I denne oppgaven har jeg analysert og tolket ordet, slutt. Slutt kan tolkes på flere plan og dybder, men i denne forbindelsen er ordet en betydning innenfor ditt personlige psykiske liv. Det vil si at man skal kunne ta avstand fra noe, for å ta vare på sin helse. Jeg har tatt et portrettfoto av en mann med fokus på hva røyking gjør med kroppen din. Fotografiet heter, ‘’det endimensjonale menneske’’, som refererer til at mennesket formes av samfunnet, og blir som alle andre fremfor å finne sin egen identitet. Målgruppen for dette fotografiet er unge mennesker i alderen 18 til 30. Dette er mennesker som artikkelen henvender seg til, slik at det skal indirekte påvirke disse til å ta avstand til røyk. Fotografiet kan plasseres innenfor den kulturhistoriske perioden, realismen. I denne perioden var det fokus på at problemene i samfunnet skulle frem, som en reaksjon mot romantikken.

Fotografiet skal brukes på nettsiden, slutta.no, hvor det blir skrevet om langvarig konsekvenser av røyk, dersom du starter i tidlig alder. Dette er en digital side, og fotografiet er derfor i 72 DPI, fargekoden RGB og i formatet jpg slik at det er tilpasset for webpublisering. Mannen er plassert i midten av fotografiet med øyne direkte mot kamera. Dette skal være en symbol på mannens misnøye og rop for hjelp, som igjen relateres til røykslutt. Ut munnen er det en kraftig røyk etter inhalering av sigarett. Det at røyken siger mot bunn, og til venstre for bilde skal symbolisere for nedgang. Det skal også knyttes opp til fortiden, den tiden da man startet med avhengigheten. Fotografiet er tatt i kontekst og tatt i bruk naturlig lys for å styrke troverdigheten. Skogen har for mange unge vært et trygt sted å reise til hvor de kan røyke i smug. Røyken er plassert på den ene siden av fotografiet da dette skal representere begge sidene av et menneske, dette er også stoppeffekten i fotografiet. Det er kontraster mellom den mørklagte bakgrunnen og personen i front. Skaden etter at man har startet avhengigheten er fremdeles i kroppen selvom du ikke røyker der og da. Ved bruk over tid vil skaden fortsette. Fotografiet er i sorthvitt for å skape en nedtonet og negativ sinnsstemning i fotografiet, men samtidig tar bort det livlige i bildet, som er fargene.

Bildet har som hensikt å illustrere flere menneskers vansker med å kunne finne sin egen identitet og stå imot fristelser fra venner. Dagens samfunn er preget av subkulturer og mobilitet, noe som er med på å skape atferdsendringer hos enkelte mennesker, her spesielt unge. Sigaretten i seg selv er ikke et middel som kan fysisk drepe, men har en langtidsvirkende effekt som kan være med på å ødelegge helsen. Røyken kan symboliseres med dette. At mannens indre verdier og liv blir sakte men sikkert tatt ut i sammenheng med inhalering av røyken, for det er da skaden kommer. Vi er omfavnet er moderne samfunn som gir oss mange typer frihet hvor alle slags ytringer og ideer fremmes. Det er stadig større aksept, og denne formen for toleranse fører til at alle typer av kritikk og motstand kan komme til overflaten, men blir raskt sugd inn i og temmet av kapitalismen og systemet. Dette skaper forandringer i holdnings systemet vårt som ved bruk av røyk. Fotografier strider ikke mot PFU sine retningslinjer og er i sammenheng med lover og regler. 

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

I denne oppgaven har jeg tolket og analysert ordet, positiv. Mennesker kan ha forskjellige følelser og assosiasjoner om forskjellige saker og temaer. I denne forbindelsen er fokuset rettet mot ungdom i utdanning. Skolegang er svært viktig for et menneske, og legger grunnmuren for videre vei i livet. I Norge er det mange års utdanning hvor unge er i skole, dette har ført til at flere har blitt skoleleie og relaterer skole til noe som er slitsomt og i noen tilfeller psykisk eller fysisk vondt av andre årsaker. Vinklingen ligger i at denne holdningen mot skole kan endres ved å prøve noe nytt, altså å få tankene om utdanning vendt fra negativt til noe positivt. 

