Når du har sett ferdig alle tilgjengelige sesonger av favorittserien din på netflix, og du må vente i evigheter til neste sesong kommer ut. Seriøst, jeg har snart ikke tålmodighet lenger, det er sikkert den 5 gangen jeg ser Pretty Little Liars om igjen!

Når bussen er forsinket. Spesielt nå på vinteren å det er iskaldt ute, har opplevd det sånn ca hver dag den siste månedten bare.

Når fly blir innstilt. Det er nok grunnen til at jeg tar så sjeldent fly. Jeg virkelig HATER nå flyet jeg skal ta blir innstilt, å alle flyene jeg har tatt de minst siste 4 årene har utrolig nok ALLTID blitt innstilt.

Når du har flere enn 5 melding fra venninen din, kjæresten eller noen i familien på messenger, og du ikke har vært på på lenge. Hva er det du ikke skjønner med at jeg ikke svarer deg? Jeg er ikke på å kan ikke lese meldingen din akkurat der å da, å jeg er ikke like aktiv som deg.

Når du skal ta heis å heisen stopper i i nesten alle andre etasjene enn der du skal av. HALLO, JEG MÅ SKIKKELIG PÅ TOALETTET!

Når du er på en butikk full av folk, å enkelte bare skubber borti deg bare for å komme først. Ro ned litt, dere er faktisk ikke de eneste på den butikken som har det travelt.

Besserwissere: Det er fint å høre at dere vet mye om det meste, men det er faktisk IKKE alltid dere har rett.

Når du er på butikken, å personen som står foran deg drøyer tiden uten grunn. Kan du være så snill å ikke drøye så mye mer? Det er faktisk minst 10 stykker som står bak med igjen altså.

Når internett er tregt..NEI! Også midt i den mest spennende scenen i filmen også.

Når folk bare har øynene sine på mobilen å ikke følger med på hva du sier. Har du glemt vennene dine eller? Seriøst, dra heller hjem hvis du har så mye å se på mobilen din, for jeg gidder ikke gjenta alt det jeg sa til deg.

Kjenner dere dere igjen i noe?

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 72 lesere

Likes

Comments

Nå som jeg skriver dette innlegget her, så har jeg valgt å være fullstendig ærlig. Jeg har det virkelig ikke bra for tiden, og det er grunnen til at jeg har hatt et par pauser helt siden jeg opprettet denne bloggen. Men jeg føler jeg skylder dere en forklaring, for dette er absolutt ikke siste gang jeg har bloggpause. Jeg kan foresten starte med å si at jeg sliter med angst å depresjoner.

For noen uker siden skrev jeg innlegget: ''LIVET ER SOM EN BERG-OG-DAL BANE'': ''Det livet og en berg-og-dalbane har til felles, må være både opp å nedturene. I oppturene merker vi mest at det er spenning og mye fart, mens når det går nedover er det ikke like gøy, og det går utrolig sakte. Det er alltid plass til fler, som for.eksempel en veldig god venn som vil oppeleve dette med deg. En god venn som er villig til og gå igjennom både opp- og nedturene sammen med deg. Akkurat nå er jeg på det stadiet i livet, at ting går nedover for meg.

Sove. Tretthet. Umotivert. Deppa. Tristhet. Gidder ingenting. Gråt. Soving, igjen. Sliten. Jeg vil bare sove for tiden. Jeg har ingen motivasjon til og komme meg opp av senga om morgenen. Dette fører til at når jeg kommer meg opp av senga, så er jeg trøtt hele dagen, og det eneste jeg vil er og komme meg hjem til senga mi. For å sove mer. Jeg er umotivert til å gjøre absolutt alt, og skolen er det største problemet. Jeg hater virkelig og være der som det er nå. Jeg klarer virkelig ikke å konsentrere meg der så sliten som jeg er. Alt er vanskelig for meg akkurat nå. Av og til så føler jeg bare for å gråte, gråte ut alt av følelser inne i meg, men det hjelper særlig lite. Dette tar knekken på meg snart, jeg har hatt en del fravær i det siste. Nå er det bare under to uker igjen til juleferien.

