Ut på tur

September 2015 reiste jeg til Dalaman. I et blogginnlegg ➡ http://nouw.com/historie/denne-dama-snur-ikke-23936123 ⬅ beskrev jeg hvordan jeg rota meg bort i fjellene mot Isparta. Jeg snudde med bygrensen og satt snuten motsatt retning over fjell og daler. Jeg stanset ikke før jeg fant Dalaman. 10 timer brukte jeg, som var 5 timer lenger enn planlagt. Men Isparta kunne jeg ikke helt glemme. Jeg ville tilbake. Så november 2016 reiste jeg sammen med venninne til Isparta. Byen Isparta var i seg selv ikke noe spennende. Vi bestemte oss raskt for å reise videre til den lille byen Egirdir.


VELDIG KORT OM DENNE VAKRE BYEN

Eğirdir er en by og distrikt i Isparta-provinsen i Middelhavregionen i Tyrkia . Byen ble grunnlagt av hetittene rundt 1200 f.Kr. Ble senere erobret av lydierne, persere og Alexander den store . Romerne kalte byen Prostanna. Under bysantinske perioden var byen sete for et bispedømme. Seldsjukkene erobret byen rundt 1080 og holdt den helt til Hamidoğulları-stammen gjorde det hovedstaden i et lite fyrstedømme (1280- 1381). 1417 ble det ottomansk overtagelse. Mesteparten av befolkningen besto da av gresk ortodokse.

Det første som slo oss var så klart de naturskjønne omgivelsen. Lake Eğirdirer er innrammet av de nydligste fjell. Denne byen med sine 17 000 innbygere minte meg mer om Hellas enn Tyrkia. Det forstår vi når vi leser byens historie. Men gjestfriheten var tyrkisk. Ikke noe tvil om det. Ingen pratet engelsk, men alle var hyggelige og hjelpsomme. De fleste kvinnene dekket seg til, men i hovedsak med skaut. Vi følte oss annerledes. Og vi var annerledes så klart.

Vi hadde så kort tid på oss. Det er synd. Men jeg vurderer en ny tur neste år, for det lille jeg så ga mersmak. Det er dette jeg ønsker å oppleve mer av. Det ekte og naturlige, det tyrkiske...både det vakre og det mindre vakre.

Det er ikke stort mer å fortelle. Denne byen og dette området er best å oppleve selv. Men jeg legger ved en film med bilder fra Alanya, Isparta og til slutt nydelige Eğirdir.


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Fjell og natur i Alanya

Private bilder.


Turist: Are there sharks in Turkey?
Tyrkeren:
Yes it is. But we call them taxi driver

Jeg hører at flere er litt engstelig for ukjente dyr og insekter her i Alanya. Særlig blir det et tema når man skal i fjellet eller ut i marka. Jo mindre dyrene er, jo mer engstelig er vi. Det er altså slanger og edderkopper vi frykter mest. Men hvor mye skal vi frykte dem?

Det finnes 12 arter med giftige slanger i Tyrkia, men deres bitt er ikke dødelig. Deres gift kan sammenlignet med huggormen i Norge. Går du i marka kan det være lurt å trampe hardt i bakken. Da merker slangen at du nærmer deg, og den forsvinner. Slanger angriper oss ikke uten de føler seg truet. Nå er ikke Alanya det området i Tyrkia med flest slanger. Du må opp i fjellene eller ødemarka for å treffe på dem. Om du er (u)heldig. De er som regel veldig sky. Men blir man bitt, oppsøk lege eller sykehus. Det kan hvertfall ikke skade.

Noe som skremmer oss like mye, om ikke mer, er skorpioner. Kun en gang har jeg sett det her i Alanya. Det var langt opp i fjellet ved et gammelt ubebodd hus. Her har de nok fått være i fred i lang tid. Skorpioner er stort sett kun nattaktive. På dagtid sover de huler under bakken eller under steiner. Det er størst sjans for at man blir stukket av en skorpion når man tråkker på den. Det er derfor viktig med godt skotøy når man er i naturen. Jeg lager alltid litt ekstra bråk når jeg setter meg ned på en stein eller på bakken. Jeg tramper hardt og slår i steinene for å melde min ankomst. Og husk. Det er vondt å bli stukket av skorpion, uten at det betyr at de tar livet av oss. Men det er uansett greit å oppsøke lege eller sykehus.

De tyrkiske edderkopper, som den Sorte enke, er også giftige, men ikke noen kan ta livet av oss. Giften er faktisk så svak at man strengt talt ikke behøver å oppsøke sykehus etter bitt, blir det hevdet. Uansett så mener jeg at det ikke vil skade å ta en tur innom lege. Om ikke for noe annet enn nattesøvnen sin del. Jeg har ikke sett noen Sort enke her i Alanya. De holder stort sett til på den østre delen av landet.



Da jeg bodde i fjellene hadde jeg mye nærkontakt med valseedderkoppen ( Solifugae). Solifugene er nattaktive rovdyr som tilbringer dagen i utgravde huler eller under steiner. De har ikke giftkjertler, men de store og skarpe kjevene er likevel fryktinngytende våpen. De store artene bør behandles med respekt da de lett biter gjennom huden på et menneske og sårene dette gir lett kan bli infiserte. Først gang jeg så en valse- edderkopp holdt jeg på å dø av skrekk. Men så viste det seg at det var så mange av dem i dette området at jeg måtte lære meg å takle dem. Siden jeg ikke dreper dyr uten det er høyst nødvendig, måtte jeg lære meg hvordan jeg skulle håndtere disse fryktelig skapningene uten at noen ble skadet. Det var om kvelden de kom. For å unngå at de valset rundt meg satt jeg vannglass over dem og lot de være der til morgenen etter. Da fikk jeg dem over på feiebrett slik jeg kunne frakte dem til en trygg plass. I skyggen. For denne edderkoppen ønsker skygge. Når den løper etter mennesker, er det altså ikke for å jage eller angripe, men for å hvile litt i skyggen vår. Jeg gjør dere oppmerksom på at denne edderkoppen kan løpe raskt. Tusenben og flaggermus kan man også være oppmerksom på. Flaggermus er aktive om natten.

Ellers er det hunder og katter vi ofte møter på. Katter er som regel fredelige, men husk at gatekatter er ville. De kan altså klore eller bite om de føler seg truet. Stivkrampe kan da bli et resultat. Oppsøk lege. Hunder i sentrum er også fredelige, men hunder i fjellene har ofte oppgaven med å vokte. Gir hundene deg beskjed om å snu, så snu. Bli ikke lurt av plastmerket de har i øret, eller halsbånd. Det forteller ikke mer enn at hunden kan være vaksinert. Det sier ingenting om den er en farlig vakthund eller en vennlig gårdshund som kun varsler. Man trenger ikke klappe alle hunder vi møter.