Fotografiet heter Fang øyeblikket som igjen skal spille på betydningen i helhet. Ungdommer skal kunne få mulighet til å kunne prøve noe nytt, og fange øyeblikket i deres liv. Sjangeren til fotografiet er reportasje og i formatet jpg, cmyk og 300 dpi. Fotografiet skal brukes på Ansa sine nettsider hvor det blir skrevet om unge menneskers mulighet til å kunne ta utdanning i utlandet. Ansa er en organiasjon som har norske ungdommer mellom 18-30 som målgruppe, med andre ord, ungdommer som skal opp til høyere utdanning. Målgruppen for dette fotografiet er unge mennesker i alderen 18-30, både for gutter og jenter. Fotografiet kan plasseres innenfor epoken, futurisme. Futurismen tar utgangspunkt i å fornye gamle tradisjoner og holdninger med det nye som moderniteten hadde frembrakt. Noe som igjen kan knyttes opp til forhold til utdanning. Meningen med dette fotografiet er ikke å selge til tross for at det skal brukes til Ansa. Meningen er å skulle formidle et budskap om mulighetene som finnes. Organisasjonen er skapt for å kunne hjelpe og informere ungdommer. Dette skal være med på å gjøre det lettere for unge å utforske hvilke muligheter som finnes.

Fotografiet finner sted i Times Square i den største byen i USA, New York. Fotografiet er peget av sterke farger med en mobil som hovedfokus. Grunnen til at fokuset går gjennom mobilen er for å bruke dette som et virkemiddel for å se gjennom øynene til personen. Mange bruker mobilen til å dokumentere og lagre minner, her spesielt unge mennesker. I og med at målgruppen er mennesker vil dette fungere godt sammen. Fargene er kraftige fra det naturlige lysene som er i gaten. Fargene skal symbolisere glede, spenning og utfordring. Fargene symboliserer også den sterke lysten, nysgjerrighet og energi man får av å mestre eller oppdage noe nytt. Dette skal igjen symbolisere til hva man kan møte av å ta utdanning i utlandet. Utdanning er generelt et viktig tema, og noe mange mennesker omgåes av. Faktumet at flere mennesker vil ta sin utdanning i utlandet har eksistert i flere tiår. Fotografiet er i samspill med vær varsom plakaten og pfu sine retningslinjer.

Likes

Comments

I denne oppgaven har jeg tolket betydningen av ordet ansvar. Ansvar kan tolkes på forskjellige plan og dybder, men jeg har sett på ansvar på et på personlig nivå. Det vil si ansvar i form av å ta vare på seg selv, og i denne situasjonen med fokus på ernæring og fysisk aktivitet. Jeg har valgt å kalle fotografiet ‘’den indre kamp’’, på grunnlag av betydningen i fotografiet. I fotografiet foregår det en kamp hos mennesket, hvor to motstridende sider av fornuft og lyst kjemper mot hverandre. Navnet bygger igjen på lyst, håp og villighet. Helsemagasinet har en sak om hvordan kosthold og trening hører sammen, og hvilke konsekvenser usunn mat med høy andel av mettet fett og sukker gir kroppen. I denne artikkelen skal fotografiet brukes som et illustrasjonsbilde, fotografiet blir derfor i sjangeren reportasje. Siden fotografiet skal på trykk er fotografiet i fargekoden cmyk, formatet tiff og 300 DPI. Målgruppen er 20-30 år, siden det er mennesker i en ung fase av livet. Hensikten er å kunne direkte påvirke disse menneskene til å legge fra seg usunne vaner.

