Kreativ russedress ida ..


En helsikkens dyr russejakke for 2 ukers bruk... som ble grovt ødelagt på landstreff Fredriksten, heldigvis fikset jeg den før russetiden ble ferdig!

Landstreff Fredriksten førte med seg flere vennskap og opplevelser for livet

Meg og ane OG Hanne og meg

Hanne og jeg tok turen til Lillestrøm i påsken for å rulle

Del 2 kommer nok senere en dag <33

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Endelig! Jeg kom meg igjennom det, og jeg kan med glede si at jeg er ferdig med alle mine skriftlige eksamener. Ikke mer matte, norsk eller rettslære noen sinne. Jeg hadde min siste skriftlig eksamen i dag, og jeg skal ærlig innrømme at jeg var skikkelig nervøs for oppgavene. Vi fikk jo kun to oppgaver, hvor flere lover var blandet inn i en og samme oppgave. Jeg ble utrolig fornøyd med hva jeg fikk ned på papiret på fem timer, så jeg håper sensor er grei og at vurderingen blir bra! Nå kan jeg endelig slappe av og begynne å planlegge sommerferien. Jeg ser så utrolig frem til den!

I det siste har det kun vært slitsomt å leve. Lesing og powernaps ble min hverdag i nesten en uke, men nå kan jeg bare slappe av helt til 7 juni. Da er det neste eksamens trekk, og jeg gruer meg allerede. Dette er da den siste eksamen som foregår muntlig. Jeg synes det er alt for sykt at jeg snart om bare en uke er ferdig på videregående skole. Mye kommer til å forandre seg, det vet jeg, men jeg gleder meg så alt for mye. Jeg vet at mange møter veggen de aller siste årene på skolen. Man blir sliten og tappes for energi. Kanskje det er derfor jeg gleder meg så alt for mye? Fordi jeg er så sliten som jeg er. Uansett det er tusenvis av følelser som strømmer igjennom hodet av å bare tenke på frihet, og det skal bli så godt!

Så i dag har jeg bare lagt i sengen med en god dose netflix. Iskrem og pepsi max gjorde prikken over i'en, og videre skal jeg bare fortsette med det.

Håper alle får en fortsatt fin kveld!

Likes

Comments

Denne uken har jeg cravet asiatisk mat. 

Tydeligvis får jeg ikke nok asiatisk mat på jobben hvor jeg får all mat gratis i lunsjpausen. På søndag var mamma kjempe syk. Feber, kvalme og hoste gjorde henne sengeliggende, så da måtte jeg fikse min egen mat ettersom pappa jobbet til langt ut på kvelden. Jeg dro derfor på butikken og handlet. Kylling, red curry paste, gulrøtter, wok miks, kokosmelk, lime & ris. Holy.. så godt. Så i dag gikk jeg tidlig hjem fra skolen. Jeg har svært vondt i ribbeina og uheldigvis klarte jeg å knekke det ene, og briste det andre. Det gjorde derfor vondt å sitte, vondt å puste og vondt å hoste på skolen. Jeg følte meg seriøst som en gående flodhest i de trange gangene på skolen. Jeg ble kjørt hjem av to venninner fra klassen og da jeg kom hjem, fant jeg mamma syk på sofaen. Jeg klarte ikke å la vær, så jeg lagde den asiatiske retten en gang til, denne gangen med eggenudler og det smakte så godt!


I morgen venter det meg en ny eksamen, så resten av dagen blir det bare å forberede seg til den

Likes

Comments

Hjelp...

Eksamen nærmer seg og jeg begynner å føle dette presset, stresset og bekymringene strømme på. Forrige fredag fikk jeg og tusenvis av tredjeklassinger vite hva som venter oss av de skriftlige eksamene. Jeg merker at jeg stresser mer enn jeg burde ettersom jeg var ganske uheldig med det éne faget jeg kom opp i. Jeg var ikke særlig fornøyd.. Matematikk har aldri vært noe jeg er flink i og det var vel kanskje derfor jeg også valgte å ta faget, for å utfordre meg selv. Matematikk var vel det faget jeg var mest bekymret for å komme opp i, men dette skal jeg klare på strak arm.

Ferske og harde tomater og et glass iskald cola er motivasjonen min for å kunne klare dette. Derivasjon, økonomiske modeller og normalfordeling frister veldig lite å ha fokus på, men det må til! Det eneste jeg ser frem til er sommerferien. Jeg har lovet meg selv å ta noen lange dager eller uker i Oslo med gode venner og en tur til varmere strøk. Dette er jo den siste innspurten for alle disse årene jeg har gått på skole, og da legger jeg inn noen ekstra gir..

