Det er 30. juli - og dermed kun 50 dager igjen til termindatoen den 18. september!

Med stormskritt nærmer det seg overgang til en ny hverdag, nye rutiner og alt som hører med et lite, nyfødt barn. Jeg klarer knapt vente til å se hvem jeg skal være så heldig å få bli kjent med, men jeg må med klumpen i halsen også ærlig innrømme at det merkes mer og mer kalde føtter. Som førstegangs kan jeg vel forvente meg en real overraskelse i både positiv og en litt mer utfordrende grad, men alt i alt så liker jeg å tro at vi skal klare oss veldig bra! Jeg håper det ♥

Dagene inneholder for tiden en veldig god blanding av masse hyggelig fotojobbing, samt å få tatt igjen tapt tid med kjente og kjære! Særlig etterlengtet har det vært å få møtt igjen råeste venninna som plutselig slapp mye av det hu hadde i hendene, og flytta over elva for mer studier! Gudrun er endelig å oppdrive på norsk jord igjen for en kort stund - nærmere bestemt på stedene jeg også liker å ferdes; på gård og seter.

En eneste stor glede var det når hun få dager etter landing, joinet tur til seters uten dekning, do og strøm - en overnatting jeg vil huske i lang tid!

Felles interesser, synspunkter og meninger er noe jeg verdsetter høyt hos den dama - og nettopp dette gjorde at jeg valgte å spørre henne om å ta på seg fadder-rollen for mini. Vi er så takknemlige for at du er du!


En mer "trofast, lojal, jovial og artig type" skal man se lenge etter. Om man skal nevne verdiene jeg vil føre videre, så har vi en farlig lik formening om hvordan kidsa bør oppdras, og samtalene om nettopp dette gjør at jeg tror Hennie vil få en veldig god, omtenksom og kjærlig person å ha rundt seg de gangene dere kan omgås i fremtiden.

Lite kan måle seg med de gode samtalene, hysteriske latteranfallene, de gode minnene og disse felles interessene og meningene om alt som kryper og går. Et drivjern uten sidestykke og ei som tar seg svært lite høytidelig i de rette sammenhengene, betrygger meg om at jeg har valgt den rette til å se til at Hennie vokser til som hun skal. Om noen skulle ha interesse av å vite hvordan jeg ser for meg barneoppdragelse og oppvekst, så tenkte jeg å dele litt tanker rundt dette - men jeg kan nok se for meg at flere av punktene fort kan bli noe omprioriterte etter å ha prøvd denne mamma-rollen.

Jeg har et ønske om å gi videre en trygg oppvekst der man aldri skal være redd for å være seg selv, man skal ha respekt for de rundt seg, og ikke minst være takknemlig for alt det og dem man har rundt seg.

Jeg har et ønske om at Hennie skal lære seg å verdsette de små og store tingene, hendelsene, hverdagene og gode øyeblikkene, samt å ta godt vare på de rundt seg.

Om genene av moren hennes viser seg i stor grad - vil jeg nok få meg en overraskelse i form av å møte meg selv i døra. Jeg har sjeldent gitt opp før jeg har fått det som jeg har ønsket - og jeg har aldri tatt et "nei for et nei". Jeg anser dette som både positivt og negativt, man må vel knekke koden for å få til et godt samarbeid der hun som barn også kan ha en finger med i spillet, tross at jeg ser for meg å være stri på enkelte punkter.

Jeg ønsker å gi henne hverdager fylt med glede og humor, men også med regler og rettelser. Det blir en spennende tid!

Når det er sagt, så er jeg evig takknemlig for gode råd og knep fra de som har vært gjennom det tidligere. Jeg er helt fersk på området, men jeg håper jeg kan få gleden av å finne ut av ting selv - uten å bli rettledet etter alle andres meninger og synspunkter. Jeg er overbevist om at et barn har det godt enten det legger seg klokka 19 eller 21, om det ammes eller gis flaske til, om det sover sammen med foreldre eller ikke - eller om det tas opp når det skriker eller ei. Det er utallige meninger der ute om fasit på disse punktene - samt en rekke flere; disse orker jeg rett og slett ikke ta stilling til. Jeg går inn i dette fast bestemt på at vi gjør ting på vår måte, og velger heller å spørre om jeg trenger ytterligere råd eller hjelp ♥

Jeg liker å tro at det viktigste er at de blir vist omsorg og kjærlighet - og at de av dette utvikler seg til å bli noen trygge og omgjengelige små vesener.

De neste to ukene går med til ferdigstilling av alle fotograferinger og bilder, samt å gjøre unna de siste oppdragene før det skal trappes ned. Det blir to travle, men interessante og fine uker!


30. juli 2017 - 33+1

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Så mye glede i at andre gleder seg over Hennie!

