(Dette er på ingen måte ett syteinnlegg, men meg som må skrive om følelsene mine. Jeg legger det ut fordi det kanskje finnes andre lesere som føler akkurat det samme.)

Hei fine! Huff, jeg vet ikke hvor jeg skal starte med dette innlegget. Det eneste jeg kommer på å skrive er at jeg er sliten. Vi har slitt lenge, egentlig siden fødselen, med søvnen til lille M, og jeg har følt på mye press fra mange kanter om at jeg må lære henne å sovne selv. Akkurat dette har ikke plaget meg så mye, da jeg selv liker å amme henne i søvn og samsove. Dessverre har hun begynt å kreve mer nå, og vil ikke sovne stille ved siden av meg med pupp i munnen lengre. Nå skal det bysses på sengekanten, helst i 30 mintutter, samtidig som det ammes - før hun kanskje sovner.

Under graviditeten slet jeg fælt med bekkenet, og det gjør jeg enda. Derfor er det absolutt ikke optimalt å sitte og hoppe på senga, eller bære henne i bæresele, da det er 1 av 2 måter hun sovner på. Likevel er jeg jo nødt? Hun må jo sove. Vi har prøvd opp-ned-metoden, sove ved siden av meg, trille tur - alt egentlig. Hun trenger nærhet, og jeg elsker henne så høyt at jeg er villig til å gå lengre enn jeg noen sinne hadde trodd for å være der for henne.

Det er så fint å ha en liten skatt som trenger meg så mye, men det er også utrolig slitsomt. Jeg trodde jeg var sliten når jeg hadde for mye skolearbeid, eller måtte jobbe litt ekstra. Det er først nå jeg kjenner hvor sliten jeg egentlig kan bli, for akkurat nå er jeg helt utbrent. Til og med det å lage meg en brødskive virker som en uoverkommelig oppgave, og jeg har mest lyst til å ligge på sofaen hele dagen. Det er vanskelig å skulle føle dette samtidig som jeg føler på presset av å gi alt av meg selv til datteren min. Det er nesten ikke lov til å si at man er lei seg eller utbrent når man kun har 1 baby, og ikke har hatt den ene babyen i ett år engang. For hva vet vel jeg om å være sliten? Det er jo tross alt folk som har trillinger, og sliter mer enn meg.

Det føles rett og slett ut som ingen tror på meg. Jaada, selvfølgelig er du sliten, du har jo blitt mamma og tross alt valgt dette selv! Det får meg ikke til å føle meg bedre, for jeg er ikke sliten. Jeg er utslitt og utbrent for krefter. Så det er veldig vondt å føle på at ingen tror jeg sliter.

Likevel synes jeg man burde være mer åpen om sånt. Jeg vil ikke skjule sannheten med glitter og regnbuer. Jeg er 20 år, og det å få en baby var uventet og en brå vending i livet mitt. Og når man i tillegg bruker omtrent hele dagen på å trøste og underholde, så blir man lei og sliten. Jeg føler meg helt forferdelig nå for tiden, og føler at jeg ikke strekker til, men satser på at det bedrer seg. Hun er solstrålen min, og jeg ville aldri byttet henne mot noe annet <3

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Hei fine! Denne helga har vi koset oss skikkelig, for broren min har vært på besøk. Alltid like koselig å ha han her, for han har så mye energi og humor. I tillegg er Mari superglad i han, så det er jo kjempemorsomt!

Mari er dessverre i dårlig form igjen, og jeg hører at hun sliter med å puste ordentlig. Håper vi snart er ferdig med å være syk!! Enten er det meg, pappaen eller henne. Ikkje bra. Uansett skal vi prøve å nyte dagen, og jeg skal få prøvd å ryddet en del!

Ha en fin dag <3

Likes

Comments

1. Hva har du på deg?
Hvit tskjorte, grått skjørt og svart strømpis - standard nå som jeg ammer, hehe.
2. Har du noen gang vært forelsket?
Ja, litt småforelska her og der, men vil ikke si jeg har vært ordentlig in løw før pappaen til M.
3. Har du noen gang hatt et fryktelig brudd?
Nei, og håper jeg slipper det, hehe..
4. Hvor høy er du?
1.69
5. Hva var det siste du spiste?
En hel melkesjokolade-plate. Sunn livsstil ass.
6. Hva var det siste du drakk?
Cola, hihi. Sånn går det når bror er på besøk.
7. Er det noe du savner?
Det er vel litt teit å si det, men savner å kunne gjøre hva jeg vil, når jeg vil. Det er ikke mye av det nå, hehe. Likevel ville jeg ikke byttet det ut, da.
8. Svart eller hvit?
Hvit!

