Fredag kveld skjedde noe av det verste som kan skje for en hundeeier: Hera og Balto rømte. Mamma og pappa hadde tatt med hundene til Skjåk for å tilbringe helga der. Rundt 22.30 om kvelden så skulle pappa ut en tur og da var hundene borte.

Jeg fikk vite dette lørdag formiddag og bestemte meg for veldig raskt for at jeg skulle ta turen til Skjåk om de ikke hadde blitt funnet. Lørdag kveld fikk jeg telefon fra pappa om at det var INGEN tegn eller spor etter dem, noe som er utrolig rart siden det er mye snø og det skal være lett å finne spor.

Søndag morgen begynte jeg å pakke sakene mine som jeg skulle ta med meg. Jeg forberedte meg mentalt på flere tunge dager i skogen for å lete og tok derfor med meg både truger, staver og fjellduk. Jeg forberedte meg også mye på hva som eventuelt kunne møte meg. Alt fra at de kom løpende mot meg til at de lå nedsnødd noe sted.

Lørdag morgen delte jeg hva som hadde skjedd på facebook og det er noe jeg er sjeleglad for fordi det var dette som reddet livet til Hera tror jeg! Innlegget ble delt hele 459 ganger.

Med en voksende klump i halsen reiste jeg til Skjåk søndag midt på dagen. Skal jeg være helt ærlig så rant tårene også noen ganger i løpet av bilturen.

Etter mange telefoner fra kjente og ukjente så fikk vi til slutt tips om at hundene hadde blitt sett. Jeg og mamma reiste derfor rett dit hvor de hadde blitt sett, men vi så ikke noe til dem. Mens vi var ute så hadde noen andre ringt til pappa for å dele en observasjon. Pappa fant hundene søndagskveld og heldigvis var de i live begge to.

Det var da vi alle kom hjem vi skjønte at noe ikke stemte. Balto var kjempe tynn, sliten og sulten. Hera var tre dobbelt så tjukk som da hun rømte og det så ut som at hun var høygravid med åtte valper. Hun la seg rett på sofaen og hun pustet og peset som om det var i startfasen av en valpefødsel. Vi skjønte at noe ikke stemte, men siden hun både spiste, drakk og gjorde fra seg så avventet vi dyrlegebesøk til dagen etterpå.

Dagen etterpå så hadde hun minsket litt og hun peste betydelig mindre. Det vi tror i dag er at de har løpt etter hjort (mest sannsynlig) hele helgen og at Hera rett og slett holdt på å løpe seg ihjel!!

Heldigvis så ser det ut til at det skal gå bra med begge to og det er jeg utrolig glad for. Det hadde blitt uutholdelig å miste en hund på denne måten.

Hvis du har lyst til å få med deg innleggene mine med en gang jeg poster de, så anbefaler jeg å like facebooksiden min!

-Hege

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Jeg har jo tidligere vist dere noen av plaggene som mamma har strikket til meg. Hun er helt utrolig flink til å strikke og nå for en liten stund siden så strikket hun et pannebånd til meg. Nå er hun snart ferdig med et par votter, en genser og enda et nytt pannebånd. Det er godt å ha en personlig klesdesigner når man ikke passer størrelsene som er i butikken!

Over til noe annet; mamma er ikke bare flink til å strikke, men det å tegne og male er noe hun er utrolig flink til. Over her ser dere hun har tegnet meg og Hera mens nedenfor ser dere at hun har begynt på et maleri. Det er ikke ferdig enda, men kjære vene som jeg gleder meg til det blir ferdig og kan henges opp på veggen! Jeg har ikke sett hvor langt hun har kommet med maleriet nå, men jeg skal vise dere det når det er ferdig.

Hvis du har lyst til å få med deg innleggene mine med en gang jeg poster de, så anbefaler jeg å like facebooksiden min!

-Hege

Likes

Comments

Under årets black friday salg så unnet jeg meg et par nye vintersko. De jeg har hatt begynner å bli passe utgått for å si det slik, det er ikke lenge til det er hull tvers gjennom sålen.

Som jeg har skrevet før, så har jeg alltid hatt problemer med å finne sko som passer meg og jeg vet ikke hvor mange par jeg har sendt tilbake til butikk på grunn av at de var for små. Men dette problemet har blitt mindre og mindre opp gjennom årene siden jeg har funnet meg noen butikker der jeg vet de har både bukser og sko som passer meg.

​Disse skoene klikket jeg hjem fra motehus.no og de passet som et skudd :)

Hvis du har lyst til å få med deg innleggene mine med en gang jeg poster de, så anbefaler jeg å like facebooksiden min!

-Hege

Likes

Comments

Beklager for rotete innlegg, men noen ganger må tankene bare ut...

For å si det rett ut så har jeg vært borti mye dritt opp i gjennom tiden. Jeg var en av de ungene som fikk en tøffere start på livet ved at jeg har vært borti både mobbing og mye sykdom, men det er en faktor som har gjort at jeg aldri har knekt sammen.

