Header

Jeg går rundt hele dagene med en dårlig følelse i magen. Det er så alt for mye jeg skulle ha gjort men som jeg ikke får tid til. Jeg skal aktivisere William, vaske klær, rydde og vaske, pusse opp og likevel ha energi nok til å opprettholde vennskap og besøke familie. Jeg er så sliten å føler at jeg ikke rekker over noe av det jeg skulle gjort.

William begynner å kreve mye merr enn tidligere. Han skal ha oppmerksomhet hele dagen, og hviler ikke lenger så mye på dagtid. Søvnen på nattes tid er heller ikke slik som den pleide da han plages mye av tennene som holder på å melde sin ankomst. Men slik er det jo å være mamma, men de andre mammaene har gjerne ikke en syk mann på toppen av det hele.

Gunnars hukommelse begynner å bli dårligere. Jeg må minne ham på ting hele tiden og dagene er fult med spørsmål om hva vi skal i de kommende dagene. Legene sa at ting ville bli bedre etter en stund men 
i Gunnars tilfelle ser vi ikke noe fremgang, han blir bare gradvis dårligere. Så nå på torsdag skal vi til legen og til psykologen til Gunnar å høre litt hva de tenker. 
Det er ikke Gunnars feil, i det hele tatt. Men jeg er så utrolig sliten da det er så mye jeg må holde kontroll på alene, og må huske for både meg å Gunnar. 
Satser på at ting blir lettere snart.

Men, nå må jeg komme meg opp fra stolen å prøve å rydde litt i huset (som er så rotete at jeg blir gal), før jeg skal en liten tur opp til farmor!



Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

  • 1374 lesere

Likes

Comments

Det har vært relativt stille fra meg de to siste ukene. Jeg har hatt mye tanker i hode som jeg ikke har ville skrevet, fordi jeg vil ikke trø noen på tærne. Hadde en prat med Gunnar om det og han sa at det var virkelig ikke noe jeg skulle være redd for.

Søndag 06.Mars døde Gunnars morfar etter mange år med skrantende helse. Det var ikke min morfar, og ikke hadde vi noe særlig til forhold, men jeg blir helt slått i bakken når noen dør. Det blir en stor konflikt inni meg for jeg tørr ikke å vise hva jeg føler midt oppi dette. Jeg vil ikke vise hvor lei jeg blir fordi hans nærmeste skal ikke måtte tenke på meg. Jeg sørger egentlig ikke for meg selv.
Jeg sørger på vegne av familien. Jeg tenker dag og natt på hvordan de har det. Jeg sørger på vegne av min sønn som aldri får bli kjent med sin oldefar. Jeg sørger på vegne av mormor, og jeg sørger på vegne av min fantastiske svigermor som nå må leve resten av sitt liv uten sin far.

I sekundet jeg får beskjed om at noen har gått bort går jeg inn i en form for dødsmodus. Jeg lager en film i hodet som går på repeat. Jeg tenker på dagen hvor min bror dro ut på kjøretur og aldri kom tilbake. Jeg tenker på dagene etter på. Jeg tenker på alle følelsene jeg og familien min hadde, å så begynner jeg å gråte. Nå sitter min utvidede familie å både tenker å føler det samme som jeg gjorde for snart fem år siden, og det gjør så vondt. Jeg vil ikke at noen skal måtte føle det slik.
Greit, det er nok stor forskjell på en gammel mann som endelig får fred og en ung gutt som hadde hele livet foran seg. Men sorgen kan være like stor fordi om. Du kan vel si at når en ung person dør sørger man over livet han ikke fikk leve, mens om en gammel dør sørger man over å ikke lenger få oppleve alle de fine årene en har hatt sammen.

Psykologen min sier at det er noe jeg må prøve å legge fra meg. Jeg må prøve å ikke la andre sine følelser okkupere meg, og jeg vet han egentlig har rett. Men det er ikke så veldig lett å endre seg, og spesielt ikke når jeg får så utrolig dårlig samvittighet om jeg ikke trekker inn alle disse følelsene. Jeg liker å være en person som folk kan snakke med om vanskelige ting. Jeg har vært igjennom en god del og vil gjerne hjelpe folk over de vanskelige tidene. En hobbypsykolog kan du vel kalle meg.

Onsdag 16.Mars ble morfaren til Gunnar begravet, og det var en veldig flott begravelse. Dette kapittelet er dermed over, og nå håper jeg bare at humøret mitt tar seg opp igjen snart og at jeg kan komme ut av denne dødsmodusen, for her er det mørkt. Jeg savner min bror...


Hvil i fred, Garman🌹

  • 1514 lesere

Likes

Comments

Sist lørdag ble lillegutt 6 måneder gammel. Selv om det bare er et halvt år så føles det ut som om han alltid har vært med oss, og jeg kan ikke lenger se for meg hvordan livet hadde vært uten ham. Alt er så naturlig nå!