Det er altså ingen grunn for å unngå fjellet og naturen i Alanya. Vi må bare huske å ta med sunt bondevett og gode sko når man tråkker utenfor stiene. Det som muligens er mest skremmende er at noen av krypene her er uvante for oss, og at både tusenben, tissemaur, slanger og edderkopper er større enn det som vi er vant til fra Norge. Det man opplever mest av vakker natur, stillhet, og dufter som kan gjøre en svimmel.

HOMO SAPIENS

Når jeg går mine turer i fjellet her, hører jeg ofte hvor det rasler i gresset. Noen ganger dukker det opp noen dyr på veien, som regel ei skilpadde eller salamander. Jeg tenker: der jeg går og hører på alle lydene, at nå sendes det signaler som skal advare mot fare: "Be aware of the wolf" roper de, "be aware of the wolf". Og sannheten er at det er jeg som er ulven. Homo sapiens er nemlig den mest farlige arten i dyreriket. Og det er også homo sapiens jeg frykter mest der jeg turer rundt på egen hånd. Ser jeg noe mistenksomt, som en leirplass eller en parkert bil langt ut i ødemarka, snur jeg øybelikkelig og går en annen retning. Som regel er det kun gjetere og birøktere jeg møter på, men jeg er alltid forsiktig. Det var jeg også under min siste tur i fjellet her. Det var stille i fjellet, men på vei ned igjen ser jeg en bil som var parkert. Det i seg selv er jo ikke skummelt. Jeg er jo ikke helt hysterisk redd, da. Men i bilen sitter det noen. To menn. Jeg later som jeg ikke ser dem og krysser gaten slik jeg har større avstand. Men så roper de etter meg og vinker meg bort til bilen. Jeg stanser. Jeg kan jo ikke late som jeg ikke hører eller ser. Jeg er jo kun to meter unna. "Madame, kom hit," roper de. Jeg er usikker, men velger å møte dem. Alt annet virker bare teit. De smiler og rekker meg ei kurv med tyrkiske "plommer". Det var to eldre karer som hadde plukket plommer. De var bare hyggelige og ville dele med meg. Jeg følte meg en smule skamfull på grunn av min mistenksomhet, men samtidig tenker jeg at det er bedre å være føre var. Det er jo også grunnen til at jeg har gode sko på meg...

Moralen kan være: selv om det er noe du frykter, som slanger, edderkopper eller mennesker, la det ikke begrense ditt liv. Husk: det som kan anses som farlig kan like gjerne gi deg hyggelige opplevesler, som ei kurv med "plommer". Eller det kan gi nyttig lærdom, som at valseedderkoppen ønsker å hvile litt skyggen din.


​.


Likes

Comments

Mitt Tyrkia

Jeg har tidligere fortalt hvor mange utfordringer jeg har hatt angående bolig her i Alanya. Jeg har flyttet mye rundt de 3 siste årene. Den ene huseier har vært verre enn den andre. De forsøker å endre på kontrakten underveis, de truer og de gjør alt for unngå å påta seg ansvar. Juni 2015 endte jeg opp i en villa i fjellene. Her følte jeg meg trygg med huseier som virket relativt (alt er relativt her) hyggelig og ryddig. Riktignok var det saker som skurret, som endringer av kontrakten etter hvert, samt et temperament som ga meg bakoversveis inn i mellom. Men villa var grei nok og det ble lovet å utbedre påpekte mangler.

Fra starten av gikk alt ganske greit. Det var da jeg kom tilbake etter 2. 5 måneders opphold i Norge problemene oppsto. Været var guffent da jeg kom tilbake. Det blåste iskald vind. I villaen var det hverken varme eller vann. Jeg kontakte huseier og forklarte om problemene, men fikk klar beskjed om å ordne eventuelle reparasjoner selv, til tross for at det var blitt lovet å utbedre manglene. Men joda, jeg kunne gjerne koste på reparasjoner, men da ville jeg så klart kreve den gyldige kontrakten, som eier hadde lovet meg i 6 mnd allerede. For uten gyldig kontrakt kunne hun be meg flytte etter jeg hadde investert i de nødvendige reparasjoner og/eller utbedringer. For en ting var sikkert: her måtte det fikses fort som faen. Jeg hadde ikke varme, do eller varmevann. Men noe gyldig kontrakt ville huseier ikke gi meg. Ønsket jeg kontrakt måtte jeg kjøpe villaen, fikk jeg beskjed om. (La meg understreke at gyldig kontrakt er noe man må ha om man skal få godkjent oppholdstillatelse i Tyrkia. Denne kontrakten er altså veldig viktig).

Jeg ble ikke så sjokkert, mest mektig forbanna. Jeg var allerede frustrert og kald. Og jeg som hater å fryse! Når det hele toppet seg med atter en upålitelig huseier kjente jeg at raseriet tok overhånd. Etter kun 6 mnd må jeg flytte igjen. Jeg bestemte meg for å flytte så stille som mulig. Jeg hadde sett denne kvinnens raseri tidligere og jeg husker så inderlig vel at han advarte meg mot å gå i mot henne.

"Just remember. I have a gun in my bag and I will shoot you in the head if you make problems for me"

En spøk, tenkte jeg først og lo det bort. Men så ble jeg fryktelig usikker. Jeg valgte derfor å flytte mest mulig av småsaker før jeg bestilte flyttebil. Flyttefolket ville garantert vekke oppmerksomhet. Huseier bodde kun noen hus nedenfor så jeg listet stille på tå så lenge det var råd. Det var et stykke gå fra villaen til hovedporten der bilen sto parkert så dette tok sin tid. Jeg gikk frem og tilbake, pakket ned, og gikk frem og tilbake igjen. Så kjøre ned til den nye boligen for å og så returnere til et nytt frem og tilbake. 3 dager brukte jeg. Jeg var helt alene om dette.

Og det gikk greit helt frem til flyttefolket kom. Huseier reagerer og fråder i telefonen. Jeg står på mitt. Hennes "salgstriks" funker ikke på meg. Hun velger nå å stenge hovedporten med kjetting og hengelås, noe som gjorde siste rest av flyttinga ekstra vanskelig for meg. Jeg forsto at huseier forventet at jeg skulle be vaktmester åpne hovedporten. På den måten kunne hun kontrollere meg. Men jeg ga ikke opp. Jeg kunne jo ikke gi opp. Jeg svarte med å ta siste rest av flytting etter mørkets frembrudd. Det var slitsomt og smertefullt. Baksiden av lårene mine hadde store blåmerker ettersom jeg måtte dra meg over den høye jernporten. Den andre og siste natta var ekstra ille. Det var midnatt, det regnet og blåste kraftig, og det tordnet og lynte. Under kraftig uvær bør man holde seg innendørs, men jeg hadde ikke tid. Jeg sprang mellom de verste bygene. Med lommelykt! Hentet et lass, bar til porten, løftet lasten over, og senket den forsiktig ned på andre siden. Siden jeg måtte heve alt over porten; det vil si over egen skulderhøyde, kunne jeg ikke laste opp for tungt. Etter 15-20 runder hadde jeg fått med det som var verdt å få med seg. Nøklene la jeg igjen og pusta letta ut da jeg satt meg i bilen.