9. Favoritt tv-show?

Altså. Friends. Gossip girl. Og Sex and the city.
10. Favoritt band?
ONE DIRECTION!! Fjortiss-girl at heart. Nå hørtes jeg skikkelig basic ut, liker bare yalla-serier og boybands liksom. Er egentlig veldig variert når jeg gjelder musikk, serier og sånn, men favorittene er mer "enkle" ting.
11. Har du piercing?
Nej.
12. Hva er din favorittsang?
No church in the wild med Kanye og Jay, og The art of peer pressure med King Kendrick.
13. Hvor gammel er du?
20! Helt utrolig egentlig.
14. Stjernetegn?
Skytten.
15. Hva ser du etter i en livspartner?
Morsom, rar, litt crazy og snill. Eventuelt bare pappaen til M. Perfekt for meg <3
16. Favoritt quote?
Enten går det bra, eller så går det over.
17. Favoritt skuespiller?
Jack Nicholson og Cameron Diaz.
18. Favorittfarge?
Blå!
19. Høy eller lav musikk?
HØY.

20. Hvor drar du når du er trist?
Akkurat nå for tiden drar jeg ingen plass, kan ikke akkurat gå fra Mari. Men før brukte jeg å gå på badet av en eller annen grunn.
21. Hvor lang tid bruker du i dusjen?
Alt fra 5-20 minutter. Bruker å være litt kjapp hvis M er i dårlig humør.
22. Hvor lang tid bruker du på å gjøre deg klar om morgenen?
Om morgenen gir jeg egentlig basically f***, hehe. Men når jeg eventuelt gjør meg klar senere på dagen bruker jeg ca. 15 minutter.

23. Har du noen gang vært i en fysisk slosskamp?
Kun med broren min, haha. Men ellers, nei.
24. Turn on?
Selvtillit.
25. Turn off?

Skittent hår, tær og svette. Haha.
26. Har du en frykt?
Tripophobia? Eller hva det heter. USJ, klør over hele meg når jeg tenker på det. NEXT.
27. Hva er det siste som fikk deg til å gråte?
Gossip girl, ahaha. Ser det om igjen.
28. Når gråt du sist?
I dag.
29. Når sa du at du var glad i noen sist?
Tidligere ikveld.

30. Hvilken bok var den siste du leste?*
Huff, alt for lenge siden jeg har lest ferdig en bok. Tror det var "Kunsten å høre hjerteslag". Fin bok!
31. Hvilken bok leser du nå?
Ingen, men skal lese "Bridget Jones" nr 3 og "En gatekatt ved navn Bob" snart.
32. Hvilket tv-show så du sist?
Mesternes Mester. Løv it.
33. Hvem snakket du med sist?
Broren min akkurat nå.
34. Hvilket forhold har du til den siste personen du tekstet?
Pappa, hihi.
35. Favorittmat?
Hjemmelaga kjøttkake, ribbe, kålgryte og pølsegrateng. Ikke alt samtidig, helst. Haha.
36. Hvilke destinasjoner ønsker du å dra til?
Bulgaria, Italia, Frankrike og England. Hihi.
37. Hvor var du sist på reise?
Molde hos familie, sist i utlandet var Kreta i fjor vår.


38. Har du et crush?

Jaa, kjæresten min <3 (og Harry Styles heheheh)
39. Når kysset du noen sist?
I dag.
40. Når ble du sist fornærmet?
I dag, hehe. Kjæresten min er veldig glad i å plage meg.
41. Hva er favoritt godteriet ditt?
MELKESJOKOLADE. Basically.
42. Spiller du instrumenter?
Piano! Og liiiitt gitar.
43. Hva er favoritt smykket ditt?
Smykket mitt i sølv med "M" og "A".
44. Hvilken sport gjorde du sist?
HAHA, DET kan jeg ikke huske. Styrke tror jeg, i fjor ellerno. HAHA, skjemmes.
45. Når var du med noen sist?
Er sammen med broren min akkurat nå.


Ha en fin kveld <3

Likes

Comments

Hei dere! I dag har jeg tenkt veldig mye på noe jeg egentlig tenker over hver dag som går. Jeg har lovt meg selv at jeg ikke skal kalle mitt eget barn krevende og slitsom, men akkurat nå er det kun det som passer. Hun er den herligste lille skapningen, men akkurat dette med søvn - det sliter vi med. Hun hadde jo kolikk i 3/4 måneder, så jeg valgte å amme henne i søvn, for hvis jeg ikke gjorde det så ble det ikke søvn i det hele tatt. Jeg var sliten, rett og slett. Så da har jeg jo egentlig gjort meg selv en bjørnetjeneste, for nå er hun jo vant til det.

