​Jeg holder på å bli sprø!!

Kroppen verker så enormt. De siste mnd har jeg har forskjellige smerter i kroppen i varierende grad. Verst er det i korsryggen, armene og bena. Det kjennes ut som en slags brennende smerte langt inni i muskulaturen som man ikke helt kan forklare. Når jeg prøver å forklare det til legen eller andre så er det nesten helt umulig for man finner ikke rette beskrivelsen. Når smertene er som verst føler jeg et behov for å klemme der det gjør vondt men alikevel når jeg ikke helt inn til smerten.  Har du feks gangsperr i leggen så kjenner du denne "smerten" når du klemmer på leggen. Dette er litt på samme måten bare at her finner jeg ikke ut helt hvor smerten sitter.  Som dere ser helt umulig å forklare! Det sitter liksom dypere inni kroppen enn jeg kan nå..

Det er hvertfall grusomt irriterende da jeg kjenner på denne smerten rundt omkring i kroppen hele tiden i forskjellig grad. Den gjør meg også utrolig sliten. Ofte våkner jeg om nettene av smertene og da er det nesten umulig å få sove igjen..
Smertestillende hjelper heller ikke..

Jeg har så lyst å være helt frisk og fungere helt normalt!!!
Slik ting er nå så er ting slitsomt.. VELDIG slitsomt..

Hvis noen av dere som leser dette innlegget kjenner dere igjen i denne beskrivelsen her eller har noen tanker om hva dette kan være så si det gjerne til meg. Både jeg og legen min klør oss litt i hode nemlig..
Det eneste jeg vet med sikkerhet er at det er grusomt irriterende, tar mye energi og gjør vondt! 

SÅNN!
​Det var nattens klage blogginnlegg..


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Jeg er ikke spesielt opptatt av hva slags klesmerker jeg bruker, hva andre bruker og hva som er på moten akkurat nå. Jeg går i det jeg føler meg komfortabel i.
Jeg går faktisk mer i trenings/tur klær enn eg går i vanlige klær da jeg syns dette er kjempe behagelig å gå med og siden jeg selvfølgelig går mye på tur.

Jeg trenger jo da klær som passer for dette og det har jeg så avgjort funnet! Jeg gikk igjennon tur og treningsklærene mine og jeg har enormt mye fra Kari Traa. Jeg elsker det merket! . Jeg tror faktisk ikke det hender at jeg ikke har på meg hvertfall et plagg som er fra Kari traa.
Klærene er kjempe fine og gode å bruke.

Jakker er vel det jeg har minst av fra Kari Traa men de to jeg har elsker jeg! Spesielt den rosa treningsjakken. Den brukes masse på tur! Den blå dunjakken er også super!

Boksere og sokker i masse flotte farger og med fine mønsteret. Dette er de beste bokserene jeg har! Det er også greit med sokker til en hver anledning. her er både kompresjonssokker, tjukke sokker, tursokker og ankelsokker. Jeg er ikke spesielt glad i ankelsokker fordi jeg ofte opplever at de sklir av foten min men disse er super. Jeg har faktisk tåsokker også men disse tørr jeg ikke gå så mye med. Haha!


Butterfly serien til Kari Traa er blandt mine favoritter. Jeg elsker mønsteret! Jeg har både singletter, gensere og bukser/capri. Singlettene bruker meg mye til hverdags og det som er veldig fint med de er at de har en silikonkant nederst som gjør at de ikke sklir opp. Dette er et irriterende problem så det er godt å slippe det. Buksene pleier jeg ofte å bruke under tights på kalde dager eller hvis jeg har en tights som er litt gjennomsiktig.

Så er det ulltøyet da! Er det ikke fint?! Jeg har som dere ser ulltøyet i flere farger (også flere enn de tre på bilde) og jeg elsker det! Det er merinoull og klør ikke i hele tatt. Jeg bruker det både under klær når det er kaldt eller som en fin genser alene. Det er jo kjempe stilig! Jeg har også matchende underdel til hver farge.

Så har vi det jeg bruker aller mest og det er tightsene og turgenserene! Kari Traa har jo mange forskjellige tights men jeg har holdt meg til de som heter "louise tights" da jeg syns disse er finest. Tightsene er i mange spreke farger, sitter godt på og fåes i både lang variant, 7/8, Capri og Shorts. Genserene jeg bruker heter "Dalane H/Z fleece" og finnes i flere farger. Jeg har selvfølgelig en av hver farge!

Utenom det jeg allerede har lagt ut her så har jeg andre treningsklær, hansker, pannebånd,luer,treningsbagger osv.

