Okei, så jeg er en av de som bare får for meg at dette skal jeg gjøre, og det skal gjøres NÅ. Det er en del adrenalin som går gjenom kroppen min fortiden. Jeg tror det er fordi jeg spiser sunnere, begynt å trene, sluttet og snuse, sluttet å bite negler, ALT PÅ EN GANG.

Jeg fikk da for meg at jeg skulle ha en så fin lugg som "alle" har fortiden, som ligger perfekt over fjeset med en sånn fin bøy, luggen som bare ligger kult når du ikke har gjort noe med håret..... HALOOO DREAM ON.....

Så jeg tok kjøkkensasksa, tvinnet det håret jeg ville ha til lugg også klippet jeg rett av..... hahahah, jeg begynte å le, jeg så ut som den hunden som sitter på hodet ditt på snapchat. jeg bare lo og lo og lo og lo, mens jeg sendte bilder rundt til veninnene mine, det var helt amazing. Jeg klarte ikke å grine heller, fordi jeg hadde gjort dette selv. Alt endte i at jeg tok meg en tur på cutters to uker senere og de fikset LIVET mitt. Luggen ser ikke så værst ut, MEN den må jo stelles med i timesvis først, og helt ærlig , det følels ikke som om luggen er med meg.

Anyways her er noen bilder av hvordan luggi lugg ser ut i dag:

Noen so er som meg som bare MÅÅ ??

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Voksenpoeng CHECK, skal endelig flytte helt alene. Nå høres jeg sikkert veldig emo ut, men jeg elsker å være alene. En av de beste tidene jeg har er når jeg er på hotell, heeelt alene, jeg bor faktisk på hotell 2-5 dager i uken pga jobben min og jeg blir ikke lei. Jeg har bodd med andre siden jeg var 20år, så nå føler jeg at tiden er inne. Jeg skal leie midt i Oslo, bo på noen få kvadratmeter, ingen heis i 4. etasje, må løse innredningen med en skillevegg og må betale mange tusen kroner for å leie, men gud hvor jeg gleder meg til å innrede og styre rundt og være alene.

Her her er noen inspirasjonsbilder fra Pinterest:

Noen som vet om bra blogger og IG interiør kontoer?

Likes

Comments

Det var en ekstrem fin dag i går, jeg var i London noen timer og jeg fikk sitte på verdens hyggeligste pub i Heampstead med mine aller beste venninner. Nå, ett døgn senere sitter jeg fortsatt med en følelse av takknemlighet. Utrolig takknemlig for at jeg har så gode venner, vi er alle så forskjellige, men samtidig så nære. Det var vi som hang sammen på universitetet og har lagd minnene sammen gjennom årene. Det er så rart, for hver gang jeg er i London, så er jeg liksom hjemme, kroppen min er rolig. Kanskje jeg faktisk må flytte tilbake om litt.


Uansett, vi spiste, lo, lo masse, så gikk vi opp til Heampstead Heath. Det er kun to stopp fra Camden (Belsize park) på tuben. Midt mellom gaten så kan du gå opp på en topp og der, rett foran deg ligger hele byen:


Likes

Comments

I dag satt jeg i senga mi, jeg måtte ta frem dagboken min. Jeg humrer og ler så godt når jeg leser den, helt syke historier fra tiden jeg bodde i London til opplevelser og guttehistorier fra nye tider. fra gleder og kjærlighetsorg til jobb og #goals.


Jeg måtte ta meg selv litt i skulderen. Hvor har jeg vært det siste året? Jeg er 25 år og ikke happy. Jeg måtte skrive ned litt. Jeg kom frem til at jeg savner litt den uredde 19 år gamle Helena. Hun som bare tok en koffert og flyttet til London tre år, hun som ikke så seg tilbake, hun som var uredd for de store drømmene hennes, hun som bare levde. Nå i dag og i den siste tiden har jeg vært redd, redd for å leve livet, redd for å trykke andre på tærene, redd for å mislykkes, redd for å gjøre noe stort, tenk om jeg sårer noen? redd for å bli glad i noen, redd for å tørre. Jeg ser så mange flotte mennesker rundt meg som jeg beundrer, snakker på konferanser, snakker ut, får hva de vil si ut, ikke drikker, ikke røyker, spiser sunt. Jeg er redd for å gå på tryne. HVOR PÅ TRYNET ER IKKE DET?

Jeg satte meg et mål: TA TAK I LIVET DITT HELENA, HVA VIL DU GJØRE, FEEL IT, DO IT; LEV IGJEN.

Det siste jeg vil er å skuffe meg selv som 65åring å se tilbake til de 5 siste årene i 20årene som triste fordi jeg ikke tok grep om livet.

Hvis noen har tips om å ta kontroll over livet sitt igjen, setter jeg stor stor pris på det <3



  • 26 Lesere

Likes

Comments

Nå skal jeg sies at det ikke er lenge til jeg reiser til New York igjen, faktisk til fredag, men jeg hadde en så fantastik tur for en måned tid siden at jeg slenger ut en haug av bilder.

Flere enn meg som er FRELST av byen? 

