Her sitter jeg med hodet fullt av tanker. Tanker av glede, men samtidig litt tristhet. Glede over å ha gjort en forskjell i noens liv. Tristhet over at det finnes mennesker som ikke har et sted å bo. Mennesker som lever i søppel. Mennesker som ikke har husly. Jeg er så glad for at vi som medmennesker kan strekke ut en hånd for de som trenger det. Gjøre en forskjell.

Denne ferien har virkelig vært en annerledes ferie. En utrolig givende ferie fylt av mange nye inntrykk og opplevelser. Det har ikke bare vært en avslappende ferie, men også veldig slitsom og fysisk utmattende. Men til tross for den fysisk slitne parten, er helt klart denne ferien en av de feriene der jeg sitter igjen med mest mentalt. Nye opplevelser som åpner opp øynene mine på en helt ny måte helt klart.

Vi reiste til Mexico på torsdag og ble til søndag. Det var kun 4 timers lang biltur, noe som var veldig praktisk. Årsaken til turen var som nevnt tidligere å bygge et hus til en fattig familie som ikke hadde mulighet til å skaffe et hus på egenhånd. Vi var omtrent 6 familier som reise sammen, som gjorde at vi totalt var rundt 30 til sammen.

Da vi ankom Rocky Point i Mexico, satt vi opp teltene, for deretter å dra videre til downtown for å spise middag. Ikke bare dro vi til downtown, fremkomstmiddelet var ikke noe annet enn en truck der vi som ungdommer satt bak. Der satt vi uten setebelter, i friluft, imens trafikken stormet rundt oss, og bare nøt det.

Vi hadde samme morgenrutine hver dag med en meksikansk frokost som lokalfolkene i området lagde for oss, etterfulgt av en andakt og litt lovsang. Deretter lagde vi våre peanut butter jelly sandwich til lunsj, for å få inn litt amerikansk mat i måltidene våre. Videre dro vi til arbeidsområdet vårt. Arbeidsdagene var lange, fra 8 om morgenen til ca 4 på dagen - med andre ord var kroppene våre godt svette og klare for en lang og god dusj etter hver arbeidsdag. Alt fra blanding av sement, kutting av tre, spikring og saging gjorde at vi ble rimelig utmattet.

Den første dagen hadde vi en fest for familien der vi blant annet hadde en piñata noe som var veldig gøy. Barna slo og slo på figuren, og til slutt falt det endelig ut både frukt og godteri.

​ Den siste kvelden vår i Mexico ble gruppa vår invitert av pastorene i lokal kirken på middag. Der fikk en typisk amerikansk middag med chips og pølser. Dette etterfulgt av en jazzkonsert med kafé. Pengene gikk til å sponse de meksikanske arbeidere sin misjonstur til Brasil. Det var fullt av meksikanske folk der og jeg fikk snakka med en del av de meksikanske ungdommene. Det var gøy at spansken min endelig kom til nytte og moro å prøve å kommunisere med de meksikanske ungdommene som kunne null engelsk, kun spansk.

Siste dagen la vi på det andre laget av stucco og fullførste huset slik at det var fint og polert til at familien kunne flytte inn. Både venner, familie og alle arbeiderne ble stappet inn i huset for så å være vitne til en dedikasjons seremoni der pastorene ba for familien. Det var også nattverd og mulighet for å gi en liten tale til familien. Noe av det mest rørende ved hele turen var å se reaksjonen til familien da de sto godt plassert inni det nye huset sitt. Det er så fantastisk å være vitne til en så stor livsforvandlende hendelse i noens liv. Det er rart å tenke på at de en gang var uten hus og nå har et sted å bo takket være at en gruppe mennesker satt av noen dager av ferien sin til å hjelpe til!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Nå er fall break endelig fullt i gang og mange planer ligger fortsatt foran. En etterlengta ferie, det er helt sikkert! Denne helga har jeg vært på hotellweekend med familien, noe som var veldig deilig. Hotellfrokost, basseng, sosialt og film om kvelden gjorde helt klart helga. Vi var i en by som heter Flagstaff, 3 timer nord for Gilbert. I Flagstaff var det utrolig kaldt og veldig likt Norge når det kom til både natur og klima. Den første natta var det faktisk kaldere enn det det var i Norge. Det var kun 3 grader, da det var 5 grader i Norge! I og med at jeg ikke får de obligatoriske fine fjellturene i Norge nå om høsten, var det digg å komme til et strøk litt likt hjemlandet. Når alt kom til alt føltes det litt som å være i Norge. Jeg har jo ikke sett en skog på hele to måneder, så det var noe jeg absolutt gledet meg til. Sånn er livet som beboer i ørkenen med kun kaktuser og palmetrær. Det var fint å se de tydelige høstfargene på trærne og i gatene.

