Hjernen utvikler seg først og fremst gjennom stimulering, ikke modning. Hjernen er avhengig av reguleringsstøtte for å utvikle seg, og er mest påvirkelig i tidlige leveår. De samspillserfaringene som skjer hver dag er drivkraften bak utviklingen. I denne videoen forklarer Dag Nordanger og Anne Kristine Bergem hva reguleringsstøtte er.

Likes

Comments

Det er veldokumentert at sovemedisin har en rekke bivirkninger som psykisk og fysisk avhengighet, og påvirker hukommelse, konsentrasjon og motorikk. Enkeltstående studier viser økt risiko for demens. Det anbefales at bruk av sovemedisin er kortvarig, og kun der psykologisk behandling ikke har effekt. Melatonin bør ikke brukes til generelle søvnproblemer, men kun til personer med påvist forstyrret døgnrytme. Langtidsbehandlingen med melatonin er ennå uavklart.

Psykologisk søvnbehandling som stimulus-kontroll terapi, avspenningsteknikker og kognitiv atferdsterapi har vist seg å være like effektivt som sovemedisin, og foretrekkes av de fleste pasienter med søvnproblemer. American Academy of Sleep Medicine anbefaler at søvnproblemer behandles med psykologiske behandlingsmetoder når det er mulig. Et mulig alternativ kan være selvhjelpsbehandlinger og internettbasert psykologisk behandling. Dette er lite forsket på så effekten er usikker.

Psykologiske og atferdsmessige råd om søvn

  1. Sørg for å gå i seng og stå opp på regelmessige tidspunkter. Det fremmer en regelmessig døgnrytme.
  2. Unngå å sove i løpet av dagen, selv om du er søvnig. Søvnighet går som regel over etter en viss tid.
  3. Gå kun i seng når du er søvnig, og forlat soverommet hvis du ikke faller i søvn.
  4. Unngå aktiviteter på soverommet som ikke er knyttet til søvn som å arbeide, besvare e-post osv.
  5. Lær avspenningsteknikker. Det reduserer spenninger. Bruk de hvis det er vanskelig å falle i søvn, eller om du våkner på natten.
  6. Unngå å gruble over problemer og morgendagens aktiviteter når du ligger i sengen. Du kan skrive ned problemene og hvordan du vil løse dem i god tid før du skal sove.
  7. Vær oppmerksom på overdrevne negative tanker om søvn som kan holde deg våken. Si til deg selv at mennesker er relativt robuste overfor søvnmangel. Det er ikke katastrofe om du ikke får ønsket antall timer søvn hver natt.
  8. Mennesker med søvnproblemer undervurderer ofte antall timer de faktisk sover. Lag en søvndagbok hvor du noterer når du gikk i seng, når du falt i søvn, hvor mange ganger du våknet i løpet av natten, når du våknet på morgenen, og når du sto opp. Mange blir overrasket over hvor lenge de faktisk sover.

Referanse:

Jennum, P. med flere (2015). Søvn og sundhed. Vidensraad.dk

Salomonsen, J. Terapi virker bedre enn sovemedisin (2015). Forskning.no

Likes

Comments

På Amazon finner du 5000 bøker som forteller deg hvordan du kan få bedre selvtillit. De forteller deg hvorfor din selvtillit er lav, og hva du kan gjøre for å øke den. Selvtillit synes å være nøkkelfaktoren for å lykkes her i livet. Stemmer det? Nyere forskning har vist at det ikke er slik at de med høy selvtillit gjør det bedre enn andre. De har ikke mer suksess, er bedre ledere eller har en sunnere livsstil enn andre. Hvis høy selvtillit ikke er løsningen på dine problemer, hva er det? Selvmedfølelse synes å være svaret!

Selvmedfølelse er viljen til å se på egne feil og utilstrekkeligheter med medfølelse og forståelse. Den omfavner at du er menneskelig. Hvis du har selvmedfølelse når du møter vanskeligheter, vil du verken dømme deg selv hardt, eller fokusere intenst på dine gode egenskaper for å beskytte deg selv. Selvmedfølelse leder til optimisme, glede, større personlig velvære, og mindre angst og depresjon

Er det å drive seg selv hardt for å oppnå suksess en motsetning til selvmedfølelse?

