Header

Annonse i samarbeid med Beauty Brands


Da var endelig dagen her og det er tid for å vise dere det siste produkter jeg har fått tilsendt av Beauty Brands i forbindelse med Black Week og Black Friday! I dag har Beauty Brands 20 - 80% slag på en haug av produkter, så nå er det bare å slå på stortromma, enten du skal handle til deg selv eller julegaver til andre. Det siste produktet jeg skal vise dere er Facial Cleansing Brush, en dyprensende børste som fjerner urenheter og som virkelig rengjør ansiktet.


Jeg får ekstremt tørr hud om vinteren i tillegg til at jeg har kombinert hud fra før av. Det betyr at jeg ofte har ujevnheter, uren hud og i tillegg nå har tørr hud. Jeg har nå brukt denne i ca. 2 uker og huden min ser mye freshere ut nå enn den noensinne har gjort. Jeg pleier å bruke Clarins One-Step Gentle Exfoliating til å rense ansiktet morgen og kveld, og nå har jeg kombinert den og Facial Brush'en. Facial Brushen hjelper til med å massere rensen godt inn i huden, og det føles ut som at huden er helt ny når man er ferdig. Facial Brush'en vibrerer slik at du ikke trenger å gjøre så mye selv, og den har 5 nivåer som du kan velge mellom.

Av alle produktene jeg har fått tilsendt fra Beautybrands.no, likte jeg selvbruningspudderet best! Jeg kan absolutt anbefale dere å ta en titt på hjemmesidene deres, for her er det virkelig masse å velge mellom. Må også nevnes at jeg ikke får betalt for å skrive om dette (heller ikke provisjon hvis dere velger å kjøpe noe), men kun har fått testet produktene og deler min mening med dere. For min del falt disse veldig godt i smak, og passer perfekt til den kommende sesongen med julebord, julaften og nyttårsaften! Hvem vil vel ikke ha hvitere tenner, ren hud og litt brunfarge? Jeg sier i hvert fall ikke nei, takk til det.

God shopping, dere!

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

  • 12 Lesere

Likes

Comments

Annonse i samarbeid med Beauty Brands

Et av de andre produktene jeg har fått teste ut fra Beauty Brands er denne populære organiske tannblekingen som består av aktivert kull fra kokosnøttskall. Hos meg går det mye i kaffe, noe som ikke akkurat er det beste for tennene. Med årene har hvitfargen på tennene falmet litt etter litt, og da er det godt å vite at det finnes metoder som kan få tilbake hvitfargen igjen! Da jeg fikk spørsmål om jeg ønsket å teste ut produktet tenkte jeg at jeg måtte si ja. Jeg må ærlig innrømme at jeg har vært skikkelig nysgjerrig på dette her en god stund nå, og om det faktisk fungerer! Svart kull, liksom!? Det høres jo heelt merkelig ut...

Det anbefales å bruke en myk tannbørste, og i den anledning fikk jeg også teste ut tannbørsten som hører til . Tannbørsten er 100% biologisk nedbrytbar og laget av bambus. Selv pleier jeg alltid å velge den "hardeste" tannbørsten jeg finner, men etter å ha testet ut denne har jeg skjønt at det har vært totalt unødvendig. Det eneste disse harde tannbørstene har gjort, er å ødelegge tannkjøttet og jeg har ikke sett noen forskjell på tennene heller.

Fremgangsmåte
Tannbørsten skal dyppes i vann før den dyppes i det sorte pulveret, så skal man pusse tennene i 1-2 minutter. Skyll deretter og rens grundig. Det skal også sies at dette ikke erstatter vanlig tannpuss, men den kan gjøres for eksempel etter du har pusset tennene med vanlig tannkrem. COCO er drøy i bruk og holder til ca. 3 måneder hvis du bruker det morgen og kveld hver dag. Nå har jeg testet ut dette i en uke, og tennene mine blir hvitere etter hver behandling. Dette er altså ingen quickfix, men må brukes over en lengre periode for at man skal oppnå gode resultater. Tenker derfor at jeg gir dere en oppdatering når jeg har brukt opp COCO, så kan dere jo se hvordan det ser ut! :-)

Nå er det Black Week hos Beauty Brands med salg på en rekke produkter! Deriblant også COCO, som nå koster 269,- istedenfor 499,-. Det er et godt kupp, det! Nå som det nærmer seg jul, kan det jo hende du finner noen julegaver der inne også :)

Ønsker dere en fortsatt fin mandag!