På søndag var vi på tur og gikk opp til Humphrey’s Peak - høyeste fjelltoppen i hele Arizona! Vi tok stolheisen et stykke opp og gikk resten. Det var litt av en utsikt fra toppen, og gøy å se et overblikk over store deler av Arizona. På veien opp så vi faktisk snø. Stolheisen er noe av det kaldeste jeg har opplevd, vi hadde på oss alt for lite klær og måtte sitte tett i tett for å ikke fryse oss i hjel. På toppen var Arizonas høyeste toalett godt plassert, med litt av en utsikt for å være et toalett.

Siste dagen dro vi på en omvisning i byen, der vi ble fortalt myter om historiske hjemsøkte bygninger. Vi dro innom både bibliotek, hotell og parker, og hørte på disse mytene om de hjemsøkte strøkene. Var nesten litt skummelt!

På veien opp til Flagstaff dro vi innom en McDonalds for å kjøpe is. Den var plassert midt i ørkenen, og noe jeg la merke til er at det er så interessant å se alle de ulike menneskene som drar innom fast food sjapper som det. Så mange mennesker som kjøper mat der har problemer med å gå ordentlig fordi de er så store, imens andre mennesker igjen vratler som pingviner.

Ellers var siste skoledag på fredag helt klart den beste skoledagen så langt! Skoledagen varte til kun 11.30 og det var kun sosialt, spill, lek og godteri dagen lang! Veldig veldig moro!

​ Nå venter Mexico tur om kun en dag, der vi både får tid til litt beach og samtidig bygge hus for fattige familier. Det blir spennende!

Likes

Comments

Har du noen gang lagt deg til å sove, og det eneste du egentlig vil er å stå opp? Stå opp, leve livet. Sånn føler jeg det ofte for tiden. Jeg legger meg til å sove, kun fordi jeg vet at kroppen min trenger søvn. Men det jeg egentlig vil er at natten skal passere fort slik at jeg kan våkne opp til en ny dag. En ny dag til å leve. En ny dag der Gud kan vise meg nye aspekter ved livet. En ny dag til å oppleve. En ny dag til å glede andre mennesker. En ny dag til å gjøre denne verdenen et lite hakk bedre. En ny dag til å spre kjærlighet. Ja, rett og slett en ny dag til å gjøre en forskjell her i denne verden. Hvor kult er ikke det? Hver eneste dag er en ny mulighet til å gjøre en forskjell. Hver eneste dag er en ny dag til å glede andre mennesker. Hjelpe andre mennesker. Spre kjærlighet.

Denne helga tilbragte jeg i Six Flags i California - noe som var helt rått. Det er 7 år siden jeg var der sist, den gang med familien, og det var like bra denne gangen, om ikke bedre. Jeg dro der sammen med ungdomsarbeidet mitt, pluss et annet ungdomsarbeid. Tror vi var rundt 100-150 ungdommer som reiste sammen. Vi dro natt til fredag i busser, og dermed null skole på fredag som var svært digg. Vi var en del GCA elever, og endte opp med å gå en gjeng på 6 hele dagen. Av den grunn ble jeg enda mer kjent med elever på skolen også, som var veldig hyggelig.

På kvelden i Six Flags var det noe som het Fright Night, en Halloween preget kveld. Visse folk kler seg ut som zoombier og prøver å skremme deg. Nei, ikke bare prøver å skremme deg, de skremmer deg. De løp rundt i de verste kostymene, fulle av blod og jaget deg med all verdens av våpen. Kniver, økser, ja, you name it. Noen av ungdommene ble så redde at de gråt i flere timer etterpå. Det var litt av en kveld!

