Jeg er definitivt ikke den eneste som føler seg alene...

Et innlegg som dette har jeg alltid en følelse av virker veldig deppende å lese, derfor har jeg som regel ikke publisert så mye sånt. Jeg prøver derimot å vise at jeg skriver fordi det hjelper meg, og at det er en måte jeg kan jobbe med meg selv på, og forhåpentligvis andre som føler noe liknende. Jeg prøver så godt jeg kan å avslutte på en måte som viser hvordan jeg jobber med følelser på i stedet for å dekker over dem. Det er mange måter å gjøre det på, så jeg deler min. Beklager for deppende lesing de neste avsnittene, men jeg lover å prøve å gjøre det siste verdt å lese alt.

Ensomhet høres ut som å være helt alene, hvor ingen er rundt deg. Av og til kan det være sånn at jo flere folk som er rundt deg, jo mer alene føler du deg.

Som student i en storby borte fra hjembyen din, er det mye å gjøre og tiden går så fort mot hver eksamen. Og når en fridag kommer, som du endelig har fått til å gjøre ingenting på, vokser denne bobla av ensomhet. Det er verst når du tenker det kunne kanskje vært lurt å spurt noen om de ville finne på noe. Men av og til liker jeg å bare ta dagen som den er, og da uten å føle at jeg må planlegge i forkant hva jeg skal gjøre. Og når dagen kommer, er det som om alle er opptatt med noe.


Så jeg står opp og lager frokost, spiser den og rydder av. Deretter går jeg inn på rommet og innser at jeg har ingenting, eller alt å gjøre. Så jeg begynner med ingenting. Så langt føler jeg meg ikke ensom, nei, men er litt sånn trist. Jeg tenker det kan være noen å snakke med, så jeg chatter litt med venner som ikke er i samme by, så jeg kan jo ikke møte dem. I tillegg prøver jeg å lage noen planer med noen som er her, uten hell (UNNSKYLD, DET BLIR BEDRE SNART). Plutselig føler jeg meg på et ukjent sted i hodet. Tankene bare ruller på slitsomme tanker om hva og hvordan ting bør gjøres. Jeg burde gjøre ditt og datt på den og den måten.

Jeg vil bare slappe av.

Det jeg alltid har forbundet med en sånn fridag, er endelig en dag jeg kan gjøre hva jeg vil på. Men stadig hender det at jeg faller i det samme mønsteret hvor jeg ender opp innenfor mine 4 vegger på 8 kvadrat og depper over at jeg har ingen selv om jeg vet hvor stor løgn det er. Samtidig tenker jeg på ting jeg inderlig vil få til som jeg vet er krevende å gjøre alene, rettere sagt umulig. Det er typisk å tenke på sånne store, krevende oppgaver når du føler deg alene, eller er det bare meg? I disse store oppgavene føles det som om du er alene om det, selv om du egentlig har et større nettverk å hjelpe deg med de. Hvertfall vet jeg at jeg har det, og det er jeg utrolig takknemlig for.

Jeg er så utrolig takknemlig for de jeg har i livet mitt. Og det er kanskje ikke så dumt på en sånn dag at jeg forteller dem det. Så derfor avslutter jeg innlegget med en påminnelse til alle, om å la de du er nær, eller hvem som helst vite at du er takknemlig for å kjenne dem. I travle perioder er det ikke alltid lett å se til de man er glad i, men du er ikke glemt av den grunn ❤

Husk også at veldig ofte er det ikke dumt å ta tiden til hjelp når man føler seg overveldet 🙌

Flytta din blogg till Nouw - nu kan du importera din gamla blogg - Klicka här

Likes

Comments

Ok, så jeg har kommet inn i en hva jeg vil kalle det god rutine for hverdagen min. Jeg synes det er ganske ålreit å være student, jeg! Jeg elsker studiet mitt, selv om vi er helt i startfasen enda. Det kommer selvfølgelig til å bli tyngre perioder, men det skal man klare når den tid kommer. Med denne gode rutinen, synes jeg at bloggen er noe jeg ønsker å bruke mer tid på. Si at jeg klarer å publisere minst 2-3 innlegg i uka? Det hadde vært kult å fått litt mer innhold her. Jeg vet at mange som leser bloggen min er venner, familie og bekjente, og så noen jeg ikke kjenner. Så hvilken kategori du er i, kan du hjelpe meg litt? Jeg trenger nemlig litt bloggtips her.