Haha! Til og med Nikita har egen Kari traa genser. Den er vell og merke laget av en hals som var ødelagt men den passet fint som genser til henne om høsten. Var hun ikke søt?

​Slik kan det lett se ut hjemme hos meg et par dager etter jeg har gått berserk i nettbutikkene...
Jeg er så glad i disse klærene at jeg får aldri nok tror jeg. Jeg ser jo også at de stadig får inn nye klær og sånt kan fort svi i lommeboken!

​Hva syns dere om Kari traa sine klær??

Likes

Comments

Overskriften sier vel alt..

Jeg gått i noen år merklige fysiske symptomer som skremte meg veldig. Jeg husker jeg satt på rommet mitt og så på tv med noen venner da jeg plutselig følte jeg ikke fikk puste. Jeg fikk fullstendig panikk og trodde jeg skulle dø. Sterke kvelningsfornemmelser, prikking i ansiktet, kaldsvette, skjelving og null kontroll på mitt eget hode.. Det var så gale at de jeg var med faktisk ringte til legevakten som sendte en ambulanse. De sjekket hele meg uten å finne noen logisk forklaring..
Etter denne episoden kom disse ekle symptomene flere ganger i uken og noen ganger flere ganger for dagen. Det var så ekkelt å ikke vite hva som skjedde med kroppen min og føle at man ikke hadde kontroll på noe som helst. Det endte også opp med at jeg ble så redd for å få disse symptomene at jeg holdt meg mest for meg selv. Fikk jeg det når jeg var ute med venner så gikk jeg bare hjem.

I 2010 fikk jeg diagnosen angst av fastlegen og ble henvist til psykolog. Det var godt å føle at man fikk kontroll på kroppen sin igjen. Jeg begynte å forstå hvorfor disse kroppslige symptomene dukket opp og jeg klarte å slappe mer av når jeg kjente de fysiske symptomene. Å få den diagnosen hjalp meg også å forstå meg selv bedre. Plutselig forsto jeg hvorfor jeg var så bekymret og reagerte anderledes enn andre i forskjellige situasjoner. Sist men ikke minst klarte jeg å forstå at det var ikke meg det var noe gale med. Jeg er en av mange som har denne diagnosen.

Jeg fikk etterhvert god kontroll på angsten og hadde det fint en stund, helt til for noen år siden når jeg begynte å være mye syk. Da kom de fysiske symptomene tilbake og den dag idag sliter jeg veldig med dette. Spesielt i perioder hvor jeg er mye sliten, stresset og syk så kjenner jeg på en ekle følelsen av å ikke få puste og at hjertet mitt slår kjempe hardt. Noen ganger våkner jeg om natten med panikk og tror jeg er påvei til å dø. Det ender som regel opp med at jeg kjemper mot disse symptomene lenge på sengekanten før jeg blir så oppgitt og lei at jeg bare legger meg ned igjen og tenker "jaja. Da får jeg bare dø da!" og så legger jeg meg til å sove.

Det er slitsomt å ha angst. Det tærer mye på kroppen og man blir utrolig sliten av det. Jeg har hatt det så mange år nå at det har blitt en del av meg og jeg takler det helt greit men når de kraftige panikkanfallene kommer så klarer man ikke å slappe av uansett hvor mye man vet at dette er ufarlig og at det vil gå over..

I natt er en slik natt. Jeg skjelver, kaldsvetter, puster hardt og tungt og det er generelt kaos på innsiden av kroppen. Kjæresten min og Mirabell sover søtt men Nikita er like våken som meg..Hun reagerer med en gang jeg får disse panikkanfallene som jeg har nå. Da er hun alltid tett ved min side og der blir hun helt til neste dag. Jeg er så trøtt og sliten men jeg klarer ikke sove. Det er så mange tanker og bekymringer om livet og framtiden at jeg holder på å bli sprø. Følelsen av å ikke være god nok for noen, være utilstrekkelig, dum og verdiløs slipper ikke taket. Jeg holder så hardt rundt stakkars Nikita at hun sikkert snart ikke får puste. Det gir meg en trygghet. På samme måte som favorittbamsen gir små barn trygghet så er Nikita min trygghet. Hun gir meg en indre ro og jeg klarer til slutt å slappe av.

​Jeg får bare holde ut! Jeg får tenke på de gode tingene og alt jeg har å være takknemlig for i livet. Jeg vet jo innerst inne at jeg er god nok men de gangene jeg ikke klarer å være sterk så er alt bare negativt. 
Klokken er nå i skrivende stund 03:03 om natten og jeg vet at når klokken er 07:00 så ringer klokken min. Jeg vurderer å sette den noen timer fram, for jeg har jo muligheten til det men samtidig er jeg så streng med meg selv på dette med sovingen. Jeg SKAL IKKE sove bort dagene.
Jeg får bare ligge her å holde rundt Nikita og håpe at jeg snart sovner..
Det er trossalt mange der ute som har det verre enn meg så det er bare å stå på!

