på trafikken fremfor meg. Bilen som lå to biler fremfor meg, bestemte seg for å bråstoppe. Bilen foran meg greide å stoppe i tide, men det gjorde ikke jeg, så jeg kjørte rett inn i rumpa på han. Han hadde en eller annen sportsbil, men heldigvis skulle han lakke den på nytt, så jeg måtte ikke betale noen ting. Mopeden min hadde det verre. Det høyre speilet knakk, den ene fot-lenet (?) var ødelagt, og jeg hadde en dyp bulk foran på mopeden. Mannen jeg kjørte på hadde to unger i bilen, så han måtte dra videre. Det var ikke før en halvtime senere at jeg fikk en melding hvor jeg ble bedt med ut på middag og kino av mannen jeg kjørte inn i. Til den dag i dag er jeg usikkert på hvordan jeg skal tolke dette. Jeg var veldig forslått, min mor ville helst ta meg med på sykehuset siden  jeg hadde et stort blåmerke som så veldig stygt ut, men jeg dro på fest i stedet (lenge leve fylla!)

Jeg har noen andre helsprøe historier, men tenker dette innlegget er langt nok. Legger ved noen bilder av åssen mopeden ser ut den dag i dag. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke er en helt trygg sjåfør, heldigvis er det bare jeg som har blitt skadet.

Dette er da foran på mopeden, vet ikke helt åssen jeg skal få fikset bulken.

Dette er den fot støtte greia (innser nå at jeg burde vaska mopeden før jeg tok bildet, men lat som jeg er gadd jeg ikke det)

Dette er siden av mopeden

Som sagt, jeg er en elendig sjåfør. Lurer på åssen det vil bli når jeg får billappen...

Likes

Comments

Dette bloggprosjektet er nå i full gang, og min mor er faktisk veldig begeistret over dette! Hun er mer en overentusiastisk og på søndag skulle hun ha meg med på kjøkkenet (HAT!!!). Hun skulle ha meg med til å lage en bringebær curd, noe som var nytt for henne også. Jeg hadde absolutt INGEN aning på hva det var, og trodde kanskje det var en form for sorbet, men der tok jeg feil.

Vi fulgte denne oppskriften:

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke gjorde så fryktelig mye. Jeg tok mest bilder, og rørte litt sånn innimellom. Vet ikke helt om jeg gjør dette riktig, men tror jeg skal prøve å vise en eller annen form for fremgangsmåte.

Vi startet først med å veie opp brunt og hvitt sukker.


Så helte vi sukker over bringebærene mens de stod til på svak varme,

Dette så ikke delikat ut i det hele tatt, men når vi rørte om kunne det se ut som vi lagde syltetøy (nesten hvertfall)

Så var det denne enorme jobben med å fjerne all saften og frøene. Det tok litt tid og det ble veldig grisete, men vi fikk fordelt dem ganske godt tilslutt.

Her er den ferdig fordelt. Innser nå at den ikke ser så veldig delikat ut, men den smakte digg, lover.

Så skulle saften varmes opp til kokepunktet slik at alt sukkeret smeltet, da var det grådig viktig å røre for ellers ville den skille seg og/eller brenne seg og det vil vi jo ikke. Så skulle den avkjøles før en og en eggeplomme skulle vispes inn.

Dette så ihvertfall ikke delikat ut! Men nå ser ikke rått egg ut delikat ut i noen form, så det får egentlig bare gå. Så vi helte dette oppi og hadde den på svak/middels varme mens vi nok en gang rørte! Her var det ekstremt viktig at det ikke kokte, så jeg ble veldig nervøs når jeg måtte stå og passe på alene. Når vi ble fornøyd med konsistensen skulle vi ta den av plata. Her støtte vi på et problem: ingen av oss visste hvordan konsistensen skulle være! Så vi tok den av plata når den hadde lik tykkelse som tomatsuppe. (Tenkte det var en sammenlikning alle kan relatere seg til

Så satt vi den til avkjøling i 15 minutter før vi så skulle putte oppi biter med smør. Jeg bidro med å måle opp 40g smør, og var veldig fornøyd når det ble akkurat 40g. Det var det jeg oppnådde den dagen.

Det måtte tilogmed fotograferes, så fornøyd er jeg.
Så skulle disse bitene røres inn i guffen helt til smøret var smeltet.

Så var den ferdig, og da var det bare å putte den i ett glass.

Her er en liten sammenlikning mellom den fra nettsiden og den vi lagde. Det ser jo ikke så ille ut!

Den passer veldig godt med sjokoladefondanten som mamma lagde, fordi det var altfor avansert for meg å lage.

Helt ærlig så ser den ut som Ketchup og var altfor søt. Så vet ikke helt om jeg vil si den ble vellykket eller ikke, men vi fikk ihvertfall et resultat, og det er ikke verst. 