Jeg synes det er veldig kjekt å skrive. Jeg har funnet ut at jeg har en greie for å skrive om tanker rundt aktuelle tema, og det virker som om andre også liker det. Men gi meg gjerne tips på flere tema, emner som du kunne tenke å lese eller høre om? Dersom det er folk som vil ha video, kan jeg sikkert lage video og! Jeg vil høre mer fra dere som leser bloggen, og dere som kanskje er innom for første gang - hva liker dere best å lese, som kunne ha vært noe spennende jeg skrev om?

- Ingvild

Likes

Comments

Treningsuke

mandag og tirsdag var jeg syk - treningsfri.

onsdag (bein)

Et forsøk på å trene ben, og på nytt senter. Det går ikke alltid så bra når jeg var i litt dårlig tid, og ikke varmet opp tilstrekkelig for løftene mine. Jeg har en betennelse i korsryggen (steget før prolaps). Det ble tyngre box squats enn jeg hadde planlagt. Av og til har 6 reps istedenfor 8 reps sykt mye å si. Jeg har ikke frisk rygg til å takle så stor load på stanga, dessverre. Så siden det har egentlig treningen fått en liten vending, men jeg liker de nye målene jeg har satt meg. Skaden min er min egen skyld og jeg må ta mye bedre hensyn til den. Videre trening blir nå mye mer calisthenics-basert, og vektstenger over hofta kommer jeg ikke til å tillate meg på noen uker.

Box squats 4 x 6 reps

Utfall bakover med stang 5 x 10 reps

torsdag (overkropp)

Jeg dro til Tufteparken og gjennomførte denne økta her:

Omvendt roing i stativ
Pushups på stativ

Pull ups i strikk 8-10 x 4
Høy planke 90 sek x 4

Mountain climbers 30 x 3
V sit hold 30 sek x 3

Pushups 6 x 4
Hollow hold 20-30sek x 4

Negative dips 6 x 3
Høy dynamisk sideplanke 12+12 x 3

fredag fri (ikke helt i form)

lørdag

En helt random spontan økt, som egentlig ble veldig bra! Etter litt depping her hjemme hvor jeg egentlig bare lå i senga, så innså jeg at jeg hadde tid til en liten økt rett borti her. Sola stekte og det finnes mange plener å trene på. Med tanke på at ryggen har vært vond etter en del gåing idag, så var jeg usikker på om jeg skulle trene. Jeg bestemte meg for å få unna en liten lett økt med kroppsvektsøvelser.

Jeg kjørte noen bakkeintervallet på gresset, diverse utfall, pushups og plankevarianter. Ca 30 min. Kan eventuelt lage en sånn type video hvis noen er interessert?

Denne uka har nok vært en av de mest random treningsukene på en god stund. Jeg har ikke vært så motivert å gå på treningsstudio her enda, og med en skade i ryggen er det ikke like gøy å løfte vekter lenger heller. Dessuten har jeg i det siste fått mer smak på kroppsvektstrening (calisthenics) og blitt ganske bestemt på målene mine innenfor det. Jeg skal klare pullups, dips og bli sterk i kjernen! Så fremover blir det målrettet trening, men også med mye treningsglede i fokus! Det ser ut til at jeg skal komme meg ut på noen joggeturer også, det er ikke likt meg! Hvis det er noen tøffe jenter som er i Trondheim som også vil være mer i treningsparkene, ser jeg etter flere folk å trene med der. Tips andre og ta kontakt!

