I dag, den tiende juli to tusen og seksten, er det kun tjuetre dager igjen til jeg, Ida, reiser til USA. Tjuetre dager igjen til jeg forlater alt jeg har kjent og kjært i lille, trygge Norge, for å reise ut i den store verden. Jeg smaker på tanken og fylles med følelser. Jeg er redd og nervøs, og noen ganger tviler jeg til og med på om jeg kommer til å klare å fullføre dette. Men størst er følelsen av glede og begeistring. Jeg skal oppleve, utforske og oppdage nye sider av verden, og meg selv, som jeg aldri har sett før. Jeg skal gjøre dette året til mitt beste, koste hva det koste vil. Jeg skal sette meg selv i situasjoner jeg aldri har vært borte i, og jeg skal takle det. Jeg skal vokse som person, og ved å reise til den andre siden av verden, bort fra alt jeg kjenner til, er jeg klar for å starte på nytt.

I 10 måneder flytter jeg inn hos familien Stoltz, en familie jeg aldri har møtt før, kun kommunisert med via e-post. Det høres skremmende ut, og det ER skremmende. Men hva har jeg å tape? Vertsmoren min virker som verdens kuleste dame, og i alle e-poster babler hun i vei om hvor mye kult de har planlagt til jeg kommer. Et smil brer seg langsomt over ansiktet mitt. Jeg blir glad av å tenke på dem. Jeg gleder meg noe inderlig til å endelig få møte menneskene jeg skal tilbringe de kommende månedene med. Sammen med vertsmor, Patti, vertsfar, Randy og deres niese, AnnaMarie, skal jeg gjøre det kommende året til en fantastisk reise jeg aldri ville vært foruten.

Denne bloggen ble hovedsakelig laget for å dele mitt år i USA med venner, familie og bekjente, men også for at jeg selv skal kunne ha noe å se tilbake på ved senere anledninger. Alle andre er selvfølgelig hjertelig velkomne til å følge med på min desidert største reise hittil i livet.

Kos deg!

  • 752 lesere

Likes

Comments