Depresjon hos mor når barnet er i førskolealder har større betydning for barnets psykiske helse enn fødselsdepresjon. Dataene er hentet fra den norske mor og barn undersøkelsen, hvor man studerte nesten 12 000 familier.

Tidligere forskning har sett en sammenheng mellom fødselsdepresjon og atferds- og emosjonelle vansker hos barnet. I denne studien ble det justert for genetiske og miljømessige faktorer, og man kunne ikke lenger påvise en sammenheng. Man fant derimot en sammenheng mellom depresjon hos mor når barna var mellom 1,5 - 5 år og atferds- og emosjonelle problemer hos barnet.

Atferdsproblemer omfatter utagerende, regelbrytende og aggressiv atferd mens emosjonelle problemer omfatter symptomer på angst, depresjon og generell tilbaketrekking hos barnet.

Den sammenhengen som tidligere er funnet mellom fødselsdepresjon og vansker hos barnet kan skyldes at mor og barn deler en genetisk sårbarhet for å utvikle psykiske vansker. Å leve med en deprimert mor kan også påvirke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer hos førskolebarn.

Selv om det ikke ble funnet noen effekter av fødselsdepresjon på atferds- og emosjonelle problemer utelukker det ikke skader på andre måter. Det kan tenkes at tilknytningen mellom mor og barn kan bli påvirket av fødselsdepresjon.

Det er likevel viktig at depresjonssymptomer hos mor oppdages og behandles så tidlig som mulig. Tiden rundt svangerskap og fødsel er en god mulighet til å nå kvinner som er sårbare for depresjon.

Referanse: Mors fødselsdepresjon betyr mindre for barnet enn tidligere antatt. Fhi.no

Likes

Comments

Ingen foreldre vil at barna skal lyve til dem. Likevel opplever de aller fleste at det skjer. Hvorfor skjer det? Kan det unngås? Ifølge psykolog Ekman er det flere årsaker til at barn lyver:

Unngå sinne og straff - En treåring velter en vase som knuser. Barnet sier ”Det var ikke jeg som gjorde det!” Barnet vet godt at det var ham som gjorde det, men er redd at foreldrene skal bli sinte. Den vanligste årsaken til at barn lyver, er for å unngå straff. Forskning har vist at barn som blir hardt straffet når de gjør noe galt, og gjerne spesielt dersom de lyver om det, lærer en ting: de blir flinkere til å lyve.

For å få noe, eller unngå noe - Barn kan lyver om at de har pusset tennene, eller at de har magesmerter når de skal i en bursdag de ikke har lyst til å gå i. Da bør man som forelder være på vakt og fange opp signalene. Vær tydelig på at det er lov til å si ifra om det er noe man vil eller ikke har lyst til.

Oppmerksomhet og status - Små barn kan finne på historier som kan være både morsomme og alvorlige. Treåringen kan fortelle i barnehagen at det har klappet en ekte isbjørn i sommerferien, eller at en i barnehagen måtte på sykehus, uten at det egentlig har skjedd. Slike løgner er uskyldige, og stort sett vet alle at det bare er oppspinn. Eldre barn bruker løgner for å få oppmerksomhet og status. Er årsaken lav selvfølelse, skal det tas på alvor

For å beskytte noen - Barn er lojale og gjør sitt ytterste for å beskytte dem det er glad i. Ofte handler det om å ta hensyn til andres følelser. Et barn kan f.eks. lyve om at det skal på besøk til besteforeldre, når det egentlig skal i en bursdag som det andre barnet ikke er invitert til.

For gøy - Spesielt litt eldre barn og ungdommer lyver av og til bare for å sjekke om de lykkes i å lure foreldrene eller andre. De tester ut sin makt og grenser.

Kopierer foreldrene - Dette punktet kan være sårt å innrømme for foreldre. Barn lærer av sine forbilder, og du er et av ditt barns viktigste forbilder. Har du sagt til en telefonselger at du er midt i middagen, mens du egentlig ikke var det? Sier du til bestemor at du elsker gaven du fikk til bursdagen din, for så å klage over den når hun ikke er tilstede? Hvite løgner som virker harmløse kan lære barnet ditt at det er greit å lyve.