Temaet, usunne vaner er svært relevant selv i dag. Mennesker har i de siste årene hatt stor fokus på kropp og ernæring. Spesielt nå mot sommeren øker fokuset generelt om kropp og helse. Fotografiet tilhører den litteraturhistoriske epoken realismen, som har sine hovedtrekk ved å trekke frem konfliktene mellom individ og samfunn. Dette gjenspeiler seg i fotografiet i form av plasseringen av sjokoladen. Sjokoladen er plassert i det gylne snitt, og har hovedfokus. Plasseringen og fargebruk er også med på å skape en stoppeffekt. Dette skal være med på å symbolisere hvilken makt sjokoladen har over mennesker, her hvor lysten går over fornuften. Faktumet at sjokoladen er plassert i det gylne snitt skal gjøre fotografiet harmonisk. Bakgrunnen er mørklagt for å fremme fokuset på sjokoladen. Grå og sort tonene i fotografiet skal symbolisere alvor. Dette skal igjen trekke linjer til personens helse. Sjokoladens farge skal symbolisere undergang. Modellens uttrykk skal symbolisere frustrasjonen som foregår mens den indre kamp foregår.

Modellen er plassert i en gymsal for å fremme det autentiske. Gymsalen skal være et symbol for startfasen av livet hvor raske løsninger i form av mat blir dannet. Matten modellen ligger på består av mørke, grønne toner. Fargen skal symbolisere for vekst, fremgang og håp. Vaner man skaper i en ung alder, i sekundærfasen av livet vil for mange følge med livet ut. Fotografiet er ikke kraftig nok til å kunne stå alene, men fungerer svært godt ved å bli støttet opp av artikkelen som er bruksområdet til fotografiet. Sjokoladen i seg selv er ikke en enhet som kan fysisk knekke deg, men kan ha en avgjørende rolle i forhold til menneskets helse over lenger tid. Modellen har hendene knyttet mot sjokoladen for å symbolisere avhengighet, men også hat. Dette blir igjen forsterket av kvinnens uttrykk. Fotografiet bryter ingen av linjene til vær varsom plakaten, og strider heller ikke mot PFU.

Likes

Comments

I denne oppgaven har jeg tolket betydningen av ordet motstand. Motstand kan assosieres som et ord som tar for seg fiendtlighet, uenighet og fremmedfrykt. Med ordet motstand kan man ta avstand fra noe, enten om det er et utsagn, politisk budskap eller mennesker, fysisk og psykisk. Jeg har sett på ordet, motstand på et individuelt plan, der enkeltmenneskets tolkning av ordet blir sett på i et større perspektiv. Jeg har tatt et portrettfotografi av en kvinne som viser motstand ved hjelp av ulike virkemidler i fotografiet. Fotografiet tilhører sjangeren reportasjefotografi, og kan plasseres innenfor den litterære perioden, naturalismen. Sendekanalen er Aftenposten innsikt. Aftenposten innsikt er et magasin som tar for seg internasjonal politikk for å skape et større innsikt av hvordan politikken preger verden. Fotografiet skal stå i sammenheng i en reportasje som handler om internasjonale konsekvenser av Trump sin nye regel om innreiseforbud. Her er det spesielt fokus på kvinnen, som ikke kommer seg inn til Usa. Meningen med dette fotografiet er å opplyse. Fotografiet er i fargekoden cmyk, 300 DPI og i formatet jpg. Målgruppen jeg sikter etter, er tilsvarende som i Aftenposten. Det er unge mennesker i alderen 20 til 30 år.