Vi dro tilbake natt til lørdag, og det var en interessant busstur. Jeg satt fullstappet i en mini-van med mange andre ungdommer, så og si null plass til verken bein eller armer, svette satt vi der og hele bussen stinka tåfis. Der satt vi i hele 7 timer, men overlevde, ja, det gjorde vi!
Ellers var jeg på noe som heter "Feed my starving children" forrige uke. Det er en frivillig organisasjon som jobber med å sende mat og andre nødvendige forsyninger til familier i U-land. Det var en gøy opplevelse. Det er fint å kunne stille opp som frivillig til slike organisasjoner! Folk i fullt arbeid, full musikk på speakeren og dansing imens vi pakket mat, gjorde susen.
Ellers er denne uka den siste uka før høstferien. Kun noen få dager igjen og så er det endelig ferie. Til fredag har det allerede gått 1/4 av hele skoleåret. Helt sykt å tenke på! Tiden går så fort når man har det gøy! Tror dette året kommer til å gå fortere enn jeg innbiller meg og jeg må bare passe på å nyte hver eneste dag som går til det fulleste! 

Likes

Comments

Nok en uke har passert, og jeg kunne ikke hatt det bedre. Denne uka har det skjedd masse og jeg merker at ikke bare er hverdagen min innholdsrik, men også veldigveldig travel. I går var jeg på noe som heter Quinceañera - desidert et av høydepunktene så langt. Quinceañera er hovedsakelig en mexikansk tradisjon der en feirer jenters 15 årsdag. Hun jeg var i festen til feiret både sweet sixteen og Quinceañera i samme fest, så med andre ord var det mange folk der! Rundt 200 ungdommer og en del familiemedlemmer av henne gjorde at det var fullstappet av folk hele tiden. Quinceañeraer er som et lite bryllup, der hele festen starter med en religiøs seremoni med en prest. I denne sammenhengen en meksikansk prest. Ellers er det dans, både freestyle og koreografert, mat og sosialt hele kvelden. Jenta som hadde quinceañeraen hadde planlagt alt i hver eneste minste detalj, dette i over et halvt år. Alt fra egne kelnere, photobooth, proff DJ og så videre, gjorde at det ble litt av en stemning. Jeg tilbragte så og si hele kvelden på dansegulvet, og dagen etter var jeg så støl som bare det.

For en kveld!

Etter quinceañeraen ble jeg med hjem til den tyske venninna mi, Carlota. Vi hadde sleepover og dagen etter besøkte jeg nok en ny kirke. Jeg ble med hun og familien hennes i deres kirke, noe som var veldig moro. De hadde en egen gudstjeneste for ungdommer - veldig gjennomført og veldig tilrettelagt ungdommer, noe som gjorde det skikkelig gøy!

Ellers ble jeg spurt til Homecoming av en gutt på skolen på onsdag. Da jeg kom på skolen, sto han klar med både plakat og røde roser. Han hadde tydeligvis brukt 2 timer på plakaten! Da han og jeg gikk inn på skoleområdet, sto hele skolen og så på. Folk stirret som bare det da jeg gikk rundt med plakaten og rosene, og det kom folk bort hele tiden og stilte spørsmål. Må innrømme at jeg i grunn ble litt flau. Tror mye av grunnen til all oppmerksomheten er at guttene på skolen ikke har startet å spørre jentene til homecoming enda (denne gutten var usedvanlig tidlig ute), i tillegg til at jeg er en utvekslingsstudent, noe som gjør folk enda mer nysgjerrig.

På fredag hadde vi familiemiddag med hele familien, både onkler, tanter og noen søskenbarn, noe som var kjempe moro!

Denne tirsdagen hadde jeg besøk av den tyske veninna mi, der vi egentlig hadde planlagt å gjøre lekser og trene, men det endte med at vi satt der og snakka oss bort om hvor takknemlige vi er. Så takknemlig for å være i live. Så takknemlig for relasjonene vi har i livet, både her og i hjemlandet vårt. Så takknemlig for de nye vennskapene som allerede er stiftet. Takknemlig for godhet. Takknemlig for alle de flotte menneske i livene våre. Sånne samtaler er noe av det beste jeg vet. Det å ikke bruke tiden vår på å snakke bak ryggen til andre mennesker, men heller bygge hverandre opp. Det er så verdifullt tror jeg. Jeg tror ordene vi velger å bruke har stor påvirkning i livene våre. Ord kan enten ødelegge eller bygge opp. Enten kan vi velge å la ordene våre jobbe for oss, eller så kan vi velge å la ordene jobbe mot oss. Tror det er viktig å huske på!