Nervene øker, men for min egen del er de beste tipsene for å finne roen frem mot eksamen;

1. Pust. Dette beroliger hjernen

2. Fortell meg selv beroligende tanker

3.Få nok søvn. Det jeg har lest lagrer seg i langtidshukommelsen mens jeg sover, i følge studier?? Så i kveld blir det tidlig til sengs

4. Snakke med andre som gjerne har kommet opp i det samme faget som meg

5. Jeg skal IKKE streve med å få til den perfekte start på eksamensoppgaven

Til dere andre som har eksamen, lykke til!



Likes

Comments

Rimelig sint, rimelig lei. Jeg ble nettop ferdig med dette innlegget, men så plutselig klikker alt, og så ble alt jeg hadde skrevet borte... great! Jeg prøver igjen.

Hei dere! I det siste har jeg tatt en pause fra å skrive ettersom det dukket opp noe veldig ubehagelig. Påsken var utrolig fin! Familietid på fjellet, kakao, varme tepper, puddersnø og påskeegg gjorde den første delen av påsken utrolig deilig. Da jeg kom hjem fra fjellet, bestilte jeg og Hanne fra russebussen min en spontantur til Oslo. Vi dro derfor tidlig på morgenen og sov gratis hos en kompis! Senere på kvelden bestemte vi oss for å rulle, ettersom russetiden allerede hadde startet der borte. Endelig fikk jeg også brukt russedressen jeg hadde styrt og stelt med i mange timer, nå ser den ikke ut. Hehe. Den kvelden skilte meg og Hanne lag, og vi rullet derfor med hver vår russebuss. Etter det, så jeg ikke Hanne før dagen etterpå og det var da det hele begynte.

Det ramlet inn. Meldinger fra fremmede jeg ikke ante hvem var. Forespørseler på facebook, snapchat og meldinger på instagram av det samme jævla dritet. " Er du hun jenta?" "Hva er det du holder på med din gris?!" Slike meldinger fylte feeden på telefonen min. Den kvelden da vi rullet fikk Hanne seg en liten overraskelse. En rekke seksuale hendelser skjedde midt inne i russebussen foran alle, og det hele ble filmet, denne russebussen rullet Hanne med. Jeg skjønner enda ikke hvorfor folk tror og trodde dette var meg. Meg liksom? Jeg blir så rimelig forbanna her jeg sitter med håndkle på hodet, under dynen. Jeg skal være ærlig med dere å si at jeg ble utrolig lei meg. Direkte lei meg. At folk har en så lett tendens til å dømme folk, fremmede folk skremmer meg. Hvor er verdigheten deres? Hvor er respekten? Disse ubehagelige meldingene har gjort meg sjokkert. Jeg måper, slenger hendene i ansiktet, hever med bryna og himler med øynene. Hva er dette for noe? Er det slik vi behandler andre mennesker? Folk som vi ikke kjenner? Skal vi gå rundt å anta og konkludere et svar med hver eneste ting vi hører? NEI. Jeg blir oppgitt. Ryktene spredde seg fortere enn pesten og plutselig fikk folk i andre byer høre om at denne jenta var meg, Ida Lunde.

Jeg måtte forsvare meg til hver enkelt person som antok at dette var meg. Forsvarte meg mot de stygge ordene jeg fikk slengt her og der. Jeg synes det er sykt å kunne dømme så lett andre når det som ble filmet av hendelsene i russebussen ikke engang viste ansiktet til denne jenta. Jeg kjenner en stor klump i magen av dette. Da dette kom ut i avisene kom det ikke bare én, men mange å beklagde seg for at de trodde det var meg. Det hele viste seg å være en mindreårig jente. Stakkars..

Jeg vil være såpass ekte og ærlig med dere at dere faktisk skal få se hva som møtte meg den morgenen på telefonen. At folk klarer å dømme på denne måten er faktisk sykt!