Historisk ser vi fokus på motstand i naturalismen og i dagens samfunn. Felles med disse to tidsperiodene er fokus på arv og miljø. Her draes fremmedfrykt inn. I fotografiet ser vi at motstand er koblet inn på individuelt plan. Donald Trump, Amerikas nye president har innført regel om innreiseforbud. Dette har ført til mange reaksjoner, hvor ikke alle deler like meninger. Flere har fått konsekvenser av dette. Kvinnen på fotografiet er en av disse som ikke kommer inn til USA, hvor familien, venner og arbeid er. Trump capsen er kraftig belyst, for å symbolisere som avgjørende for kvinnen. Fargen rød er en varselfarge som man henvender seg til. Fargen symboliserer revolusjon og misnøye. Kvinnen er kledd i kulturelle klær, som representerer hennes identitet.

Lilla symboliserer for oppgjør og vilje, som igjen knyttes opp til kvinnens situasjon. Koffertene er et symbol på at kvinnen må videre for å fortsette livet, men stoppes. Fargene er mørke, for å fremme kvinnens indre følelser. Brun skal symbolisere for trygghet og undergang. Koffertene har i likhet med kvinnen levd et langt liv, noe som er grunnen til slitasjene. Dette skal igjen knyttes opp til at man gjennom årene opplever motstand, men kommer seg gjennom livet med kraft. Capsen er plassert mot kamera for å fremme makten som ligger hos Trump. Kvinnen og to av koffertene er vendt mot venstre for å symbolisere at vi nå er på vei til å gå tilbake til hvordan holdningene var i naturalismen. Den ene kofferten er plassert mot høyre for å symbolisere for hvilken vei det egentlig bør gå, fremover. Nyhets- og reportasjebilder skal ikke manipuleres. Dersom bildet var manipulert, ville det skapt et falskt inntrykk og strittet i mot PFUs retningslinjer. Modellens uttrykk skal virke oppgitt og frustrert, som igjen styrker kvinnens motstand mot Trumps politikk.

Likes

Comments

​Jeg har tatt et fotografi med fokus på en ung voksen som er under store identitetsforandringer. Dette fotografiet er preget av moral og sosial aksept, og kan plasseres innenfor perioden realismen. Realismen var en reaksjon mot romantikken som tok for seg konfliktene mellom individ og samfunn, noe som er blitt gjenspeilet i fotografiet. Fotografiet skal være med i en kamp om å ufarliggjøre det å være annerledes, utvide horisonter og trosse sine egne grenser. Fotografiet skal brukes i en spalte i Aftenposten SiD hvor det blir skrevet om å komme ut i nytt år som transseksuell etter å ha holdt dette lenge skjult. Målgruppen er 18 til 30 år, siden det er mange unge mennesker som ser på det å være transseksuell som ‘’tabu’’. Fotografiets sjanger er fotojournalistikk, ettersom at det blir rapportert fra virkeligheten. Fotografiet er i 72 DPI, RGB og i formatet jpg slik at det er tilpasset for web. Det er fotografert i kontekst, og tatt i bruk indirekte lys slik at hjemmefølelsen skal forsterkes. Plasseringen finner plass på modellens soverom for å skape en aktuell sammenheng.

Bildet har som hensikt å illustrere mange menneskers vansker med å finne seg selv i samfunnet. Samfunnet vi lever i er preget av en polarisering mellom kjønn der man ofte må ta stilling til hvilken side man skal velge. Mye har endret seg og man møter stadig større aksept, men man har fortsatt en lang vei å gå. Denne prosessen starter allerede som nyfødt der de to kjønnene får tildelt ulike roller, farger og leker. Det vil derfor skape sosial stigma hvis man krysser disse grensene, f.eks. hvis en gutt velger «feminine» verdier slik vi ser på bildet. Det er tatt i bruk flere typer kontraster i fotografiet. De høyhælte skoene og perlesmykket står i kontrast mot klokken, spillkonsollen og tanksen. Dette skal symbolisere de indre feminine verdiene fremfor de maskuline symbolene, og fortid vs nåtid/fremtid. Skoene er vendt mot siden for å symbolisere for at det er på vei mot fremtiden. Modellen har på seg en hvit genser som symboliserer for uskyld, men også sårbarhet. Den grå fargen symboliserer ro og stabilitet.