På mange av skolene her på vestkysten foregår det nå en fight som heter assassians blant seniorene. Det er hovedsakelig en vannkrig med vannpistoler, der lag mot lag skal angripe hverandre. Hver uke får man et nytt lag man skal angripe, og man har ikke lov til å angripe under skoletiden. Av den grunn må de elevene som er med i leken være på vakt overalt hvor de er, både hjemme i huset, offentlige steder osv.. Denne uka kom et team og prøvde å angripe søstra mi og meg før skolen. Vi hadde hørt rykter om at de skulle komme, og plutselig var de i hagen vår og vi så dem gjemme seg bak en av bilene våre. Heldigvis klarte vi å komme dem i forkjøpet, og vi er fortsatt med i gamet. Alle spillerne har gitt 5 dollar hver, og vinnerlaget får derfor alle pengene i potten til slutt. Spillet foregår i hele 4 uker - så fortsatt mye spenning på gang!

På mandag var jeg på en seremoni som søstra mi deltok på. Seremonien heter National Honors Society, der de beste elevene blir hedret for den akademiske innsatsen sin. De fikk utdelt en diplom av rektoren og det hele var veldigveldig formelt. Gøy å få muligheten til å oppleve en slik seremoni også! 

Likes

Comments

Nok en uke har gått, og enda noen nye opplevelser rikere er jeg blitt. Denne uka har muligens vært en av de mest hektiske så langt, der jeg har vært opptatt så og si hele tiden.

Forrige helg var jeg veileder på et karneval for en barneskole, noe som var veldig moro. De hadde ansiktsmaling, pedikyr, film, lek, pizza - ja, til og med en egen slangetemmer hadde de der! På GCA trenger alle elevene et visst antall timer av frivillig jobbing i løpet av et helt år, og det var grunnen til at mange av elevene jobbet frivillig på nettopp det karnevalet. I og med at jeg er en utvekslingsstudent, trenger jeg ikke å jobbe frivillig, men jeg ble med for opplevelsen sin skyld! Jeg har lett for å si ja til ting, spesielt her i USA merker jeg, og prøver å ikke la noen sjanser glippe unna. Det er gøy å få alle de opplevelsene man kan få og bli med på det som er aktuelt å bli med på!

Forrige søndag ble jeg med en venninne fra gitarklassen min til kirka hennes, noe som var veldig interessant! Det er gøy å kunne oppleve ulike type kirker imens jeg er her, og på den måten sammenligne hvordan de ulike kirkene gjør ulike ting! På den måten kan jeg ta med det beste fra de kirkene jeg besøker når jeg kommer hjem til Norge også. Kirka lå i en by som heter Scottsdale. Scottsdale er Arizonas Beverly Hills, så det var gøy å se alle de fancy husene og bilene som kjørte forbi i strøket!

Ellers denne uka, har det gått i lekser, trening og sosialt. Jeg går til PT to ganger i uka, og trener med den tyske venninna mi 1-2 ganger i uka, noe som er veldig moro! Målet er å komme i bedre form i løpet av dette året, og bli enda sunnere enn det jeg allerede er. Det hjelper stort at vertsfamilien jeg bor hos er sunn og glad i å trene, og det er gøy at vi kan være aktive sammen. Jeg lærer mange nye og effektive øvelser hos PTen, og derfor er det fint å kunne lære bort det jeg lærer hos PTen til andre, i tillegg bruke det når jeg trener på egenhånd også.

Ellers har jeg tilbragt masse tid sammen med de to andre utvekslingsstudentene på skolen denne uka. De to jentene har allerede blitt to av mine beste venner og utgjør en stor del av hverdagen min her i USA! Vi klaffer så godt sammen, og det at vi går igjennom akkurat det samme, er det en så stor styrke i. Amerikanerne på skolen er veldig imøtekommende og hyggelige, men til tross for det, kan det være vanskelig å komme skikkelig på dypet med mange av de. Derfor er det veldig godt å kunne ha de to andre utvekslingsstudentene å snakke med og tilbringe tid sammen med.