Men så smalt det! Og det smalt kraftig. Dette er i fjellene må dere huske. Ingen gatelys. Nå var det ikke slik at jeg trodde jeg hadde blitt skutt. Hvertfall ikke i hode for jeg kunne forstå (og jeg kunne forstå det ganske så raskt) at jeg hadde kjørt på noe eller noen med bilen. Ut av bilen med lommelykt. Ikke noe i front og ikke noe bak. Men under bilen ligger det ei grein. Stormen hadde knekt av ei stor grein og lagt den midt i veien slik den kunne gi meg ei ekstra utfordring. Det var jo akkurat det jeg trengte. Jeg ålte meg under bilen, tygger småstein og gjørme, og kjenner sølevannet trekke seg gjennom klærne mine. En del av greina satt seg bom fast i en eller annen "ting" som er under bilen. Gudene vet nok hva denne "tingen" er ment for, men jeg dreit i det. Jeg dro for harde livet helt til det meste av greina var løsnet. Angst kan gi superkrefter. Min angst funket også slik. Jeg kunne endelig kjøre videre. Våt, kald, skjelven og lykkelig.

Dette var en lite hyggelig opplevelse. Det er slike hendelser som suger kreftene ut av meg og gjør at jeg mister motet. Men min nye huseier ga meg nytt håp. Han har så langt vært super-hjelpsom. Han har gitt meg alle de dokumenter jeg behøver for gyldig kontrakt. Og jeg behøvde ikke mase om det. Alt ble overlevert samme dag vi skrev kontrakten. Han prater norsk, kjenner norsk kultur, og han er alltid til stede de gangene jeg har bedt om hjelp. Ja, jeg håper og tror at denne gangen kan jeg etablere meg og føle meg mer hjemme.

Hverken leilighet eller beliggenhet er perfekt. Men for meg er det en oase av fred og trygghet. Det er luksus nok for meg etter 3 års ustanselig kamp mot det meste. Og om ikke det er tilstrekkelig luksus, kan jeg nevne at det er strømaggregat her. Det er luksus det! Det er også termostat i leiligheten, noe som betyr at jeg varmevann også de dagene vi ikke har sol. Jeg kan dusje året rundt. Juuuhu....!


Bilde 1 viser det vakre nabolaget jeg nå bor i.
Bilde 2 er ei veldig sliten Sissel. Men evig optimist og forsatt hodet i behold.
Bilde 3 viser at jeg har en hyggelig nabo som kommer med blomster som gleder voldsomt.

Likes

Comments

Ut på tur, Tyrkia

Den tyrkiske rivieraen er et begrep som blir benyttet til å beskrive et område sørvest i Tyrkia som omfatter provinsene Antalya, Muğla og deler av Aydın, det sørlige Izmir og det vestlige Mersin. Området trekker til seg mange turister fra både Tyrkia og utlandet. Kysten har vært hjemsted for vitenskapsfolk, helgener, krigere,konger og helter, samt åsted for mange kjente myter. Marcus Antonius av Romerriket skal ha valgt Den tyrkiske rivieraen som den vakreste bryllupsgaven til Kleopatra av Egypt. St. Nikolas, senere kjent som julenissen, ble født i Demre (i antikken Myra), en liten by nærdagens Antalya. Herodotos, som blir regnet som den første historikeren, ble født i Bodrum (i antikken Halikarnassos) i ca. år484 f.kr. Vulkanfjellene vest for Antalya, nær Dalyan, skal hav ært inspirasjon for den mytiske Kimære - det ildsprutende monsteret som Bellerofon drepte. (Fra Wikipedia)


For å få det aller beste inntrykket av Tyrkia kan det være lurt å sette seg i bilen for å reise litt rundt. Jeg har reist alt for lite, men håper at 2016 blir året der jeg har både tid og energi til å oppleve mer av dette vakre og spennende landet. Noen av byene på riveraen vil jeg utforske mer så klart, som Kas, Fethiye, Altinkum og Antalya. Videre vil jeg besøke Konya og Cappadocia. Diyarbakır vil jeg også besøke, men på grunn av urolighetene velger jeg å sette dette reisemålet på vent.

Badebyene på riveraen har alle sine særtrekk så ei lita reviera-reise kan gi mange nye inntrykk og gode opplevelser. Fellestrekket med byene er klimaet. Alle byene på den tyrkiske Riviera har et godt middelhavsklima. Om sommeren er været dominert av høytrykk og lite nedbør bortsett fra et og annet tordenvær. Dette området får nesten all nedbør om vinteren. Vintrene på den tyrkiske riviera er relativt milde.

I dette innlegget har jeg en kort oversikt over de mest kjente byene på den tyrkiske rivera.


OLDTIDSBYEN SIDE

66 km vest for Alanya ligger Side som var en oldtids havneby i Pemfylia. Side er en relativt liten by med ca 12 000 innbyggere. Byen er kjent for sine historiske minnesmerker, ottomansk arkitektur, og vakker natur. Mest av alt er Side kjent for å være en badeby med nydelige strender og krystallklart vann. Side har to vakre strender. Den vestre stranden er langgrunn med fin sand og er den mest populære stranden, særlig hos barnefamilier. Den østre stranden er mer stenete og ikke så langgrunn. Den har derfor også klarere vann. Strendene har godt utvalg av spisesteder og strandaktiviteter som vannski og vannscooter.
Sorgun-stranden ligger cirka tre kilometer fra Side og du kommer deg enkelt dit med en dolmus, som er en tyrkisk minibuss. Manavgatelven ligger også i nærheten.

Det er Sides gamle bydel som bærer størst preg av den ottomanske arkitektur. I gamlebyen ligger det en rekke små butikker og restauranter. Her kan man kjøpe klær, krydder, tyrkiske tepper, og rimelig gull og skinn. For de historieinteresserte er Side ekstra spennende med med sine godt bevarte historiske minnesmerkene, som Det greske amfiteateret, Side Museum (det gamle romerske badet), tempel av Apollo, og Dionysos tempel med sine flotte fontener.

Tempel av Apollo (bilde 1, 2). Manavgatelven (bilde 3).



GOLFPARADISET BELEK

Vest for Side ligger golfparadiset Belek som er en liten og koselig bydel i Serikdistriktet i Antalya med 3500 innbyggere. I høysesongen stiger antallet til 16 000. Belek er kjent for sine naturskjønne områder, mange elegante og eksklusive hoteller, lange sandstrender, høyt servicenivå, koselig sentrum, og som golfparadis. Belek tiltrekker seg golfeliten fra hele Europa med sine 14 golfbaner i verdensklasse. Noen av banene er PGA-godkjent. Om man ønsker, kan man ta timer hos private golfinstruktør. Belek har har hatt ulike golfturneringer siden 2012. Mange eiendoms-utbyggere har blitt inspirert til å bygge villa og golf - leiligheter nær disse golfbaner.