  • 36 Lesere

Likes

Comments

Hverdag, Tanker

God morgen, dere! Jeg håper dere har det fint. Den siste uken har jeg vært skikkelig uinspirert, ikke følt veldig for å henge på sosiale medier eller blogge. Jeg vet ikke helt hvorfor det blir sånn noen ganger, men jeg tror det har mye med vinteren å gjøre. Jeg blir alltid litt sånn "uæ.." på vinteren, synes det er en helt unødvendig årstid og jeg angrer hvert år på at jeg ikke har valgt et studie utenlands... I tillegg er stuen vår tom, sofaen er solgt og vi har bestemt oss for å begynne litt på nytt. Jeg har sittet i ukesvis å tegnet plantegninger av leiligheten, funnet nye møbler og en helt ny stil som vi tenker å ha her hjemme. Nå gjenstår det bare å komme i gang med sparkling og maling, noe vi heldigvis får hjelp til! Tror det skal bli godt med et såkalt friskt pust her hjemme, for ting har alltid vært veldig halvveis siden vi flyttet inn. Det har vært mange ideer, for leiligheten har absolutt potensiale, men jeg tror det er viktig å prøve og feile litt underveis.


I tillegg kommer man seg visst aldri unna drama...
Altså, jeg fatter ikke hvordan folk på min alder og de som er eldre klarer å stelle i stand så mye drama. Jeg har jo nevnt litt om dette tidligere, uten at jeg kan gå så veldig mye mer inn på hva det er, men fy søren! Jeg blir nærmest imponert av hvor mye faenskap en person klarer å lage. Jeg husker da vi var sånn tretten år, og synes det var veldig kult å fryse ut andre, gi ut falske rykter om noen eller være litt bitch på MSN, men dette trodde jeg vi la igjen i 2007... Voks opp, sier jeg bare. Dette er nok også litt av grunnen til at bloggen står litt stille om dagen, man blir jo ikke særlig inspirert når man hele tiden hører dritt om seg selv, blir beskyldt for ting man ikke har gjort og føler man må gå og rydde opp etter det som blir sagt. Utrolig irriterende at selv voksne mennesker oppfører seg som de var født i går. Kan trygt si at dette er fryktelig demotiverende, og ikke minst; ikke særlig inspirerende.

Meeen... man kan jo ikke takle drama, vinteren og det som hører med som en trettenåring heller. Jeg husker jeg alltid gledet meg til dette flotte voksenlivet, for når man var voksen gikk ikke ting inn på deg. Skal ærlig innrømme at dette ikke stemmer helt, for det er jo aldri noe hyggelig å få en sekk med dritt helt over seg i form av ord. Føle seg overvåket, føle at noen gjør alt i sin makt for å ødelegge for deg - når du verken kjenner mennesket eller har gjort dette mennesket noen ting.

Denne søndagen skjer det ikke så fryktelig mye spennende, kanskje jeg kreker meg bort på treningssenteret... Long time, no see ;) Håper uansett dere får en fin søndag <3

Likes

Comments

Sponset / Annonser

Annonse i samarbeid med Beauty Brands


Hei dere! Nå er det ikke lenge igjen til Black Friday, noe som betyr salg på en rekke produkter hos Beauty Brands! I den forbindelse har jeg vært så heldig å få teste ut noen produkter for dere, og et av produktene er Vita Liberata Bronzer & Brush. Jeg er jo over gjennomsnittet en stor fan av selvbruning, og da jeg fikk muligheten til å teste ut selvbruning i pudderform klarte jeg ikke å dy meg, det hørtes for godt ut til å være sant!

Jeg har nå fått testet ut pudderet, og jeg må si meg positivt overrasket. For det første, null klin på badet og ingen ødelagte gulv, vegger eller vasker. DET er plusspoeng, det! Badet hjemme hos foreldrene mine så jo ikke ut da jeg flyttet derfra, ettersom jeg påførte selvbruningsspray titt og ofte. Denne selvbruningen her er et mineralpudder, som du lett kan påføre over fuktighetskrem, bb-cream eller foundation. Personlig liker jeg å bruke dette kun over fuktighetskrem, da det gir middels dekkevne, en naturlig brunfarge og ser ikke too much ut. Over foundation synes jeg det kan bli litt voldsomt, så jeg ville prøvd meg frem litt. Det er jo forskjellig fra person til person, hva man selv er komfortabel med.

Det følger også med en egen kost, sånn at du slipper å bruke en du har fra før. Denne kosten gjør at selvbruningen blender seg godt inn. En annen positiv ting er at et pudder er mye mer drøy i bruk enn for eksempel en sprayflaske. Jeg bruker dette pudderet i ansiktet, på halsen og brystet. Etter 4 - 8 timer blir fargen dypere, og den kan også bygges opp ved regelmessig bruk. Da varer den i ca. 5 dager. Alt i alt er jeg veldig positivt overrasket over dette pudderet, og vet at det kommer til å bli brukt for flere anledninger denne sesongen. Du kan kjøpe pudderet her.

Likes

Comments

Hei og hopp! Da var det endelig mandag igjen, klart for enda en ny uke med nye muligheter. Det er nesten så jeg skulle viet dette innlegget til hvor kaldt det er ute, for sånn det er nå er nærmest ufordragelig. Det kjennes ut som at hendene mine skal knekke hver gang jeg kommer inn døra og endelig får litt varme, haha... Sånn har det forøvrig vært en uke nå...