Spillkonsollen skal være et symbol fra modellens barndom, da det hele startet. Fargen rød står for energi, mot og vilje. Perlesmykket og de høyhælte skoene blir i fotografiet et symbol på personens skjulte identitet. Fotografiet skal være med på å vise at modellen har slitet med å identifisere seg selv, og finne sin plass i samfunnet. For mange vil det å være annerledes føre deg til utsiden av samfunnet. Sosial aksept og tilhørighet spiller derfor stor rolle. Hendene holder rundt hverandre for å symbolisere egenstyrke som igjen skal skape en følelse av at modellen har nå vunnet en kamp mot seg selv ved å komme ut som transseksuell. Det er tatt i bruk varme farger over fotografiet, dette skal skape en behagelig følelse som skal ta avstand fra det sterile, og alvorlige. Den grønne kommoden skal symbolisere for startpunktet, altså barndommen. Det er slitasje og skitt som skal gi en følelse av hvordan livet en gang var. Grønt symboliserer for framgang og håp, noe som representerer modellens fortid. Kartet modellen lener seg på skal være med på å skape en følelse av at modellen tidligere ikke fant ut hvem han har, eller hvilken plass han hadde i samfunnet.


Likes

Comments

I denne oppgaven har jeg tolket betydningen av ordet makt. Jeg har tatt et illustrasjonsbilde hvor fokuset ligger på makten i den belyste mannen. Fotografiet heter ’’samfunnets represalier’’ på grunnlag av dens mening og budskap. Navnet bygger på gjengjeldelse og straff. Fotografiet legger vekt på makten som ligger hos advokaten. Fotografiet tilhører epoken realismen som tok for seg konfiktene blant individ og samfunn, noe som gjenspeiler seg i dette fotografiet. Jeg valgte dette produktet siden det fremdeles er tegn til realismen i dagens samfunn. Fotografiet skal brukes i en spalte i Aftenposten hvor temaet er advokatens stilling og påvirkning ovenfor mennesket, strafferammer og samfunn, men også på det sosiologiske, politiske og det juridiske. Fotografiet er i CMYK, formatet TIFF og 300 Dpi siden det skal brukes på trykk. Målgruppen er 18-30, fordi noen i den yngre generasjonen er med på å styre det juridiske i fremtiden, hvor noen av disse vil være fremtidens advokater. Sjangeren til fotografiet er repotasje. Dette fotografiet skal være med på å vise hvilken skille det er mellom ulike mennesker på grunn av deres handlinger. En persons handling eller utseende blir ofte rangert og stigmatiserende.

Våpenet og blokken er satt i det gylne snitt for å skape harmoni i fotografiet, samtidig som de er i kontrast ovenfor hverandre. Advokaten i dette fotografiet er plassert lenger frem, og i sentrum for å symbolisere at han er sentral, har stor påvirkning og makt. Han er kledd i svart for å symbolisere seriøsitet og medfølelse. Mannens mørke trekk skal fremme dette. Atferden og handlingene kvinnen i bildet har gjort strider mot de normene og reglene velferdssamfunnet har bygget opp rundt dem. Sanksjoner blir derfor et virkemiddel for å korrigere negativ atferd og et budskap til oss andre. I bildet ser man begge personene holder en symbolsk gjenstand i hendene. Pistolen og pennen har en beskrivende effekt på hver persons liv og makt. Begge vil anse at deres gjenstand symboliseres makt og er noe av det som beskrives deres livvsituasjon og omdømme. Pennen skal symbolisere at alt i alt er pennen et sterkere våpen enn en pistol som kvinnen i bakgrunn holder. Pistolen er siktet opp mot himmelen med retning til venstre for å symbolisere for vonde gjerninger som har blitt utført tidligere, og synden som har kommet i ettertid.