Stranden i Belek består av mørk sand med småstein. Det er mange strandaktiveiter man kan delta på, som strandvolleyball, dykking, seiling, og vannscooter. Er du heldig kan du se havskilpaddene som kommer opp på stranden for å yngle. Andre populære aktiviteter er safariturer, rafting, fjellklatring, og alpint. Det finnes også aqua-parker som passer glimrende familer, som Troy Aqua & Dolphinarium, og AliBey Belek

Omkring 30 km nordvest for Belek finner du den gamle romerske byen Perge. Her kan oppleve flere tusen år gamle bygninger, blant annet det berømte Artemis-tempel og vel bevarte romerske bad..

💗

I en vakker park i hjertet av Belek ligger en moské, en kirke og en synagoge side om side som et symbol på toleranse og fredfylt sameksistens.



KULTURELLE ANTALYA

Antalya er hovedstaden i Antalya-provinsen. Befolkningen teller i dag 677 242, men byen kan romme opp til to millioner mennesker i den hektiske turistsesongen om sommeren. Antalya har siden 1970-tallet vokst til å bli et populært reisemål for turister fra hele verden. En av grunnene til denne populariteten er Antalyas herlige beliggenhet. Byen er omgitt av fjell, skoger, strender og Middelhavet. Det er ment at strendene i Antalya har det reneste vannet i hele Middelhavet.

Dette er byen for deg som ønsker kulturelle opplevelser. I Kaleici, som er Antalyas mest populære bydel, kan man rusle i smale gater med gresk, romersk, bysantinsk, og osmansk arkitektur. Her finner du også basarer, butikker, restauranter og barer. Denne bydelen har gjennom et stor restaureringsprosjekt vunnet The Golden Apple Prize. Dette er prisen som ofte omtales som turismens Oscar. Det finnes en rekke historiske serverdigheter i Alanya, blant annet: Bymurene, som stammer fra hellenistisk tid og Antalya Museum, som er et av de mest fremtredende arkeologiske museer i verden. Dette museet har egen avdeling som appellerer til barn. Og verdt å nevne er Kesik Minare, som opprinnelig var bysantinsk kirke, senere omdannet til en moske.

I Antalya kan man kombinere opplevelser av det tradisjonelle Tyrkia med det nye og moderne Tyrkia. Oppholdet i Antalya åpner også opp for strandliv, båtturer og fjellturer. Antalya er også kjent for gode shoppingmuligeter, spisesteder og nattklubber, i tillegg til å ha et av verdens største akvarier. Mulighetene i denne byen er ubegrenset. Det er ikke uten grunn av stadig flere turister oppgir Tyrkia og Antalya som deres favorittferiested.

Antalya flyplass har forbindelser til hele verden. Flyplassen ligger nær sentrum og det er flere transportmuligheter. Bussrutene dekker så og si alle deler av byen, men det finnes også trikk og et stort antall taxier om du skulle ønske å ta deg rundt på andre måter.


1. Perga
2. Antalya fra oven.
3. Arykanda, ligger 26 km. fra Turuncova på Finike-Elmali motorveien.


 BADEBYEN KEMER

Kemer er en badeby og et distrikt i Antalya-provinsen med en befolkning på 36 010 (2010). Med sitt middelhavsklima og sin naturlige skjønnhet med hav og fjell, sitrustrær, pinjeskog, parker og vakre strender har Kemer blitt blitt til et populært reisemål ved den tyrkiske reviera. Turismen har skapt et godt og internasjonalt miljø i dette vakre området.

Byen er ikke så stor, men har godt utvalg av spisesteder, organiserte aktiviteter, og butikker som selger skinnvarer, klær, tepper, og smykker. Strendene i dette området er strålende. Blant annet har Moonlight beach blitt tildelt «Blue Flag», noe som beyr at vannet i dette området er av den ypperste kvalitet. Og så klart. I en badeby som Kemer finner man et godt utvalg av vannaktiviteter. I likhet med de andre områdene ved den tyrkiske riviera finnes det historiske minnesmerker i Kemer, blant annet Phaselis (grunnlagt i 4. århundre f.vt) , Olympos, og Chimera med den evige ild.

9 mil fra Kemer ligger Demre. En by som også har historiske minnesmerke som er verdt å besøke, som Teater i Myra, Gravkammeret og St. Nicholas kirke i Myra. St. Nicholas, som er opphavet til vår egen julenisse, hadde sitt virke i området Myra/Demre. I år 8-9 e.vt. ble Domkirken bygget som et minnesmerke over han.

Det finnes mange aktiviteter man kan delta på i Kemer, som jeepsafari, sykkelturer, rafting, dykking, fotturer og hav-kajakk. Området rundt Kemer har også en rekke merkede turer. I de mange naturparkene kan du finne å finne 4-500 km merkede naturstier.


FISKELANDSBYEN KAS

Kaş er en liten fiskerlandsby i provinsen Antalya med en befolkning på 7000 innbyggere. Den ligger 68 km vest for byen Antalya. Kaş har fem kommuner, Kalkan er en av dem. Både Kaş og Kalkan har rolig atmosfære uten preg av masseturismen. Dette området representererdet tradisjonelle Tyrkia, men har godt utvalg av hoteller,pensjonater og ferieboliger. Særtrekket med Kaş og Kalkan er dens naturlige skjønnhet og kulturarv. Sentrum med sine trange gater, plantasjer med appelsiner,sitroner og bananer, duftene jasminblomster, historiske steder,krystallklart hav, og rolige kafeer som serverer hjemmelaget mat. Alt dette gjør Kaş-området til et populært reisemål for mange. Den naturlig skjønnheten i dette området er unikt.

Ruinene av den gamle byen Antiphellos ligger i Kaş. Antiphellos var en liten bosetning i området det fjerde århundre f.vt. Byen Kaş har en hellenistisk teater og mange andre steder av historisk interesse, blant annet de andre områdene som en gang var en del av det lyrsike riket. (Lykia var en geografisk og politisk region i oldtiden og antikken). Kaş er en av de eldste bosetningene i regionen Lykia, Også arkelogiske steder som Demre, Patara, Xanthos, Letoon, Saklıkent og Tlos anbefales.


-Ca 6 km (4 km) offshore fra Kaş ligger den greske øya Kastelorizo.
- Kaş har en årlig kunstfestival og jazzkonserter i det hellenistiske teateret.