Jeg har også fått kjøpt en homecoming kjole nå - kun noen uker til det braker løs! Jeg blir like overrasket hver eneste gang når det kommer til prisene her. Alt er så sinnsykt billig. Homecoming kjolen er en skikkelig fin ballkjole, og den kosta bare litt over 150kr. Selvfølgelig er ikke alt her like billig - mye handler om å dra til de rette stedene, men når alt kommer til alt er ting her veldig billig!

I går var jeg på AFS orientering hele dagen, noe som var veldig gøy. Vi gikk igjennom enda flere viktigheter og mye informasjon vi vil få bruk for dette året. Jeg stifta enda flere nye vennskap også, og det er så gøy å nå ha venner fra hele verden! Tenker ofte på alle de stedene jeg kan dra og alle de menneskene jeg kan besøke når dette året er forbi. Det er så verdifullt å bli kjent med mennesker fra helt andre kulturer enn din egen, og se hvor forskjellige vi er - men samtidig så like!

Likes

Comments

I dag hadde jeg min aller første psykologi test, noe som var veldig spennende. I går kveld var jeg veldig spent for prøva, netopp fordi jeg følte at vi ikke hadde lært mye i timene på skolen. Men vertsfaren min hjalp meg i mange timer i går kveld med forberedelser og øving, så jeg var godt forberedt! Jeg personlig synes ikke prøvene på skolen er veldig vanskelige, det er mye multiple choice, noe som gjør at man ikke trenger å øve ekstremt mye. Det jeg merker derimot, er at kommunikasjon med lærerne er veldig viktig. Sammenlignet med de andre to utvekslingsstudentene, har jeg lite lekser. Mye av grunnen til dette er at jeg på forhånd gjorde en del research om de ulike fagene, så jeg visste godt hvilke fag det kom til å bli mye jobb i. De to andre utvekslingsstudentene gjør nesten ikke annet enn skole sammenlignet med meg. Av erfaring har jeg skjønt at man kommer langt med god kommunikasjon, derfor snakket jeg med rektor ved skolestart, og vi fikk ordnet en veldig god timeplan. Jeg var fast bestemt på forhånd at jeg ville utnytte dette året på andre måter enn kun jobbe med skole, så det er gøy å se at det er nettopp det som er realiteten også!
Denne uka har vært en hektisk skoleuke, med mange prøver, noe som gjør at det automatisk blir enda mer å gjøre! Men med godt selskap både av venner og familie, overlever jeg godt. Jeg merker at jeg er ofte litt for trøtt og sliten i timene, og opplever derfor at det er viktig å sette av tid til seg selv og bare slappe av i en fullstappet hverdag også. Tror det er viktig å sette av tid til å bare stoppe litt opp, være fullt tilstede her og nå, få tid til å tenke og ta litt avstand fra alle distraksjoner.

Når alt kommer til alt, nyter jeg livet her i statene. Jeg er takknemlig hver eneste dag som går og vennene jeg allerede har fått. Bare det å snakke et annet språk er gøy. Det er gøy å se forbedringer hver dag. Gøy å leve i en annen kultur og oppleve noe totalt annerledes! På en uke kan jeg ha opplevd så mye. Det å se at Gud virkelig er så trofast i ALT, er utrolig å være vitne til. Så klart kan livet være tøft til tider, men Gud er så trofast i alt jeg står i. Det er der jeg finner hvilen og styrken.

Hele meg er bare så takknemlig for å være her og det jeg får oppleve. Men det som er, er at innstilling har så mye å si. Dersom du har en positiv innstilling til livet, kommer du så innmari langt. Jeg tror og erfarer gang på gang at tankesettet er kjernen til mer enn vi ofte tror. Senest i dag var jeg på kafé med de to andre utvekslingselevene, og vi jobber sammen om å ha en god innstilling til dette året. De spør meg om tips og det er fint å kunne inspirere hverandre på de områdene også.

I dag har jeg vært på en samling med 9 andre AFS utvekslingselever, noe som var veldig givende. Vi skal samles en gang i måneden i løpet av hele året, dette for å lufte tanker, og gå igjennom viktige temaer.