Dette skal jeg klare! Jeg har virkelig troen på at dette kommer til å bedre, snart kommer det til å gå oppover for meg. Akkurat når ser ting mørkt ut, men etter hvert vil det gå lysere for seg. Jeg har virkelig troen på at alt vil være bra etter jul. Jeg skal bruke juleferien på å bare slappe av og lade opp til nytt skolehalvår!''

Når jeg skrev dette innlegget, så var jeg på mitt værste, og jeg var så klar for å skrive et sykt dypt innlegg om hvordan jeg hadde det, men ikke engang det hadde jeg motivsjon til.

Ifjord gikk jeg barn å ungdomslinja, og jeg kom i en fin klasse. Jeg var alltid den sjenerte jenta, selvom jeg ikke var den eneste som ble jeg kjent som en av de mest stille i klassen. Måndtene gikk, å jeg ble mer å mer vant til klassen min. Jeg var også med på noen fremføringer foran klassen, som jeg alltid har hatet å være med på. Synes det er så sykt skummelt, så noen skulket jeg unna. Det gikk jo bra på alle fremføringene jeg var med på, ingenting skjedde. Helt til slutten av skoleåret, da hadde vi jobbet med noe vi skulle fremføre. Som vanlig var jeg litt nervøs, men jeg hadde troen på at det skulle gå bra, som på alle de andre fremføringene. Mens vi sto der oppe foran klassen, så ble jeg bare mer å mer nervøs. Jeg begynte å skjelve, å hjertet mitt begynte å banke mye fortere, å da det var min tur så fikk jeg ut det skulle si, men bare sekundet etter skjønte jeg ikke va jeg hadde sagt, men jeg vet at det absolutt ikke hadde noe med temaet vårt å gjøre å at det var usammenhengende. I tillegg till skjelvinga å hjertbebank som bare ble verre etter jeg sa setningen, så fikk jeg nesten ikke puste, å jeg begynte å kaldsvette. Jeg var så redd, og jeg kan egentlig ikke beskrive følelsene mine akkurat der og da. Men da hele gruppa var ferdig så gikk jeg mot læreren min som reiste seg med engang og spurte om jeg ville gå på grupperom å sitte en stund. Da jeg var på vei ut av klasserommet så hørte jeg mange i klassen spurte om det går bra. Da jeg omsider fikk satt meg på grupperommet, ble læreren min sittende sammen med meg en stund. Hun var veldig forståelsesfull, og vi var inne på tanken om jeg hadde sosial angst. Etter vi hadde snakket en stund, så ringte jeg min eks kjæreste for å høre om han kunne hente meg. Jeg klarte ikke å være mer på skolen den dagen. Det var mitt første angst anfall.

I år går jeg helsefagarbeider linja. Jeg trives der, å da jeg begynte på skolen, har jeg møtt mange fine mennesker, som jeg er så glad å få ha i livet mitt. De første måndtene på skolen så jeg veldig positivt på dette skoleåret, og fikk fritak i fellesfagene å så for meg at det skulle bli lettere å gå på skolen nå. Men så, i månedsskiftet(?) oktober - november, så begynte jeg å føle meg mer trist å lei meg. Jeg så ikke like positivt som ting som jeg hadde gjort bare dager før. Det gikk mer å mer nedover for meg, og jeg visste ikke til slutt hvor jeg hadde meg selv. Jeg fokuserte ikke på skolearbeidet i det hele tatt, for det klarte jeg bare ikke, og jeg skulket mye mye. De to siske ukene i november var jeg borte fra skolen, fordi jeg rett å slett ikke orket å komme meg opp av senga. Uka etter de to ukene her hadde vi praksis, som da var første uka i desember. Der trivdes jeg så utrolig godt, å jeg gleder meg til å komme tilbake dit! Hvis vi tar med praksis uka, så var jeg ikke på skolen på tre uker. Mandagen etter disse tre ukene var forferdelig. Angsten min på topp, og med en gang jeg gikk inn døra til klasserommet så følte jeg meg som en ukjent person. Jeg hadde gått i denne klassen helt siden skolestart, å bare de få ukene jeg ikke var på skolen ga meg full angst og følelsen av å være ukjent.

