Header

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Jeg elsker å reise. Tenk at jeg sitter hjemme i lille Norge og snakker om hvordan verden er, når jeg ikke engang har opplevd verden. Norge er så langt ifra verden. Jeg er veldig glad for at jeg har trygge Norge å bo i. Å komme hjem til. For Norge er trygt og godt. Men Norge er ikke bare trygt og godt, det er også ganske kjedelig. Verden er så stor, og Norge er så lite. Jeg vil ut i verden, ut å oppleve ting. 

Hittil har jeg stort sett reist mest til "syden". Men nå har jeg lyst til å gjøre noe nytt. Det er snart jul, og jeg synes ikke sommer og jul hører sammen. Så denne gangen vil jeg til en storby. Og det skal jeg. Her om dagen spurte jeg Maria(søstra mi) om vi skulle ta en tur til London, og dagen etter hadde jeg bestilt billetter. Så på søndag reiser vi til London. Jeg har aldri vært i London før, så jeg gleder meg veldig. Og det er jo helt fantastisk å dra til London nå som det er jul. 

Likes

Comments

Endelig! Desember er min favoritt måned, uten tvil. Jeg er en sånn person som er så glad i jula at alle som ikke liker jul, hater meg. Jeg er nok irriterende glad i jula. Men jeg elsker jul, desember, julekalender, pynting av huset, "Jesus og Josefine", julesanger, pepperkaker, julemiddager og alt som hører jula til. I år har jeg til og med tatt meg det bryet det er, og laget pakkekalender til mine 3 eldste søsken og mamma. Jeg trodde det var mest bry å handle inn så mange gaver, men herregud for et styr det var å pakke dem inn. Jeg satt våken i nesten hele natt og pakka kalendergaver og pynta rommet mitt til jul. Og likevel våkna jeg klokka 7 i dag og var glad fordi det var 1.desember. Så har kjæresten min har lagd julekalender til meg i år. Jeg har ønska meg pakkekalender siden barneskolen, og nå har jeg endelig fått det.

Og ikke nok med det, men da jeg kom hjem i går, så stod denne på senga mi:

Mamma visste at jeg laget pakkekalender til søsknene mine, så hun hadde laget pakkekalender til meg hun også ❤ Så nå har jeg to pakkekalender.

Likes

Comments

Jeg håper du sover godt i natt. Når du leser dette er du nok på vei til jobb. Jeg gleder meg til at du ringer å vekker meg klokka 7, sånn du gjør hver dag. Og jeg gleder meg til du ringer meg igjen halv 10 bare for å vekke meg enda en gang når jeg må stå opp. Jeg håper du får en fin dag i dag, gutten min. Fordi du fortjener det. Gleder meg til å ligge i armkroken din. Savner deg og ​elsker deg.

Du betyr så mye for meg. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal formulere meg for å sette ord på det. Du er alt. Jeg vet ikke om du noen gang vil forstå hvor høyt jeg elsker deg. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil forstå det selv engang. Kjærligheten min til deg er så stor at det finnes ikke ord. Klisjé, men sant. Kjærligheten vår er ubeskrivelig. Jeg trodde aldri at jeg skulle være så heldig. At jeg skulle ha så flaks. Men at vi to møttes er nesten for godt til å være sant. At du og jeg var på samme sted, til samme tid, det får meg til å tro på skjebnen. Jeg visste det ikke den dagen, men nå forstår jeg at det var den dagen som forandret livet mitt.

Jeg er så heldig. Du er så snill. Jeg fortjener deg ikke, men er evig takknemlig for at du er bare min. Hele min verden snurrer rundt deg. Jeg slipper alt jeg har i hendene for å få være med deg. For det beste jeg vet er å ligge i din armkrok. Og å kysse deg gir meg fremdeles sommerfugler i magen. Jeg hadde gjort hva som helst for deg. Hvordan kan jeg fortsatt være så forelska etter nesten 17 måneder sammen? Hvordan er det mulig å elske et menneske så høyt som jeg elsker deg? Du forstår det ikke. Du forstår ikke hvor høyt jeg elsker deg. Og jeg forstår ikke hvordan det er mulig å bli så avhengig av et annet menneske. Du får meg til å smile. Du får meg til å le. Du gjør meg glad, lykkelig, sint, usikker og redd på en gang. Glad og lykkelig fordi du er min. Men likevel sint og usikker fordi jeg er redd for å miste deg.

Jeg elsker deg så utrolig mye. Og jeg vet ikke lenger hvem jeg er uten deg. Du er mitt alt. Du er pusten min, og uten deg puster jeg ikke. Du er livet mitt, hjertet mitt, alt. Du er det beste som noen gang har hendt meg. Jeg elsker deg så mye at det gjør vondt. 