Jeg er overveldet, jeg er så takknemlig og jeg priser meg så glad og lykkelig for at det er "favoritt-tanter" i alle retninger rundt mini som faktisk kommer veldig veldig snart.

Gjennom vinteren, våren og graviditeten generelt, er tankene hos en vordende mor litt andre, enn hos medstudenter, venninner i andre livssituasjoner og de rundt seg som ikke er i situasjonen man selv er i. Livene til de i omgangskretsen går i å reise, studere, feste og være sosiale - og det er ikke til å stikke under noe stol at man føler seg helt viggo i tide og utide.

Nå som sommeren endelig kom, kom også disse flinke jentene èn etter en til kjente hjemtrakter, og man føler endelig litt tilhørighet igjen! Det er så godt å finne ut hvem man ønsker å bruke tid på å se igjen og være sammen med!

Sene sommerkvelder med allsang i bilen over fjellet, fisking i robåt på Lågen, grillsammenkomster og hyggelig samvær har fått en helt ny betydning - jeg nyter virkelig friheten så lenge jeg kan nå den siste tiden som fri og frank..

At et lite menneske i noen andre sin mage kan glede flere enn bare a mor selv, er så stort for undertegnede. Jeg er så takknemlig for de som gleder seg sammen med oss nærmeste. Jeg gleder meg over de som forteller at de ser frem til å tilbringe tid med minstesjefen, og de som ønsker å være inkludert i hverdagen og ellers.

Å få hilsninger som små plagg i ny og ned, nydelige blomster og pakkevis med Troikasjokolader til stadighet, er materielle ting som jeg har blitt helt mo i knæra av. I tillegg til støttende meldinger, gode samtaler og tilstedeværelse fra de rundt - så blir jeg også ekstra satt ut av disse små tingene som viser at de kjenner meg og vil vise at de bryr seg, det er så godt.

Det er noen man gleder seg ekstra til å inkludere i den nye hverdagen som venter, og min "lengste venn" som vi så pent kaller det, Anette, er en av de som kommer til å være en god og trygg person for Hennie å ha rundt seg. Noen som har så mye godt i seg, og uendelig med kjærlighet og tilstedeværelse skal man lete langt etter - i tillegg til barneteke og en humor og livsgnist som et barn får mye glede av i samvær med henne. Blomster har hun med til stadighet, det er like stort hver gang. Verdens fineste bukett pryder nå stua, tusen tusen takk ♥

Jeg har i flere dager sett så utrolig frem til en ren jentekveld med de nære, flotte og støttende folka "oppi grenda". Grillkveld sammen med Iselin, Hilde og Kine var nøye planlagt - for ikke å snakke om maten og tilbehøret vi skulle glede oss til å nyte og trøkke i oss. For de 3 gravide, og den siste med ei tulle på bare noen mnd, er kvelder som dette så etterlengtet og høyt prioritert om det dukker opp sjansen til å møtes for å dele det som felles angår oss alle.

I god tro om verandakos og denne grillingen med jentene, tok jeg de fløtegratinerte potetene, inderfilèen og salaten under arma og kom meg opp til grenda med et stort smil om munnen. Lite visste jeg at denne grillkvelden bestod av å bli så "tatt på senga", helt overveldet og skikkelig, skikkelig overrasket. Stiv som en stokk gikk det opp for meg idet jeg så alle de fantastiske, gode folka samlet i stua til Hildemor - at de faktisk har snekra sammen babyshower i all hemmelighet.

Få kan tenke seg hva dette betydde, og hvor lenge jeg kommer til å være rusa på livet etter denne happeningen. Èn etter en god klem fra de som betyr så uendelig mye, samt kakebord og pynt i nydelige farger og fasonger, gaver for enhver smak og folk som jeg priser meg lykkelig for. Bleiekaka som Iselin og Hilde har mekka, skal pryde rommet til minstemor, babygym som skal stå i stua og minne meg på dette hver dag, nydelig strikk fra vordende bestemor, troikasjokolader fra Anemor, gavekort i flertall og den fineste boka der minnene skal nedskrives i - jeg er så heldig!


Disse 15 jentene som hadde klart å samles er alle forbilder på hver sine områder, og jeg kan ikke vente med å introdusere minstesjefen for alle sammen ♥

Fredag 14. juli 2017 - 30+6.

Likes

Comments

Vel hjemme etter ei lita uke på tur med las familias, er det på tide å legge inn noen ord for minnet sin del - slik at turer som dette ikke går rett i glemmeboka.

Ei litta uke er definisjonen på 4 dager med roadtrip, campingliv, sol og sommerhygge - det gjorde susen etter en knallstart på høysesongen for fotograferingen.

En måned med lange arbeidsdager sammen med nyfødte små, brudepar så fine og barn så gode - var det helt upåklagelig å kunne ta seg ei vift etter å ha levert bildene til alle disse fine, for så å kunne koble helt av med god samvittighet.