Han er blitt så stor! Han er litt over 9 kilo og har definitivt arvet pappaens gener der, mens høyden hans er ikke mer enn 67 cm, noe han sikkert har fra meg. Han er blitt veldig vilter i det siste og selv om han ikke klarer å krype/åle seg fremover, så er han veldig flink til å gå i sirkler og bakover. Så sånn sett med snuing og bakking kommer han seg ganske fort rundt i hele stua.
Han ler meste parten av dagen og er fortsatt ikke redd for nye mennesker, selv om jeg merker at han snur seg å ser etter meg å Gunnar ganske ofte.

Jeg prøver å ta bilde av ham så ofte så mulig for han forandrer seg hele tiden. Merker at han begynner å bli vanskeligere å ta bilde av fordi han hele tiden snurrer rundt på gulvet, men det blir alltid noen brukbare bilder for det er ihvertfall ikke noe å si på humøret hans.
Han har faktisk en tendens til å flire bare jeg tar opp kameraet. Kanskje han tar etter sin pappa og blir modell! 😜

Haha, Gunnar fra sine modell-dager! Hunk!
Nå får jeg sikkert en sint mann siden han hater å se bilder av seg selv, men men, jeg må jo få  vise ham frem litt 😊

  • 1467 lesere

Likes

Comments

I helga har jeg tatt bilder av min kjære gravide venninne. Hun er nå i uke 22 og har fått en søt liten mage som jeg har vært så heldig å få dokumentere med et par bilder. Gleder meg allerede til nye bilder om en 10 ukers tid! 😊

Jeg tok ingen bilder av meg å magen noe jeg angrer veldig på i etterkant. Så nå lever jeg litt igjennom bildene av henne. Neste gang (om det blir noen neste gang) skal jeg ta bilder av meg selv!

Denne fantastiske jenta hadde forresten bursdag i går, HIPP HURRA ❤
Jeg er så glad i deg kjære Telma!

  • 1520 lesere

Likes

Comments

Nå har det vært stille fra meg i et par dager. Jeg har hatt alt for mye å gjøre, og ikke minst alt for mye å tenke på. Siden før jul har jeg hatt en konstant smerte i magen. Gikk til legen tidlig i januar å utifra testene kunne hun se at det var noe form for betennelse i tarmene, men om det var en kortids-greie eller noe sykdom kunne hun ikke gi svaret på. Så nå har sittet å ventet på time til koloskopi siden da.

I morgen er dagen. Jeg gruer meg noe helt sinnsykt. Dagen i dag suger virkelig. Jeg har måttet faste siden i morges, veldig teit da jeg allerede da var kjempe sulten. Nå har jeg akkurat tatt første dose av "rensing" å skal nå drikke 2liter vann i løpet av 2 timer. Gunnar syns at hele situasjonen er ganske morsom å ler når jeg leser om hvordan de neste timene blir. Ondskapsfullt!

Jeg er så klart spent på resultatet av undersøkelsen. Har hatt mye magesmerter av og på siden sent barneskolen og minnes mange ganger hvor det var så vondt at jeg ikke klarte å sitte igjennom skoledagen. Legen trodde gjerne det var en sykdom kalt Ulcerøs kolitt, den er kronisk og vil dermed aldri forsvinne, men klarer nok å leve med det. Mamma lever fint med den!

Men hvem vet, kanskje det er noe helt annet. Hypokonderen i meg er så klart overbevist om at jeg har kreft, men sannsynligheten for det er veldig liten. Får bare krysse fingrene å håpe på at jeg ikke blir gal i løpet av de to-tre ukene det tar for å få svar.

  • 1612 lesere

Likes

Comments

Kjære pappa ❤


I dag er det pappa sin dag. Jeg er veldig glad i begge mine foreldre, men skal ikke legge skjul på at jeg alltid har vært pappadalt. Slik er det vel med de fleste småjenter, men de fleste vokser det gjerne av seg. Ikke jeg. Jeg ringer fortsatt pappa med hvert minste spørsmål. Gunnar har en tendens til å irritere seg over det og omtrent hver gang jeg tar opp telefonen sier han "ska du ringa pappa?". Beklager Gunnar, men pappa vet best 👍

Du er en helt fantastisk mann pappa. Du har så utrolig mye omsorg for alle rundt deg. Du har stilt opp for meg hele tiden. Du har møtt meg med forståelse hver gang det har vært noe. Da jeg tok med meg Gunnar hjem tok det ikke lang tid før du hadde tatt ham til deg som om han var din egen. Jeg vet det har betydd veldig mye for ham å ha deg som en støttespiller i alt han har gjort.

