Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Jeg refererer til dette innlegget i Aftenposten (17.01.16) "Sykt perfekt? Nei, bare sykt selvopptatt". Dette er ikke første gang jeg har hørt folk si at f.eks. "utseendefiksert psykisk sykdom" oppfattes som egoistisk/selvopptatthet. Man kan jo også si at spiseforstyrrelser/anoreksi er en slik type sykisk sykdom, og ihvertfall her kan jeg si hva jeg mener.

Fra mitt ståsted vil jeg si at et slikt problem er ufattelig komplekst. Det handler ikke i bunn og grunn bare om ønsket om å være best, penest, flinkest eller tynnest. Det handlet for meg om en rævva selvfølelse, og det å føle seg utilpass i seg selv, føle seg dårlig på alle mulige områder og det å aldri bli fornøyd. Og ingen vet hva som er grunnen til at enkelte har fått dette problemet, eller kommet inn i dette tankemønsteret! Det kan være uendelig mange grunner, som egentlig ikke har noe med utseende eller prestasjoner å gjøre i det heletatt.

Og ja, selvfølgelig finnes det uendelig mange store problemer i verden, og ufattelig mange ting som er viktigere enn å være tynnest, penest og flinkest. Selv visste jeg at det var patetisk å bruke krefter på å granske meg selv, og finne mest mulig feil. Jeg tenkte destruktive tanker dagen lang. Jeg følte meg egoistisk, og jeg ble fortalt flere ganger at jeg måtte slutte å være så egoistisk. Nok en feil, og noe som fikk selvfølelsen min til å synke enda lengre ned. Jeg skjønner hvorfor folk kan tenke på psykisk sykdom på denne måten. Men jeg så selv at vi ikke er verdens sentrum, og at den lille valken over buksekanten spiller noen rolle for resten av verden, selv om bare frykten for den kunne tatt livet av meg. Og akkurat derfor er det viktig at disse problemene også blir tatt på alvor, selv om de kanskje høres ut som små bagateller.

Det er bare det at en må lære å akseptere og like seg selv før man kan akseptere og like resten av verden. Man må godta at man er den man er før man klarer å godta alt annet. Man må se seg selv før man klarer å se andre. Man må kjempe sin egen kamp før man kan bidra i andre kamper. Akkurat sånn som at man må ta på sin egen oksygenmaske før man hjelper andre på flyet, ikke sant? Det handler ikke om å være selvopptatt eller egoistisk, det er nødvendig.

Det å slite med seg selv og selvbilde er langt ifra egoistisk. Det er en kamp som må kjempes, og man må faktisk bruke tid og krefter på seg selv for å komme seg videre. <3

Likes

Comments

Dette er uten tvil det beste måltidet jeg har laget, uten oppskrift, og kanskje egentlig den beste middagen jeg har laget selv. Ny favorittrett her altså. Det er ikke akkurat den mest studentvennlige og billigste middagen man kan lage, men absolutt noe man kan unne seg om man vil kose seg litt ekstra. Anbefales på det sterkeste å prøves ut!!

Du trenger:
1 gul løk
1-2 hvitløksfedd
Ca. 2 dl hvitvin
2 dl matfløte/fløte
Ca. 150 g parmesan
Sitron & salt
500 g scampi (eller hva du måtte ønske)
Sjampinjong
250 g fersk pasta

Slik gjør du:
Finhakk løk og hvitløk. Riv parmesan. Tin scampien i kaldt/lunkent vann om den er frossen og ta av skallet.
Varm en gryte med olje, og fres løk og hvitløk gyldent. Spe på med vin og la det koke litt så alkoholet går ut. Tilsett fløte og parmesan og la det stå litt, før du kjører sausen med en stavmikser til den blir glatt og jevn. Smak til med sitronsaft og salt.
Stek sopp i en panne og sett til sides mens du steker scampi. Kok opp pastaen og ha til slutt alt i sausen. Om du ønsker kan du tilsette litt urter, tomat eller hva du måtte komme på. Ferdig! 

Likes

Comments

Likes

Comments

06:30. Natta blir til dag. Svart kaffe. Regn mot vinduet. Tente lys. Ny dag og nye muligheter.

Likes

Comments