NATURSKJØNNE FETHIYE

Fethiye er en by og distrikt i provinsen Muğla ved Egeerhavet med ca.70 000 innbygger. Fethiye (tidligere Telmessos) har historiske røtter tilbake til 400 fvt. Ruinene av Telmessos ligger som et amfiteater ved hovedkaia. I området rundt Fethiye finnes det en rekke historiske steder, blant annet Xanthos som har vært på UNESCOverdensarvliste siden 1988. Sammen med Patara, Letoon og Thera var Xanthos en del av det lyrsike riket (geografisk og politisk region i oldtiden og antikken) I dag er det lykiske riket det som vi kjenner som provinsene Antalya og Muğla på sørkysten avTyrkia.

Fethiye har blitt et populært feriemål, blant annet på grunn av sine naturskjønne omgivelser og rolige atmosfære. Fethiye er kjent for sin vakre havn, en koselig gamleby med basarer, og sitt store fiskemarked rett ved. Samtidig er det gode shopping-muligheter. Det finnes både små, koselig butikker og moderne kjøpesenter. (ErastaFethiyeet).

Det er ikke så mange strender i sentrum av Fethiye, men man trenger ikke reise langt for å kunne finne de mest perfekt laguner. Skjærgården i dette området blir kalt den «turkisekysten i Tyrkia».En av de mest berømte strendene er Ölüdeniz-stranden som i 2012 ble kåret til den beste stranden av Tripadvisors leser. Også New YorkTimes har kåret Ölüdeniz-stranden som den vakreste i verden.(2010). En annen populær strand er Calis beach. Her man kan nyte solnedgangen fra restaurantene langs strandpromenaden. Fra sentrum kan man ta taxibåt til noen av de nærliggende stedene og de ulike strendene.
Fethiye har gode turmuligheter i de vakre fjellene. Det er ikke langt til Babadag (”Fars fjell”), som er et nesten 2000 meter høyt fjell med fantastisk utsikt mot Öludeniz-stranden og den tyrkiske kysten. Paraglidere fra hele verden kommer til dette områdetfor å drive sin hobby i de mest perfekte omgivelser. En annen kjentvandrerute i fjellet er Lycian Way. Den er 509 kilometer lang og går fra Fethiye til Antalya. Det ligger mange små hoteller langs vandreruten og det finnes organiserte fellesturer på ruten for de som ikke ønsker å vandre på egen hånd.Lycian way ble er kåret til en av verdens beste fotturer av Sunday Times.


1) Fethiye 2) Lycian 3) Ölüdeniz


HAVNEBYEN BODRUM

Bodrum er en havneby i provinsen Muğla som ligger ved Egeerhavet. Byen har en befolkning på 118 237 ( 2009). Dette området har et godt middelhavsklima med varme somrer mens vintrene er milde og hovedsakelig solfylte. Gjennomsnittlig temperatur er 15 C om vinteren og 34 C om sommeren. Bodrum har blitt til en populær turistby med sitt sjarmerende sentrum, flotte badestrender, shoppinggater, spennende restauranter, historiske severdigheter, og en et flott yachthavn med badestrender på begge sider. Bodrum er også kjent for sine mange kulturfestivaler, og i likhet med de andre byene på den tyrkiske rivieraen har Bodrun sine ukentlige basarer hvor man kan handle ferske råvarer fra de lokale bøndene.

Bodrum er en gammel by (tidligere Halikarnassos). Her lå mausoleum som var ett av antikkens syv underverk. I ca.140 fvt. skrev dikteren Antipatros fra Sidon et dikt som beskrev strukturene av de 7 underverker.:

Jeg har sett murene og de hengende havene i Babylon, hvor en vei for hver stridsvogn er lagt oppå statuen av Zevs ved Alfeios, og solens koloss, og det enorme arbeidet med de høye pyramidene, og den umåtelige graven til Mausoleum, men da jeg så tempelete av Artemissom steg opp til skyene, mistet alle de andre underverk deres glans,og jeg sa. "Se! Bortsett fra Olympos har solen aldri sett noe så storartet.

Disse underverkene er dessverre tapt, også gravmonumentet til Maussolos i Halikarnassos (dagens Bodrum). Men fjortenhundretalls - borgen St.Petrus, som ble bygd av korsfarere, står ved havneinnløpet og er fortsatt et imponerende syn. I dag er borgen et museum for undervannsarkeologi. Mustafa Paschas borg fra 1600-tallet ligger også på Bodrum- halvøya.

Området Bodrun er videre kjent for sine små hvitkalkede hus, fikenavlinger, vakre landsbyer, og vindmøller.Bodrum er også kjent for sine mange kulturfestivaler i løpet av året. Like ved Bodrum ligger Altinkum som har Sør Europas nest største marina for yachter og ferger. Bodrums båtturer er populære. Her kan man følge badebåtene fra havnen til vakre og uforstyrrede viker. Det går også båtturer til klippegraver, og till eirebad ved elven Daylan. Mange reiser også til romerbyen Efesos som som har godt bevarte ruiner av både badehus, amfiteater, bibliotek og bordeller.


FISKEVÆRET ALTINKUM

Altinkum og byen Didim, som tidligere var to separate byer som har slått seg sammen, ligger ved Egeerhavet med en befolkning på 35 000. 5000 av dem er utlendinger. Regionen har utviklet seg fra en rekke små fiskevær til et turistområde. Grunnen til at dette stedet tiltrekker seg så mye utenlandske statsborgere er dens naturlige skjønnhet og vakre strender. Altinkum og Didim er omgitt av en rekke historiske minnesmerker, som Apollo-tempelet. Tempelet var en gresk helligdom i den joniske byen Didyma (Didim).

Altinkum (den gylne stranden) er stranden og promenaden innenfor byen Didim. Det er flere strender i dette området med blått flagg sertifikat.Det betyr at renslighet og bærekraft innen strandsonen er av den ypperste kvalitet. Med 55 km av kystlinje i umiddelbar nærhet er detmange strender å utforske. Strendene har solsenger, parasoller, spisesteder, og et godt utvalg av strandaktiviteter. Båter kan ta deg med ut til strendene langs kystlinjen. Den greske ferieøya Kos er en times båttur. Også Samos og Rhodos er innenfor rekkevidde.


1) Didim
2) Det tyrkiske flagget er belagt med statens emblem, en hvit, stående halvmåne (månesigd, hilal) med en hvit, femtagget stjerne mellom halvmånespissene. Statsemblemet, halvmånen og stjernen, har vært islams symbol siden 1400-tallet, kanskje lenger. Det ble også brukt av Det osmanske riket og ble beholdt da Tyrkia ble republikk i 1923.
3) Det røde tårnet i Alanya


HELLO ALANYA

Tyrkia har totalt 81 provinser. Antalya er en av dem. Videre har provinsene distrikter, som igjen er inndelt i ulike kommuner og landsbyer, som feks Alanya-distriktet som ligge i landets sørligekyst. Alanya-distriktet er igjen delt opp i 17 kommuner, som inkluderer byen Alanya og 92 landsbyer. Distriktet har 259 787 innbyggere (2011)mens sentrum av Alanya har 103 673 innbyggere.