Nå har vi akkurat trådd inn i en måned som for mange er utrolig tøff. Det er mange som ikke liker julen av ulike grunner. Jeg er så heldig at jeg har fått kjent på skikkelig lykke i julen, men det er det ikke alle som får muligheten til. Skal jeg være helt ærlig, så føler jeg meg til tider veldig ensom i slike høytider. Absolutt ikke fordi jeg ikke har mennesker rundt meg som bryr seg, men fordi jeg ikke føler meg bra nok for sosiale tilstelninger. Desember er jo den store måneden for julebord, julefester og andre sammenkomster.

Jeg kan ikke huske sist jeg var på en sosial sammenkomst, men jeg kan huske veldig godt alle de kveldene jeg har ligget hjemme på sofaen med mobilen i hånda der jeg skroller nedover instagram der det renner over av glade mennesker som skåler. Det er bra at folk koser seg, men det er veldig trist at ikke alle blir invitert en gang i blant. Det er når jeg føler meg som mest alene og ensom at jeg tenker på hvor heldig jeg er som har et trygt og stabilt hjem.

Hjemmet mitt er noe som alltid har vært et trygt og varmt sted. Hjemme har alltid vært mitt fristed. Da det var som verst på skolen så husker jeg hvor godt det var å komme hjem. Min familie har gjort at jeg alltid har fått kravlet meg opp av grøften igjen. Jeg tror at hjemmet er det viktigste i et barns liv. Det å ha trygge rammer å komme hjem til uansett hvilket liv man har utenfor de fire veggene hjemme. Jeg kan fortsatt kjenne på den følelsen jeg hadde da jeg stod på trappa utenfor huset som 10-åring å kunne ta et dypt pust før jeg åpnet døren og gikk inn i det lune og gode huset vårt.

Takk for at du leste dette innlegget! Hvis du har lyst til å få med deg innleggene mine med en gang jeg poster de, så anbefaler jeg å like facebooksiden min!

-Hege

Likes

Comments

I går kom jeg hjem til Gudbrandsdalen igjen. Denne gangen skal jeg være her en god stund av ulike årsaker og jeg kan med en gang si at det er utrolig godt å komme hjem. Det ble et par timer ute med hundene i går også, og i dag får jeg besøk av Kayaque(hunden til kjæresten) siden de skal til Nederland den kommende uken. 

Mamma har pyntet huset til advent og delvis til jul siden sist jeg var hjemme, så nå er det vel bare å høre timevis på julemusikk og se noen julefilmer for å komme i julestemning.

Hvis du har lyst til å få med deg innleggene mine med en gang jeg poster de, så anbefaler jeg å like facebooksiden min!

-Hege

Likes

Comments

Jeg er så lei meg for at jeg fikk vite om når operasjonen er så tidlig. Det er noe jeg skal ta med meg framover at jeg ikke skal få vite slike ting før det er igjen bare noen uker til selve hendelsen. Jeg har visst om denne operasjonen i noen måneder nå og det har ikke gått en eneste dag uten at jeg har tenkt på det. Noen ganger så gruer meg så innmari mye at noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å la vær å grue meg.

Det gjør noe med meg å gå rundt sånn å tenke på en spesifikk hendelse som skal skje såpass langt frem i tid. Det verste er at jeg heller ikke vet hva jeg skal gjøre for å få bort disse tankene. Jeg tenker på alt fra om selve operasjonen går bra, om det som skal skiftes ut holder seg på plass, smertene etterpå og om jeg kommer meg igjen til jeg skal starte på skolen.

Det sier seg også selv at jeg ikke får skutt noe særlig mye i sommer og det kan hende det går utover jakta til høsten. Dette er noe jeg også gruer meg veldig til - gå rundt på skytebanene rundt omkring i Norges land å se på alle andre skyte og kanskje en høst uten jakt. Heldigvis så får Hera fortsatt vært med på jakt, men det vil bli utrolig vanskelig og rart å sende henne avgårde uten å pakke med meg jaktdressen og rifla selv.

Det er vanskelig å være seg selv når man går å tenker på slike ting hver dag og jeg håper at det ikke kommer til å påvirke meg noe mer enn det allerede gjør fremover. Jeg har dessverre mine tvil, i og med at tankene ofte forsterkes jo mindre tid det er igjen....

Hvis du har lyst til å få med deg innleggene mine med en gang jeg poster de, så anbefaler jeg å like facebooksiden min!

-Hege

Likes

Comments

I dag er første dagen i den koseligste måneden i året spør du meg. Adventstid, jul, romjul og nyttår er utrolig koselig og jeg er utrolig glad for at jeg får feire den hjemme sammen med familien min.

Jeg skal bruke denne julen til å slappe av, kose meg, spise masse god mat og tilbringe mye tid ute sammen med hundene. Men før den tid venter det noen timer med skolearbeid, noe som ødelegger julestemningen litt, men det er jo noe som bare hører med og noe som man bare må gjennom som student. På nyåret skal jeg i praksis, noe jeg gleder med utrolig mye til. Det gjør faktisk noe med motivasjonen nå frem mot jul, at jeg ikke skal rett tilbake på skolebenken på nyåret men at jeg heller får lært mye gjennom å vært i praksis.

