Vekkeklokken ringte første gang 06:45. Jeg skulle ha god tid til å slumre litt, vaske håret, sminke meg og kanskje spise frokost før bussen gikk 08:20.

Ingenting av det skjedde.

Eller, jeg rakk å dusje, tørke og rette håret og sminke meg. Dét handler om prioriteringer. Men bussen jeg skulle ta til South Bank, for å så bytte buss videre til skolen, den rakk jeg ikke. Og frokost har i det siste ikke vært så veldig viktig. "Heldigvis" har Andreas introdusert meg for Uber. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger vi har tatt uber her. Og ikke én eneste i Norge.

Jeg skal ikke bekymre mamma og pappa ved å skrive at jeg i et øyeblikk trodde sjåføren skulle ta meg med et annen sted enn det jeg overhodet skulle.. Men sånn var det altså. Men bare i et øyeblikk. Vel, uansett. Ca.400kr senere var jeg på den nye skolen min. En time tidligere enn det jeg egentlig skulle. Jeg vil tørre å påstå at jeg var den eneste eleven på hele skolen på den tiden.

Blant stresset lærere, og enda mer stresset "Griffith Mates" (elever som har litt peiling og hjelper nye elever med alt og ingenting), som skulle organisere hele denne dagen til punkt og prikke, satt jeg med ned ved én av skolens cafeér. Alene og passe hjelpesløs, med kaffen jeg unnet meg, som fikk meg til å se hvertfall litt mer sofistikert ut. Trodde jeg, da.

Puljer med nye studenter tok over uteplassen og ble vinket ned noen trapper av Mates i røde jakker. Jeg begynte ikke å følge forsiktig etter, før klokken var 09:50, og oriontation-møtet begynte om ti minutter.

Det var to saler. Theater 1, of theater 2. Sal nummer en, var for alle de som skulle ta en hel grad i Australia, og sal nummer to, var for alle de som var utvekslingsstudenter og study abroad-studenter (meg). Jeg gikk inn i sal nummer en. Og jeg ble sittende, enda det ble sagt flere ganger over høyttaleren at det var viktig at alle gikk til riktig "forelesning".

Til venstre for meg, satt en dansk jente. Og til høyre, en svensk jente. Vi fulgte etter hverandre inn i salen. Jeg la alle papirene mine, samt kaffen på bordet det gikk an å dytte opp på samme måte som det er på business på fly. Men dessverre, så er ikke de bordene veldig stødige. Bordet glapp taket og kaffen fulgte etter. Jeg tror jeg aldri har hørt meg selv gispe høyere etter luft. Og jeg tror alle i salen så hva som skjedde i saktefilm.

Jeg rev shortsen jeg hadde pakket, i tilfelle det skulle bli fint vær, opp av sekken iløpet av ca 0,090 sekunder og tørket leggen til svensken. Jeg innså at det var for sent å redde den hvite jakken til jenta som satt på raden foran meg, i det venninnen hennes forskrekket ropte "YOUR JACKET!" ut i salen. En stor, brun flekk hadde fått plass midt på ryggen til en stakkars, uskyldig jente som hadde pyntet seg til sin første skoledag. Og JEG ville grine....

Ja, mamma og pappa, jeg unnskyldte utallige ganger til begge to. Hun med jakken var like blid noen minutter etterpå, men svensken så jeg ikke mer til.

Likes

Comments

Brisbane

Dag 1.

Vi sovnet så fort vi fikk nøkkelkortet og fikk lagt oss i hotellsenga.

Dag 2.

Klokken er 06:46 søndag morgen, Andreas og jeg står i lobbyen. Blant fyllesyke og reiseklare engelskmenn, er likevel vi de eneste som har sandaler, sovesveis og morgenstemme. Men vi skal ikke reise, vi skal bare ha Internett, så vi kan Google hvem som har mat på denne tiden av døgnet. Her er forsåvidt et bilde av en park som minner litt om en regnskog, i South Bank.

Dag 3.

Vi utforsker byen litt, spiser tidlig middag og kryper tilbake til hotellet før 1900. Innen det har gått en halvtime, sover begge to bort enda en kveld og banner i kor når vi finner ut at klokka er elleve, og vi neppe får mye søvn denne natta heller.

Dag 4.

En av broene oven elven hadde fått pyntet seg opp i Frankrikes farger <3

Likes

Comments

​Her er en forferdelig film av vår reise så langt. Etter jeg slettet alt på macen, var denne sangen alt jeg hadde igjen, så da måtte jeg jo bruke den. Jeg har filmet og gått samtidig. Altså, alt er igrunn en katastrofe, men uansett. Her er DAG 1. 


ps: er det noen som har peiling på hvorfor kvaliteten blir så forbanna dårlig????​

Likes

Comments

Iiiiiik. En uke til avreise. Vi mellomlander i London og Hong Kong, og sitter på flyet totalt 28 timer. Herregud, jeg vedder på at det er jeg som kommer til å være den ene dusten som står i midtgangen for å tøye ut og ta noen sit-ups i ny og ne. Og selvsagt den som kommer til å krabbe flest ganger over sidepassasjerene for å gå på do. Er det én ting jeg gruer meg til, så er det så mange timer på fly med en blære på størrelse med en rosin. Ellers, så er jeg i grunn veldig glad i å fly. Med mindre det er noen småbarn (eller S.V.K. av en mann) som sitter bak meg og sparker i setet, spebarn som gråter, eller at jeg blir dårlig i magen av flymaten.

Ogsååååå må jeg seff bli frisk, da. Tett i pappen i en flymaskin er en dårlig combo.

Likes

Comments

​<a href="http://www.bloglovin.com/blog/16656729/?claim=7bfhker3st9">Follow my blog with Bloglovin</a>

Likes

Comments

Norge

hallo hei hei hei heisann test hei hei halloooeen hallo hei hei hei heisann test hei hei halloooeenhallo hei hei hei heisann test hei hei halloooeenhallo hei hei hei heisann test hei hei halloooeenhallo hei hei hei heisann test hei hei halloooeenhallo hei hei hei heisann test hei hei halloooeenhallo hei hei hei heisann test hei hei halloooeenhallo hei hei hei heisann test hei hei halloooeenhallo hei hei hei heisann test hei hei halloooeenhallo hei hei hei heisann test hei hei halloooeenhallo hei hei hei heisann test hei hei halloooeenhallo hei hei hei heisann test hei hei halloooeen


Likes

Comments