Jeg får høre av helsesøster, familie og bekjente at babyer må lære å sovne selv. Det føles ut som et evig mas på både facebook-sider, forum, blogger og samtaler ellers at disse babyene MÅ vennes av byssing, sovning ved pupp osv. Alle spør etter mirakelkurer for å fikse dette, som om det er noe galt med å gjøre det. Altså, jeg er jo kjempestolt av å ha ammet såpass lenge, og har som mål å amme til minst 1 år. Likevel har jeg også tenkt tanken på å slutte så alt for mange ganger, og da særlig i sammenheng med både dagsøvn og nattsøvn. Hun er rett og slett avhengig av puppen for å sovne, og ofte kan det ta 1-2 timer å få henne til å sove 30 minutter liksom.. Hele dagen går til å få henne til å sove.

Men samtidig er det så innmari godt å kjenne på følelsen av at et lite menneske trenger meg så mye. Hun gnikker seg inntil, puster og peser av forventning, og når hun endelig "kobler seg til" er det koselyder og stryking på halsen min. Det er rett og slett så godt og så koselig at jeg har ikke lyst til å slutte. De gangene hun sliter i flere timer blir nedtrykt av den ene gode stunden jeg får inn i mellom. Og for meg er det verdt det. Enn så lenge. For snart jeg jo venne henne av dette, og da særlig på dagtid - for snart er det pappapermisjon og han må også kunne legge henne. Akkurat dette gir meg en klump i magen, og jeg kjenner jeg gruer meg intenst til å ikke være i permisjon lengre. Ikke har jeg jobb å gå tilbake til, og Mari er verdens største mammadalt. Huff. Hvem skulle trodd at å få baby skulle være så fantastisk fælt? :)

Likes

Comments

Hei fine! I dag har vi vært på babytreff og koset oss skikkelig! Ofte er babytreff høydepunktet mitt i uka, for det er så innmari kos å møte andre i samme situasjon :)

Mari var kjempeflink, men måtte sitte endel på fanget fordi hun fikk så mange inntrykk.. Hun blir veldig mammadalt når vi er på besøk. Likevel fikk hun lekt seg på gulvet med noen av bebisene, og hun er så interessert i å prate med dem! Neste gang håper jeg hun er i litt bedre form så hun får boltret seg skikkelig!

Ha en fin kveld videre :)

Likes

Comments

Hei dere! Et tema jeg har tenkt på lenge, egentlig helt siden Mari ble født, er dette med samsoving. Hvis jeg nevner tilfeldig at jeg sover sammen med datteren min, er det nesten som det åpnes en dør for store diskusjoner med mye meninger fra andre folk. Det er tydeligvis noe mange mener sterkt om, og det er ikke alle som er like ydmyke med å uttrykke det. Jeg kommer sikkert til å tråkke på noen tær, men det er bare meningen å fortelle hva jeg opplever om dette temaet :)

For meg er det å sove sammen det mest naturlige i verden. For andre er det mer naturlig å ha babyen på et annet rom. Folk må få gjøre som de vil, mener nå jeg, så lenge mor og barn er fornøyd! Mari er veldig glad i å ligge inntil, og da skal hun få lov til det, for jeg elsker kosen og bare det å ha henne hos meg om natten. Likevel er det alltid noen som skal komme med spydige kommentarer og omtrent overtale meg til å få henne i egen seng. Flere kommer med metoder og tips for å få henne til å sove alene, som om det er det som er målet til alle foreldre i verden. Ja, jeg skal innrømme at det er slitsomt til tider, og noen dager tenker jeg "dette orker jeg ikke mer", men jeg vil ikke gi det opp enda, for det er så mye mer kos enn det er slit. Og når jeg trives, synes jeg de som har andre meninger burde holde de for seg selv, og heller se at vi har det bra.

Og de som mener hun er bortskjemt - slapp bare helt av, for det synes jeg også at hun er. Hun er bortskjemt på kjærlighet fra mammaen og pappaen sin. JA, jeg samsover. JA, jeg ammer i søvn. JA, jeg bærer i søvn. Hva er galt med det? Lenge leve foreldre som gjør som de vil, for ingen kjenner barna bedre enn oss selv! La de sove inntil eller i egen seng, i samme rom eller på eget rom i en annen etasje. De vokser opp og blir folk uansett ;)


Ha en fin dag <3


Likes

Comments

Hei fine lesere! Nå har jeg kjent på bloggelysten igjen en stund, og bestemte meg for å skifte plattform. Jeg vet ikke helt hva som er grunnen, men følte meg ferdig med blogg.no i alle fall. Hadde lyst til å prøve noe nytt!