Pennen i seg selv er ikke et middel som kan drepe, men har en avgjørende rolle for hvordan livet til en person vil fortsette eller endre seg. Pennen symboliserer både det juridiske og det intellektuelle. Blikket til kvinnen er vendt mot mannen med et tomt blikk som skal symbolisere desperathet for hjelp. Hun har hendene knyttet mot seg som skal spille på at hun er alene i en kamp om sin fremtid. Kvinnen har et grått lys, svakt lyst over seg som skal skape en dyster stemning, og vise hennes plass i samfunnet. Fargen oransje symboliserer for uro, noe som representerer kvinnens følelser. Med dette ser vi maktforskjellene ovenfor den innsatte og advokaten. 

Likes

Comments

I denne oppgaven har jeg tolket betydningen av ordet raushet. Raushet kan assosieres som et ord som beskriver samspill og kommunikasjon mellom to eller flere parter. For eksempel ved å uttrykke hengivenhet og aksept. I denne oppgaven vil jeg utfordre ordet raushet ved å tolke det annerledes. Altså jeg vil se raushet på et individuelt plan, der individets tolkning av raushet ses på i perspektiv. I vår tids vestlige verden ser vi raushet mot seg selv uttrykkes ofte materielt. Jeg har valgt å ta et portrett av en ung kvinne som er i en alder der muligheter er større enn ansvar i seg selv. I denne alderen vil ofte fokuset på selvrealisering være noe av det viktigste. Jeg har valgt målgruppe «ungvoksen» i alder 18-30 år og publiseringskanalen, Aftenposten. Fotografiet er i den grunn i formatet TIFF, 300 DPI og i fargesystemet CMYK. Sjangeren til dette fotografiet er reportasje. Raushet mot seg selv uttrykkes gjerne i materialistiske goder og ressurser, særlig gjennom klær, sminke og andre skjønnhetsprodukter.

Historisk ser vi fokus på selvrealisering og fritt spillerom som skjedde i «de glade tjueårene», men også under jappetiden på 80-tallet. Felles med disse to tidsperiodene er at det kom en økonomisk baksmell, som gjorde at fokuset og holdninger måtte endre drastisk. Når vil kremgenerasjonens baksmell skje i vår tid? Ofte må det til et smell for at man skal endre holdninger og tankemønster. I bildet ser vi at raushet foregår på et individuelt plan, men ofte ser vi raushet synliggjøres økonomisk mellom flere parter. Bildet skal gi assosiasjoner til vestens syn og bruk av penger. Kapital åpner opp for å være raus overfor hverandre. Modellen symboliserer at det er hennes valg, og mulighet ovenfor hennes personlige ressurser. Man vil derfor undres hvor riktig dette er moralskt. Når alt kommet til alt, viser det seg til at ikke det er pengene som styrer rausheten, men kun personen selv og dens verdier. Nestekjærlighet er derfor et viktig ord som henger sammen med raushet, både mot seg selv og andre.

Den hvite skjorten skal symbolisere for klarhet, mens de røde leppene symboliserer den sterke personligheten. Nyhets- og reportasjebilder skal ikke manipuleres. Dersom bildet var manipulert, ville det skapt et falskt inntrykk og strittet i mot PFUs retningslinjer (med unntak om det dreier seg om en montasje). Fotografiet er tatt i studio, for å fremme det autentiske. På kamera valgte jeg manuell funksjon, med ISO på 100, lukkertid på 1/60 og blendingstid f. 11. Modellens blikk skal virke overlegent, for å vise at hun har kontroll. Hun kikker opp mot øvre venstre, som skal symbolisere for gleden hun har opplevd tidligere. Det er tatt i bruk nøytrale farger for å skape et harmonisk fotografi, med egenkontrast av fargene. Det er også kvantitetskontrast i fotografiet, da den hvite fargen opptrer uskyldig, og harmonisk, mens primærfargen rød er intens. Fargene på monopolpengene er med på å skape spenning i fotografiet, da det er tatt i bruk blandingsfarger. De rolige fargene, skal sammen med mer intensive farger skape bevegelse i bildet, samtidig som det er balanse i fotografiet. Uttrykket, og farge er med på å skape en stoppeffekt hos målgruppen.