​Håper dere andre har en bedre natt enn hva jeg har.

Likes

Comments

Da var helgen over!
Jeg hadde en koselig helg med mange hyggelige mennesker. Lørdagen var jeg og kjæresten på hundeutstilling. Der møtte jeg mange kjentfolk og fikk sett hunder i alle størrelser og fasonger. Ganske fascinerende å se alle disse hundene og menneskene!

Søndagen var jeg igrunn ganske sliten etter gårsdagen og valgte å bare slappe helt av. Vi besøkte også mormor og morfar på ettermiddagen. Det er alltid like koselig å besøke dem!

Formen min har ikke vært på topp disse dagene og er fremdeles ikke det. Jeg er fryktelig sliten, sover dårlig og føler meg uggen generelt. Det tar på å være så mye syk! Jeg er ikke en person som klager men noen ganger har jeg bare lyst å skrike!!

Denne uken som kommer har jeg litt planer. Det er valpekurs både idag og på Onsdag og utenom det blir det noen turer til legen. Så må jeg selvfølgelig ut på tur med disse to små firbeinte! Det ser ikke ut som været har tenkt å vise seg fra sin beste side foreløpig men vi kan jo håpe dette snur! Det er ikke kjekt å gå tur i regn men har man hund så har man hund.. Da er det bare å kle på seg og komme seg ut.
Jeg gleder meg skikkelig til sommeren. Da blir det forhåpentligvis masse sol, fine turer, muligheter til å ta bilder av alt fra blomster til dyrelivet i skogen og sist men ikke minst masse koselige opplevelser med dem jeg er glad i.
Jeg satt å så igjennom masse bilder jeg har tatt med speilrefleksen min og kom over mappen med bilder av blomster som jeg tok ifjord. Jeg får skikkelig god stemning inni meg når jeg ser bilder av blomster!

​Håper dere alle hadde en fin helg og får en flott uke!

Likes

Comments

Mirabell og Nikita. Mine to små diamanter. Mine små barn med 4 bein og pels.
Jeg har alltid elsket hunder. De er på mangen måter bedre enn mennesker. De liker deg akkurat som du er og er bare godhjertet.
Jeg er så heldig å ha disse to små i livet mitt. De gjør livet mitt så mye bedre på mangen måter! Jeg tenkte jeg kunne skrive litt mer om hver av dem.

Vi begynner med Nikita!
Hun er født 27.01.2010 og er av rasen dvergpinscher. Hun kom til meg i april 2012 og siden den gang har vi så og si vært uadskillelige. Hun er en veldig klok hund og jeg føler hun forstår det meste. Det er ofte jeg tar meg selv i å sitte og prate med henne som at hun faktisk svarer meg og på mangen måter føler jeg nesten at hun gjør det. Hun bringer fram mye latter i hjemmet med sine mange rare påfunn i løpet av en dag, som feks å løpe å gjemme seg bare man sier ordet dusje, lager seg rede i vaskemaskinen eller lager masse rare lyder. Hun er ufattelig lett å bli glad i!

Hun elsker mat så får hun muligheten å stjele noe så gjør hun lett dette og hun har ikke særlig dårlig samvittighet for det heller. Det har hendt flere ganger at hun bare har forsynt seg av tallerkenen min mens jeg har sittet ved siden av.
Hun er (som regel) veldig lydig og lett å ha med å gjøre. Hun kan de fleste enkle kommandoene + mange triks. Det er ikke måte på hva hun er villig til å gjøre for en liten godbit.
Det skal nevnes at denne hunden er ekstremt bortskjemt! Hun sover i skjee med meg hver natt, får alltid mat etter jeg har spist noe, ligger alltid nærmest oppå meg i sofaen og har det generelt som en liten prinsesse.

Ingen er jo perfekte og dette gjelder også Nikita. Hun sliter en del med seperasjonsangst, usikkerhet rundt andre hunder, liker ikke barn og stresser i bil men det er ikke så ille at det ikke kan jobbes med og vi bruker mye tid på å fikse disse problemene. Jeg ser stadig framskritt selvom det går sakte.

Jeg er så vanvittig glad i denne jenten her at det kan ikke beskrives med ord. Hun er min aller beste venn og hun har vært med meg gjennom mye godt og vondt i livet. Hun har aldri sviktet meg og jeg kommer aldri til å svikte henne! Den dagen Nikita forsvinner fra denne jorden vil en del av hjerte mitt også forsvinne.