Jeg hadde også dager den perioden før jul der jeg begynte å gråte for ingenting, å jeg har så dårlig samvittighet for en av mine nærmeste personer i livet mitt. For det er han som har gått igjennom meg med alt det her. Rett før juleferien så hadde jeg tverrfaglig tentamen, så jeg spurte han om hjelp til tentamen (i og med at han jobber på sykehjem ved siden av skolen, så han har mye erfaring). Han hadde også hadde denne tentamen noen dager før meg, men siden det var rett før jul så hadde han mye jobb i de dagene å hadde ikke så mye tid til å hjelpe meg litt på vei, så jeg sprakk å falt sammen. Jeg visste at resulatet på den tentamen ikke ville bli det jeg håpet på, så jeg fant ut at jeg skulle ta det som det kommer, og jeg gikk ut  derifra med tidenes dårligste resultat. 

Nå er vi kommet til 2016, å jeg har det bedre enn det jeg hadde da, men ikke godt nok fordeom. Jeg har allerede hatt mine første fraværstimer i 2.termin av skoleåret, men jeg prøver så godt jeg kan å se positivt på ting. Jeg sliter med depresjoner. Jeg har angst. Jeg sliter fortsatt med å ta telefonen uansett hvem som ringer. Jeg sliter fortsatt med å gå inn på en butikk helt alene.Jeg er psykisk syk. Men ikke faen om jeg skal få la det ødelegge det siste halvåret på skolen for meg. Jeg skal virkelig gjøre mitt beste for å gjøre det bra på skolen, og jeg skal virkelig prøve å bli flinkere til å ta vare på både vennene mine og familien min, å ikke minst, kjæresten min! Jeg ser fortsatt fram til praksis ukene, for jeg trives så godt der, så da har jeg noe å glede meg til! :) 

Foresten så føler jeg bare for å si takk hvis du orket å lese hele innlegget, å jeg må bare beklage hvis det le litt rotete, for jeg har brukt minst to timer med litt skjelving i hendene på å skrive dette. Nå kjenner jeg at det virkelig var godt å få skrevet ned alt som jeg trengte å få ut.  



  • 59 lesere

Likes

Comments

Bedre seint enn aldri, er det e ikke det man sier? Haha, tenkte i vært fall å ha et innlegg om hva jeg opplevde/husker fra 2015. Gode minner som fortsatt sitter inne i meg!

RUSSETIDEN: Det første jeg tenker på når jeg tenker tilbake på ifjord er russetiden, det er en tid som virkelig var verdt å få oppleve. Jeg har så mange gode minner fra den tiden der at det er helt sykt faktisk. Det siste bilde er fra da alle i klassen tok den russeknuten da vi måtte ligge under pulten å følge med, haha.


DANMARK TUREN I PÅSKEFERIEN: Jeg dro med besteforeldrene mine å tante med hennes familie. Pappa skulle egentlig også være med men han lå hjemme i Stavanger med influensa. Så i påskeferien fikk jeg vært både i Stavanger å i Danmark før vi dro hjem til Tromsø igjen. Det eneste som var dumt da, er at jeg ikke tok så veldig mange bilder de dagene vi var der, skulle så gjerne hatt fler.

JEG BLE 18 ÅR: Har ingen bilder av denne dagen på dataen. Men gode minner fra denne dagen også.

Jeg begynte på en annen linje på skolen i høst, og har fått møte mange nye fantastiske mennesker, som jeg er så takknemlig for å ha i livet mitt akkurat nå. Jeg har så mye mer jeg husker fra 2015, men tenker jeg stopper nå for jeg orker ikke skrive så mye mer.

