Nå siter jeg å hører på sangen because of you. Og mange andre sanger som har budskap i seg. Jeg siter i en stol i Lisboa med en kopp kakao i min venstre hand, mens jeg skriver dette.

Når jeg har ferie eller har fri for den saks skyld så begynner jeg å tenke på alt og ingen ting. Jeg tenker på alt fra himmel til jord både positive og negative ting. I dag er den dagen som jeg tenker på ting som ikke er helt så bra. Det tror jeg dere forstår når dere leser at jeg hører på mange forskjellige sanger med budskap i seg. Og mest parten er litt sånn triste sanger.

Jeg har vært mye syk. Har slitt med et eller anet hver dag. Mange har sakt det er bare litt små plager. Mamma har sakt til meg at dette er mest trolig deprasjon. Hver gang hun har begynt å sakt det så har jeg rett ogslett blitt sur og lei. Jeg vil rett ogslett ikje inrømme det at jeg sliter med det. For inerst inne vet jeg at det er sant.

I går sa lillesøster på 8 år: Helle hvorfor spiser du så lite og hvorfor er du ikke så glad?

Jeg svarte at jeg spiser og er glad. Jeg smiler med øynen mine:)

Etter at hun sa det så har jeg tenkt så mye på det ho sa. Er det noe feil jeg gjør? Burde jeg spise mere ? Er det faktisk slik ? Hva er det jeg holder på med?

Oj der har det vist gått 1 time siden jeg satt meg ned å begynte å skrive!

Ifjor så var jeg alt for mye syk. 1 vgs gikk jeg da på linja design og håndverk. Jeg har snakket med de jeg gikk i klassen med ifjor og spurte om hvordan det var å ha meg i klassen! De svarte at de ikke merket at jeg var i klassen eller om jeg var borte. Jeg har siden ungdomsskolen vært veldig stile og rolig. Jeg ble mobbet på ungdomsskolen og på vidregående så viste jeg ikke hvem jeg skulle snakke med.

Jeg ble venn med ei, etter ei stund så bryde hun seg ikke om meg. Hun brøt kontakten med meg. Jeg husker det så godt. Jeg er så lei at det egentlig skal være slik. Jeg vet ikke helt hvem jeg skal stole på eller hvem som er mine ekte venner.

I fra 5 til 7 klasse på barneskola så ble jeg mobbet. Og følte at ingen så meg, det var bare familien som så meg. Men jeg trakk de unna og var mer eller mindre alene. Hadde da ikke lyst å være med andre eller snakke med noen som helst. Vart mer og mer usiker på meg selv. Begynte å tro at jeg var ikke vært noe som helst!

Også kom den værste og tyngste perioden. Ny skole, fortsatt usikrer på seg selv, ungdomsperioden. 8 til 10 klasse. Første uken på ungdomsskolen kjente jeg med engan at her var ikke alt som det skulle være.

Ble meldt oppi flere konkuranser på facebook, norgest styggeste, norgest minst fineste person og den stygeste personen som bruker briller!. Egentlig veldig tøft og ekelt og oppleve dette. Dette gjorde meg ikke noe mer at jeg følte at jeg var bra nok. Jeg ble fortalt av forskjelige folk at den og den personen likte meg. Jeg gikk rett på:( jeg trode faktisk det. Men jeg gjorde ingen ting med det sånn egentlig. Jeg så vel sånn egentlig hva som var bakom det hele. Jeg fikk daglig høre fra mine ( venner) som jeg trodde de var! Om hvor fælt de hadde det, og at de holdt på med selvskading! Jeg støttet de om trøstet og snakket og var der altid for de uansett hva.

En dag så hadde jeg fått nok. Baksnaking, slenging hit og dit. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg vart mer og mer sint og trist. Hver dag jeg kom hjem fra skolen var jeg så sint at alt gikk utover de hjemme. Jeg ble mer og mer syk og dårlig. En dag så fant jeg ut at det beste var kanskje og gå en tur få tenkt igjenom ting. Jeg kommer aldri til å glemme den turen. Storesøstera mi kom joggende etter meg, den dagen ho forstod sikert at alt ikke var som det skulle. Jeg stod på en bra stor stein med vannet rett ned for meg og var på tur å hoppe uti. Storesøster tok å kom og jeg turte ikke å hoppe uti når hun var der. Hun snakket med meg og jeg fikk skreket i fra meg og hun skrek og vi støttet hver andre.

Jeg syntes dette har vært veldig tøft å skrive. Kan love dere at jeg har skekke veldig mye gjennom dette innlegget. Men jeg føler at folk må se en annen side. En den perfekte siden.

Jeg blir daglig oppfattet som egoistisk og selvoptatt på grunn av at jeg er så usikrer og redd for å snakke med andre folk. Og selvfølgelig så har folk sine meninger og sine syn på ting.

Som jeg skrev her om dagen på privat brukeren min på instagram :

Et smil kan skjule mye mer en du tror👄 det kan bety at du har det bra, eller at du egentlig ikke har det helt bra men prøver å skjule det for noen andre. Øynene kan avsløre hva du egentlig tenker eller føler.👀

Dette har jeg hadt i arkivet en liten stund, men har skrevet litt mer på dette inlegget i dag!!!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Nouw Magazine