Likes

Comments

Denne helga har vært tidenes deiligste helg på lenge for meg. På mandag hadde vi labor day, og i tillegg var jeg syk på fredag, noe som gjorde at jeg fikk en relativt lang helg. Til tross for den lange helga, har jeg ikke fått allverdens med tid til å slappe helt av. Alt fra overnattingsbesøk, til frokost på Dunkin Donuts, to ganger shopping, volleyballkamp, familiebesøk, kirke, prøving av homecoming kjoler og paddle boarding, har ført til at helga har vært fullstappet!
Vi har hatt masse familiebesøk og gjør stadig gøyale ting sammen som familie. På lørdagsmorgen dro den eldste søstra mi, en venninne og jeg til Dunkin’ Donuts for å spise frokost. Søstra mi er veldig spontan av seg, og vi finner på ting så og si hele tiden. I løpet av denne tiden jeg har vært her, har jeg skrevet en såkalt bucket list, en liste med ting jeg vil gjøre i løpet av året mitt her i USA - noe som gjør dette året enda mer gøy! Familien min er supergira på å få til absolutt alt på lista, de kommer med mange forslag til ting å gjøre og spør meg alltid om det er noe spesielt jeg ønsker å finne på. En av tingene er for eksempel å dra til en svart gospel kirke, så det skal vi gjøre nå om ikke lenge!
På mandag var det som sagt labor day, som hovedsakelig vil si at alle har dagen fri. Av den grunn dro hele familien til en innsjø der vi paddle boarda. Det var innmari gøy å se enda mer av naturen her i Arizona på veien dit - og ikke minst naturen der vi padla!
Ellers merker jeg at som tiden går, kommer jeg tettere og tettere på familien min. For hver dag som går lærer vi hverandre enda bedre å kjenne, og blir mer og mer glad i hverandre. Så langt har vi det bare gøy sammen, og kommunikasjonen er utrolig god. Om noe er uklart, snakker vi om det, og prøver vårt beste til å respektere hverandre på alle mulige måter.

Likes

Comments

Nok en uke har passert, og mye har skjedd i løpet av dagene. I dag har jeg allerede vært her i tre uker, og jeg merker at tiden flyr!

Jeg var med på volleyballtrening denne uka, fordi jeg lenge har vurdert å bli med på volleyballaget her. Jeg er veldig glad i å spille volleyball, men bestemte meg for å ikke bli med på laget. De har to ulike lag, et for de som satser på volleyball, og et for alle andre. Hvis jeg skulle spilt, måtte jeg spilt på lag nummer 2, og der er alle mye yngre enn meg, det er treninger hver eneste dag, i tillegg til kamper. Av den grunn bestemte jeg meg for å ikke bli med på laget og ikke ha de type forpliktelsene imens jeg er her. Jeg får nå mer tid til musikk, sosialt, lekser og annen type trening, som jeg nå kan prioritere i stedet for volleyball. Jeg skal fortsette å gå hos PT'en og har i tillegg blitt medlem av et treningssenter, noe som kan erstatte treningsbiten. Gleder meg til å komme i enda bedre form imens jeg er her, i stedet for det motsatte!

På onsdag var jeg nok en gang på ungdomsmøte i kirka. Der etterlyser de folk til de ulike teamene de har der. De har blant annet mediateam, velkomstteam og kaféteam. Jeg blir muligens med i lovsangsteamet, noe jeg tror vil være veldig moro og givende.

På skolen får jeg fortsatt allverdens av rare spørsmål. Her om dagen spurte en lærer meg om det var vanlig å ha biler i Norge - med andre ord er det tydelig at noen folk er veldig lite oppdatert på det som skjer utenfor USA! Også spørsmål som politikk og klima, får jeg så og si på daglig basis! I går startet skoledagen med at rektoren slo på speakeren, og ba alle lærerne ta en kleskodesjekk. I og med at det er pålagt å bruke skoleuniform, er det strengt når elevene ikke følger opp. Vi har også denne uka hatt en dag som heter "National College Day", der alle elevene på skolen fikk lov til å bruke college t-skjorter og jeans. I tillegg til dette har det vært åpnet for å donere penger til naturkatastrofen i Houston, noe som er veldig fint av skolen å gjøre.


Ellers på skolen er det uvant å kalle alle lærerne for Mr. og Mrs., og det er uvant at noen av lærerne kaller meg for Miss Drangsland. Det er så gøy at så og si alt her er annerledes, noe som fører til så mange nye opplevelser og inntrykk! Vi hadde blant annet et psykologiprosjekt denne uka, der vi skulle utføre et valgfritt eksperiment. Gruppa mi valgte å gjøre det på kjæledyrene til en av oss, og det endte med at vi utførte eksperimentet på landskilpaddene til en av folka i gruppa. Landskilpadder er veldig vanlig å ha som kjæledyr her, så mange av folka jeg møter eier i hvert fall tre landskilpadder minst.