Hva er det beste minnet deres fra 2015?

  • 45 lesere

Likes

Comments

1. SØSKENBARNET MITT ER SOM EN SØSTER FOR MEG

2. JEG ER KRESEN NÅR DET GJELDER MAT

Nå spiser jeg ganske mye av maten her hjemme da, men det er også mye jeg er er kresen på. Grønnsaker og frukt spiser jeg nesten aldri, nettopp fordi jeg ikke liker mesteparten av det. Men noen grønnsaker og noen frukter spiser jeg.

3. JEG ER SÅ EKSTREMT UTÅLMODIG

Noe som er irriterende for de rundt meg. Jeg blir veldig fort lei av å vente på andre når jeg selv er klar, og kan fort bli irritert når det har gått for lang tid.

4. JEG BLIR UTROLIG FORT SJALU

Dette tror jeg begynner å irritere kjæresten min til tider, for han får kanskje inntrykk av at jeg ikke stoler nok på han, noe jeg faktisk gjør.

5. JEG SKJØNNER IKKE VITSER

Onkelen min er glad i å forteller vitser, og har alltid en vits å fortelle. Det eneste problemet når han skal fortelle til meg er at jeg aldri skjønner dem, så jeg har i det siste fått klage på at jeg aldri synes det er morsomt, og han har fått høre av mamma at det ikke spiller noen rolle og fortelle meg noen for jeg skjønner det ikke uansett, haha!

6. JEG ER LIVREDD EDDERKOPPER

Å da mener jeg livredd! Ikke bare hvis jeg ser en kjempeliten en på bakken, men bare det at jeg ser et bilde av en gir meg helt panikk at jeg skjelver etterpå.

7. TIL TROSS FOR AT JEG ER KRESEN, ER JEG ET MATVRAK

Jeg spiser aboslutt alt jeg kommer over bare det faller i smak!

8. JEG ER HELT HEKTA PÅ SERIER

Akkurat nå går det i Pretty Little Liars som jeg ser for 3 eller 4 gang på netflix mens jeg venter på at neste sesong skal bli tilgjengelig. Ellers har jeg nettopp begynt på en ny serie som har kommet på netflix som heter The Carrie Diaries.

9. JEG VIL BLI JORDMOR

Drømmejobben min er å bli jordmor, fordi jeg elsker å jobbe med babyer.

​10. JEG BÅDE HATER Å ELSKER OG REISE MED FLY

Jeg elsker å reise å oppleve nye ting, men jeg hater flyreisene. Jeg har ikke flyskrekk men jeg blir for det meste utålmodig på fly. Bare den korte turen fra Oslo til Stavanger synes jeg varer i evigheter, å blir lei etter 5 min. 

Likes

Comments

Det er alltid noen som er nye når det gjelder blogg, og andre er kanskje litt mer som meg å har utrolig lite motivasjon til å blogge eller har bare aldri noe spesielt å blogge om, så derfor har jeg skrevet ned noen tips som dere gjerne kan følge. Jeg skal prøve jeg og, for å starte å blogge litt oftere :)

VÆR DEG SELV

Jeg synes det er interessant å lese blogger der bloggerne tør å være ærlige, og det tror jeg andre lesere også synes. Våg å del dine egne meninger, del erfaringer og still spørsmål som leserne synes er interessant og svare på.  

 VARIER BLOGGINGEN

Du behøver ikke å blogge om bare det du gjør om dagene, for det kan i utgangspunktet bli litt kjedelig for de fleste. Med litt variering mellom hverdagsblogging, produktanbefalninger, litt mer personlige ''dype'' innlegg og outfits innlegg blir det nok ikke så kjedelig. 

TENK SOM EN LESER

Hva synes du er mest interessant å lese på andre blogger? Hvis du tenker over hva du interesserer deg mest for på bloggene du leser, så blir det kanskje enklere å skrive innlegg.