Takk for at du alltid har godtatt at jeg har slitt. Du har aldri prøvd å gjemme det bort, men heller hjulpet meg gjennom det verste. Takk for at du lot William og jeg flytte inn i nesten 2måneder da Gunnar lå på sykehuset. Takk for at du passet William non-stop i en uke slik at jeg fikk tid til å ta innover meg det som var skjedd.
Takk for at du og Helen har passet William når to slitne foreldre trengte litt alene tid.
Takk for at du er du ❤

William er i vertfall veldig glad i morfaren sin! Smiler og ler hver gang han ser deg.

Gleder meg til å feire deg i dag sammen med resten av familien.
Gratulerer så masse med dagen, verdens beste pappa😊

"Thank you for shaping my life,
Thank you for teaching me all you can,
You are no ordinary man,
You make me everything I am.

Thank you for taking the time,
Thank you for showing me the way,
And thank you for being there when I need you,
Thank you for every single day.

Now I’ve been blessed with a son of my own,
Got my own bedtime stories to tell,
If I can raise him half as well as you raised me,
Guess I’ll be doing pretty well.

Thank you for your guiding hand,
Thank you for making my dreams come true,
You’re an extraordinary man,
And I hope you’re as proud of me
As I am proud of you.

Thank you for giving me life,
Thank you for showing me good from bad.
I guess I’m only really trying to say,
Thank you for being my Dad."

  • 1677 lesere

Likes

Comments

Det ble uheldigvis ikke noe av møte med venninnene mine i dag. Lille William har hatt diaré i et par dager, og jeg vil virkelig ikke smitte andre barn. Nå utover dagen ser det ut som det verste har gitt seg, så da kan en stressa mamma endelig ta det med ro. Jeg blir så utrolig hver gang det er noe annerledes, men får heldigvis litt ro i sjela etter å ha forhørt meg med foreldrene mine.

Dagen i dag ble brukt til å stirre på brukermanualen til kamera for å prøve å huske alt jeg har glemt. Jeg kjenner at jeg irriterer meg grønn over at jeg stoppet med foto, for nå er jeg nybegynner igjen. Med tanke på alle pengene jeg har lagt i kamera- og studioutstyr bør jeg bruke det oftere. Men, det er jo litt tiltak å drasse med seg det store kameraet over alt, mye lettere å bare dra fram telefonen, men kvaliteten på mobilbildene er jo til å spy av.. Heh.

Jeg må nok bare prøve meg frem å håpe på at kunnskapen kommer tilbake. Gunnar irriterer seg over at jeg irriterer meg. Jeg mener selv at bildene ikke er 100% skarpe, for det er de jo faktisk ikke, men Gunnar mener at det bare er folk med trente øyne som legger merke til det. Uansett om folk ser det eller ei, så VET jeg det og det er et irritasjonsmoment. Men men. Med en så søt liten gutt å ta bilde av kan egentlig ikke noen av bildene bli dårlige. Herlige lille gutten!



​I går tok jeg endelig motet til meg å sendte melding til kjørelæreren min, så nå skal vi ikke se bort i fra at jeg snart får lappen selv. Det skal bli rimelig greit. Kjedelig når jeg enten må ta buss eller bli kjørt av Gunnar. Noen ganger hadde det vært greit med en kjøretur alene for å klarne tankene. Eller at Gunnar kan ta seg ei øl når vi er ute på middag 
😜

  • 1711 lesere

Likes

Comments

Her er det ikke så mye spennende som skjer, vertfall ikke ennå. Jeg har pusset trappene i flere timer til dagen, og nå kjenner jeg at hele kroppen verker. Heldigvis så tror jeg at det ikke vil ta mer enn to dager til med pussing før den jobben er over. Etter på gjenstår maling og lakking, men det er ikke like fysisk krevende!
Trappen begynner heldigvis å se veldig bra ut, så da er det ikke så tungt å jobbe likevel. Alltid kjekt når du kan se forskjellen mens du holder på.

Resten av ukene har vi mye planlagt. I morgen på dagtid får vi besøk av en kompis av oss som jeg har kjent helt siden han var liten gutt. Kjenner jeg gleder meg veldig da jeg ikke har sett han på mange måneder, når jeg tenker meg om er det gjerne nærmere ett år siden ! 😳
På kvelden i morgen er planen å stikke til ei venninne fra jobb. Hun er gravid og venter barn i juli. Det kommer til å bli kjempe koselig at barna våre er født med mindre enn et år mellomrom. Kanskje vi diskuterer litt i morgen angående gravidfotograferingen vi skal ha de nærmeste ukene. Kjenner at det er lenge siden jeg har tatt skikkelige bilder av andre enn William. Jeg merker at jeg ikke er like flink som jeg en gang var, men det kommer vel med tiden. Akkurat nå virker kamera mitt ganske fremmed..