Likes

Comments

Herregud, selvfølgelig måtte jeg begynne å blogge når internettet vårt ikke funker. Åh jeg blir så sur at jeg har ikke ord. En ting er nettet ikke funker, men nå har vi vært uten internett i en uke. Da vi ringte telenor sa de at det var en feil med den boksen som henger på veggen(husker ikke hva det heter), så de skulle sende oss en ny boks. Nå har vi venta på boksen siden onsdag, og nå har den endelig kommet. Så jeg har nettopp kasta bort en time av livet mitt på å koble til den boksen, men det er tydeligvis ikke boksen som er problemet likevel. Åååh vil slå hele dritten. Så nå bruker jeg ræva 3G nett. Fack telenor.

Men nå ble det mye negativt. I dag har jeg vært på jobb, begynte 1 og slutta 4, så det var sykt digg. I morgen blir det derimot lang dag, men begynner ikke før 1. Så nå slapper jeg av foran peisen med en kopp kakao med krem. Jeg er så glad for at det endelig begynner å bli vinter ute. Elsker minusgrader og snø.

Sjekk det fine vinterlandet jeg kjører igjennom på vei til jobb. Fantastisk å kjøre gjennom her med julemusikk på.

Likes

Comments

Hei. Siden dette er mitt første blogginnlegg tenkte jeg at jeg kunne starte med å si "hei", ellers tror jeg aldri at jeg skriver "hei" på begynnelsen av et blogginnlegg. Men nok om det. Mitt navn er Helena Westergren, jeg er 21 år og bor i et høl, også kalt Drammen. Neida. Joda. Jeg har ingen utdanning, bor fortsatt hjemme, jobber for tiden på Nille og har akkurat meldt meg ut av NAV. Ganske mislykka i de fleste øyne med andre ord. Når det kommer til hobbyer så har jeg ikke så mange av dem dem heller. Senga mi, netflix, viaplay, kjæresten min og mat var det jeg kom på. Kjæresten min pleier forresten å si at jeg kan alt om unødvendig ting, men bortsett fra det så kan jeg ingenting. Men han er verdens snilleste da, så jeg har i hvert fall lykkes med noe. Og dessuten har jeg fått en god dose med selvironi. Takk Gud for det, det hadde vært veldig kjedelig å være så mislykka som meg uten selvironi. 

Så nå skjønner jeg at dere lurer på hvorfor jeg i det hele tatt har begynt å blogge, og hvorfor dere skal gidde å lese bloggen min. Jeg skjønner dere godt, jeg ville heller ikke lest om meg. Men det er så mye jeg har lyst til å formidle. Jeg har så mange tanker og meninger som ingen egentlig er interessert i å høre om. Jeg har så mange tanker og meninger jeg trenger å dele. At jeg skriver denne bloggen er bra for både meg og mine nærmeste(så slipper dem kanskje å høre meg snakke fra jeg står opp til jeg legger meg hver eneste dag), og ikke minst norsken min. Jeg var så flink til å snakke, skrive og formulere meg før, mens nå høres jeg ut som en flyktning som kom til Norge for to måneder siden. Her om dagen jobba jeg sammen med en jente jeg aldri har jobba med før, og på slutten av dagen sa hun til meg "du høres ut som en utlending når du snakker". Sånn går det når man bruker et år av livet sitt på NAV. 

Jeg har blogget før. Gjort mange forsøk på å holde i gang bloggen, men uten å lykkes. Foreldrene mine sier alltid at jeg må begynne å blogge, men hver gang svarer jeg at jeg ikke er pen nok, ikke klarer å ta fine bilder hver dag, ikke har nok tips å komme med og ja, dere skjønner. Og hver gang sier de "men du er jo flink til å skrive, det er folk er interessert i". Jeg har blogga lenge nok til å vite at blogg.no ikke er interessert i noe annet enn tynne, pene jenter, med et perfekt liv og de samme skjønnhetstipsene. Jeg har lest den samme bloggen, men med forskjellig ansikter, om igjen og om igjen siden jeg var 14 år. Alle er like. Og det er nok kanskje derfor det ikke passer for meg. Jeg har prøvd å være som dem. Jeg har prøvd å fremstille livet mitt som perfekt(veldig vanskelig når jeg ikke har et liv i det hele tatt). Men kanskje jeg har vokst opp. Jeg har innsett at jeg ikke trenger akkurat de leserne for å blogge. Jeg trenger ikke å skrive om det spennende livet mitt hver dag. Jeg trenger ikke å tjene penger på bloggen min, eller få pakker i posten annenhver dag. Jeg trenger ikke å sminke meg for å legge ut bilder. Og jeg trenger ikke å ha et liv for å ha tanker og meninger jeg har lyst til å dele med andre. Hvis dere har lyst til å lese, så blir selvfølgelig glad for det, men mest av alt har jeg laget denne bloggen for meg selv, og for alle mine nærmeste som er dritt lei av å høre alle mine syke tanker og meninger. 

Kom akkurat på at dette innlegget egentlig skulle handle om hvem jeg er, det glemte jeg egentlig. Men når sant skal sies så har jeg alltid slitt litt med å finne meg selv, så jeg vet i grunn ikke helt hvem jeg selv er enda. 


Likes

Comments