Helgen fløy som vanlig altfor fort forbi og vi har fikset litt diverse til leiligheten! Jeg har både kjøpt inn et par pynteputer og en ny lampe til soverommet, ettersom vi fremdeles ikke har ordnet det tidligere. Må innrømme at det har vært litt mørkt i det siste, så det skal bli godt med litt lys! Nå er det heller ikke lenge igjen til vi skal begynne å male, men dette med farger er jo en annen sak... Jeg har falt for grå skifer og bergknatt fra jotun, så en av dem blir det i hvert fall forhåpentligvis. Som dere kanskje kan se på bildet over, har vi en nydelig strie på veggene, som må bort. Ikke så nydelig likevel, med andre ord. Vi er heldigvis så heldige at vi får hjelp både med stria og malingen!

Siden sist jeg postet bilder av meg selv, noe jeg sjeldent gjør her inne, har jeg fått ordnet det rotete fuglereiret på hodet mitt til noe mer høstaktig hos Hendrix. Null komma niks spons her i gården, men likevel mener jeg de gjør en så god jobb at jeg alltid vender tilbake. Jeg pleier som regel å farge håret mørkere når vinteren kommer, men jeg tror det er lenge siden det har vært så mørkt som det er nå. Skvetter hver gang jeg ser meg i speilet, haha! Men, det er deilig å la håret hvile litt, og det er mye mindre slitt nå enn det var da det var blondt.

UKENS MÅL

Endelig få litt ro i sjela! Nå gjenstår det faktisk bare litt finpuss på den siste artikkelen for magasinet, og da kan jeg endelig ta meg litt fri igjen. Jeg kjenner jeg savner gode rutiner, litt fri til overs og ikke sitte som en sakkosekk foran pcen en hel dag. Fryktelig slitsomt det der altså. Litt fritid må man ha!

Rydde... Ok, de husmorspoengene jeg skulle score forrige uke ble det ikke mange av. Her snakker vi en vaskemaskin og en oppvaskmaskin, haha... Stakkar Alexander som hele tiden må rydde opp etter meg. Nå har vi kommet til et punkt hvor leiligheten ser ut som en svinesti, og det er bare min feil. Så, denne uken må jeg i hvert fall klare å sette på et par vaskemaskiner til, i tillegg til at jeg må rydde opp helgens fotografistudio som jeg så pent kaller det. Jeg har nemlig fått hentet litt fotoutstyr hos a mor, og dere kan tro det er lekkert med paraplylamper stående rundt her, hvite bakgrunner and so on....

Skrive handlelister før jeg går i butikken... I dag hadde jeg ett mål, og det var å handle nye batterier til en matvekt som har vært død i flere uker. Dette målet har jeg nå hatt i tre uker, og det batteriet er fremdeles ikke i hus. Men alt annet, som ikke burde vært, er selvfølgelig det. Disse handleturene gjør meg helt tullerusk, får aldri med meg det jeg skal og når jeg står der husker jeg ikke hvorfor jeg egentlig dro i butikken...

Legge meg tidligere. Som dere vet, så har de siste ukene vært hektiske, og kveldene har blitt lengre og lengre. Når jeg står opp om morgenen er jeg helt zombie frem til lunsj. Joda, jeg drikker både kaffe og spiser frokost jeg altså, men den søvnen er dødsviktig. Det gjør det ikke akkurat enklere at det er bekmørkt når man står opp og når man er ferdig på jobb heller... Denne uken må jeg ta grep og legge meg tidligere. Nå har jo tross alt muligheten til det!

Litt mindre sosiale medier. Nå kjenner jeg meg mett på sosiale medier igjen, og det er ikke nødvendigvis fordi jeg er innom instagram et par ganger i løpet av dagen, men hele suppa. Jeg har sånne perioder hvor sosiale medier gir meg fullstendig avsmak, og da er det greit å ta litt avstand. Meen, jeg skal blogge for det altså.

Hva er dine mål for uken?

  • 122 Lesere

Likes

Comments

Tanker


17 år. Full av forventinger til det som skulle bli det beste året i mitt liv. Jeg fulgte storesøsteren min sine fotspor, søkte meg inn i et utvekslingsprogram og etter en lang søknadsprosess med lang ventetid fikk jeg plass. Beskjeden om at en vertsfamilie ville ha meg kom like før sommerferien, og jeg gledet meg stort til å få en bonusfamilie som jeg i ettertid kunne besøke, introdusere til min egen familie og som skulle ta vare på meg gjennom oppholdet mitt. Sommeren fløy forbi. Jeg mailet frem og tilbake med familien, litt småskuffa fordi de hadde katter istedenfor hunder og fordi byen jeg skulle til var en by jeg aldri hadde hørt om. Men sånn er det når man er 17 år. Man skaper egne forventinger, tenker at man skal ett år til Miami og leva livet. Så slår realiteten inn, og man skjønner etterhvert at dette er et skoleår. Undervisning, aktiviteter etter skolen, nye venner og til syvende og sist er man sjeldent hjemme. Så jeg tenkte meg om en gang til, det hadde ingenting og si om det var hunder eller ikke. Heller ikke at familien ikke var stor. Kanskje det var til det beste? Jeg har jo bodd med mamma og søsteren min mesteparten av livet, en liten familie, men det har aldri vært noe problem.