Likes

Comments

Jeg har tatt et fotografi hvor fokuset ligger på utviklingen som har foregått samfunnet. Målgruppen er kvinner og menn i 50-årene, og sjangeren er reportasje. Denne målgruppen skal tolke hvordan deres livsløp var, og hvilke ansvar de har ovenfor den neste generasjonen. Jeg har gitt fotografiet navnet ‘’livets framvekst’’. Dette fotografiet omhandler kontrastene fra hvordan et samfunn var tidligere, frem til nymoderne idealer. Produktet illustrerer utvikling i form av oppvekst, utvikling av mennesket og dens personlighet. Dette er grunnen til at fotografiet er kalt ‘‘livets framvekst’’. Fotografiet tilhører epoken realismen, men møter også på nasjonalromantikken. Grunnen til dette er fordi i nasjonalromantikken skulle man sette fokus på det vakre i landet, her spesielt natur og mennesket. I dette fotografiet blir det satt fokus på naturen, og de forskjellige skoene. Den lilla skoen er mer romantisert, og den hvite realistisk. Realismen er en epoke innenfor litteraturhistorien som omhandlet problemene i samfunnet. Dette var en reaksjon mot nasjonalromantikkens harmonisering.

Den hvite skoen er satt i det gylne snitt for vekke ekstra oppmerksomhet. Skoene er satt opp i kronologisk rekkefølge for å illustrere livsløpet til et menneske. Det er ekstra luft i høyre hjørne etter siste skopar. Dette skal symbolisere for hva fremtiden har å tilby. Dette er da et tomt felt for å vise at det kommer ‘‘neste stadier’’. Skoens farge er hvit, og er svært slitt. Fargen skal symbolisere for det gode, og uskyld. Skoens slitasje er et symbol på flere års erfaring, hvor man opplever opp- og nedturer. Skoens fasong er endret for å vise at man ikke lenger utnytter utearealer på samme måte lenger som man gjorde før, bruken av skoens egenskaper er lenger ikke like viktig i dagens samfunn. Lillafiolettfargen skal symbolisere sjalusi og egoisme. I nyere tider er det mer materialisert hvor individet selv står mer i fokus. Det er mer rom for selvdyrkelse, noe som fører til at man kanskje ser bort fra fellesskapet som man har bygget opp. Fotografiets egenskap er å konkret vise visuelt endringene som har foregått presentert ved hjelp av sko.

Fotografiet skal bli brukt i et magasin kalt ‘‘55pluss’’. Dette magasinet retter seg mot kvinner og menn fra 50 år, og oppover. Magasinet sikter etter lik målgruppe som meg. Slik kan jeg oppnå god massekommunikasjon. Spalten fotografiet skal brukes i omhandler fremtiden, hvor vi har vært, og hvor vi er på vei til å gå. ‘‘55pluss’’ har fokus på samfunn- og kulturorienterte saker. Derfor er fotografiet i 300 DPI, CMYK og formatet TIFF. Fotografiet vil skape interesse på grunn av dens mystiske betydning. Det mørke for- og bakgrunnen fremmer skoene, og deres funksjon. Det grå gresset skal symbolisere miljøet, og den globale oppvarmingen. Dette er en sak som er aktuell, og er satt på dagsorden. Det er flere som forsker på om verden går i en mer teknologisk retning enn det bør. Pressen har et samfunnsoppdrag å informere, og dekke kritikkverdige forhold. Fotografiet skal skape et virkelighetsbilde av dagens konflikter og spørsmål i samfunnet. Siden mediet er den fjerde statsmakt vil det være med på å gjøre fortgang på å informere flere. Fotografiet strider ikke mot retningslinjer til PFU og vær varsom plakaten. Det er heller ikke manipulert, og viser virkeligheten.