Alanya ligger på en liten halvøy ved Middelhavet under Taurusfjellene. Denne beliggenheten gjør at det meste regnet kommer om vinteren mens somrene er lange og tørre med en gjennomsnittstemperatur på 31 C. Beliggenheten mellom fjellene og havet kan gi tåke som skaper vakre regnbuer om morgenen. Alanya tiltrekker besøkende som ønsker behagelig middelhavsklima, sol, perfekte strender, historisk arv, vakker natur og et pulserende natteliv. Området er ellers kjent for sine mange fruktgårder hvor det dyrkes sitroner, appelsiner, tomater, bananer og agurk.

Hele Tyrkia er viden kjent for gode shoppingmuligheter til gode priser. Også Alanya har godt utvalg av butikker som selger klær, vesker, smykker, tepper osv. Langs østsiden finner du den viktigste handlegaten mens gamlebyen er preget av små butikker hvor du kan finne lokale delikatesser og suvenirer. I likhet med butikker er det et godt utvalg av spisesteder og barer i Alanya. Maten er rimelig og variert. Her finnes det kjøkken som har spesialisert seg på tyrkisk mat og det er kjøkken tilbyr vesteuropiske menyer. Det tyrkiske kjøkken er full av spennende smaker, og selvfølgelig anbefaler man å prøve de lokale spesialiteter.

På den 250 meter høye klippen ligger den berømte borgen Alanya Kalesi ,som ble bygget på 1200-tallet under det seldjukkiske Rum-sultanatet etter at byen ble erobret i 1220 av Alaeddin Kaykubad I. Fra borgen har man god oversikt over hele området. På hver side av klippen ser man de to største strendene i Alanya. Kleopatra-stranden, som er den mest kjente av strendene, har grovkornet sand og til tider høye bølger. Den østre stranden (East Beach) har finkornet sand og er langgrunn. Den er et godt alternativ for familier med barn.

Når man besøker Alanya første gang, prioriterer mange sin tid ved strendene og parkene hvor man kan delta i blant annet strandvolleyball, fotball, minigolf og tennis. Men det finnes en rekke aktiviteter i Alanya - alt fra dykking og båtturer til safarieventyr og rafting. Alanya er også kjent for vannparker for barna, avslappende spa, tyrkisk bad, skjønnhetspleie og vakre parker.

Lær mer om Alanya her: ➡ Alanya Promotiefilm

Likes

Comments

Ut på tur

Når man har gått den lange og tunge bakken mange ganger kun for å møte en ny bakke som er enda tyngre enn de andre man har gått, mister man litt motet. September 2015 følte jeg at jeg ikke hadde mer å gi. Bakkene ble for bratte. Jeg ville gi opp Alanya og reise tilbake til Norge. Jeg delte min frustrasjon og sorg på Facebook, noe som resulterte i en invitasjon til Dalaman. Det var mitt siste halmstrå.. Ideen om å kunne starte på nytt i nye omgivelser sammen med nye mennesker ga meg håpet om at ikke alt var tapt.


Dalaman er en liten og søvnig i by i provinsen Muğla. Dalaman ligger ved den tyrkiske sydvestkysten med sine 23 000 innbyggere (2009). Dalaman er nok mest kjent for sin internasjonale flyplass. I provinsen Muğla ligger de mer kjente byene Fethiye og Marmaris.

Dalaman var fin nok, men det er nok selveste bilturen som ble en uforglemmelig opplevelse . Normalt skulle jeg bruke 5 timer fra Alanya til Dalaman. Min tur ble minst dobbel så lang, siden jeg kjørte helt feil retning. Det kan straffe seg å droppe å ta med kart, men det kan også gi uventede opplevelser som man ikke ville være foruten.

Om U-svingen - har jeg bare en ting å si:
Dere kan snu om dere ønsker. Denne damen snur ikke (M Thatcher)

Turen frem til Antalya gikk smertefritt. Den strekningen er jo plankekjøring. Etter jeg hadde kommet meg unna litt kløneri i sentrum følte jeg meg ganske så eplekjekk der jeg kjørte på de mest perfekte fjellveier mot Dalaman. (trodde jeg i så fall). Men så gikk det i surr. Det forsto jeg da jeg så skiltet « Isparta 30 km». Det svartnet nesten for meg. Jeg hadde ikke kart, men hadde lest meg opp om Isparta tidligere og visste så inderlig vel at NÅ var jeg på ville veier. What to do, what do? Jeg valgte å ikke returnere, men finne skilting som kunne minne om en slags denne retning til Dalaman". Som tenkt, så gjort. Denne dama snur ikke! Og så forsto jeg at de bratteste bakkene ennå ikke var unnagjort. Men de bakkene jeg nå skulle forsere var så vakre at de var verdt de 10 timer jeg brukte for å nå det endelige målet.


Burdursjøen ( Burdur Gölü)er en saltsjø og er et viktig våtmarksområde for mange fuglearter. Dette er en av de største og dypeste innsjøer i Tyrkia.

Høydepunktet på turen var provinsen Burdur som ligger 1240 meter overhavet. Burdur er kjent for sine innsjøer, sin naturlige skjønnhet og historiske ruiner så langt tilbake som 6000 f.vt. Burdurområdet ligger i et aktivt jordskjelvområde. 1914 opplevde de et større jordskjelv som tok livet at 4000 mennesker mens 17 000 mistet sine hjem.


Jeg tok ikke mange pauser. Kun ei spisepause og et par tissepauser. Ei kort pause ble det også i en liten fjelllandsby for å slå av en prat med den lokale lensmann som kunne like mye engelsk som jeg kan tyrkisk... Så måtte jeg så klart stanse inn i mellom der naturen var så flott at det ville bli betraktet som en dødssynd å kjøre forbi. Ja, jeg hadde veldig vondt i rompa. Trøsta var at Mikkel Rev hadde hatt dårligere dager enn meg. 😝 Returen til Alanya gikk heldigvis smertefritt. Nå rotet jeg meg ikke bort. Isparta får jeg besøke en annen gang. En gang jeg ikke skal besøke Dalaman er nok alle best.


Da jeg nærmet meg Alanya tok jeg meg selv i å si:
"Borte bra, men hjemme best
"

For første gang på snart 3 år følte jeg at Alanya var mitt hjem og at Alanya var best. Hvertfall for meg. Samtidig forsto jeg at etter de bratte bakkene er besteget så gjenstår det nok forsatt noen bratte svinger. Men så lenge man vet at veien forsetter etter svingen så er det bare å slutte å bekymre seg og gi full gass.



Likes

Comments

Fjell og natur i Alanya

Foto: Sissel 2014. Tila og jeg halvveis opp på toppen. (Cikcilli).