De siste dagene før avreise brukte jeg mye tid med familien, hadde avskjedsfest og kjente sommerfuglene feste i magen. Endelig min tur!

Avreisedagen kom.
Vi møtte opp tidlig på Gardemoen, blant familier som tok bilder og gråt fordi barna deres skulle reise. Vi gråt ikke, og stefaren min hadde tullet tidligere med at vi kom til å sees igjen om 3 måneder. Jeg ga mamma en klem, før jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen sammen med de andre og forsvant innover flyplassen. Mellomlanding i London, så New York. Vi hentet ut kofferter, fant frem passene og papirer fra reiseselskapet. Henvendte oss i skranken, fingertuppene ble scannet og ansiktet avbildet. Vi fikk gå videre og snart var vi bare tre stykker igjen. Alle tok hvert sitt fly til forskjellige steder i landet, og mitt fly gikk sist. Da jeg ankom flyplassen i Richmond var det kveld, helt tomt. Ingen var der. Jeg famlet litt frem og tilbake. Kjente svetten av stress renne nedover ryggen før jeg endelig så en liten gjeng stående med en plakat med navnet mitt på. Det var dem. Den nye familien min.

Så stopper det. En følelse av utakknemlighet seiler forbi, og jeg føler ikke for å skrive mer. Kanskje var det hele faktisk min skyld, men det tror jeg egentlig ikke. Det er ikke alle som passer sammen, og det fikk jeg erfart allerede de første ukene. Det er en kulturforskjell mellom USA og Norge, noe jeg spesielt fikk oppleve rundt økonomi, politisk syn og miljø. Likevel følte jeg ting var annerledes hos familiene til venner jeg hadde fått på skolen, en mer imøtekommende stemning hvor jeg ikke var nervøs for å være den jeg var slik jeg var «hjemme». Jeg kom ikke overens med familien, ikke fordi det var noe galt med dem, men vi passet rett og slett ikke sammen.

"Her har du noen ADHD-piller, så du kan våkne litt!"
På den tiden ble hasj og weed ofte omdiskutert i negativt ladde ord hjemme i Norge. Det ble snakket om hvor dumt dette var, at man burde holde seg unna og jeg hadde valgt å tenke på det sånn. Man skal ikke drive med dop, og for meg lå de to under samme kategori. Det gjør det forøvrig fremdeles. Allerede den første uken ble jeg introdusert for en uheldig episode, hvor vertssøsteren min, kjæresten hennes og en kompis av han tok meg med på roadtrip. På grunn av jetlag og tidsforskjeller, sovnet jeg i bilen og da jeg våknet igjen satt kompisen i forsetet og veivet med en pose med piller i foran ansiktet mitt. «Hva er det?» Spurte jeg. Jeg fikk til svar at det var ADHD-piller som jeg burde ta for å våkne, siden de ga omvendt effekt til de som ikke hadde ADHD. Han hadde kjøpt de av en på skolen. Jeg takket pent nei, før jeg stirret ut vinduet og lengtet hjem. Der vanket jeg aldri med noen som tilbød meg piller ut av det blå. På roadtrippen stoppet vi ved et vann, hvor gutta sa de skulle «gå for å tisse». De var borte i ca 1 time. Da de kom tilbake var de kjepphøye og jeg merket ikke dette før vi satte oss inni bilen igjen, og sjåføren kjørte på flere røde lys og var i ferd med å kræsje opptil flere ganger. Da jeg kom hjem fortalte jeg dette til vertsmoren min. Hun skulle ta en prat med vertssøsteren min, og be de slutte å ta meg med på slike roadtrips. Noen uker senere kom det frem at vertsmoren min også tok seg en blås før kveldstid. Dette gjorde meg utrolig ukomfortabel, men jeg hadde ingen jeg kunne si ifra til. Istedenfor å snakke med noen, endte jeg opp med å tie. Kjente jeg ofte var sur, lei meg og irritert. For dem var jo dette bare en filleting, men det var det ikke for meg.

Vertsmoren datet i tillegg en alkoholiker, en skikkelig ekkel type som jeg var litt redd for ettersom at han ofte var sint og full. En kveld da vertssøsteren min hadde besøk av en venninne, hadde jeg lagt meg tidlig fordi jeg hadde volleyball trening morgenen etter. Da vekkerklokken ringte var allerede familien våkne, og da jeg kom ut i morgenkåpe og var kjempe trøtt hang han ekle typen over kjøleskapet og pekte inn i en tom hylle. "Du har tatt ølen min!" "Nei, det har jeg ikke, jeg la meg tidlig i går. Så det er ikke meg!" Likevel ga de seg ikke, og det ble møte i stua. Etter en del skriking, kjefting og mye "det var ikke meg" kom det plutselig frem at jeg visste om at vertsmor røyket weed, og da dro alle sammen for å spise pannekaker som plaster på såret........???