Uansett så håper jeg at jeg finner tid til å blogge mer, for jeg trives virkelig med å skrive om ulike temaer og hverdagen min. Med lysere dager i vente kan jeg ta mange fine bilder i dagslys, og det gjør noe med motivasjonen bare det! Hvert år går jeg nesten inn i en liten vinterdvale når mørketiden kommer, og denne gangen satt den litt dypere enn den pleier. Heldigvis virker det som humøret er på vei opp, og jeg kjenner jeg har mer overskudd til å gjøre ting jeg har lyst til. Endelig, etter 6 måneder med en liten skatt i hus, føler jeg at vi har fått rutiner på ting, og jeg kan planlegge mer enn før. Det er deilig, og kroppen føles lettere :) Jeg ser frem til (forhåpentligvis) mange blogginnlegg fremover, og håper dere vil følge meg videre!


Ha en fin kveld ♡

Likes

Comments

Hei dere! Utrolig lenge siden sist nå, men dagene er travle og lillemor er en klistremerkebaby, så det er ikke mye overskudd til blogging her i gården.. Håper det blir mer etterhvert, for jeg synes jo det er så kos å skrive litt :)

Mari blir bare mer og mer aktiv for hver dag som går, og lærer stadig nye ting! Hun skravler i vei og sikler som en foss. Jeg har blitt så utrolig glad i denne lille skapningen, og ordet "hjertevenn" har fått en ny mening for meg! Hun er virkelig min lille bestevenn, og jeg griner jo såklart bare av å skrive dette her. Ord kan virkelig ikke beskrive kjærligheten!

Vi har koset oss kjempemasse i jula, og vært sammen med både min familie og svigers. Mari sin første jul var helt perfekt, og vi fikk mange flotte gaver til henne! Imorgen kommer pappaen min og lillebror til oss, så feirer vi nyttårsaften sammen med svigers! Gleder meg kjempemasse til det :)

Akkurat nå ligger vi begge i senga, hun sover siste luren før kvelden og jeg slapper heelt av. Det er faktisk sykt hvor mye man setter pris på egentid når man har en svært oppmerksomhetssyk baby, selv om jeg ligger ved siden av henne så er det deilig med litt stillhet :) Samtidig gleder jeg meg til hun våkner, haha...

Ha en fin dag videre!

Likes

Comments

Hei dere! Nå er det virkelig lenge siden sist jeg har hatt et vanlig innlegg, og har litt dårlig samvittighet overfor meg selv. Jeg lovte meg selv at jeg skulle bruke bloggen flittig, men det har rett og slett ikke gått de siste månedene. Vi sliter med å finne ut hva som plager Mari, og hvorfor hun gråter så mye. Akkurat nå går jeg på melkefri diett, og spiser ingenting med melk, melkepulver, fløte osv i seg. Det er veldig tøft siden alle mellommåltider jeg har brukt å spise før er melkeprodukter, f.eks yoghurt med musli, risgrøt, biola osv. I tillegg er det veldig demotiverende siden Mari ikke har blitt noe bedre, men må bare smøre meg med tålmodighet da det kan ta opptil 5-6 uker før melkeproteinet er ute av kroppen.



Det er så utrolig herlig å være mamma, og jeg tar meg selv i å lure på hva jeg gjorde med livet før hun kom. Det er jo hun som er meningen med livet mitt! Derfor er det så tungt at hun ikke er fornøyd så mye som jeg skulle ønske. Hun har mye vondt i magen, er veldig urolig og gråter store deler av døgnet. Vi har prøvd alt av råd og tips, manuellterapaut, kutte ut ting fra kosten, minifom, massasje - you name it. Hun er 9 uker i dag, og har vært slik siden hun var 1 1/2 uke. Jeg krysser alt jeg har for bedre tider, og håper det ligger noe i den der "3 måneders"-greia med at magen modner seg og de slipper så mye mageknip.



Så nå for tiden er jeg inne i en boble med babyen min, og livet er alt annet enn eventyrlig. Heldigvis er det deler av dagen hun er veldig fornøyd, og vi har hatt mange gode stunder med smil og pludring. Det er så deilig at hun begynner å ta mer kontakt, og det varmer mammahjertet veldig. Tenk at det er 2 måneder siden vi fikk henne til oss!! Helt utrolig.

Ha en fin dag videre!