De fleste som reiser til Alanya på ferie tilbringer mesteparten av tiden sin på stranda. Det er forståelig om man er i Alanya om sommeren. Strendene her er flotte, men som fastboende har jeg blitt mer glad i fjellene. Jeg forsøker å komme meg opp i fjellene så ofte som mulig om vinteren og våren. Sommeren og høsten kan det bli litt for varmt, men sent på ettermiddagen er det mulig å ta noen turer. Vinterfjellet er strålende. Blomstrene., det vintergrønne, sol, blå himmel, og alle duftene får meg til å glemme at det faktisk er vinter.



Om du ønsker å gå i fjellene om sommeren, følg elevene. Det er forfriskende med en dukkert når sola steker.


Bilde 1 Foto: Ender .Dette er fra tur langs elva i Alara. August og grusomt varmt. Vannet var iskaldt. Du herlige fryd.
Bilde 2. Foto: Sissel. Litt artig bilde. Her trasker vi oss oppover fjellet. Eneste vi så av levende vesen var noen geiter. Så plustelig kommer det en kar med dykkerdrakt!


Mitt favorittsted er området rundt borgen. Jeg bruker stiene på utsiden av borgen (bygd på 1200-tallet) Denne ruta kan jeg anbefale alle, også om sommeren, siden den ikke er så bratt eller lang. Og den har sine områder med skygge. Liker du skilpadder er denne ruta perfekt for deg. De ligger ved stiene og soler seg.
Den nydligste solnedgangen kan man oppleve fra dette området, men er du er redd for flaggermuser ta gjerne på ei jakke med hette. Med mørkets frembrudd vil du kunne oppleve flaggermusene på nært hold, særlig der det er mye skog. Det er sjeldent at mennesker blir bitt av flaggermuser, men om det skulle skje er det viktig at man kontakter lege.

,

Om vinteren er ikke Alanya en typisk turistby lenger, men en internasjonal by som kan tilby det meste til de aller fleste. Byen er i hvilemodus om vinteren Det er få turister og derfor også mye bedre service enn det man får i høysesongen. .Mange har stengt sine marked for sesongen, man ser flere småbarn i parkene på dagtid, man ser flere jenter ute, og flere av de unge i skoleuniform. Det er mindre trafikk, mindre kø, lavere musikk, og i det hele tatt en fin-fin atmosfære.

Vinterklima i Alanya kan man sammenligne med en sommer på sunnmøre. Det vil si en god sommer på sunnmøre. Det innbærer så klart også ruskevær og kalde netter. Husene her er ikke bygd for kalde netter. Tro meg når jeg sier at vi kan fryse. Å varme opp rommene er som å fyre til kråka. Og strøm er dyrt her, så det er nødvendig å tenke sparsomt. På uværsdager er det også typisk at strømmen forsvinner, så god planlegging er viktig om vinteren. Dusj når det er sol, vær klar til kvelden før det blir mørkt de dagene det er dårlig vær, og ha alltid noe god mat i kjøleskapet. For mat kan vi lage uten strøm. Det er gass som er standard her.

Kort oppsummert: Vinteren er min favorittårstid i Alanya.

Video under er fra Alanya november 2016.

Likes

Comments

Mitt Tyrkia


Det var nok ei slags midtlivskrise som gjorde at jeg bestemte meg for å brenne broer, komme meg ut av komfortsona, og gi eventyrlysten en sjanse som motiverte meg til å flytte fra Norge. Dette kombinert med det faktum at min datter hadde bestemt seg for å flytte til Tyrkia så klart. Jeg var ikke alene. Men etter 12 måneder bestemte min datter seg for å returene til Norge med sin datter Emily som ble født i Alanya 04.juni 2014. Jeg ble da helt alene i et fremmed land hvor nesten alt er komplisert og annerledes enn Norge på mange måter. Frem til min datter reiste tilbake til Norge hadde jeg opplevd mer motgang enn jeg har opplevd i Norge i hele mitt liv. Vel, mulig jeg overdriver litt nå. Jeg har tross alt en del år på baken. Men det oppleves slik, fordi utfordringer regelrett har stått i kø. Man bruker mye tid på å løse ett problem, mens det i mellomtiden hoper seg opp en rekke andre utfordringer og konflikter som må håndteres. Noen små mens andre både store og stygge. Ofte lurte jeg på om det var dette jeg skulle gjøre resten av mitt liv. Skulle resten av mitt liv ha så mange utfordringer, så mange kamper og så mye frustrasjon? Men man lærer etter hvert. Man lærer seg hvordan man skal gjøre seg forstått når man ikke prater samme språk, hvordan man finner frem i byråkratiet og offentlige kontor, hvor man betaler sine regninger, hvordan man raskest mulig kan lære seg de mange uskrevne regler, og hvordan man kan unngå de største konfliktene.

Jeg ble raskt mer kynisk og mistroisk. Jeg avviser mennesker som sier de vil være en venn og jeg unngår nære relasjoner. Det er på mange måter en tristhet i seg selv, men kun på denne måten kan jeg føle meg helt trygg her. Venner sier at jeg må skaffe med en "Mustafa". Det er kun med tyrkisk mann jeg kan overleve her, er det ment. Dette er så klart bare tull. Det er fullt mulig for meg å overleve her som enslig kvinne, selv om det er mye vanskeligere her enn i Norge. Og jeg kan love deg: det har vært mye vanskeligere enn det jeg på forhånd hadde innbilt meg. Det handler ikke bare om språkproblemer og nye normer, men også om en mannsdominert kultur.

Riktignok kunne jeg valgt å bo i de typiske bo-komplekser, der mange utlendinger eier ferieboliger. Det ville blitt å leve på solsiden med "mine egne". Der finnes det vaktmestere og servicetjenester som sørger for at alt fungerer som det skal. Jeg ønsker istede å forsøke å ordne det meste på egen hånd. Jeg har nok gjort det litt ekstra vanskelig for meg selv, men det er kun på denne måten jeg kan føle, lukte, erfare og leve Tyrkia.

Så ja, Det har blitt mange endringer i mitt liv. Jeg har blitt mer kynisk, men også mer ydmyk. Jeg har hatt fått en ny og utvidet forståelse av kultur, religion, likestilling og likeverd. Jeg opplever gjestfrihet, hjelpsomhet, velferd, dumskap, klokskap, og skjønnhet, men også fattigdom og dyp fortvilelse. Jeg opplever rasisme, vold og trusler, men også sann livsglede og stolhet av å være en del av den tyrkiske kulturen.

Ja, Tyrkia er sannelig et land med store kontraster, også når det kommer på det menneskelige plan. Men når folk spør hva jeg liker best med Tyrkia, så er det jo akkurat disse store kontraster du opplever her som gjør det hele så berikende. Videre elsker jeg fjellene, naturen, klima, og havet. Ja, det er mye som er livsbejaende med Tyrkia. Sannelig er det det.