Min første amerikanske fotballkamp / Homecoming-Float /
Besøk på en kennel / Movie-night

Da jeg reiste holdt jeg også på med blogging, noe som resulterte i at jeg ofte skrev innlegg om at jeg var på shopping. Kjøpte billig ELF-sminke på Wallmart, jeans på Forever 21 og litt annet diverse hverdags-ting, som jeg også skrev om på bloggen. Dette ble ikke tatt særlig godt imot av organisasjonen jeg reiste med, og dette var nok første gang de fikk meg under radaren. Tenkte vel at jeg var en bortskjemt drittunge som fikk penger hjemmefra fra foreldrene mine til å shoppe. Så istedenfor å si ifra til meg, sendte de epost til mamma og informerte henne om at jeg ga uttrykk for at jeg var på shoppingferie. Det var jeg jo ikke, men det var selvfølgelig stas å handle inn litt nye klær før skolestart og andre begivenheter.

Da jeg begynte å mistrives i vertsfamilien ble ikke dette heller særlig godt tatt i mot. Jeg ringte områderepresentanten min (hun som var ansvarlig for å finne familier og følge oppholdet mitt), men hun var nær venn av familien og da det kom frem at de røyket weed gadd hun ikke høre. "Nå lyver du!" sa hun. Dagen etter fikk jeg telefon fra organisasjonen om at jeg hadde fått en advarsel, som betydde at jeg ikke kunne bli med til Hawaii den julen som jeg allerede hadde meldt meg på og betalt for. Dette på grunn av dårlig oppførsel. Fordi jeg fortalte sannheten og fordi vertsmoren min hadde lagt ut (hennes forslag) for noen klær fordi de ikke tok bankkortet mitt i butikken. Disse pengene fikk hun tilbake så fort noen hadde fått tatt meg med til en minibank, men hun hadde sagt at det ikke var noe stress så da stresset jeg heller ikke med det. Men, til organisasjonen hadde hun sagt noe annet. Så der stod jeg, i hagen bak huset og ble skjelt ut over telefon fra organisasjonens hovedkontor i New York som NEKTET å høre på meg, selv om det foregikk ting i det huset som ikke var lov. Blant annet en alkoholiker som sjanglet rundt inni huset, en vertssøster som hadde en kjæreste som drev med alt mulig slags dop etc. Det holdt ikke, det var jeg som var gal. Jeg som var dum. Jeg som gjorde noe galt.

Etter denne telefonsamtalen var jeg dritt lei og tenkte at jeg måtte skrive et eller annet sted at jeg ikke orket mer, at jeg ville hjem. Kanskje jeg kunne bli sendt hjem, da! Så jeg skrev på Facebook: "Faen i helvete, nå orker jeg ikke mer. Jeg vil hjem!" Jeg lot det stå en liten stund, før jeg fjernet det igjen. Dagen etter fikk jeg husarrest fordi vertsmoren hadde tatt statusen min inn i google translate, og mente jeg skrev sextrakasserende statuser. Vertsfamilien tok fra meg pc, mobil og alt jeg hadde for å kommunisere med noen hjemme. Jeg fikk 2 uker husarrest og det var ingen jeg kunne prate med om det. Ingen.

Da jeg gikk på skolen var jeg mest venner med de som var litt yngre enn meg. Det var ingen som var storfan av vertssøsteren min, noe som automatisk satt meg i et dårlig lys hos de på min egen alder. Den eneste jeg traff som jeg kom godt overens med var en gutt. En litt badboy-aktig fyr, som viste seg å være snillere enn et lam. Vi begynte å snakke sammen, det utviklet seg til at vi hang på et kjøpesenter og den ene dagen fortalte jeg han hvordan jeg egentlig hadde det. Det tok ikke lang tid før foreldrene hans inviterte meg over på middag, og spurte om jeg kunne fortelle en gang til. Jeg brukte at jeg var forelska som en unnskyldning for å møte han, sånn at jeg slapp å være hjemme hos vertsfamilien min. Ble med familien hans på et fancy treningssenter, spiste middager sammen med dem og var med på handleturer. Det tok ikke lang tid før de tok kontakt med organisasjonen jeg reiste med og sa at de ønsket at jeg skulle flytte inn hos dem. Endelig skulle ting løse seg, endelig skulle jeg få det bedre og slippe det konstante stresset. Men først: enda en prosess.

