Jeg har lest om det før, fotografer som blir provosert over denne holdningen. Jeg liker det ikke jeg heller, men det var ikke før jeg fikk slengt det i trynet selv her om dagen at jeg kjente frustrasjonen ta overhånd.

Den nye teknologien gjør fotografering mye enklere for alle, og kvaliteten har generelt blitt bedre. Bilder er overalt og det er kjempelett å ta opp mobilen og fange den fine solnedgangen, men blir det egentlig et bra bilde? Kan det måle seg med arbeidet til en profesjonell fotograf?

Det ligger så mye mer bak et bilde enn bare et godt kamera. I mitt arbeid er kameraet bare et verktøy, det gjør ikke halvparten av jobben en gang. Kunnskap om kameraets innstillinger, kunnskap om komposisjon og lys, om etterarbeidet i forskjellige redigeringsprogrammer, det er dette som utgjør forskjellen. Jeg har hittil brukt syv år av livet mitt på å forbedre meg, tilegne meg ny lærdom og utforske. Fotografi er en av mine store lidenskaper og for øyeblikket er det også en av jobbene mine. Så det å fortelle meg at alle kan gjøre den samme jobben bare de har et godt nok kamera, det blir helt feil.

Du kan få bedre bilder med et godt kamera, men det betyr ikke nødvendigvis at de blir bra om du mangler kunnskapen.

Susanne Erøy skrev et lignende innlegg i 2015 (her ) og i kommentarfeltet fant jeg flere passende sitater. Det er godt å ikke være alene om denne frustrasjonen, men allikevel tyder det på at det er så mange som egentlig ikke vet hva det vil si å fotografere. Å knipse et bilde er ikke det samme. Å fotografere betyr å tegne med lys. Kan du tegne med lys? Eller trykker du bare på en knapp?

"Å spørre en fotograf om hvilket kamera han har blir som å spørre en kokk om hvilken komfyr han bruker."

Komfyren og stekepannen kan ha mye å si for resultatet av maten, men den blir aldri så god som når en kokk lager den uansett. Det er som med matlaging som fotografering, vet du ikke hva du gjør, så blir det heller ikke det beste. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om kameraets manuelle innstillinger hvor jeg forklarer hvordan de fungerer på en enkel måte. Har du lyst til å sette deg inn i det, kan du lese det her .

Fortsett å ta bilder og kos dere med å fange minner på den enkleste måten, men ikke kom og fortell meg at hvem som helst kan ta bra bilder bare de har et godt nok kamera.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Alt er litt nytt for tiden. Ny leilighet, nytt studie og ny stall. Det er snart en måned siden jeg fikk Ársól tilbake etter at hun tilbrakte halve sommeren hos en hingst i Lier. Jeg er selvfølgelig kjempespent på om det har gitt resultater, men mens jeg venter på å få svaret på om hun skal ha føll eller ikke, går treningen nesten som normalt. Jeg har det konstant i bakhodet at dersom hun er drektig, vil hun isåfall være i de første tre månedene hvor det sies at man skal være litt ekstra påpasselig.

Jeg gikk mye frem og tilbake på hvor jeg ønsket å ha henne fremover og det var flere staller som ville ta oss i mot. Ettersom jeg flyttet til Gjelleråsen i august, måtte jeg også finne et nytt sted til Ársól da både Asker og Oslo er på feil side av bomringene. Valget falt på Losby i Lørenskog og jeg angrer ikke. En fin stall med mange herlige mennesker og hester. Det er en stor forandring å være rundt så mange folk i stallen. Jeg er vandt til å være rundt fire eiere fra de tidligere stedene, her er det mange fler pluss rideskole. Hittil har det bare vært hyggelig med alle menneskene.

For å trene opp denne litt overvektige og muligens drektige islandshesten min, har det gått mye i arbeid på bane. For det meste i skritt til å begynne med, dermed har vi lagt til både tølt og trav. Hovedfokuset ligger på løsgjørende bevegelser, vi starter der før jeg begynner å kreve noe mer av henne. Forrige baneøkt ble vi filmet, noe som virkelig ga en induksjon på hvor vi ligger hen. Skritt og trav er ganske bra, tølten er mer taktren enn i våres, men mangler løft. Det er tydelig at hun trenger litt mer styrke for å få noe mer ut av gangarten.

Ársól er sytten år gammel og har vært i noe dårlig form gjennom hele året. Da jeg først begynte å ri henne i februar hadde hun stått nesten urørt i rundt tre måneder. Slankingen og opptreningen gikk helt fint inntil hun skadet seg og måtte stå stille i seks uker. Deretter gikk det bare oppover og vi var på lange turer og tølten satt ganske bra før hun dro til hingsten. Da hun kom tilbake igjen var det bare å starte det hele på nytt... Med dette som bakgrunn, trener jeg henne opp nokså forsiktig, men jeg lar henne heller ikke få helt fri. Hun har godt av å bevege på seg og styrke musklene. Alt for at en eventuell fødsel skal gå bra.

For å ikke gjøre treningen for ensformig er vi også ute på tur og har litt bakketreninger. Det er noen fine bakker i nærheten av stallen hvor vi galopperer opp og tølter ned, men vi gir oss før Ársól blir altfor sliten. Jeg ønsker ikke å presse henne for mye i tilfellet hun er drektig.