Selvmedfølelse betyr ikke at du skal senke listen for hva du ønsker å oppnå, eller la være å jobbe mot målet ditt. Du kan like fullt sikte mot høye mål, ta ansvar for dine resultater, men likevel være selvmedfølende. Forskjellen ligger ikke i hva du ønsker å oppnå, men hva du tenker om oppturene og nedturene på veien dit. Forskning viser at de som har selvmedfølelse ser ut til å nå målene sine i større grad enn andre.

I et forskningsstudie fikk deltakerne som feilet på en test en mulighet til å forbedre seg i en ny test. De som hadde selvmedfølelse studerte 25 % lengre. De skåret også høyere på testen i andre forsøk, enn de som fokuserte på å styrke selvtilliten sin. Mennesker med selvmedfølelse har en tendens til å se sine svakheter som foranderlige. De får økt motivasjonen til å forbedre seg, og unngå samme feil i fremtiden.

Hvorfor er det så mye kraft i selvmedfølelse?

Den er ikke-vurderende og ærlig. Du får en realistisk vurdering av dine evner og handlinger, og finner ut av hva du trenger å gjøre annerledes neste gang. Du vil garantert gjøre feil. Alle, også mennesker med stor suksess, gjør mange feil. Nøkkelen er å lære av sine feil, og se fremover. Hvordan skal du gjøre det? Med selvmedfølelse!

Referanse:

Halvorson, H.G. Forget Selv-Esteem. You need self-compassion to succeed. 2012. Psychologytoday.com

Likes

Comments

Folk flest vet hvordan et godt parforhold ser ut, men mange sliter med å få et. Psykolog og forsker Joanne Davila beskriver hvilke forskningsbaserte ferdigheter som leder til et godt parforhold, nemlig innsikt, gjensidighet og følelsesregulering.

Kvaliteten på foreldres parforhold påvirker barn, og hvilke valg de tar som unge og voksne. Foreldre som står i langvarige og fastlåse konflikter kan skade barns helse og utvikling. Å jobbe med parforholdet vil gagne hele familien, og det er aldri for sent å utvikle nye ferdigheter. Del gjerne videoen om du tenker andre kan dra nytte av den.

Likes

Comments

Har du noen gang lurt på om du har en ekstrovert eller introvert personlighet? Passer du ikke i noen av kategoriene?

Ekstroverte mennesker er kontaktsøkende, sosiale, får energi av å være sammen med andre mennesker, er pratsomme, og liker nyhet og variasjon.

Introverte mennesker tar lite kontakt med andre, er tilbakeholdne i sosiale sammenhenger, og foretrekker en fredelig og stille tid alene, med egne følelser og tanker. De får mer energi ved å være alene, enn sammen med andre.

Noen føler ikke de passer inn i kategoriene, og er kanskje litt begge deler. I stedet for enten/eller bør man tenke på trekkene som et spektrum hvor man kan være lav, høy eller midt på. Mennesker som faller midt på skalaen er ambiverte.

Noen kan synes det å havne på midten er gjennomsnittlig og litt skuffende. Ofte etterlyses det etter personer med ekstroverte egenskaper i jobbannonser, også når det ikke er nødvendig for stillingen. Å være utadvendt, sosial og pratsom sees på som et gode.

Mange tror at ekstroverte er den beste til å selge, og har størst suksess på jobb. I følge A.Grants studier er dette feil. Han fant ingen statistisk sammenheng mellom trekket ekstroversjon og salgsinntekter. De beste på salg var de ambiverte. Ambiverte dro inn 24 % mer i inntekter enn de introverte, og 32 % mer enn de ekstroverte. Ambiverte mennesker er fleksible og fungerer godt i ulike situasjoner. De er pågående og entusiastiske nok til å få til et salg, men på samme tid er de gode til å lytte, og unngår å fremstå som for selvsikker og begeistret.

Mennesker som er ambiverte har både ekstroverte og introverte trekk, men de er balansert. Ambiverte tilpasser seg lett til konteksten og situasjoner. Ekstroverte er ikke så påvirket av ytre faktorer, mens introverte er hypersensitive. Ambiverte har en god balanse, og ansees som emosjonelt stabile og intuitive.