Da vertsfamilien min fikk informasjon om at jeg ikke lenger ønsket å bo der, gikk de i taket. Jeg var hjemme hos den nye familien på dette tidspunktet, da vertsmoren min kjørte inn i oppkjørselen klar for å skjelle meg ut i bilen. Jeg tok på lydopptak på mobilen, forsøkte å holde meg rolig. Late som ingenting. Da vi kom hjem var macen min borte og nå skulle hun ta mobilen min igjen, men denne gangen skrek jeg. "Du har ingen rett til å ta mobilen min, jeg er ikke datteren din!" skrek jeg mens jeg iherdig forsøkte å ringe den andre familien, som jeg gjennom røret kunne senere høre si at hvis de ikke ga seg skulle de ringe politiet. Det ble lagt på og i neste øyeblikk fant de frem svarte plastsekker og tømte klesskapet mitt, kasta tingene mine oppi før de ble satt i gangen. "DU SKAL UT! DIN BORTSKJEMTE DRITTUNGE!"
Den andre familien kom kjørende og kunne høre skriking fra huset. De hørte kranglingen, og bestemte seg for å banke på. Vertsfamilien smalt døra igjen og fortsatte pakkingen, og da de begynte å bli ferdig ble jeg låst inne på rommet mitt med typen til vertsmoren min. Nå blir jeg voldtatt, tenkte jeg. Nå dreper han meg, tenkte jeg. Han gikk mot meg, mens jeg rygget innover i rommet mens han sa stygge ting til meg. At jeg levde i min egen verden, at jeg hadde ødelagt for absolutt alle og at jeg var utakknemlig. Jeg fikk rygget meg mot døra, løp forbi familien og tok med meg den ene posen etter den andre. Kastet det inn i bilen, en etter en, før vi kjørte. Jeg satt helt paralysert i bilen, sa ingenting, og dette var første gang jeg så at hendene mine skalv. Hjertet dunket og tårene rant nedover ansiktet mitt. Jeg hadde det helt jævlig.

Da vi kom hjem til mitt nye hjem ringte jeg mamma hjemme i Norge mens vertsfamilien ringte områderepresentanten. Hun bodde noen timer unna, og hadde ikke kommet frem i tide. Selv om hun hadde fått telefon om at jeg ble kastet ut fra vertsfamilien, hadde hun ikke ringt mamma hjemme i Norge, noe som er helt uhørt etter min mening. Foreldrene mine satt hjemme i Norge uviten om hvor ille jeg faktisk hadde det, og selv om de ikke fikk gjort noe, hadde de full rett på å få vite hva som skjedde. Da områderepresentanten ankom mitt nye hjem, fortalte hun at jeg måtte bli med til henne. Jeg kunne ikke bo der før familien var godkjent, papirer var sendt til hovedkontoret og så videre. Så jeg bodde hos henne langt ute på landet i flere dager, før jeg endelig fikk komme tilbake og familien endelig ble godkjent.


Endelig ro i sjela

Om den nye familien min bare visste hvor takknemlig jeg er for at de tok meg under vingen da jeg trengte det mest.

Jeg fikk endelig komme tilbake på skolen og det svirret allerede rykter om meg. At jeg hadde flyttet inn med kjæresten min, noe vi ikke var. Jeg forsøkte å avkrefte disse ryktene, men det var ikke så lett. De vennene jeg hadde støttet meg, da de visste hvordan jeg hadde hatt det, men skolegangen ble ikke særlig enkel. Han jeg bodde med ble ukonsentrert på skolen, det ble dårlig stemning hjemme fordi karakterene hans ble dårligere og den roen jeg hadde hatt da jeg var der på besøk tidligere forsvant litt etter litt. Etter noen uker, rett før en konsert med koret jeg sang i, fikk jeg den sørgelige beskjeden om at de ikke kunne la meg bo der på grunn av det som hadde skjedd på skolen med alle ryktene og karakterene. Denne gangen fikk jeg en ny områderepresentant og hun forsøkte å flytte meg til en annen by sånn at jeg kunne begynne med blanke ark. Her var det kun en familie som hadde mulighet til å ta meg inn, men jeg takket nei. Nå var det nok, jeg orket ikke mer tull og følte at jeg hadde gjort mitt. Enda en familie, tenk om vi ikke passet sammen heller? Og for å være ærlig, så ble jeg veldig lei meg da min 2. familie heller ikke kunne ha meg.

Da jeg kom hjem var det faktisk bare tre måneder siden jeg stod på Gardemoen, og det var et stort nederlag for meg. Jeg følte meg ekstremt skyldig, følte at jeg ikke var bra nok og at det var min feil at jeg ikke klarte tilpasse meg. Følte at det eneste stedet jeg hørte til var hjemme, selv om jeg gruet meg veldig til å fortelle venner og familie at jeg var hjemme igjen. Jeg var redd for at de skulle le av meg, si at jeg ikke fikk til. Men da jeg fikk fortalt dem hvorfor, var alle veldig glade for at jeg hadde kommet hjem. Det var en lettelse! Og hvis noen lurer på hvem jeg reiste med, har jeg dessverre ikke lov å nevne det ettersom det ble en stor sak mot dem for å få tilbake pengene for oppholdet. Heldigvis vant vi, og heldigvis var skolen jeg gikk på her hjemme i Norge så snille og lot meg fullføre skoleåret her hjemme.