Løgn og alder

Det er ingen grunn til bekymring om barnet lyver. Nesten alle barn lyver, sier Dr. Kan Lee ved Institute for Child study i Toronto. Studien til Lee konkluderte med at to av ti toåringer lyver, halvparten av treåringene, og ni av ti fireåringer lyver. 12-årsalderen er den alderen hvor barn lyver mest. Etterpå synker andelen, og syv av ti 16-åringer lyver. Forskningen kunne ikke finne noen sammenheng mellom løgn i barndommen og senere tendens til å jukse på eksamen eller bli kriminell. Lee anbefaler å snakke med barnet om løgner, og hvorfor det er viktig å fortelle sannheten. Dette mener han bør gjøres før barnet er åtte år gammelt for å ha effekt.

Hvordan håndtere at barnet lyver?

Jesper Juul sier at man må tåle at barn lyver. Han hevder at barna ikke er moralsk skyldige, og at løgnen må være velkommen i familien. Hvis barnet vet at det kan fortelle sannheten, selv når det har gjort ting det ikke fikk lov til, blir det færre løgner. Hvis løgnen derimot ikke er velkommen i familien, blir det flere av dem, og familien mister verdifull nærhet. Ekman sier at det beste man kan gjøre, er å gå foran med et godt eksempel, og være tydelig i tilbakemeldingen til barna. Begge legger ansvaret for løgnene primært hos foreldrene. I hvert fall til barnet er blitt ungdom.

Ekmans syv strategier for å bli kvitt løgnene

1. Unngå hvite løgner: Dette punktet er overraskende vanskelig for mange – både barn og voksne. Et tips er å begrense seg. Å si takk for gaven er nok. Du må ikke legge til at det var akkurat det du ønsket deg eller lignende.

2. Unngå sinne: Det kan være vanskelig å styre seg når barnet først har gjort noe det ikke hadde lov til, og så lyver om det. Barnet lyver sannsynligvis fordi det er redd for hvordan du skal reagere. Ta deg tid til å roe deg ned og tilby barnet ”immunitet” hvis det forteller sannheten: ”Jeg lover å ikke bli sint, men fortell meg hva som skjedde og hvorfor du løy”. Husk at du må holde det du lover.

3. Passende straff: En altfor streng eller mild straff tjener ingen. Det beste er å sette et eksempel, og få fokuset over på hvorfor det er viktig å fortelle sannheten. Bruk eksempler barnet forstår. Leker barnet med modell-leire på rommet sitt selv om det ikke hadde lov, så si at de neste gangene får barnet bare leke med leiren sammen med voksne.

4. Ikke sett opp feller: ”Hvem har tegnet på veggen?” og ”Var det du som tok mammas leppestift?” oppfordrer barnet til å lyve. Vi vet allerede svaret, men gir barnet en mulighet til å lyve og gjøre både oss og seg selv mer frustrert. Du oppnår mye mer ved å snu på spørsmålene: ”Hvorfor tegnet du på veggen?”, ”Hvorfor tok du mammas leppestift?” Kanskje blir du overrasket over svaret. Med rolig stemme kan du forklare hvorfor det ikke er lov.

5. Sladrehank: Du husker gjerne selv hvor ubehagelig det var å bli anklaget for å ha sladret på venner eller noen du kjente. Vær tydelig på at det er lov å fortelle hva andre har gjort, men ikke slå ned på hver minste ting. La barna forsøke å finne ut av ting sammen seg imellom, uten din innblanding.

6. Forklar hvorfor ærlighet er viktig: Barn trenger å bli fortalt hvorfor det er dumt å lyve. Det å stole på noen kan være vanskelig for små barn å forstå, men mange barnehagebarn er opptatt av om ting er rettferdige. Forklar at det ikke er morsomt å spille spill med noen som jukser, for eksempel. I 8-10-årsalderen forstår barn hvordan løgner kan påvirke troverdighet og omdømme, og i 11-12-årsalderen kan barn forstå hvordan løgner påvirker et forhold.

7. Tro det beste om barnet: På et eller annet tidspunkt vil barnet lykkes i å lure deg til å tro at en løgn er sannhet. Det er mye mer skadelig for forholdet dere imellom om du anklager barnet for å lyve når det faktisk forteller sannheten.

Referanse: Eriksen, M. Derfor lyver barn. 2015. Familieverden.no



Likes

Comments

Hjernen utvikler seg først og fremst gjennom stimulering, ikke modning. Hjernen er avhengig av reguleringsstøtte for å utvikle seg, og er mest påvirkelig i tidlige leveår. De samspillserfaringene som skjer hver dag er drivkraften bak utviklingen. I denne videoen forklarer Dag Nordanger og Anne Kristine Bergem hva reguleringsstøtte er.