Gi meg gjerne noen av dine favoritt treningstips for tiden 😊

Likes

Comments

Audiologi

Jeg vil gjerne fortelle litt om hva studie jeg har begynt på. Det er jo en selfvølge at når man skal flytte hjemmefra for å studere, at man blir spurt hva man skal studere. Mitt studie er ikke et «vanlig» studie som man hører så mye om, og det er som regel ingen som har hørt om dette før.

Ironisk nok så svarer folk HÆ? når jeg svarer at jeg studerer Audiologi. Og det er akkurat det HÆet jeg studerer - nemlig et fag innen hørselshemming. Utdanningen min er profesjonsbasert som betyr jeg får en autorisert yrkestittel etter fullført bachelor som Audiograf. Jeg studerer ved NTNU i Trondheim.

En audiograf jobber altså på sykehus, hørselsklinikker (ØNH), ved høreapparat-sentraler m.m. Hovedoppgavene er utredning av pasientens hørselshemming, behandling og oppfølging, hvor pasienten i fleste tilfeller følges av audiografen hele prosessen. Hørselen er en sans vi bruker hele tiden, og vi kan jo faktisk ikke skrue den av, med mindre man faktisk er døv. Folk tenker sjeldent over egen hørsel og hvor mange av oss som faktisk forventes å få en hørselshemming iløpet av livet, eller kjenner noen med det. Fordi det er snart 1/5 av Norges befolkning som har en hørselshemming. Jeg er sikker på at du kjenner noen.

Så jeg vil etterhvert skrive litt om dette temaet for at flere kan få en forståelse av hva det innebærer, og hvordan du kan få en større forståelse for det. Det er utrolig viktig fordi det å være hørselshemmet er ingen enkel sak skal jeg si. Jeg hører ganske godt selv, men kjenner flere med dårlig hørsel, flere av dem i min familie. Kommunikasjon er som regel det største problemet, og noe som fører til det den hørselshemmede opplever som vanskelig. Det er ikke noe gøy å ikke høre hva andre sier, og sosiale sammenhenger er et eget kapittel om ikke mer.


Så siden jeg er interessert i helse, mennesker og psykologi, føler jeg at jeg har funnet en vei som passer meg veldig godt. Audiologi-studiet jobber nettopp med dette, samtidig også teknologi som er utrolig spennende. Det gjenstår fortsatt mye forskning og kunnskap, og derfor er faget mitt utrolig relevant og hele tiden i utvikling.

Hvis det er noen lesere som har spørsmål relevant til faget mitt, eller noe annet, setter jeg stor pris på det! Det å skrive om emnet vil både hjelpe meg i studiene mine, og lesere (familie, venner og andre) til å få en større forståelse omkring et tema som innebærer ikke bare ører, men relasjoner til andre mennesker, selv-psykologi og mye mer.


- Ingvild

Likes

Comments

Mentalt, Mest likte innlegg

De siste månedene har jeg vært borte fra sosiale medier. Jeg deaktiverte også facebook i cirka et par uker, men pga NTNU, fadderuke osv så ble det faktisk litt upraktisk å ikke ha FB. Så den har jeg tilbake. Jeg har faktisk scrolla noen ganger, men det synes jeg egentlig er sykt uinteressant.


Jeg ser en del på youtube, og jeg liker å følge med på hva som skjer, og innimellom får jeg litt lyst å komme tilbake til instagram. Jeg har iløpet av min offline periode laget en privat profil der, men den hadde jeg i en dag og følgte 1 person. Deretter slettet jeg IG. Jeg har nå lasta det ned igjen. Men jeg ser virkelig tydelig hva jeg ikke liker med sosiale medier..


Et tydelig ord jeg kan får ut av å være på instagram er, blant andre, usikkerhet. Det er så mange der ute som bruker profilene til å dekke over usikkerhetene sine. Jeg sier ikke at alle gjør det, men det forekommer i ganske stor grad. Men seriøst, det er så lett å sammenlikne seg mot andre! Og det er jo oftest da man blir usikker.Jeg kjenner det hvertfall godt på meg selv, så om ikke du gjør det - kan ikke du dele med meg hvordan?