BILDER

Bildene på toppen er fra mitt nabolag. (trykk på bilder og de blir større) Et lite sentrum 6 km fra Alanya sentrum. Det er ikke så stort, men vi får kjøpt vann, gass, grønnsaker og brød. En moske er en selvfølge. Soldaten tilhører Jandarma. Det er en gren av det tyrkiske forsvaret, som er en statlig væpnet sikkerhet og rettshåndhevelse. De er godt synlige i bybildet her. De har ansvaret for offentlig orden og områder som faller utenfor jurisdiksjonen politistyrker, samt sikre intern sikkerhet og generell grensekontroll .

Likes

Comments

Tyrkia

Selv om jeg ikke er den typiske rosablogger ønsker jeg å dele min personlige fortelling. Hovedfortellingen handler om kulturen i Tyrkia, men muligens mest av de små hverdagfortellinger som kan beskrive mitt liv og mine opplevelser av Tyrkia.

STAY TUNED


Etter mange, og til tider lange opphold i Tyrkia, begynner jeg endelig å få taket på det tyrkiske særtrekket, både på godt og på vondt. Tyrkia er ikke det enkleste å skulle beskrive, det er heller ikke et land som er så enkel å forstå, siden de ulike regioner har egenskaper som kan skille seg fra andre regioners egenskaper. Derfor må man reise litt rundt for å kunne gi et godt bilde av dette fantastiske landet og landets innbyggere.


KORT OM TYRKIA

Tyrkia ligger mot Egeerhavet i vest, det østre middelhavet i sør og Svartehavet i nord. Marmarahavet er et tyrkisk innhav mellom Bosporos i nord og Dardanellene i sør. Tyrkia består av en europeisk del som omfatter 3 prosent av arealet, og en asiatisk del som omfatter 97 prosent av arealet. En del av Tharkia (et området nordøst på Bakanhalvøya) er den europeiske delen av Tyrkia. Den asiatiske delen kalles i dag Anatolia. Befolkningen er på 74 724 269 innbyggere. Hovedstaden er Ankara mens den den største byen er Istanbul.

Tyrkia er landet hvor øst møter vest, der det nye møter det gamle, og der de ulike landskapene viser verden i miniatyr. I Tyrkia kan du blant annet oppleve saltsjøer, høye fjell og dype daler, ørken, edelskoger, raviner, slettelandskap, saltsjøer, og urskoger. Hele 93% av Tyrkias skoger en urskog. Det tilsvarende tall for Europa i sin helhet er bare 1 %. Tyrkia har mer enn 80 000 dyrearter og 12 400 plantearter. I Tyrkia finner du både storbyer og små landsbyer, store jordbruksareal, og langstrakte strender. Landet er full av historiske steder som Troja, Artemistempelet og Halikarnassos. Store historiske personer som filosofen Thales, historikeren Herodot, Profeten Abraham, apostelen Paulus, og St. Nikoloaus levde i områder som vi i dag kaller Tyrkia.

Det tyrkiske kjøkkenet er kjent som et av verdens beste kjøkken. Mye av forklaringen til dette ligger i palassene i Istanbul som en gang var hjertet i Det osmanske rike. Tilgangen til råvarer var enorm; alle typer kjøtt, fisk, fjærkre, frukter, nøtter og krydder ble brukt. Det skal nevnes at råvarene i dagens Tyrkia fortsatt er av ypperste klasse. Det er aldri vanskelig å finne lokalproduserte råvarer. De aller fleste bønder i Tyrkia dyrker fortsatt økologisk og dyrene går ute og beiter.

Tyrkia er et av verdens mest attraktive reisemål, men ikke bare grunn av den gamle arkitekturen, sin historie og sitt biologiske mangfold. Tyrkia er også kjent for sin gjestfrihet, noe som også har resultert i at mange velger Tyrkia som feriemål. Med totalt 81 provinser, alle med sitt eget særpreg, har Tyrkia etablert seg som en vellykket nasjon i form av turisme som har gitt landet et økonomisk løft, og da særlig i lys av eiendomsmarked. Mange velger å kjøpe seg feriebolig i Tyrkia mens andre velger også å bosette seg her permanent.


KORT OM ALANYA

Tyrkia har totalt 81 provinser. Antalya er en av dem. Videre har provinsene distrikter, som igjen er inndelt i ulike kommuner og landsbyer, som feks Alanya-distriktet som ligge i landets sørligekyst. Alanya-distriktet er igjen delt opp i 17 kommuner, som inkludererbyen Alanya og 92 landsbyer. Distriktet har 259 787 innbyggere (2011)mens sentrum av Alanya har 103 673 innbyggere.

Alanya ligger på en liten halvøy ved Middelhavet under Taurusfjellene. Denne beliggenheten gjør at det meste regnet kommer om vinteren mens somrene er lange og tørre med en gjennomsnittstemperatur på 31 C. Beliggenheten mellom fjellene og havet kan gi tåke som skaper vakre regnbuer om morgenen. Alanya tiltrekker besøkende som ønsker behagelig middelhavsklima, sol, perfekte strender, historisk arv, vakker natur og et pulserende natteliv. Området er ellers kjent for sine mange fruktgårder hvor det dyrkes sitroner, appelsiner, tomater, bananer og agurk.

Hele Tyrkia er viden kjent for gode shoppingmuligheter til gode priser. Også Alanya har godt utvalg av butikker som selger klær, vesker, smykker, tepper osv. Langs østsiden finner du den viktigste handlegaten mens gamlebyen er preget av små butikker hvor du kan finne lokale delikatesser og suvenirer. I likhet med butikker er det et godt utvalg av spisesteder og barer i Alanya. Maten er rimelig og variert. Her finnes det kjøkken som har spesialisert seg på tyrkisk mat og det er kjøkken tilbyr vesteuropiske menyer. Det tyrkiske kjøkken er full av spennende smaker, og selvfølgelig anbefaler man å prøve de lokale spesialiteter.

På den 250 meter høye klippen ligger den berømte borgen Alanya Kalesi ,som ble bygget på 1200-tallet under det seldjukkiske Rum-sultanatet etter at byen ble erobret i 1220 av Alaeddin Kaykubad I. Fra borgen har man god oversikt over hele området. På hver side av klippen ser man de to største strendene i Alanya. Kleopatra-stranden, som er den mest kjente av strendene, har grovkornet sand og til tider høye bølger. Den østre stranden (East Beach) har finkornet sand og er langgrunn. Den er et godt alternativ for familier med barn.

Når man besøker Alanya første gang, prioriterer mange sin tid ved strendene og parkene hvor man kan delta i blant annet strandvolleyball, fotball, minigolf og tennis. Men det finnes en rekke aktiviteter i Alanya - alt fra dykking og båtturer til safarieventyr og rafting. Alanya er også kjent for vannparker for barna, avslappende spa, tyrkisk bad, skjønnhetspleie og vakre parker.

Kleopatrastranden. Tatt på vei opp til borgen.

Likes

Comments