  • 66 Lesere

Likes

Comments

Det har skjedd så mye siden siste innlegg at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Jeg har jobbet ca 200% med alle prosjektene mine og jeg har vært en tur i New York. Jeg skal en liten tur til New York igjen om en ukes tid for å gå på litt Rooftop Bars (jada, jeg vet jeg lever live)t. Helt i slutten av mai skal jeg en tur til Cannes / Monaco / St Tropez hvis alt går etter planen, hvis ikke reiser jeg uansett tilbake til Cannes og MIDEM 1 Juni, haha snakk om 2 dager hjemme for å dra ned igjen. Jeg liker det sånn, bare reise og leve, ikke tenke så mye bare flyte litt. I morgen skal jeg på Junkyard Party og i helgen skal vi ha en stoooor innflyttningsfest. Musikkvideoen til pop gruppa mi er også snart ferdig, hva kan jeg si? Det er en så spennende tid i vente.


Sier bare: du får til det du vil <3

  • 80 Lesere

Likes

Comments

EN ganske så hektisk døgn i london kan man si, hadde bare 22 timer og fikk presset inn et møte som var det viktigste. Ellers fikk jeg se ei kjempe god veninne som jeg ikke har sett på et år (OMG) og jeg fikk gått å spist så sykt mye digg mat med dama i mitt liv Astrid som jeg tror kommer til å finne ut av AIDS gåta! Om god mat, vi var på EXMOUTH MARKETET, serr trykke på linken, på mine tre år har jeg aldri vært der, det er gjemt mellom to tubestasjoner og har mange forskjellige independent shops og restauranter, et absolutt must.

Her er et lite bildedryss:

​Noen som har vært på Exmouth Market eller har noen andre skjulte perler i London? 

Likes

Comments

Åh jeg kan ikke beskrive hvor forbanna viktig det er å være med folk som vil deg suksess og alt vell, de menneskene som fra hjerterota ønsker at du oppnår alle drømmene dine. Jeg har fått en liten wakeup call i det siste - kall det en reversert jantelov. Rundt meg nå har jeg folk som virkelig tror på meg, som vil se meg lykkes, som vil jobbe med meg, som ønsker å satse på meg. Har jeg ikke hatt det før da? Jo, jeg har vel det, men ikke i den ekstent at jeg virkelig har blitt ikludert og tatt under vingene. Det har gått opp for meg at jeg ikke har drømt stort nok, at jeg har tenkt alt for smått, at de målene jeg har satt meg er bare små regndråper i forrhold til hva jeg kan få til. Jeg er både inspirert og deprimert på en gang, slår meg selv litt i hodet hvorfor i alle dager jeg ikke har tenkt lengre, sier bare takk gud for at jeg fortsatt bare er 23år.

Så nå er planen som følger: 1 - lese masse om mye og lite, åpne opp horrisonten. 2- droppe ut på sosiale medier i mye sørre grad ( jeg orker ikke å leve i andres liv, føle at mitt liv ikke er bra nok fordi instagrambildene til Lars Monsen oser det perfekte liv, vi kjemper alle vår kamp mot noen demoner og sosiale medier gjør oss ikke lykkeligere). 3 - drømme MYE større. 4- Reise alene.

Takk til alle de menneskene som har vært rundt meg den siste måneden, jeg merker det er noe godt i vente, nå skal jeg bare: work work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work worwork work work work work

​ER DU OMRINGET DE RETTE MENNESKENE? 

Likes

Comments

Åh gud bedres, alt går i 290 fortiden. Jeg har 0 fri og 70 baller i luften, ikke er jeg rik på cash men jeg eier alt ting (som Gabrielle så fint sier det). På torsdag skal jeg til London i et døgn, da skal jeg få presset inn 2 møter (krysser fingrene) og en middag før det er opp kl 04:00 neste dag, OH MY. Merker det at jeg skal til London gir meg så ufattelig mye energi, selv om jeg bare skal være der en dag gir det meg så mye good vibes, jeg har tross alt bodd der i 3 år og det føles fortsatt som hjemme.

Noen som gir en highfive og lykke til i London til meg? (nei, tenkte meg det, haha)

Likes

Comments

På onsdag var jeg så heldig å bli invitert sammen med Stealth Music på Musikkforeleggerprisen 2016. Dette var min første prisutdeling så jeg var kjempe spent på hvordan dette foregikk, hva folk sa i takketealene, hvem som var nominert, hva folk sa når de minglet og hva folk gikk med. 

Det er andre gang den holdes og prisene representerer norske komponister, låtskrivere og forlag sitt arbeid i 2015.

Jens var nominert til årets verk, populærmusikk som produsent av låta "Bare min". Vel fortjent stakk Ingrid Helene Håvik for “Keep that letter safe” forlagt hos Propeller Music Publishing av med prisen.

Sjekk ut alle nominasjonene HER

Det var en veldig fin kveld med tre retters meny og drikke, jeg forstod virkelig hvor heldig jeg er som jobber med så bra mennesker.

Link til bildene HER

Likes

Comments

Blogkeen
Nouw