Likes

Comments

1 - Ingen alenetid

Dette er egentlig ikke et stort problem ennå, men jeg merker hvor lite tid jeg har til meg selv. Jeg som er så glad i å lese bøker har ikke lest 1 side siden fødselen, noe jeg synes er litt trist. Mange (!!) mener dette er et luksusproblem, og der kan jeg vel for så vidt være enig, men det tærer litt på energien og humøret at man aldri får gjøre det man gjorde omtrent hver dag før.

2 - Prioriteringer

Fullpakket dag med shopping, cafébesøk og kino blir fort byttet ut med avslapning hjemme. Dette er vel både positivt og negativt, da det kan bli mye stillesitting med kos - elsker å kose med henne, men det går fort utover formen! Før ville jeg prioritert å trene, men nå vil jeg heller rydde hus når hun sover. Har skaffet meg medlemskap nå, da, så det blir vel straks!



3 - Samtaleemner

Er det innafor å heller ville prate om bæsj enn alt annet? Haha, herregud, det er faktisk sykt hvor ofte det temaet kommer opp. Før var det mye mer snakk om mer ungdommelige ting, noe jeg føler jeg har mistet litt av nå, selv om jeg ennå er tenåring (!!). Nesten som å bli voksen litt for fort?

4 - Mer "isolert"

Noen ganger føler jeg meg virkelig ensom, og det føles ut som jeg ikke kan gjøre noe med det. Jeg er absolutt ikke like mye sammen med venninnene mine lengre, og har ingen i omgangskretsen min som har barn, siden jeg er så ung. Har ennå ikke fått noen barselgruppe, så jeg savner virkelig å være sammen med folk på min egen alder, eller noen jeg deler interesser med. Satser på at dette bedrer seg når Mari blir litt eldre :-)

5 - Frihet, hva er det?

Jeg kan ikke bare gå på butikken hvis jeg vil, eller bestille time hos frisør uten at alt planlegges til minste detalj. Vi har fått verdens skjønneste prinsesse, men hun er litt misfornøyd, så det er ikke så lett å overlate henne til andre i mer enn små stunder av gangen. Noen dager er det så ille at jeg må ha henne på fanget mens jeg er på do, bare fordi hun absolutt skal amme da, og ikke 5 minutter senere. Dette er sikkert noe jeg blir å le av om noen år, men akkurat nå kan det være litt slitsomt.



6 - Shopping ender alltid med ting til henne

Jeg har prøvd så mange ganger å handle til meg selv de to siste månedene, men har endt opp med plagg, leker og diverse til henne i stedet. Det er jo såå mye mer gøy å handle til henne!! Gikk på senteret her om dagen for å handle noen julegaver og en bukse til meg selv - neida, kom hjem med gavepapir og noen ullklær til snuppa. Sånn går nu dagan;)

7 - Dagdrømmene dreier seg om andre ting

Før drømte jeg om utdannelse, reiseliv, nettshopping og selvrealisering. Nå er det byttet ut med oppussing, et ønske om å lære strikking, flere barn og reiser til familievennlige strøk. Dette synes jeg er så koselig, og merker at jeg har større "behov" av å realisere disse drømmene enn de andre. Jeg har så klart enda lyst til å utdanne meg, og skal gjøre det, men det er så mye mer jeg har lyst til.

8 - Latskap går ikke an lengre

Jeg kan ikke si "jeg orker ikke" når Mari gråter, har bæsjet på seg eller gulper ut senga. Da er jeg pent nødt til (og har så klart lyst til!!) å ta henne opp, skifte på henne og bytte laken på senga kl 04 en søndagsnatt. Når hun gråter ustanselig med mindre jeg bærer henne rundt omkring, kan jeg ikke sette meg ned med en film eller spille på mobilen. Hun trenger meg, og da er jeg der for henne. Det er helt utrolig hvor mye mer jeg gidder nå enn før.



9 - Finner ut hvem som er der for meg

Det er ingen klisjé at man finner ut hvem som er de ekte vennene når man får barn, da særlig i ung alder. Hvem skyr unna og hvem er der for deg? Det kan virke som noen skyr unna, og jeg lurer egentlig på hvorfor. Til og med min bror har sagt at han er overrasket over hvor lite jeg har forandret meg - "du er jo fortsatt den samme" sa han. Så hvorfor skulle ikke vennene synes det samme? Er det babyen som skremmer? Ikke vet jeg, haha.

10 - Jeg er overveldet

Overveldet over hvor mye man kan elske ett menneske, og hvor mye man er villig til å gjøre for den lille personen. Hun betyr så mye for meg at jeg nesten gråter av tanken, og jeg kunne ikke byttet henne bort mot noe i verden. Gleder meg så utrolig masse til tiden fremover, og alt vi skal oppleve sammen!

Ha en fin dag videre!

Likes

Comments