Journalisten Daniel K. Pink skrev: Ambiverts know when to speak up and when to shut up, when to inspect and when to respond, when to push and when to hold back!"

Hva er du? Denne korte testen kan gi deg et pekepinn.

Som foreldre er det også fint å tenke gjennom hvor barnet ditt ligger på skalaen. Noen barn trenger tid alene for å få energi, mens andre fyller på med energi ved å være sammen med andre.

Referanser:

Van Edwards, V. Are you ambivert? Science of People. 2014.

Kim, L. Why Ambiverts Are More Successful and Influential Than Extroverts. inc.com. 2014.

De Rosa, I. Alle ba meg om å være mer utadvendt. Aftenposten. 03.11.2013.

Likes

Comments

En del barn synes matematikk er et vanskelig og abstrakt fag. Alycia Zimmermann er lærer, og benytter lego for å hjelpe barna til å utvikle en grunnleggende foreståelse for matematikk. Teknikken kan også brukes hjemme.

Du kan lese mer om dette på SCHOLASTIC og Sosialnytt.com.

Likes

Comments

Par som har barn med nedsatt funksjonsevne kan oppleve store utfordringer knyttet til barnets funksjonsnedsettelse. Foreldre kan føle seg ensomme om erfaringene, da andre mennesker ikke skjønner hvordan de har det. Det kan bli liten tid til familie og venner. Man kan være sliten, og ikke føle at man blir forstått av verken hjelpeapparatet eller familie og venner. Mange par opplever at det blir liten tid til parforholdet, noe som kan føre til avstand, dårlig kommunikasjon og konflikter. God omsorg for barn er avhengig av foreldrenes evne til å ta vare på seg selv som par.

Kurset "Hva med oss?" er en møteplass der foreldre kan dele erfaringer, utfordringer og løsninger. Målet er at parene skal få en mulighet til å styrke parforholdet, redusere konfliktutvikling og risiko for samlivsbrudd. Kurset finnes også for de som er aleneforeldre.

Du kan finne mer informasjon her: Hva med oss?

Likes

Comments

Sped- og småbarn er i tett samspill med sine foreldre, og foreldrenes psykiske helsetilstand har stor betydning for spedbarnets utvikling. Derfor er det økt fokus på å forebygge og oppdage depresjon i svangerskapet, og etter fødsel.

Det er tredoblet risiko for å rammes av depresjon i løpet av de første fem månedene etter fødsel. Mellom 9 - 16 % av nybakte mødre rammes. Depresjon som kommer etter en fødsel kalles gjerne postnatal depresjon eller postpartum depresjon. Svangerskapsdepresjon oppstår i svangerskapet. Rundt 30 % av alle postpartum depresjoner startet i svangerskapet.

Vanligvis er det ikke selve fødselen som er direkte årsak til depresjon. De fleste undersøkelser tyder på at når en kvinne får depresjon etter fødsel, er det ofte vansker hun har hatt tendenser til tidligere i livet. Foreløpig finnes det ikke belegg for å hevde at postpartum depresjon har noen andre årsaksfaktorer enn depresjon som oppstår i andre perioder i livet. Forskning tyder på at mangel på søvn, problemer med amming, følelsen av stort ansvar, tretthet og fysiske plager i denne følelsesladet perioden etter fødsel utløser gamle bekymringer. Hypotesen om hormonell årsak er ikke blitt støttet av forskning, med unntak av ca. 1 % av nybakte mødre som har thyreoideadysfunksjon.

Barseltårer må ikke forveksles med postpartum depresjon. Barseltårer er en normal følelsesmessig tilstand som oppstår den første uken etter fødsel, og er forbigående.

God psykisk helse hos mor er gunstig for barns utvikling. En depresjon kan redusere mors sensitivitet overfor barnet og forsinke tilknytningsprosessen, noe som er uheldig. Det er viktig at kvinner med svangerskapsdepresjon eller postpartum depresjon fanges opp på et tidlig tidspunkt, slik at de kan få behandling.

Referanser:

Eberhard-Gran, M og Slinning, K. Depresjon i forbindelse med fødsel (fødselsdepresjon). Faktaark. FHI.no.

Eberhard-Gran, M. Depresjon før og etter fødselen. Tidsskrift for den norske legeforeningen. Nr.11. 2009.

Likes

Comments