I dag var jeg ikke helt i form, så jeg ble hjemme fra skolen for å slappe av og bli helt frisk. I tre uker har jeg hatt en hoste som det ikke ser ut som jeg blir kvitt med det første, så det var deilig å få sove ut.

Likes

Comments

Etter en helg med masse nye inntrykk, folk og opplevelser, merker jeg at energinivået begynner å dabbe litt av. Denne helga har jeg vært på ungdomsleir med ungdomsarbeidet jeg er med i, noe som desidert har vært et av høydepunktene så langt i løpet av disse ukene jeg har vært her! Av de 250 ungdommene som var på leir, er det mange hyggelige folk jeg har fått muligheten til å bli kjent med.

Hele ungdomsarbeidet er delt inn i smågrupper, bestående av alt fra 7-20 ungdommer per gruppe. Av den grunn bodde alle ungdommene med gruppene sine denne helga. Hver gruppe bodde hos hver sin leder, dette et lite stykke unna kirka, og derfor måtte vi ta buss for å komme oss til og fra. Ikke bare kjørte vi de typisk amerikanske skolebussene - vi hadde også vår egen private bussjåfør.

Gruppa mi består av cirka 18 jenter, der alle er nokså jevnaldrende. I og med at vi har vært så mange jenter sovende i samme hus denne helga, har det medført lite søvn og mye prat. Hver natt hadde vi en skikkelig "girls night", med film, snacks, ansiktsmasker og manikyr. Natt til søndag gikk det rykter om at en av guttegruppene skulle komme og bombardere huset vi bodde i, og derfor måtte vi være litt på vakt. Vannballongene var klare til å avfyres, men av en eller annen grunn klarte guttene å komme seg inn på tomta vår, uten at noen la merke til det. Plutselig var hele oppkjørselen dekket av dopapir overalt. Lange strimler av hvitt papir hang godt plassert i trærne, så det tok lang nok tid å få ryddet alt opp.

På lørdag hadde vi noe som het "Amazing Race", der vi dro til et sted kalt Tempe, rett utenfor Phoenix. Der oppholdt vi oss hele dagen og ble delt inn i ulike team på cirka 8 stk. Amazing Race gikk hovedsakelig ut på at vi fikk utdelt et ark med ulike utfordringer som skulle gjennomføres. Disse utfordringene hadde vi en viss tid på å fullføre, noe som medførte at vi spurtet gjennom byen for å rekke å komme oss i mål. Ikke bare gikk vi rundt i byen hele dagen, vi gikk nemlig rundt i 44 varmegrader. Dette førte selvfølgelig til at vi ble nokså svette og utmattet.

Førstepremien på konkurransen var ikke bare en vanlig pokal, nei, førstepremien var nemlig valg av tatovering. Ja, du hørte riktig - tatovering. Vinnergruppa skulle få velge lovsangslederen sin neste tatovering, og i tillegg til dette, fikk de bestille akkurat det de ville på Starbucks, uavhengig av kostnad. Av den grunn ville jo alle vinne, så konkurransen var hard! Jeg må innrømme at gruppa mi ikke vant, men gøy var det likevel!

Tatt i betrakting at Amazing Race var i gatene midt i byen, fikk vi se masse av stedet. For å komme oss til Tempe måtte vi først ta buss og deretter tog, og det gjorde at jeg ble bedre kjent med områdene rundt her.

Bussturen tilbake til kirka var ikke bare en vanlig busstur, det skal jeg si deg. På vei tilbake var det varmere enn en badstue. Alle satt klamme og gjennomvåte i bussetene, og i tillegg til dette var air-conditionen dårlig, noe som gjorde bussturen hakke mer interessant, for å si det mildt.

I dag har de eldste ungdommene vært på pool party, noe som var innmari gøy! Bading i bassenget, god temperatur, sol, mat, folk og musikk gjorde dagen. Vi var cirka 100 ungdommer der - største pool partyet jeg noen gang har vært i. Litt av et kaos!