Likes

Comments

Det er veldokumentert at sovemedisin har en rekke bivirkninger som psykisk og fysisk avhengighet, og påvirker hukommelse, konsentrasjon og motorikk. Enkeltstående studier viser økt risiko for demens. Det anbefales at bruk av sovemedisin er kortvarig, og kun der psykologisk behandling ikke har effekt. Melatonin bør ikke brukes til generelle søvnproblemer, men kun til personer med påvist forstyrret døgnrytme. Langtidsbehandlingen med melatonin er ennå uavklart.

Psykologisk søvnbehandling som stimulus-kontroll terapi, avspenningsteknikker og kognitiv atferdsterapi har vist seg å være like effektivt som sovemedisin, og foretrekkes av de fleste pasienter med søvnproblemer. American Academy of Sleep Medicine anbefaler at søvnproblemer behandles med psykologiske behandlingsmetoder når det er mulig. Et mulig alternativ kan være selvhjelpsbehandlinger og internettbasert psykologisk behandling. Dette er lite forsket på så effekten er usikker.

Psykologiske og atferdsmessige råd om søvn

  1. Sørg for å gå i seng og stå opp på regelmessige tidspunkter. Det fremmer en regelmessig døgnrytme.
  2. Unngå å sove i løpet av dagen, selv om du er søvnig. Søvnighet går som regel over etter en viss tid.
  3. Gå kun i seng når du er søvnig, og forlat soverommet hvis du ikke faller i søvn.
  4. Unngå aktiviteter på soverommet som ikke er knyttet til søvn som å arbeide, besvare e-post osv.
  5. Lær avspenningsteknikker. Det reduserer spenninger. Bruk de hvis det er vanskelig å falle i søvn, eller om du våkner på natten.
  6. Unngå å gruble over problemer og morgendagens aktiviteter når du ligger i sengen. Du kan skrive ned problemene og hvordan du vil løse dem i god tid før du skal sove.
  7. Vær oppmerksom på overdrevne negative tanker om søvn som kan holde deg våken. Si til deg selv at mennesker er relativt robuste overfor søvnmangel. Det er ikke katastrofe om du ikke får ønsket antall timer søvn hver natt.
  8. Mennesker med søvnproblemer undervurderer ofte antall timer de faktisk sover. Lag en søvndagbok hvor du noterer når du gikk i seng, når du falt i søvn, hvor mange ganger du våknet i løpet av natten, når du våknet på morgenen, og når du sto opp. Mange blir overrasket over hvor lenge de faktisk sover.

Referanse:

Jennum, P. med flere (2015). Søvn og sundhed. Vidensraad.dk

Salomonsen, J. Terapi virker bedre enn sovemedisin (2015). Forskning.no

Likes

Comments

På Amazon finner du 5000 bøker som forteller deg hvordan du kan få bedre selvtillit. De forteller deg hvorfor din selvtillit er lav, og hva du kan gjøre for å øke den. Selvtillit synes å være nøkkelfaktoren for å lykkes her i livet. Stemmer det? Nyere forskning har vist at det ikke er slik at de med høy selvtillit gjør det bedre enn andre. De har ikke mer suksess, er bedre ledere eller har en sunnere livsstil enn andre. Hvis høy selvtillit ikke er løsningen på dine problemer, hva er det? Selvmedfølelse synes å være svaret!

Selvmedfølelse er viljen til å se på egne feil og utilstrekkeligheter med medfølelse og forståelse. Den omfavner at du er menneskelig. Hvis du har selvmedfølelse når du møter vanskeligheter, vil du verken dømme deg selv hardt, eller fokusere intenst på dine gode egenskaper for å beskytte deg selv. Selvmedfølelse leder til optimisme, glede, større personlig velvære, og mindre angst og depresjon

Er det å drive seg selv hardt for å oppnå suksess en motsetning til selvmedfølelse?

Selvmedfølelse betyr ikke at du skal senke listen for hva du ønsker å oppnå, eller la være å jobbe mot målet ditt. Du kan like fullt sikte mot høye mål, ta ansvar for dine resultater, men likevel være selvmedfølende. Forskjellen ligger ikke i hva du ønsker å oppnå, men hva du tenker om oppturene og nedturene på veien dit. Forskning viser at de som har selvmedfølelse ser ut til å nå målene sine i større grad enn andre.

I et forskningsstudie fikk deltakerne som feilet på en test en mulighet til å forbedre seg i en ny test. De som hadde selvmedfølelse studerte 25 % lengre. De skåret også høyere på testen i andre forsøk, enn de som fokuserte på å styrke selvtilliten sin. Mennesker med selvmedfølelse har en tendens til å se sine svakheter som foranderlige. De får økt motivasjonen til å forbedre seg, og unngå samme feil i fremtiden.