Jeg har en uvane for å sammenlikne meg mot andre, og jeg gjør det nok så altfor ofte, spesielt i nye omgivelser som nå. Jeg er i en helt ny tilværelse som student, ny by, hvor flere andre er nye, og skal finne sin plass. Jeg er interessert i psykologi og hvordan vi mennesker tenker og oppfører oss, så jeg vil tro at jeg forstår veldig mange folk på mange måter, og jeg dømmer ingen negativt. Ja, jeg blir ofte oppgitt over folk, og kan irritere meg over dem noen ganger for mye. Men jeg er bevisst på at fordommer faktisk er naturlig og det forekommer alltid når man møter på noe som er ukjent. Man kan bli bevisst på disse, og ikke la dem styre oppførselen vår. Fordommer tar som oftest feil uansett.


Jeg sier som regel ikke nedsettende ting om meg selv heller. Jeg har lært meg å styre min indre dialog i form av konkrete tanker, tenk at det er mulig, og det er veldig bra! Alle kan klare det. Men følelsene mine kan ha samme effekt som det å si noe stygt om seg selv. De følelsene er som oftest vanskeligere å tolke, enn de konkrete tankene, altså en negativ indre dialog. Det er følelser som angst for eksempel, en bekymrende følelse om at man ikke føler seg god nok for noen for eksempel. Og av og til er det nok godt å ha en plattform å vise seg frem på gjennom bilder og tekst. Det er helt normalt å ha et ønske om oppmerksomhet når man mestrer noe, hva enn det er! Slik har hvertfall jeg følt det før. Jeg får en litt sånn angst-følelse av å «komme tilbake på instagram». Det er nesten litt skremmende, egentlig. Jeg har ikke vært så bevisst på det før, men det er som om jeg liksom må prestere noe idet jeg er på, eller skal legge ut noe. Det er som om en hel verden følger meg på deg, og vet du hva, det er akkurat det det er. Men det trenger jo ikke å være så skremmende! Derimot, så har jeg litt den samme følelsen på instagram som når jeg skal treffe masse nye folk. Du vet det er mange ukjente der, og jeg er faktisk litt redd i begynnelsen, redd for hva de skal tenke om meg, hvem skal jeg henge med, og hvem skal jeg ikke henge med? Hvem skal jeg følge og ikke følge? Og hvem vil følge meg og hvem vil jeg kanskje helst ikke skal følge meg?


Hvorfor i alle dager skal jeg bry meg så mye, og gidde å bekymre meg? Kan ikke jeg og bare få poste hva jeg vil? Det er meg selv som styrer dette selfølgelig, ingen andre. Men her er det altså selvfølelsene jeg sikter til. Jeg styrer mine tanker om hvordan jeg føler. Det ukjente har alltid en viss usikkerhet i seg, men jeg skal ikke måtte reflektere den usikkerheten. Jeg skal etablere egne verdier som hjelper meg å være mer sikker på meg selv. Jeg skal sakte få bort uvanen med å sammenlikne meg med andre. Jeg skal bruke de jeg følger som ressurs, følge de som har verdiene jeg selv streber etter. Og jeg håper at de som velger å følge meg, gjør det fordi jeg har noe positivt for dem å tilføye. Og hvis jeg kan gjøre noe bedre, så setter jeg pris på at noen forteller meg det. Tusen takk <3


Hvis jeg kommer tilbake på instagram og du faktisk føler for å følge meg, så er den nye profilen min @ing.ld. Den er privat nå, men kanskje den blir offentlig snart, who knows?