Planen var lenge en sørlandstur mot kyst og hav, men allerede i traktene rundt Drøbak så gjengen fra shengen sitt snitt til å ta første stopp for en liten matbit og byvandring. For et matvrak som undertegnede er, så er nettopp det man putter i seg selve feriekosen, da soling får en annen betydning som gravid - det samme med kald sommerøl og disse berømte rekeposjonene. Å kunne unne seg noe litt annet enn knusktørre brødskiver påsmurt med leverpostei, var stort nok i seg selv da inspirasjonen til å lage god mat hjemme er noe borte i disse dager.

En bra start på ferien ble derfor en kyllingssalat som fortjener en egen linje i dagboka, den er noe jeg sent glemmer!

Videre gikk turen til ferieturens første sandstrand, der vi kunne nyte hele 45 minutter i sola før regnet selvfølgelig meldte seg. Såpass burde vi jo skjønt at ville skje.

Overnatting på camping er noe vi har barndomsminner fra, i det uttalige, så lysten etter å teste ut om dette fortsatt var like stas i alder av godt over 20 år innfant, og familien glum sjekket dermed inn på noe små, intime - men veldig hyggelige campinghytter på ulike steder disse dagene.

Nydelig mat fikk vi servert på samtlige av restaurantene vi satte oss ned på - så for min del kan jeg minnes disse dagene som heilt topp.

Gamlebyen i Fredrikstad, Fredriksten Festning og Halden sentrum ble noen av høydepunktene, for ikke å glemme slusebåt i Tistedal sammen med pensjonistforeningen kombinert med uoppdragne random kids. Helt riktig; tålmodigheten min med andre sine barn på reise er ikke stort å skryte av, der snakker vi forbedringspotensiale og stort behov for å skjerpe seg innen min egen junior skal ta over showet de neste årene.


Med en fotograf som familiemedlem, blir resten av flokken utsatt for eksponering i tide og utide - enten de ønsker eller ei. Jeg liker å tro at de ikke synes det er så ille, minner er hyggelig å ha! Samt å deles med de som ønsker å se.

Ei lita shoot på tampen av turen ble derfor satt på programmet i går kveld, så magen og undertegnede ble foreviget i fine omgivelser. Man føler seg jo alt annet enn lekker i disse dager, men etter å ha hørt fra alle de som angret på at de ikke tok noen bilder av seg i tiden som gravid - så velger jeg å bare drite i kosekiloene, og få foreviget denne perioden - lekkert eller ei.

Det er vel ratt på tide å oppdatere litt hva som skjer i magehuset, men annet enn masse spark og litervis av vann i kropp og ben, så føler jeg egentlig ikke at det skjer så mye i disse dager.

Innkjøpene er i boks, småtingene som gjenstår er vel vinterposen, babygymmen og ammeputa - det stresser jeg ikke stort med.

Litt klær (ikke litt - enorme mengder..) blir det selvfølgelig når jeg kommer over noe jeg ikke kan gå forbi, så tuppa er det vel egentlig klart rede for.

Jeg er siden forrige innlegg, en ultralydkikk rikere - jeg skal vise bilder en dag ♥

Nå venter 3 uker med nærmest fullbooket timeplan før en ny tur - jeg gleder meg stort til alt som skjer denne sommeren, både på jobbfront og det sosiale. Endelig har disse flinkeste studentvenninnene tenkt å vende nesa til byen for ei lita stund, så det må nytes!

Fredag 7. juli - 29+6.

Likes

Comments

27 gjennomførte uker, shit dette går unna!

For det første hadde jeg jo aldri forestilt meg at det lille frøet som ble oppdaget i januar; faktisk kom til å vokse seg stor og sterk, og klare seg gjennom så mange uker på slep med denne urokråka av ei mor.

Urokråka er vel heller betegnelse på den "tidligere meg", jeg skal vel ikke skryte på meg at det går like fort i svingene nå som ellers.

Til å være såpass langt på vei med lille, så krysser jeg i taket for at formen fortsatt spiller på lag, det samme med både bekken, rygg og resten av systemet. Jeg føler meg både privilegert og heldig som får en så god opplevelse av det å bære frem et lite menneske - det er jo faktisk helt sykt å tenke på hva kroppen er laget for å kunne gjennomføre.


I skrivende stund, runder jeg den første dagen i svangerskapsuke 28, tenk at det bare er 12 små uker igjen til lille melder ankomst og livet får en ny betydning. Det er i hvertfall det jeg har hørt... ♥

Dagene går med til å bygge rede og omsider faktisk kunne si at det er i ferd med å bli ferdig i huset. Litt syssel gjenstår selvfølgelig - helt i mål kommer jeg nok aldri.