Jeg håper dere forstår hvorfor jeg valgte å ta en pause. Ikke bare det har jeg også hatt russetiden å tenke på, så det kommer nok noen fine bilder fra rt snart <3

Likes

Comments

Ensom, svak eller såret. Jeg er lei av alt. Jeg liker den følelsen av sinne, for den får meg til å skrive disse tusenvis av ord. Jeg klarer å ordlegge og beskrive hvordan jeg har det. Det er som et plaster, det dekker kun en liten del, men forsvinner ikke.
Jeg kan ikke huske sist jeg var så sint på meg selv og alt annet rundt meg. Jeg føler jeg ikke får noe til. Jeg er ikke ensom, for jeg kan å være alene, og det er en fin ting i seg selv. Jeg har bare så utrolig lyst til å få ting til å fungere. Livet er ikke en dans på roser, og det skal heller ikke være så lett som alle skal ha det til. Jeg er åpen om så og si alt til vennene mine, og det vil jeg gjerne være her også. Jeg ønsker at folk skal få en anerkjennelse på hvordan det egentlig er. Jeg er glad og lykkelig, men jeg mangler liksom noe. Det å stille fem ganger i uken på skolen, møte 08.00 om morgenen, jobbe, og prioritere prøver fremfor venner, er de få tingene jeg ikke setter så særlig stor pris på. Det er ikke det som gjør meg lykkelig, selvom jeg ser de fineste menneskene hver eneste dag. Jeg er ensom på den måten at jeg er ubetinget forelsket i forelskelse. Jeg savner å ha noen å prate med om kvelden. Noen å glede seg til å møte. Noen som kan bare kan holde en hånd på meg. Jeg trenger noen som kan holde en hånd på meg. De som kjenner meg, vet at en gang for lenge siden hadde jeg kjæreste. Det funket, men ikke på den optimale måten at det var nok. Du kan gjerne beskrive meg som en gal, høylytt og livlig jente. Men når det er min tur til å beskrive meg selv kommer jeg bare på de få ordene. De ordene som er meg. Håpløs romantiker? Kresen? En smule oppmerksomhetssyk? Pøh.. det er faktisk meg. Jeg kan snurre enhver håpløs gutt rundt lillefingeren min. Utrolig pompøst å si, men jeg lover. Å får jeg et nei? Åh da ser jeg på det som en utfordring. Helt til jeg får det jeg vil ha, så stikker jeg. Så hvorfor har jeg ikke nå funnet meg en ny " kar"? Jeg er kresen. Forferdelig kresen. Jeg kan lete etter feil, men jeg så kresen at det likevel ikke går. Jeg vet ikke hva det er eller om dette kun er for en kort periode, ler jeg litt av meg selv også. Jeg ser på dette som en erfaring. Jeg lærer jo! Å lære å kjenne seg selv, sin egen psyke og å finne sine egne personlige verdier, er et wow i seg selv.

Uansett, er endelig påskeferie og jeg kan ta tid til meg selv og slappe av for en gang skyld. Skole, prøver og innleveringer dreper meg nesten. Jeg er faktisk sliten, men heldigvis er det ikke lenge igjen til frihet og sommer.

Håper alle får en fin påskeferie <33

Likes

Comments

Jeg er såpass fersk og ny her at jeg har lyst til å skrive hele tiden. Motivasjonen til å kunne skrive er takket være folk som faktisk leser det jeg skriver. Jeg har lenge likt å skrive. Alltid likt å lagre dokumenter på word, for så å lese dem om og om igjen på kvelder jeg faktisk trenger det. Mange har spurt meg om et spesifikt tema. Hvordan jeg takler gang på gang å bli såret av ulike ting. Det skjer med meg. Det skjer med alle. Vi lar oss forelske i momenter som vi gjerne setter pris på å ha i livene våre, og før eller siden er de borte vekk.

Jeg skriver ikke dette for "deres" skyld, men mer for min egen. Jeg trenger å kunne ha alt jeg skriver samlet på et sted, istedenfor å ha fullt av dokumenter lagret på denne stusselige macbooken jeg har overlevd med i snart fire år. Jeg vil være så ærlig som mulig. Hylle mine oppnåelser og begrave mine feil. For det er hva språk gjør, det begraver.

Jeg vil fokusere på det som gjør meg glad og lykkelig. Det som får meg selv til å gjøre fremgang. Livet har ikke bare sine positive sider, det er noe alle må forstå. Jeg vil være reflektert, jeg vil forstå og jeg vil lære. Jeg gjør feil, men når alt kommer til alt så er jeg kanskje ikke så sterk likevel. Jeg har alltid vært en person som er avhengig av å ha enkelte folk i livet mitt litt for mye, i min svevende boble. Det er viktig å kunne vise omsorg og kjærlighet. Men av og til.. så skulle du bare visst. Hvor vanskelig og tøft det egentlig er. Hvor tøft det er å være ung idag. Beintøft.

Jeg har glemt hvor godt det føles å elske. De gode tankene, smilene og energien man får ut av å elske. Å elske kan også gjøre vondt. Forferdelig vondt. Det er vel det jeg lider av, kan man si. Jeg lider av vond smertefull kjærlighet. Det er så godt å elske at det gjør meg vondt.