På torsdag skal jeg treffe to venninner fra barne/ungdomsskolen. Hun ene har en gutt som er i overkant av ett år, mens hun andre har ei lita jente som blir ett år nesten måneden. William kommer nok til å virke veldig liten i forhold til dem, men tror nok han kan få glede av møtet likevel. Jeg gleder meg vertfall. Hun ene var jeg med i helgen, men hun andre har jeg ikke sett siden hun flyttet til Peru sent på barneskolen. Satser å håper på at jeg ikke blir like redd som vanlig, men jeg må jo presse meg litt.

Gunnar snakket forresten med fylkesmannen i dag, og fikk endelig svar på om han får kjøre bil! Det er så utrolig stor byrde lettet fra skuldrene våre, men kjenner det blir rart å nå bruke bilen. Skulle bare ønske vi fikk beskjeden i går, for nå har vi jo allerede fylt på busskortene en måned til, og det er ikke akkurat super billig. Men men..
Så i morgen skal vi kjøre!! Å da er det mye lettere for meg å øvelsekjøre også, siden jeg kan kjøre med Gunnar omtrent hele tiden. Om jeg kommer til å kjøre med William i bilen, det vet jeg ikke, men det er jo lov. 
Hva syns dere om øvelsekjøring med baby i bilen?
​Når du kun mangler oppkjøring vel og merke..


  • 1743 lesere

Likes

Comments

Denne helga har gått ekstremt fort, ikke at det har så mye å si om det er helg eller ei siden jeg er hjemme uansett. På lørdag hadde vi barnefri da William skulle sove hos pappa og stemoren min. Jeg skulle ut på kvelden så hadde sagt til Gunnar at han kunne invitere noen gutter over på lan. Allerede kl 12 på dagen kom de ramlende inn dørene klar for spilling. Litt før 14 kom pappa og stemor for å hente William, og 5 minutter etter sto svigermor og mannen på døra. Hah, plutselig ble det kjempe fult i den lille stua vår, men veldig koselig likevel. Rundt 15 var alle besteforeldre dratt og siden jeg ikke ble henta før nærmere 18 ble jeg med guttene å spilte i 2-3 timer. Veldig gøy!

På kvelden var jeg hos ei venninne sammen med en gjeng andre for å se på MGP. Makeda som vi gikk i klasse med på barne/ungdomskolen var en av de 10 finalistene, så da måtte vi jo nesten heie litt på henne. Hun var utrolig flink, akkurat slik jeg husker henne. Var ikke særlig fan av vinneren, men jeg er jo en av de få som syns at Norge sko sendt et metal-bidrag et år. Metal er ut i fra min oppfatning utrolig stort i Europa!

Jeg vagget vel inn dørene rundt 12-halv 1, og satte meg ned for å spille med guttene før jeg la meg. Det fynket veldig dårlig så etter to spill ga jeg opp å la meg. Siden lillebroren til Gunnar hadde kommet senere på kvelden og ikke hadde drukket noe dro alle guttene hjem i stede for å sove over hos oss, like greit egentlig. Var veldig behagelig å våkne opp til tomt hus i dag, men savnet jo så klart lillegutt.

Nå i dag har jeg sittet å jobbet med trappa hele dagen. Jeg har hatt besøk & hjelp av en kompis av meg som er veldig god på slikt, med tanke på at han er snekker😜 Så nå begynner jeg å se stor fremgang, og gleder meg virkelig til trappa er ferdig. Men da skal jo resten av gangen pusses opp, men klarer nok å snike meg til litt hjelp fra pappa, lillebror eller mamma & Richard.

Nå har William kommet hjem fra overnattning like glad som alltid. Ser at han virkelig prøver å komme seg opp i krabbeposisjon nå, så de neste ukene blir spennende 😊 Nå skal jeg snart finne sengen selv for i morgen skal vi mest sannsynlig hive William i vogna å ta en tur opp til barnehagen hvor Gunnar er ringevikar!


  • 1758 lesere

Likes

Comments

Det er så utrolig deilig å ha en smiles baby om morgenen. Starte dagen med et smil isteden for gråt har veldig mye å si for min dags-form ihvertfall. Nå har vi ligget i senga å kost oss i godt over en time, og det var veldig koselig. Deilig når vi ikke skal på noe på morgenen slik at vi kan ligge slik.

Nå har jeg spist frokost å skal sette meg i trappen å jobbe litt. William skal nok snart kvile litt, men heldigvis sover han tungt og jeg kan arbeide mens han sover. Veldig greit at han ikke våkner av hver minste lyd!

Tenk at jeg får våkne sammen med disse to hver eneste dag, jeg er så heldig ❤

  • 1814 lesere

Likes

Comments