Men i løpet av alt kaoset, til tross for alt støyet, satt jeg meg ned i noen minutter for meg selv. Jeg satt meg ned å bare nøt det. Nøt det å leve. Nøt det å kunne kjenne varmen på kroppen. Nøt det å kunne se andre smile og ha det bra med seg selv. Nøt menneskene jeg omgav meg med. Nøt det privilegiet det er å kjenne Jesus. Ja, jeg nøt livet.

Likes

Comments

I natt ble jeg vekket av et sterkt lys inne på rommet mitt, noe jeg ikke skjønte hva var. Det viste seg at det var lyn, så hvitt at det skinte igjennom persiennene på rommet - og når det lyner i Arizona, ja, det skal jeg si deg, da lyner det. Himmelen var helt hvit, og lynet skikkelig sterkt. Det er gøy å se hvordan mange av folka her reagerer når det først begynner å regne og lyne. Jeg var på ungdomsmøte i kirka i går, og noen av ungdommene satt i gang å hoppe rundt og juble fordi de var så glade for at det endelig regnet. Det er andre saker enn i Norge det! Det er interessant å se at det noen vanligvis ikke jubler for, er nettopp det noen andre feirer. Det en part tar for gitt, er det en annen part som lengter etter å ha. Det noen synes er kjipt, er det som vil gi oppmuntring til et annet menneske. Det er fint å kunne dra slike refleksjoner gjennom sammenligning av ulike kulturer!

Når det kommer til dagen i går, var jeg først på trening, deretter dro jeg videre på ungdomsmøtet i kirka. Denne helga skal jeg på en ungdomsleir med ungdomsarbeidet, noe jeg tror blir veldig gøy! Foreløpig kjenner jeg ikke mange av de 200 ungdommene der, så forhåpentligvis blir jeg bedre kjent med de til helga!

På skolen har vi begynt å få masse lekser, noe jeg tror kommer til å fylle store deler av hverdagen min fremover. I og med at alle fagene er på engelsk, må jeg jobbe ekstra mye med å komme meg gjennom alt stoffet. Det er mye hard engelsk og fortsatt mange nye begreper jeg aldri har hørt før. Engelsktimene er de vanskeligste, der til og med de etniske amerikanerne sliter med mange av begrepene. I og med at engelskklassen jeg er i, er såpass avansert, og på et mye høyere nivå enn en vanlig High School, må læreren ofte stoppe opp og forklare ulike ord og begreper til hele klassen. Jeg får lov til å bruke mobilen til Google Translate, noe som gjør ting mye lettere.

Ellers har de to andre utvekslingselevene og jeg det utrolig gøy sammen på skolen. Hver dag har vi en time der vi får muligheten til å jobbe med lekser, men så langt har vi bare brukt den på å skravle og være sosiale. Det er interessant å sammenligne skolehverdagen her i Amerika med hvordan det er i Norge. Her går rektoren rundt med safari-hatt, gir alle elevene high five, og slår av en prat imens han sitter godt plassert bak rattet i golfbilen sin. Så og si hver eneste lærer her har kjøleskap og mikrobølgeovn i klasserommet sitt. Noen lærere har dekorert klasserommene med allverdens av rare ting, som for eksempel totempåler i spansken. Spansklæreren vår slår på dødshøy musikk under prøver, dette imens han går rundt i klasserommet og danser salsa. Jeg kan bli litt distrahert av dansingen hans under prøvene, det skal sies! Når noen nyser, stopper læreren opp undervisningen i noen sekunder, sier "bless you", før han fortsetter videre, dette i følge av alle de andre elevene som også roper ut "bless you", med en gang de hører et ganske så lite nys. Aldri hørt noen nyse på skolen uten at hele klassen roper disse to ordene i munnen på hverandre.

I går satt vi som familie og planla de ulike feriene, konsertene og eventene vi skal på i år. Det ser ut som om det blir mange interessante turer dette året, blant annet en type misjonstur til Mexico, der vi skal være med å bygge hus og leke med barna der. Jeg tror at dette året blir veldig innholdsrikt på mange ulike måter. Masse nye inntrykk, erfaringer og opplevelser hver eneste dag, det skal være sikkert!

​I kveld gikk jeg en liten tur i nabolaget for første gang. Det er så varmt at vi vanligvis kun er inne. Vi har noen kyllinger her som vi får ferske egg av hver dag, og det er digg skal jeg si deg!

Likes

Comments