Ingvild <3

Likes

Comments

Mental trening, Trening

Det er faktisk helt normalt at vi dømmer vårt eget utseende innimellom, og sikkert ganske ofte også. Det er derimot ikke alltid en selfølge at vi er så positive til hva vi ser i speilet hver gang, det er jo alltid noe å pirke på.. Så jeg tok meg selv en morgen i å tenke - wow jeg så bra ut idag! Jeg vet ikke om det var at rumpa mi var større, eller om jeg bare "tenkte" at den var det, og det var det jeg så. Fordi det er nemlig så "lite" som skal gjøres for at man har et positivt syn på seg selv. Og med "lite" mener jeg at man kan tenke seg til å like seg selv bedre. Sette fokuset på det man faktisk er fornøyd med, og klare å ikke påvirkes av det man synes ikke er så fint. Det er derimot i seg selv en kjempejobb og krever mye. Da er det fint å sette pris på de gode dagene man har, hvor man faktisk liker seg selv litt mer enn vanlig. Man trenger selfølgelig ikke å bli høy på pæra, men jeg tror dere skjønner hva jeg vil frem til. Så denne dagen her var jeg rett og slett skikkelig fornøyd med rumpa mi at jeg våga meg selvsikkert ut i lysegrå tights, noe som sjeldent skjer. Og det jeg ikke skal glemme er følelsen og tankene mine denne dagen.

#shamelessmirrorselfie


Økta den samme dagen så slik ut: (Den svidde godt i rumpa 😏)

A1 Frontbøy 4 x 8-10
A2 Nedtrekk 4 x 10-12

B1 Ettbens strak markløft med hantler 3 x 12+12
B2 Enarms roing på benk 3 x 12+12

C1 Rygghev med fokus på setemuskler 3 x 12-15
C2 Stir the pot 3 x 10+10 (runder)

D Benpress 3 x 12-15

E1 Crab walk med minibands rundt knær + ankler
E2 Kickback med minibands rundt knær + ankler
3 x 15 + 15 på begge øvelsene

BTW: Fjern ryggøvelsene og du har en ren, REAL rumpeøkt 😜🍊

Likes

Comments

Trening

Det er ikke noe tull at en sterk kjerne er viktig for hele kroppen! Den er med på å stasbilisere kroppen i forhold til gode holdninger, bevegelsesmønstre som du tar for deg i alle hverdagslige ting og på trening. En sterk kjerne forebygger skader, overbelastning og plager i f.eks. rygg. Jeg storkoste meg på fagsamlingen til Lasse Tufte og Funkygine hvor vi fikk prøve å stå i planken med flere i høyden. Og heldigvis fikk vi det med på filmen, for på slutten da Lasse støttet som den underste planken hadde jeg glemt ut at kameraet fortsatt filmet! NB: Hvis dere vil prøve dette selv, gjør det på eget ansvar - ingen ble heldigvis skadet i videoen ;-)

- Ingvild

Likes

Comments

Hverdag, Hverdagsaktivitet, Mental trening

Jeg skal helt ærlig si at mandager ikke er min favorittdag. Kult for dem som synes det altså, men ikke for meg! Jeg vet det har mye med innstillingen man selv har, og jeg kan ikke si at min alltid er noe å se opp til, men kanskje det er noe i mitt liv jeg bør endre på når hver mandag egentlig kjennes tung ut og ting er egentlig litt lite motiverende.

Heldigvis skal jeg ikke dra dere med ned i min kjeller, men heller si litt om hva jeg gjør på sånne dager (som dere forhåpentligvis kan se litt opp til). Jeg skriver det opp i en slags liste med avsnitt for å holde det enkelt:

Ikke flykt fra problemene
Selv om det er ting i livet som er ekstra tungt, så er det hvertfall for meg tyngre på en mandag. Istedenfor å rømme fra problemene, tar jeg heller tak i det, setter litt mer fokus på det. Ikke på selve problemet, men hvordan jeg kan enten løse det, eller finne en måte å leve med det, men på litt avstsand. Det er for eksempel ikke dumt å lage lister over hva som skal gjøres utover uka, enten det er på jobb, husarbeid, og andre aktiviteter. Lage gjøremål som tar hensyn til det som er litt vanskelig, men som er oppnåelig på bakgrunn av 'problemet'. Deretter fordele dem utover ukens dager, og ikke egentlig gjøre noe med dem før du har planlagt det - om mulig.