Disse bildene er fra en tur i Norsk fjelluft i Skåbu for noen helger tilbake.

Hvis du har lyst til å få med deg innleggene mine med en gang jeg poster de, så anbefaler jeg å like facebooksiden min!

-Hege

Likes

Comments

Hallo alle sammen!

Oi, nå har det gått en stund siden jeg var her inne å skrev. Jeg har vært opptatt med litt av hvert i det siste i tillegg til at jeg har vært en del syk. Skolen tar mye tid også selvfølgelig, så jeg kjenner det skal bli veldig godt med juleferie. Nå er det kun et gruppeprosjekt og en eksamen igjen!

I helga så var jeg, broren min og mamma på utstilling på Tretten, noe som gikk over all forventning. Jeg trodde ikke at det kom til å gå så bra med Balto siden jeg trodde han hadde for uren pels nå etter røyting, men han fikk excellent og ble nummer fire i klassen sin. Mikkel, som er hunden til onkelen min, fikk very good. Så vi er veldig fornøyd med resultatene i helga.

Hvis du har lyst til å få med deg innleggene mine med en gang jeg poster de, så anbefaler jeg å like facebooksiden min!

-Hege

Likes

Comments

Før helgen hadde vi en gruppeinnlevering, på mandagen som var så hadde vi en gruppefremføring og i går hadde vi en individuell skriftlig eksamen. Alt dette arbeidet for 5 studiepoeng. Ikke skjønner jeg at det skal være nødvendig, men nå er jeg heldigvis ferdig med det! Endelig kan jeg slappe av. 

Jeg har ikke gjort stort annet enn å være ute en tur hos hundene i dag og jeg har ikke planer om å gjøre noe veldig mye mer anstrengende resten av denne langhelga heller! Kaanskje det blir en dag på hjortejakt, men det må jeg bare se an.

Bildet er fra en helg da jeg og kjæresten var i Skjåk for å trene Balto.
Jeg skal en tur til Skjåk i helga, men jeg må som sagt se an hvordan formen er før jeg bestemmer meg om jeg skal jakte. Jeg er ikke syk eller noe, bare veldig sliten.

Hvis du har lyst til å få med deg innleggene mine med en gang jeg poster de, så anbefaler jeg å like facebooksiden min!

-Hege

Likes

Comments

Da jeg var liten husker jeg at jeg fikk være med pappa og jaktlaget å slakte dyrene som de hadde tatt med ut av skogen. Jeg husker også at jeg var med å pakket kjøttet og at jeg var med å skrev ned på lapper når pappa fikk bestillinger. Når jeg ser tilbake på det nå, så betydde det veldig mye for meg!

Håndballen betydde mest for meg i ungdomstiden, men de tre siste årene så er det hund, jakt og friluftsliv som virkelig har fått meg til å finne tilbake til den gamle meg. Jeg har jo fortalt dere min historie før, både når det kommer til sykdom og mobbing, men jeg har aldri forklart dere hvorfor det var akkurat jakt som fikk meg opp og frem igjen.

Friluftslivet er noe jeg setter utrolig stor pris på, spesielt de dagene livet gir deg et slag i trynet. Da spenner jeg på Hera selen og går en ekstra rolig og lang tur i skogen.

Hera er en helt spesiell hund, et familiemedlem og en helt utrolig dyktig jakthund.

Som sagt så har jeg vært med fra da jeg var liten, og interessen skjøt til værs da pappa endelig sa ja til at jeg fikk ta igjen en valp i 2014! Lille Hera, som nå er 3,5 år gammel er hovedårsaken til at jeg har blitt så fascinert og forelsket i denne livsstilen. Hera er som alle andre hundene våre norsk elghund grå. Det er en rase som er født til å jakte. De trenger mye mosjon og de har et instinkt som går spesifikt på jakt I tillegg er de helt fantastiske familiehunder, de ligger like godt inne på sofaen med familien som ute i hundegården sammen med de andre hundene. Det å kunne mestre det å trene og oppdra en egen hund er helt utrolig og jeg kunne ikke vært foruten. Heldigvis så har både faren min og broren min vært veldig snille når det kommer til jaktprøver og trening, for det var på den tiden jeg var syk at hun skulle ta jaktprøvene, så jeg er evig takknemlig for den hjelpen. Samspillet jeg har med Hera er noe jeg setter veldig høyt og jeg kan helt ærlig si at det kom noen tårer da jeg for første gangen fikk gå innpå stålosen hennes for noen uker siden. Hun er norsk jaktchampion, noe som jeg selvfølgelig er veldig stolt over.


Det å se hvordan dyret blir avlivet på en humansk og rolig måte, til det ligger ferdig tilberedt på tallerkenen er noe som jeg setter stor pris på. Dette er også en av grunnene til at jeg liker å jakte. For å være sikker på hvor maten kommer fra, hva som er mikset i kjøttdeigen f.eks. og for å kunne holde fast på norske tradisjoner.

Hvis du har lyst til å få med deg innleggene mine med en gang jeg poster de, så anbefaler jeg å like facebooksiden min!

-Hege

Likes

Comments