Hvorfor er det så mye kraft i selvmedfølelse?

Den er ikke-vurderende og ærlig. Du får en realistisk vurdering av dine evner og handlinger, og finner ut av hva du trenger å gjøre annerledes neste gang. Du vil garantert gjøre feil. Alle, også mennesker med stor suksess, gjør mange feil. Nøkkelen er å lære av sine feil, og se fremover. Hvordan skal du gjøre det? Med selvmedfølelse!

Referanse:

Halvorson, H.G. Forget Selv-Esteem. You need self-compassion to succeed. 2012. Psychologytoday.com

Likes

Comments

Folk flest vet hvordan et godt parforhold ser ut, men mange sliter med å få et. Psykolog og forsker Joanne Davila beskriver hvilke forskningsbaserte ferdigheter som leder til et godt parforhold, nemlig innsikt, gjensidighet og følelsesregulering.

Kvaliteten på foreldres parforhold påvirker barn, og hvilke valg de tar som unge og voksne. Foreldre som står i langvarige og fastlåse konflikter kan skade barns helse og utvikling. Å jobbe med parforholdet vil gagne hele familien, og det er aldri for sent å utvikle nye ferdigheter. Del gjerne videoen om du tenker andre kan dra nytte av den.

Likes

Comments

Har du noen gang lurt på om du har en ekstrovert eller introvert personlighet? Passer du ikke i noen av kategoriene?

Ekstroverte mennesker er kontaktsøkende, sosiale, får energi av å være sammen med andre mennesker, er pratsomme, og liker nyhet og variasjon.

Introverte mennesker tar lite kontakt med andre, er tilbakeholdne i sosiale sammenhenger, og foretrekker en fredelig og stille tid alene, med egne følelser og tanker. De får mer energi ved å være alene, enn sammen med andre.

Noen føler ikke de passer inn i kategoriene, og er kanskje litt begge deler. I stedet for enten/eller bør man tenke på trekkene som et spektrum hvor man kan være lav, høy eller midt på. Mennesker som faller midt på skalaen er ambiverte.

Noen kan synes det å havne på midten er gjennomsnittlig og litt skuffende. Ofte etterlyses det etter personer med ekstroverte egenskaper i jobbannonser, også når det ikke er nødvendig for stillingen. Å være utadvendt, sosial og pratsom sees på som et gode.

Mange tror at ekstroverte er den beste til å selge, og har størst suksess på jobb. I følge A.Grants studier er dette feil. Han fant ingen statistisk sammenheng mellom trekket ekstroversjon og salgsinntekter. De beste på salg var de ambiverte. Ambiverte dro inn 24 % mer i inntekter enn de introverte, og 32 % mer enn de ekstroverte. Ambiverte mennesker er fleksible og fungerer godt i ulike situasjoner. De er pågående og entusiastiske nok til å få til et salg, men på samme tid er de gode til å lytte, og unngår å fremstå som for selvsikker og begeistret.

Mennesker som er ambiverte har både ekstroverte og introverte trekk, men de er balansert. Ambiverte tilpasser seg lett til konteksten og situasjoner. Ekstroverte er ikke så påvirket av ytre faktorer, mens introverte er hypersensitive. Ambiverte har en god balanse, og ansees som emosjonelt stabile og intuitive.

Journalisten Daniel K. Pink skrev: Ambiverts know when to speak up and when to shut up, when to inspect and when to respond, when to push and when to hold back!"

Hva er du? Denne korte testen kan gi deg et pekepinn.

Som foreldre er det også fint å tenke gjennom hvor barnet ditt ligger på skalaen. Noen barn trenger tid alene for å få energi, mens andre fyller på med energi ved å være sammen med andre.

Referanser:

Van Edwards, V. Are you ambivert? Science of People. 2014.

Kim, L. Why Ambiverts Are More Successful and Influential Than Extroverts. inc.com. 2014.

De Rosa, I. Alle ba meg om å være mer utadvendt. Aftenposten. 03.11.2013.

Likes

Comments

En del barn synes matematikk er et vanskelig og abstrakt fag. Alycia Zimmermann er lærer, og benytter lego for å hjelpe barna til å utvikle en grunnleggende foreståelse for matematikk. Teknikken kan også brukes hjemme.

Du kan lese mer om dette på SCHOLASTIC og Sosialnytt.com.

Likes

Comments