Frisk luft!
Jeg prøver å sørge for at jeg får luftet meg, helst gått en del skritt iløpet av dagen. Da får tankene luftet seg og jeg tenker lettere på ting enn jeg gjør om det skulle være litt mer hektisk. Det er lett å la seg stresse, spesielt når småting bygger seg opp, og man ikke gir oss selv tid og rom til å tenke på det. Da er det greit å komme seg ut, for da skjer det som regel ganske automatisk.

Gjøre noe annet
Utenom det vanlige.. Treffe noen nye mennesker, møte venner et annet sted enn vanlig (f.eks. gå tur, samtale i et annet miljø). Gjøre noe som byr på inspirasjon, mestringsfølelse. Noe som gjerne trigger noen etterlengtede følelser som 'dette har jeg lyst å gjøre mer av'. Deretter, begynn å legg inn slike ting litt oftere i kalenderen, men bare gjør en rolig opptrapping. Drastiske endringer er ikke nødvendig.

Så selv om jeg vet at mandager ikke er helt min dag, vet jeg at det sikkert ikke alltid kommer til å bli sånn. Den hverdagen jeg er i nå krever å skape ny motivasjon litt oftere. Ja, det er sikkert mer slitsomt enn det burde være, men jeg gir ikke opp, jeg graver meg ikke ned. Jeg vet at når jeg tar tak i de tyngre sakene og lager gjøremål utav dem, så går det mye bedre. Og snart er jeg sikkert på et sted jeg trives bedre. Hvis jeg løper fra problemene, kommer de sannsynligvis tilbake sterkere, men om jeg gjør noe med dem, kan jeg på sikt få det mye bedre samt bedre erfaring som kan brukes til andre ting som kommer senere.

Men jeg smiler her jeg er nå også!


- Ingvild

Likes

Comments

Hverdag, Trening

Ok, vil bare komme med en oppsummering på hva som har skjedd den siste tiden. Fordi jeg liker jo egentlig å dele, men samtidig er det noe som gjør at jeg gjør litt lite av det enn jeg kanskje skulle ønsket. Jeg må bare finne min måte å gjøre det på først ;-)


Så dit vi slapp sist da.. Da hadde vel John akkurat vært på besøk og det er sånn 1 mnd siden!! Jeg kjenner ordenlig på det savnet nå, og kunne gjort mye for å bare ligget i armene hans nå. Jeg fikk faktisk en god klem av min kjære kollega på Elixia idag fordi jeg var tydelig preget av savnet etter nærhet! Hvis flybillettene kunne blitt litt billigere fremover..

Prolaps / eller noe sånt.. Jeg har vært ganske redusert de siste ukene pga en uvennlig korsrygg som har blitt overbelastet av trening, jobb og instruktørkurs! Snart skal jeg til røntgen bare for å sjekke om det kan være noe. Akkurat nå er det mye bedre, en del fordi jeg ikke løfter noe vekter. Eneste ytre belastning jeg påfører meg foreløpig kommer i sammenheng med jobben min som PT og assistent på sykehjem. På trening går det KUN i kroppsvekt nå og jeg liker det faktisk veldig godt. Jeg har fokus på å gå mer og å trene kjernen min mye mer. Det er det jo bare fordeler med!

CALISTHENICS OG TUFTEPARKEN INSTRUKTØR! WOHOO - dette har jeg vært kjempegira over den siste tiden. Jeg var på fagsamlingen til Lasse Tufte og Jørgine (Funkygine ) i Oslo denne måneden. Jeg er fortsatt full av motivasjon til å trene med egen kroppsvekt. Og med tanke på ryggen min er det ingenting som så langt har gjort vondt å trene på innenfor calisthenics. Jeg vil egentlig si at jeg ble helbredet denne helga jeg var i Oslo, hahah!

Ææh som vi koste oss og jeg ble kjent med så mange kjekke folk på kurset! Håper å se dem igjen <3

Så nå øver jeg på mye forskjellig egentlig, men det var litt kjekt å lære seg kipping. Egentlig veldig ok når jeg begynner å bli sterk nok til å gjøre andre øvelser.