Likes

Comments

Nå som dette bloggprosjektet er i gang, må jeg faktisk sette meg inn i hvordan denne nettsiden fungerer. Hadde trodd det skulle være kjempe enkelt, men det var det så absolutt ikke! I medietimen i dag fant jeg ut av at jeg manglet noe som heter header, og jeg som ALDRI leser blogger hadde jo selvfølgelig ingen anelse om hva dette var. Så da var det bare å sette i gang å google. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut av at det var et bilde som var øverst i bloggen og som tydeligvis skal være ganske smalt. Så da var det jo egentlig bare for meg å sette i gang å prøve å lage en slik en header. Dette passet egentlig ganske bra inn i prosjektet, fordi jeg er UDUGELIG i alt som har med photoshop og redigering å gjøre. Jeg startet med å se om jeg kunne jukse meg til noe som noen andre har laget, men viser seg at det ikke er helt lovlig. Så da ble det ikke det. Jeg prøvde å se om det var noen private bilder, som jeg hadde tatt som kunne brukes. Helt ærlig tar jeg bare bilder av andre og de bildene jeg tar av meg selv er så stygge at dersom du ser dem, vil du være merket for resten av livet. Så denne ideen gikk fort i søpla. Som min tredje idè tenkte jeg å finne en bakgrunn på nettet og så bare fylle inn en fin skrift. Enkelt tenker du, nei sier jeg! Det burde være den LETTESTE oppgaven i verden, men ubrukelig som jeg er, greide jeg ikke det. Det er en grunn til at bloggen heter inkapabel for å si det sånn.
Som et siste forsøk på å lage noe, søkte jeg på header maker på nettet! Med flaksen på min side, var det flere programmer som hjalp til med akkurat dette.
Dette er den første jeg prøvde, men PCen klikka før jeg ble ferdig. Som et aller siste forsøk prøvde jeg meg på en annen nettside --> denne her. Den funket kjempe bra, og var så lett å bruke at tilogmed jeg greide det.
(Jeg skal innrømme at jeg slette den samme greia tre ganger, og mista interessen kanskje ti ganger før jeg greide å komme meg gjennom den første)

Tenkte jeg kanskje kunne vise dere hva jeg endte opp med. Utrolig nok greide jeg å lage hele 5 stykker!



Med bildene ferdig tenkte jeg det bare var å sette dem inn, men viser seg at de må være på 980 piksler, MINST! Alle jeg hadde lagd var på 600 piksler, så da var det jo bare å prøve å få opp tallet. Når jeg endelig fikk til dette, og fikk satt den ene inn i bloggen, så jeg at det ikke passet inn i det hele tatt! Ingen av dem passet inn! Så jeg bestemte meg for å droppe hele header-greia. Det var noen timer av livet mitt jeg aldri får tilbake. 

Dette innlegget blir egentlig skrevet fordi jeg unngår å gjøre matte. Jeg har sett gjennom Facebook, Instagram og oppdatert Snapchat type hundre ganger helt frem til telefonen min gikk tom for strøm, resultatet av at telefonen døde, ble dette innlegget. Hva gjør man ikke for å unngå matte?

Likes

Comments

Åkei, tenkte jeg skulle prøve å forklare litt jeg da. Så dette er da et medieprosjekt som kommer til å vare fram til sommeren (håper den kommer fort som f). Alle i klassen må ha en blogg, så da var det jo bare for meg å sette i gang jeg også.
Dette med tema har vært litt utfordrende, og her har dere fem grunner til det:
-For det første er jeg ikke en veldig sosial person, og det skjer ikke fullt så mye som det er verdt å blogge om i livet mitt, og med dette var det utelukket.
-For det andre er jeg absolutt ikke flink til å bake eller lage mat, så med dette var matblogg også utelukket.
-For det tredje er jeg ikke veldig sprek og aktiv av meg, så det var heller ikke snakk om noe treningsblogg.
-I tillegg er jeg ikke gravid og/eller har en unge, så noe tenåringsmammablogg-greier blir det ikke.
-Dessuten er jeg ikke veldig oppfinnsom og flink til sånne DIY- som man ser på Instagram, så det ble det heller ikke.
Den listen kan bare gå videre og videre, fordi for å være helt ærlig er jeg ikke spesielt flink til noe. Så et resultat av dette er da at jeg lager en blogg hvor jeg gjør ting jeg absolutt ikke kan, og prøver å formidle hva som lønner seg og ikke på best mulig måte. Jeg kan ikke love noe bra blogg, fordi dette som så mye annet er nytt for meg. Så dette blir da et dobbeltprosjekt. Jeg gjør noe jeg ikke kan, samtidig jeg blogger noe jeg heller ikke kan noe om.

Jeg håper jeg kan by på noen spennende innlegg, og at jeg overlever dette prosjektet fordi det er jammen meg ikke helt sikkert.

Slenger med et bilde fra en av de få gangene jeg prøvde å være flink å bake til min fars 48-årsdag. De var harde som bly og smakte dritt om noen lurer. (48 tallet som er det eneste bra med denne er det selvfølgelig ikke jeg som har laget, fordi så flink er jeg ikke!)

Likes

Comments