SKRIV NED BLOGGIDEER

Hvis du sitter helt fast å ikke aner hva du skal blogge om, så skriv ned mange ideer, og du vil til slutt finne noe du kan blogge om!

 OPPDATER JEVNLIG

Husk på å blogg jevnlig! Det holder gjerne med 1-3 blogg innlegg hver dag. Det er ikke noe vits å blogge mer enn det daglig bare for å prøve å være en bra blogg, man kan like godt være en bra blogg med bare 1 innlegg daglig. 

Likes

Comments

​Siden jeg fortsatt er ganske ny her, og ikke har blogget så mye, så tenkte jeg at dere kunne bli litt mer kjent med meg! Derfor har jeg bestemt meg for å la dere få lov til å bestemme om dere vil stille spørsmål, eller om jeg skal lage et fakta innlegg om meg selv. Dere kan dele hva dere måtte ønske i kommentarfeltet :)

Likes

Comments

​"I wonder if I died, would tears come to his eyes? Forgive me from all my disrespect, forgive me from all my lies" 

"Don't play games with a girl who can play better"

''The minute you thinking of giving up, think of the reason why you held on so long''

''My attitude is based on how you treat me''

''Silence is a girls loudest cry. You know she's really hurt when she starts ignoring you''

''Good girls go bad because bad boys don't treat them right''

''A real man treats his lady the same way he wants another man to treat his daughter''

''Some people are like clouds. When they disappear, it's a brighter day''

''Treat me like a joke, and I'll leave you like it's funny''

''I found your nose, it was in my business''

Likes

Comments

Det livet og en berg-og-dalbane har til felles, må være både opp å nedturene. I oppturene merker vi mest at det er spenning og mye fart, mens når det går nedover er det ikke like gøy, og det går utrolig sakte. Det er alltid plass til fler, som for.eksempel en veldig god venn som vil oppeleve dette med deg. En god venn som er villig til og gå igjennom både opp- og nedturene sammen med deg. Akkurat nå er jeg på det stadiet i livet, at ting går nedover for meg. 

Sove. Tretthet. Umotivert. Deppa. Tristhet. Gidder ingenting. Gråt. Soving, igjen. Sliten. Jeg vil bare sove for tiden. Jeg har ingen motivasjon til og komme meg opp av senga om morgenen. Dette fører til at når jeg kommer meg opp av senga, så er jeg trøtt hele dagen, og det eneste jeg vil er og komme meg hjem til senga mi. For å sove mer. Jeg er umotivert til å gjøre absolutt alt, og skolen er det største problemet. Jeg hater virkelig og være der som det er nå. Jeg klarer virkelig ikke å konsentrere meg der så sliten som jeg er. Alt er vanskelig for meg akkurat nå. Av og til så føler jeg bare for å gråte, gråte ut alt av følelser inne i meg, men det hjelper særlig lite. Dette tar knekken på meg snart, jeg har hatt en del fravær i det siste. Nå er det bare under to uker igjen til juleferien. 

Dette skal jeg klare! Jeg har virkelig troen på at dette kommer til å bedre, snart kommer det til å gå oppover for meg. Akkurat når ser ting mørkt ut, men etter hvert vil det gå lysere for seg. Jeg har virkelig troen på at alt vil være bra etter jul. Jeg skal bruke juleferien på å bare slappe av og lade opp til nytt skolehalvår! 

Hvis det er flere der ute som kjenner seg igjen i dette, jeg har troen på dere! Plutselig en dag går alt bedre og du kan se lysere på ting!

Likes

Comments

Nå er det ikke lenge til jul! Kjenner allerede idag at jeg har julestemningen helt på topp. I år skal jeg være hjemme i Tromsø, som jeg har vært nesten hvert år helt siden jeg ble født. Trives best hjemme i Tromsø på denne tiden av året faktisk. Jeg har fortsatt en del julegaver å få kjøpt, jeg er alltid så seint ute med det, det er så typisk meg!

Hvor skal dere være i julen?

Er dere ferdig med julegavene?

Likes

Comments