Hodeverk.. Oppi hodet mitt har det gått en berg og dalbane opp og ned føler jeg! Jeg har det bra altså, men jeg har kjent på veldig mye press fra flere området i livet mitt som har tatt en del på. Jeg er nok i en litt stressende periode hvor jeg har gitt meg selv lite fri og avslapning. Jeg klarer ikke alltid å koble ut fra jobbene mine. Da blir det vanskelig å fokusere på de andre viktige områdene i livet. Jeg ser frem til denne uka, da skal jeg blant annet snakke med psykologen min. Det har vært en god stund siden sist jeg snakket med henne, og jeg merker at det hjelper godt når det blir litt mye som pågår i hodet mitt. Derimot, jeg synes at jeg har klart meg ganske fint. Jeg har fått nye perspektiver og innsett noen ting jeg som jeg ikke helt så for en stund siden. Jeg har vel egentlig skjønt at jeg ikke har tatt helt vare på meg selv slik jeg burde! Selv om jeg trodde jeg gjorde det - makes sense? Hahah

Påske <3 Jeg har prøvd så godt jeg kan å slappe litt av i påsken. Derimot, det er andre jobbhelg på rad, etter helger med kurs og diverse. Jeg kjenner jeg er ganske sliten, MEN, bare det å spontant lage vafler med søsteren min gjør en stor forskjell.

TUFTEPARKEN. Men det er ihvertfall endelig blitt vår! Meg og mor tok en tur til Tufteparken på Hinnaberget i Stavanger i påsken. Det var jo såå fint vær også! Selv om jeg kjente at komla og pinnekjøttet fra torsdagen fortsatt var i magen så var det gøy å leke i parken. Jeg håper å se flere møte opp i parkene fremover. Følg meg på sosiale medier så sier jeg ifra når jeg skal i parken! Hadde vært kjempekult å møtt flere der <3

Følte jeg fikk frem en grei oppsummering her, om det bare er for min egen del? Jeg har i det siste filmet litt av treningene jeg holder på med for tiden. Tenkte å bare sette dem sammen i en video og dele den? Det går altså bare i kroppsvekt nå. Det er spennende å se hvor kreativ man faktisk kan bli på trening når man ikke bruker vekter! Jeg kommer etterhvert til å begynne å løfte igjen, men trapper det rolig opp. Akkurat nå er det ikke et must for meg å løfte tungt, men å bli råsterk ;-)


Ingvild

Likes

Comments

Hverdag

At jeg iløpet av gårsdagen skulle se så masse likes og visninger på innlegget hadde jeg ikke trodd! Målet med det jeg skriver er å skrive om ting som andre kjenner seg igjen i. I måten vi tenker på, bevisstgjøring på ting, at det meste faktisk er helt normalt. Jeg elsker å motivere andre og jeg digger å se når noen lyser opp av inspirasjon, at de blir bevisst på noe. Jeg har ikke fortalt hva, men jeg har kanskje utlevert en annen måte å tenke på som gjør at en finner ut av noe på egenhånd. Jeg blir så glad av å dele tanker, og jeg setter så utrolig pris når jeg ser at det blir tatt godt imot. Jeg har i lang tid hatt et ønske om å være en som kan hjelpe andre på noe som helst måte. Jeg har så mange interesseområder og det er alltid noe i magen min som sier jeg må dele. Det jeg derimot lenge har lurt på er hva skal jeg dele? Det hjelper ikke å dele fordi jeg vil få mest mulig følgere og likes, men jeg blir motivert når jeg ser at det jeg skriver faktisk faller i smak hos noen. Og responsen jeg får da sier meg at jeg må fortsette. Jeg håper jeg kan fortsette sånn videre og hvis det er noe dere lurer på så er jeg åpen for å svare på spørsmål. Og fortell meg gjerne hva du vil se mer av på bloggen! Jeg må ikke bare dele tanker og sånt, men få inn mer 'fysisk' innhold også som trening. Hva vil DU se mer av?

Tusen takk for at du leser bloggen min <3

Likes

Comments