Utveksling er ment for å være en fantastisk opplevelse og jeg kjenner mange som har reist uten problemer. Dette er bare min historie, og dessverre for min del var ikke dette fantastisk. Jeg har skrevet litt om dette tidligere, men føler ikke at det kan snakkes om nok. Det er så viktig at man velger riktig organisasjon, at man undersøker nøye før man legger penger i det og at man får kontakt med vertsfamilien før man drar. Da mener jeg skype, epost, facetime og grundig sjekking, for jeg har en følelse av at organisasjonene ikke har en god nok sjekk ettersom det finnes flere av disse historiene der ute.

Likes

Comments

ORGANIC RICE MILK & CHERRY BLOSSOM

Det er ikke såå ofte jeg skriver om hudpleierutiner, sminke og den slags på bloggen men innimellom føler jeg litt for å tipse dere likevel. I det siste har jeg nemlig testet ut et par produkter fra Rituals, ikke sponset, og etter en liten periode bestemte jeg meg for å tipse dere lesere også. Jeg har egentlig aldri testet produkter derfra selv, kun luktet ved et par anledninger og angret meg for ikke å ha kjøpt noe der inne tidligere. Har egentlig tenkt at dette merket er veldig luksus, kanskje til og med for luksus til å ta med hjem, men hey! Jeg fortjener vel litt luksus, jeg også.

Dette er en gavepakke og den inneholder litt forskjellig; skrubb, dusjskum, dusjolje og en fuktighetskrem. Huden min blir veldig tørr rundt disse tidene, og for en gangs skyld var jeg tidlig ute med å hamstre noe som kanskje kunne hjelpe. Jeg har tidligere brukt en ganske fet Elisabeth Arden krem, men den lukten er jeg litt lei av for å være ærlig. Derfor var det veldig deilig med en forandring, og selvfølgelig å teste ut noe annet. Denne serien lukter skikkelig godt, litt sånn vår-stemning, noe som gjør godt i disse mørke tidene vi går inn i.


Rituals har jo veeldig bredt utvalg av både dusjsåper, fuktighetskrem, ansiktspleie and so on... MEN de har også noe som jeg MÅ prøve! Tidligere i år var jeg i bursdag til en venninne, som fikk "møbelparfyme" fra Rituals og jeg falt skikkelig pladask. Det er jo ingenting som er bedre enn å komme hjem til at leiligheten lukter godt! Så, det blir nok mest sannsynlig mitt neste kjøp! I denne serien finnes det faktisk en "bed mist", som man kan spraye i sengen også. Helt genialt, spør du meg! Kan absolutt anbefale alle og ta en titt innom butikken deres, ellers så vet jeg at Douglas også har dette in stock! Hvis ikke, så kan jo dette også gis bort i julegave til noen man er glad i. ♥


  • 200 Lesere

Likes

Comments

Mål for uken

Hei dere! ♥ Jeg håper dere har hatt en fin helg og fått ladet opp til en ny uke. Det har i hvert fall jeg! I går var jeg på storfint familiebesøk, redigerte litt bilder for magasinet og vipps så var det mandag igjen. Det er nesten litt trist at helgene går så fort som de gjør, men noen ganger føles det ut som at ukene går enda fortere. Det er mye som skal skje frem mot jul, både på jobb og privat, så forhåpentligvis er dette året omme på et blunk! Det har med andre ord ikke vært det beste året i mitt liv, selv om drømmer har blitt oppfylt har det skjedd mye som absolutt ikke skulle ha skjedd også.

Denne uken er det duket for overtidsarbeid og deadline for intervjuene nærmer seg med stormskritt. Likevel synes jeg det er viktig å få skrevet ned noen mål for uken, som kan hjelpe meg å holde fokus. Det er jo lett at ting sklir ut når man ikke har fullstendig kontroll, og da er det greit å ha noe å forholde seg til. Jeg håper dere har en fin start på uken!

UKENS MÅL

♥ Begynne å skrive ønskeliste for jul & bursdag. Jeg synes det er såå frustrerende når ønskelisten til folk detter inn få dager før jul sånn at jeg må løpe alle butikker rundt i julerushet. Jeg gjør derfor alle andre en tjeneste og gir fra meg ønskelisten før desember i år, sånn at de kan få litt god tid på seg. Her har jeg vært like dårlig som de andre tidligere, så jeg kan absolutt ikke klage egentlig. Hehe...

♥ Bli ferdig med den siste artikkelen til Bogstadveien Magasinet. Jeg har nå skrevet 3 av 4 artikler, og nærmer meg deadline. Jeg fikk jo beskjed i forrige uke om å ta et kort intervju til, så da er det bare å jobbe på.