Så var det lille Mirabell da.
Mirabell er født 17.11.2015 og er av rasen tibetansk spaniel. Hun er fakisk den tredje hunden jeg har av denne rasen. Jeg hentet henne på gardemoen 31 Januar 2016.
Hun er som valper flest veldig glad, leken og full i energi. Det er aldri stille og rolig med en valp i huset. De er som små babyer man må overvåke 24/7.
Når Mirabell kom i hus så jeg får meg mangen netter med lite søvn og at jeg måtte stå klar med moppen for hver gang hunden gjorde fra seg inne. Alt dette var bortkastet å bekymre seg over ettersom hun ikke har hatt et eneste uhell inne og hun har sovet hele natten fra dag 1.

Bildene er tatt på flyplassen når jeg hentet henne og første møte med Nikita.

Hun er en utrolig lettlært liten valp som tar nye kommandoer fort. Hun gjør det meste for en godbit og er lett å motivere. Vi startet på valpekurs nå den 4.April og hun er bare fantastisk flink. Hun er super på kontaktøvelser! Hvis dere kikker på instagrammen min (som har Mirabell i fokus) så ser dere en filmsnutt hvor vi trener kontakt. Når valpekurset er over startet vi på nye kurs fra 2.mai. Planen er å drive med lydighet og etterhvert konkurrere i dette. Hun skal også utstilles for første gang i slutten av Mai så vi har mye å glede oss til!
Jeg angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte denne lille hjerteknuseren. Hun er bare verdens snilleste, gladeste og morsomste valp! Jeg gleder meg til å følge henne videre og se hvordan hun utvikler seg.

Et hjem uten en hund er ikke et hjem.

Likes

Comments

Da var det fredag og helg.
Jeg er jo ikke i jobb pga sykdom så for mange er det kanskje lett å tenke at jeg har "helg hele uken" men slik er det ikke. Det er viktig å prøve å ha gode rutiner selvom man er hjemme så ikke man sklir ut.
Jeg pleier feks alltid å stå tidlig selvom jeg ikke skal noe spesielt. Da leser jeg kanskje en bok, ser litt på tv, rydder, trener hundene, tar bilder, redigerer bilder osv. Man lærer seg å kjede seg og være kreativ når man går hjemme.

Det har vært slik for meg de siste årene så jeg har lært meg å leve med det. Det er viktig å ikke sette seg ned å syntes synd på seg selv men gjøre det beste utav situasjonen man står i!
Selvom mine dager er veldig opp og ned og jeg har dager der jeg helst vil bare ligge i sengen å klage så vet jeg at det kommer ikke noe godt utav dette. Så det er bare å stå opp.

Uansett.. l helgen skjer det faktisk litt forskjellig som jeg ser fram til. Bl.a er det hundeutstilling ikke så langt fra her jeg bor som jeg tenkte å gå på. Selvom jeg ikke skal utstille selv enda så ønsker jeg å se på de andre og kanskje plukke opp noen små triks. Mirabell skal stilles ut for første gang i slutten av Mai så vi trenger all øving vi kan få. Hun og også veldig godt av miljøtreningen.

Det er jo ikke alle som leser denne bloggen som vet hvem Mirabell er men det er altså valpen jeg har nå på 5 mnd. Hun er en tibetansk spaniel. I tillegg har jeg en dvergpinscher på 6 år som heter Nikita. Dette er mine to små edelstener. Jeg kunne gjort alt for disse hundene. Jeg skal skrive et mer utfyllende innlegg om dem senere.

Utenom hundeutstillingen tenker jeg at jeg bare holder helgen helt åpen og tar ting som det kommer. Jeg skal i hvertfall stresse minst mulig og slappe mest mulig av!

Slenger ved et bilde av Mirabell fra når vi øver på å stå på bord. Jeg er fullstendig nybegynner innenfor utstilling så jeg prøver meg bare fram. Mirabell er hvertfall veldig flink og tar ting fort!

​Håper dere alle sammen får en fin helg!

Likes

Comments

Første innlegg på ny blogg!

Dette blir som min lille dagbok på nettet. Her skal jeg dele mine tanker, følelser, meninger og ellers skrive om ting som skjer i livet mitt. Både oppturer og nedturer.

Det er helt valgfritt å følge denne bloggen men det er veldig koselig hvis du har lyst.

Slenger med et koselig bilde av meg og Nikita så ikke første innlegg blir helt bildeløst! Blogg uten bilder er kjedelig syns jeg.
Dette bilde er tatt i Kanadaskogen.

Likes

Comments