Det er mye som provoserer meg her i verden, det er kanskje ikke alt som burde provosere meg i like stor grad som det det gjør, men, man kan da ikke være perfekt hele tiden(se ironien, please!)


Som for eksempel:

Venninnelunsj med gode venninner for noen dager siden. Både god mat og godt humør er selvskrevent. Praten går lekende lett. Vi ler til tårene triller, vi kan være uenige om ting, men blir enige om at vi er uenige. Helt til vi toucher ett tema som har vært veldig aktuelt for meg i snart to år, barn og matvaner. Som nevnt tidligere har sønnen min vært og er, rammet av en alvorlig sykdom. Han går daglig på medisiner som gjør at matlysten hans ikke er på topp, og samtidig gjør medisinene slik at smakene forandrer seg. Mat og næring har vært ett gjennomgående tema hos oss, og han har til tider blitt matet via sonde i nesen (slange inn i nesen og ned i magesekken) for å holde vekten slik at han ikke blir undervektig. Vi har hele veien hatt god oppfølging av helsepersonell og vi er smertelig klare over at ett godt kosthold er bra for den lille stjernen vår, men samtidig er det viktigere at han spiser. Om det så er pommes frittes, brødskiver med diverse pålegg, kjøttboller og kyllingnuggets. Det er stort sett disse tingene det går i hos oss.

Men, så tilbake til temaet, eller egentlig uvitenheten som provoserer meg så til de grader. Kommentaren som startet det hele var: Det er vel ikke så rart at sønnen din ikke utvikler seg likt med andre barn, når han kun spiser pommes frittes med ketchup og drikker vann? Du kan jo bare gi han sunne matvarer som avokado og fisk?! når han blir sulten nok spiser han jo. Nei, min kjære venninne, det gjør han ikke. Han spiser ikke hvis han ikke får noe som faller i smak. Han brekker seg, nesten kaster opp av matvarer han ikke liker. Det hjelper ikke hvor mye vi prøver, hvor mye han smaker på, når majoriteten av matvarene han smaker på ender med brekninger og oppkast.

Så langt er vi forsåvidt enige, men diskusjonen fortsetter, og fortsetter. Den fortsetter til det punktet at jeg må reise meg opp å gå på toalettet for å puste.

Jeg ønsker selvfølgelig at min sønn skal spise sunne matvarer og innarbeide gode matvaner nå. Men det lar seg dessverre ikke gjøre pr. i dag. Han spiste alt før han ble syk, men virkeligheten har dessverre forandret seg. Jeg følte meg både tiltalt og dømt som en dårlig mor som gir sønnen min grovbrød med leverpostei til frokost og kvelds, og pommes frittes eller kjøttboller til middag. Jeg følte at jeg mistet en venninne den dagen, en venninne jeg har hatt i mange år, og som var en av mine nærmeste. Jeg forstår at uvitenhet spiller en stor rolle her, men jeg regnet med større forståelse fra en person som står meg nære, og som har sett hva sykdommen har gjort med gutten min.


Og for ordensskyld: Sønnen min utvikler seg akkurat slik han skal med tanke på hva han har vært igjennom. Så både utvikling og ernæring er i skjønneste orden. Så ta den du, du som dømmer uten å vite!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

...Polstreiken var ett reelt problem for deg,

...Du hadde ikke nok prosecco hjemme.

...Juletreet syntes ikke bak alle gavene på julaften,

...Samtidig som du klager over at barna i dag er SÅÅ bortskjemte.

...Du må kjøpe nytt sted å bo fordi du trenger walk-in til alle klærne dine,

...Men du har ingenting å ha på deg.

...Du glemte å reserver bord til lørdagsbrunsjen,

...Så du må sitte med de "kjedelige" voksne som ikke danser på bordet.

...Strømpebuksen raknet,

...og du glemte å barbere stubbene på leggene før du gikk ut.

...Du gidder ikke gå på butikken,

...så du bestiller pizza levert på døren til middag.

...Og spiser den i sengen så du kan se ferdig episoden på netflix!

Likes

Comments

Dette er jo, og blir ikke noe annet enn ett velkommen til min nye blogg innlegg. Veldig spennende tror jeg ikke det blir, men det må jo faktisk gjøres.

Så, here we go!

Jente på 28 år, bor i rekkehus, har samboer, en sønn, 3 fisker og stasjonsvogn. Elsker å skravle med gode venninner, over litt for mange glass med vin. Vi har løst mange verdensproblemer over hvitvin vi altså! De store samtaletemaene var selvfølgelig gutter, klær, gutter, sminke, gutter og ukens sladder. Du vet hvordan det er når jentene setter i gang;) Vi har alle våre utfordringer, men satt i perspektiv bitchet vi over i-landsproblemer!

Høsten 2015 ble nemlig barnet mitt veldig sykt. Her snakker vi ikke influensa eller lungebetennelse, her snakker vi livstruende sykdom. En sykdom vi fortsatt kjemper mot til dags dato. Nå ser fremtiden veldig lys ut, men det har vært perioder hvor vi ikke har visst om han kom til å feire sin neste bursdag. Dette er en sykdom som antagelig har gjort så store skader at vi må leve med disse resten av livet. I hvor stor grad det kommer til å påvirke oss er usikkert, men jeg vet at jeg har forandret meg som person. Jeg vet at jeg ikke er det samme bekymringsløse mennesket som gikk igjennom en KRISE når jeg kjørte fra det ene paret med sko jeg ville ha på meg, eller at perleøredobbene var ett hakk for store til antrekket.


Det er her i-landsproblemer kommer inn. Jeg har blitt utrolig kynisk dette året. Jeg LER høyt av problemstillinger som "Skal jeg ha midtskill eller sideksill i håret mitt i dag?" "Han har åpnet snappen min, men han svarer ikke!" "Neglen min brakk på jobb i dag, det er ikke mer enn 2 uker siden jeg var hos negledamen min"

Jeg sier ikke at dette ikke er reelle problemstillinger hos noen, men kjære, stikk fingeren i jorden og få ting i perspektiv. Jeg var en av dere, men nå har kynismen kommet å tatt meg.


Takk for meg og god natt!

Bildet er lånt fra google.

Likes

Comments