♥ Skrive mer. Selv om uken er kort og går unna i en fei, burde jeg begynne å sette av litt tid til å skrive. Jeg har jo en plan om å få skrevet en ny bok, en litt mer personlig en, men kommer jo ingen vei hvis jeg aldri skriver. Jeg kan røpe at jeg har skrevet litt, men ingenting av det som er skrevet henger sammen.

♥ Det vanlige "trene og spise riktig". Dette er så teit, jeg kan faktisk ikke fordra disse bloggerne som hele tiden skal snikskryte av treningsøkter og sunt matinntak, med mindre de har dette som hovedfokus så klart. Jeg kan heller ikke forstå de som synes en treningsøkt er "deilig" og det er mer trist enn hyggelig med salat til middag hver dag. I hvert fall hvis det er dette som blir fremstilt... Jeg tar med dette som et mål fordi jeg ønsker å fortsette å opprettholde gode rutiner innen mat og trening.

♥ Score litt flere husmorpoeng. Hittil er scoren min null, det er for det meste Alex som tar seg av rydding, vaskemaskiner og den slags så her må jeg bli litt flinkere. Litt pinlig å si dette som jente, kanskje... Neida, menn må jo gjøre noe de også ;)

♥ Lage en viiiiideo! Okei, dette her er faktisk litt gøy. Alexander har foreslått at vi skal lage litt videoer som kan være litt underholdende for dere lesere. Det er jo mye artig som skjer bak bloggen, så hvorfor ikke bare filme det litt. Såå, forhåpentligvis rekker vi å stelle sammen noe i løpet av uken.


Hva er dine mål for uken?

Likes

Comments

Contains affiliate links Outfit


SOMETHING NEW FOR MY WARDROBE

Det er ikke ofte jeg handler på klær, men nå som det nærmer seg festsesong med både julebord, julaften og nyttårsaften var det på tide å fornye garderoben litt med to nye kjoler og en deilig bralette. Jeg har aldri vært noe særlig begeistret over å handle på nett, fordi produktet ofte ser helt annerledes ut i virkeligheten og fordi det er vanskelig å finne størrelsen sin. Denne gangen var jeg faktisk fremme med målebåndet, bare for å være helt sikker på at det jeg bestilte skulle passe. Synes det er like kjipt hver gang jeg må returnere noe, så tar det ofte litt tid før man får tilbake pengene og så videre...


Lignende satinkjole her
Bralette her
Sort kjole
her
Støvletter her

Denne gangen bestilte jeg også et par nye støvletter som jeg også brukte i fjor. Fjoråret var fult av festligheter og støvlettene så virkelig ikke ut. Skal si de har fått svingt seg godt over utestedene her i Oslo ;) Det var derfor på tide å kjøpe et par nye som kan brukes litt fremover. Visste dere forresten at det aller verste jeg vet er skoshopping? Jeg handler aldri sko, jeg synes det er dritkjedelig og har alltid en indre frykt for å ødelegge sko i tillegg til at føttene mine er veldig skeive, noe som betyr; no high heels... I sommer hadde jeg sinnsykt lyst på høye sandaler, og da jeg endelig fikk dratt meg til en skobutikk nektet de ansatte å selge meg skoene fordi jeg kom til å brekke begge beina hvis jeg gikk med dem. Kan ikke akkurat påstå at det så veldig fint ut med begge helene mine utenfor kanten på skoene heller... Vintersko er heldigvis lettere å få tak i for disse skeive føttene, men for nå får disse støvlettene til en billig penge duge denne sesongen også.

♥ ♥ ♥

Likes

Comments


Ahh, det er virkelig ingenting som føles bedre enn en rolig helgemorgen. Det er vel ingen hemmelighet at jeg elsker lange frokoster, ta det rolig og virkelig nyte fridagene mine. I dag våknet jeg opp til tåke som skygget for den lyseblå himmelen og frost på grantrærne utenfor. Det var ikke annet å gjøre enn å krype inn i tøflene, ta morgenkåpa rundt seg og sette seg på sofaen med en deilig kopp kaffe og bla seg sliten gjennom magasiner fulle av inspirasjon. Vi sitter jo midt i det nå, det er ikke lenge til vi skal pusse opp her hjemme og nå har jeg begynt å tvile på interiøren igjen. Herregud, nå har vi vår 2. sofa her hjemme, så går det ca. 2 måneder også vil jeg bytte den ut. Men, alt til sin tid. Er jo ikke akkurat sånn at det renner over med penger her, og jeg tror foreldrene mine er dritt lei av å kjøre byen rundt med henger for å hente møbler.

I dag skal jeg til Skajems hagesenter på Ris for å ta noen bilder av julekolleksjonen deres, det tror jeg blir veldig gøy! Utenom dette så har jeg faktisk mottatt en pakke som jeg skal få vist dere og siden det er så fint vær i dag er det obligatorisk med en deilig gåtur. Hva er deres planer i dag? Jeg håper dere har fått en deilig start på helgen <3

  • 239 Lesere

Likes

Comments

INSTAGRAM @HEIDINATHALIE