Likes

Comments

Jeg har tatt et portrettfoto hvor fokuset er kontrastene mellom en kvinne og mann. Fotografiet heter ‘‘det sterkeste kjønn’’, på grunnlag av dens mening og budskap. Fotografiet tilhører epoken realismen. Realismen er en epoke innenfor litteraturhistorien som tok for seg konfliktene mellom individ og samfunn, noe som er blitt gjenspeilet i fotografiet. Jeg valgte å lage dette produktet på grunnlag av at det finnes enda tegn til realismen i dagens samfunn. Menn har tidligere i historien vært dominerende (som blant annet i barokken og antikken), mens kvinners stemme har vært undervurdert eller ikke gjeldende. I dagens samfunn er det fremdeles tegn til kjønnsforskjeller. Menn har i snitt høyere årslønn, og blir raskere ansatt enn kvinner. Forskjellene er ikke bare i arbeidslivet, men også i samfunnet generelt. Sjangeren til dette fotografiet er reportasje, ettersom at dette skal være et fotografi for en spalte i Aftenposten hvor de tar opp kjønnsforskjellene i dagens samfunn. Dette er grunnen til at fotografiet er i CMYK og 300 DPI. Jeg har valgt formatet TIFF, siden dette formatet er best egnet for trykk. Målgruppen er unge i alderen 18-30. Grunnen til at jeg satser på denne målgruppen er fordi dette er en yngre generasjon som kan være med på å skape endringer de neste tiårene. I Aftenposten publiseres det flere spalter med politiske budskap som skal nå samme målgruppe som jeg sikter til.

Fotografiet skal være med i kampen om å likestille kvinner og menn. Det skal påvirke mottakere ved bruk av unge modeller, som er ved denotativt syn helt normale. Kvinnen har lyse trekk, mens mannen har mørkere trekk. De forskjellige kulturelle markørene som er ved modellene er med på å forsterke budskapet, f.eks. det mørke håret. Dette skal stå i kontraster ovenfor hverandre som skal være med på å fremheve forskjellene mellom kjønnene. Mannen er høyere enn kvinnen, og kikker ned på henne som skal symbolisere ‘’kjønnsforskjellene’’ mellom kvinnen og mannen, som igjen kan skape ringvirkninger for klasseforskjell. Utrykket til mannen skal virke overlegen mot kvinnen, ettersom at han rynker øyenbrynene. Utrykket symboliserer det å være skeptisk og tvilende. Kvinnen har et uskyldig blikk rettet opp. Høydeforskjell og plassering er med på å utrykke naivitet og underlegenhet. Kvinnen er kledd i hvit genser for det symboliserer uskyldighet, og mannen i blått fordi det symboliserer evighet. Evigheten skal relateres til at mannen har lenge vært høyere oppe enn kvinner i lang tid, og med denne retningen vil menn fortsatt være det i all evighet hvis ikke samfunnet kollektivt endrer dette og skaper mer likestilling.

Grunnen til at dette er en sak som kommer til å skape interesse er fordi den har blitt spesielt nå i det siste blitt satt på dagsorden. Det er pressens rett å informere om det skjer noe i samfunnet, og avdekke kritikkverdige forhold. Med dette fotografiet i spalten skal det sammen skape et virkelighetsbilde av dagens problemer i samfunnet. Mediet er den fjerde statsmakt, og kan derfor ha kraftige egenskaper til å føre til en fortgang til endringer, og gjøre flere bevist. Det er heller ingen utfordringer som stritter mot PFU og vær varsom plakaten. Som fotograf har jeg vært bevist på å være habil, på grunnlag at jeg ikke har noen personlige relasjoner til denne saken. Det er ingen utfordringer når det kommer til dette fotografiet. Fotografiet er vernet når det kommer til troverdigheten, og er ikke manipulert. Fotografiet skal vise en aktuell sak, som inneholder mye informasjon ved å studere det.

Likes

Comments