Det å være så sykelig opptatt av å tenke, bry og undre på den ene personen gjør meg fullstendig gal. Hvorfor måtte akkurat du ta plass i meg? Hvorfor måtte du begrave deg i de tusenvis av hjernecellene jeg har i mitt hode? Hva skal jeg gjøre om jeg mister deg? Disse tanker er hva jeg er redd, skeptisk og usikker på, for jeg har aldri et konkret svar. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har gått rundt med den samme tanken gjentatte kvelder. For hva hadde skjedd med meg og mitt liv dersom du ikke var her? Jeg hadde nok aldri fått opplevd hvordan det er å føle smerte og glede på samme tid, takket være deg. Ære være deg faktisk. Jeg sitter igjen med et tomt hode. Som om det ikke finnes noe der inne. Som om alle de tusenvis av hjernecellene mine var bedøvet. Jeg vet ikke hva jeg selv vil mer. For hva hjelper det når hjertet mitt alltid styrer mot deg og ditt navn, men hodet mitt en annen retning? Mange vil se på det som idiotisk at jeg fortsatt er her, men utrolig nok så er jeg her. Jeg vil alltid være her, så mye verdsetter jeg deg.

Hendelser på godt og vondt trigger meg selv på måten jeg takler meg selv. Av og til gråter jeg uten å helt vite hvorfor. Jeg er et menneske, med ekte følelser. Følelser er et rart ord i seg selv for hva er det egentlig? Hva er ekte kjærlighet? Jeg har prøvd flere titalls av ganger å søke på ekte kjærlighet i nettleseren min, men jeg finner aldri noe svar. Finnes det egentlig svar på noe som helst her i verden? 



//Bildet er tatt fra i fjor sommer//

Likes

Comments

Jentene og jeg på vei til Aalborg med en flott ubrukelig leiebil


En sliten Nicoline på danskebåten, og flotte mennesker jeg tok turen med til Aalborg

Frokost på Joe & the juice

Andrine er fornøyd med gratis ølsmaking

Nicoline & jeg nyter gratis alkohol again...

For daglige updates : https://vsco.co/lundeida


Likes

Comments

Jeg trives godt i mitt eget selskap, men noen ganger blir det litt for mange tanker på en gang. Jeg burde egentlig stresse med tanke på at klokken nærmer seg tolv, og jeg som er et skikkelig B-menneske bruker lang tid på å stå opp om morgenen. Ikke bare det, så har jeg også en religion & livssyn's prøve imorgen som jeg ikke er særlig forberedt på. Jeg har så og si bodd i sengen min helt siden helgen pga forkjølelse og feber, men imorgen stiller jeg på skolen. Prøver er viktig, men noen ganger, blir ikke prioriteringene mine slik jeg skulle ønske de var.

Du vet når det kun er deg og dine tanker. Man har gjerne en tendens til å overtenke, bli paranoid og bekymre seg en smule ekstra. Å balansere kravene familien, jobben, skolen og ikke minst vennene mine stiller kan noen ganger være tøft. Gi og ta kjærlighet er noe av det viktigste jeg vet om. Å være omsorgsfull men samtidig passe på at alle har nok kjærlighet er noe jeg søker i hvert enkelt individ. Men når er det min tur? Jeg føler hele tiden en mangel. En mangel på noe, men jeg klarer ikke å finne ut hva det er. Det typiske a4 livet, er ikke helt meg det heller. Jeg ønsker hele tiden å oppleve og lære noe nytt, men likevel føler jeg meg ikke komplett.

Dette tankehjulet kan fortsette i en evig tid kjenner jeg. Av og til synes jeg det er fint å skrive om noe som ikke gir så veldig mye mening. Det viktigste for meg er at jeg forstår det. Det er jo tross alt mine og bare mine ord.


Likes

Comments

Jeg har alltid likt å skrive, tenke og undre på ting mellom himmel og jord. Kanskje det er derfor jeg opprettet denne spennende kontoen jeg tilfeldigvis kom borti. Det er skummelt og gøy på samme tid å tenke at jeg faktisk skriver til en eller flere som kanskje skal lese hva jeg skriver. Jeg lever et aktivt liv som en normal tenåringsjente. Skole, venner eller jobb, hva er det jeg ikke holder på med liksom? 

Uansett. Jeg vet ikke hvor mye eller ofte jeg kommer til å oppdatere denne siden. På en annen side ser jeg på dette som en hobby hvor jeg kan uttrykke meg selv istedenfor å stresse med å finne en penn og et papir og til slutt legge det bort i nattbordskuffen! 


Likes

Comments