Så når får jeg vite om hun skal ha føll? Til fredag. Og jeg gleder meg som en liten unge! Viser det seg at hun er drektig, fortsetter vi treningen i samme bane som nå, men legger nok til litt mer krevende øvelser etterhvert og letter så på treningen igjen når hun blir for tung. Er hun ikke drektig, melder vi oss på kurs med en gang og målet blir da stevne til våren igjen. Jeg kan jo ikke eie en konkurransehest uten å ha prøvd henne i en konkurranse selv...

Men før vi gjør noe som helst, skal vi få sjekket henne med ultralyd, for nå klarer jeg nesten ikke vente lenger på svaret.

Hvordan har du trent en drektig hoppe?

Likes

Comments

De siste dagene har vært slitsomme. Alle de nye inntrykkene og lydene og menneskene går så innpå meg at jeg ikke orker særlig mer. På kveldene drar jeg i stallen for å se at alt er i orden med Mie. Det er såvidt jeg orker å kjøre den timen dit for så å kjøre en time tilbake igjen etter en lang dag. Hun har det i hvert fall bra og løper rundt som en energifull tulling.

Jeg er veldig fornøyd med valg av studie så langt. Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg har studert der før og er veldig glad jeg slipper å bli kjent med et helt nytt sted oppi det hele. Medstudentene er herlige mennesker, jeg kom til og med i klasse med en jeg kjente fra før. Hadde ingen anelse om at hun hadde søkt seg dit også. Så jeg er positivt innstilt til de neste tre årene, selv om jeg vet det kommer til å bli slitsomt. Om tre år er jeg utdannet bibliotekar.

Hjemme flyter tingene mine rundt i den nye leiligheten. Jeg flyttet fra Snarøya på mandag. Det var så merkelig å kjøre det siste flyttelasset og vite at jeg ikke lenger bor i den lille leiligheten i det store, røde huset. Jeg trives på det nye stedet, det er perfekt plassert i forhold til kollektivttilbudet og bare en halvtime med t-banen til Høgskolen.

Nå gleder jeg meg bare til å komme inn i rutinene, at ikke alt er så veldig nytt og slitsomt. Så her har dere grunnen til at det har vært så stille fra meg de siste dagene. I går sovnet jeg på sofaen med en gang jeg kom hjem, fikk ikke en gang lov til å lage middag fordi jeg måtte hvile før jeg skulle kjøre til stallen. Jeg håper bare energinivået kommer seg, så blir dette veldig bra.

Likes

Comments

De gikk ikke helt overens til å begynne med, men etter tre tvungne timer sammen, var det litt greit allikevel. Sakko er litt dominant og tydeligvis er jeg hans, for Aris fikk ikke hilse på meg uten at Sakko skulle si ifra. Noen runder med kjefting ble det, men til slutt roet han seg litt ned. Etter besøket hos Aris, bar det rett til Ylvis og Troya der han fikk kjørt seg enda mer. Aldri har jeg sett han sove så godt i bilturen hjem.

Likes

Comments

Å våkne opp i Sande i Vestfold var så deilig. Himmelen var like fri for skyer som jeg var for bekymringer. Dette skulle bli en fin dag, og det ble det. Dette var vår noe, men litt mindre, spontane hyttetur nummer to. Når muligheten først var der, måtte vi dra. Hytta lå i perfekt avstand fra den lille stallhjelpjobben jeg fikk i Lier, det var nesten rart å ikke beregne mer enn en time på å komme seg noe sted. Det gjorde at jeg heller kunne nyte morgenen, utsikten og roen.

Likes

Comments

Åh, det klør i fingrene etter nye fotograferinger! I blant lurer jeg på hvorfor i huleste jeg flyttet så langt unna mine faste modeller. Om noen i Oslo-området ønsker en fotografering, så skrik ut! Disse bildene tok jeg av Amalie i juli 2013. Så mye vi begge har forandret oss siden den gang, men bildene er uansett kule og jeg husker jeg var skikkelig fornøyd med resultatet. Jeg ser nå hva jeg kunne gjort bedre, allikevel liker jeg den redigeringsstilen jeg brukte mest på den tiden.

Likes

Comments

Verdens fineste Sakko, en ordentlig koseklump som finner seg i nesten alt. Om han ikke er ute på tur, skal han helst ligge oppå meg. I blant steller han seg foran meg, logrer og lager litt lyd. Da vil han opp i armene mine, legge hodet på skulderen og sove litt mens jeg bærer på han. Mulig han har blitt litt bortskjemt etter at jeg ble kjent med han...

Likes

Comments

Aurevann i Lillomarka var destinasjonen for vår noe spontane hyttetur. De egentlige planene våre ble avlyst, og når muligheten først var der, var det ingen av oss som takket nei til å komme oss litt vekk. Grensa mellom Oslo og Akershus går gjennom vannet, og hytta vi lånte, en gammel damvokterbolig, lå akkurat innenfor Oslo. Dette var akkurat det jeg trengte, et døgn uten bekymringer hvor jeg bare kan sitte og lese og nyte utsikten, fuglekvitret og solstålene.

Etter ukens regnvær måtte vi krysse nydannede stryk og våte stier. Jeg angret bittert på at jeg ikke hadde hørt på meg selv og tatt med et ekstra par med joggesko, for her ble vi begge gjennomvåte.

Vi trenger alle en mann som bygger broer for deg og en hund som prøver å komme svømmende for å hente deg.

De to siste bildene er tatt av Kjetil.

Likes

Comments