De særlig omfattende prosjektene er det heldigvis ikke mer igjen av, vi snakker et par malingsstrøk av noen gulv, flekker og litt lister så tenker jeg det er bare å kose seg med å fylle opp med litt planter, bilder og småting før jeg endelig kan senke skuldrene og leve i et hus jeg kan slå meg til ro med at er klart og i orden.


Jeg hentet ut litt info på ulike sider, for å kunne finne ut litt ståa til mageboeren ift hvor langt utviklingen er kommet. Etter boka å skjønne, skal hun måle hele 35 cm i slutten av uka, Det kan jeg skrive under på at merkes om dagen, nå kjenner jeg at det er litt å bære på, så hvis hu har matlysten og nærings"vettet" til mora si, så skal det nok ikke være noe å mangle på vekta heller. Et foster (nå høres ordet "foster" bare rart ut, for meg er hu nå et menneske), er estimert å veie ca 1,2 kg på dette tidspunktet, det blir spennende å se på ultralyden som står for tur neste mandag om de kan si noe mer konkret.

Det er nok veldig individuelt hvordan de små i magen både har det, oppfører seg og utvikler seg, så jeg fortsetter statusoppdateringen på vegne av egen opplevelse av lillemor.

Hun reagerer automatisk ved berøring fortsatt, og synes det er mest stas å vise liv og røre mot kvelden. Hun holder det gående i 2-3 timer fra klokka 22 ish - eheh dette kan jo bli litt av et spennende prosjekt om fortsetter også etter ankomst!

Det å føle at man kan kommunisere med mini er jo bare en helt vill følelse, men med den responsen etter å ha lagt hånda på magen - så velger jeg å tro at det er for å nettopp vise respons at hu reagerer med å bevege seg ytterligere idet jeg søker kontakt med hu. Sykt!


For å si litt hva de neste ukene skal fylles med for å få tiden til å gå, kan jeg i hvertfall berolige meg selv og resten med at kalenderen er akkurat passe fylt opp med aktiviteter og begivenheter som jeg tror vil gjøre ventetiden noe kortere og i ca det tempoet som skal passe en preggy sjel.

At temperaturen stiger ute merkes godt, varmen er allerede en utfordrende bit - kjære tid jeg kjenner det pipler i panna litt raskere enn før - det er ikke så mye som skal til før man blir utslått og litt ferdig om temperatur inne eller ute blir i varmeste laget.

Resten av juni måned er fylt med bare kosejobbing, det er nyfødtfotografering i flertall som står for tur, samt bryllup og litt diverse begivenheter jeg skal være så heldig å få forevige. Jeg gleder meg!

Juli starter på samme vis, det begynner med brylllupsfotografering før årets tur til Sørlandet - kjære tid det blir magisk! Etterspørselen for foto i juli mangler det heller ikke på, så jeg er veldig glad og takknemlig for det, men jeg tror jeg får la temperaturen og været ha litt å si i beslutningen om hvor mye jeg skal ta på meg.

August derimot er tampen før fødsel, men også fylt opp med bryllupshelger og masse jobbing - det får tiden til å gå, og det gir masse påfyll! Jeg ser frem til dette.

September er vanskelig å spå - hvis jeg skal velge å stole på de andre som også har en magefølelse på at mini melder tidlig ankomst; så kan september få en pangstart med fersk baby og ny tilværelse allerede i månedsskifte, men om ikke så er termindatoen mandagen den 18. september neste store dato denne måneden etter det siste planlagte bryllupet som skal fotograferes den 9. september, det blir spennende!

Prosjekt babyteppe er igang - 90 cm med rent konsentrasjonsprøvelse, men det er vel verdt det for både gode bilder av mini i favorittfargen og med baby som ikke skal fryse i vinter.

Tenk at sommeren skal fylles med flertall av øyeblikk og fotograferinger som disse, jeg er bra heldig as! Takk for koselig besøk i dag av to flotte familier som disse ♥

♥♥

Søndag 18. juni - 27+1

Likes

Comments

En mildt sagt brå start på dagen, sitter enda som et stort støkk - og for en preggy sjel som sliter nok med overskuddet som a gjør, har a dermed drukna i sofaen de resterende timene av dagen.

Samvittigheten for å tilbringe en dag innendørs er mot formodning ikke så aller verst, være suger jo.

Og vipps var vi inne i en gørrkjedelig start på et blogginnlegg allerede i tredje linje.


God nattesøvn har blitt høyere prioritert enn noen gang i det siste, jeg må nyte dette så lenge jeg kan. I dag tok det totalt av da jeg ikke fikk bikka meg ut av senga før i 12 - tiden, og avtalen med verdens skjønneste kunder som stod på døra 10 minutter senere, hadde helt ærlig gått meg hus forbi - lettere sagt, noe miss på hvilken mandag vi faktisk skulle sette oss ned for å planlegge bryllupet til disse fine menneskene. Alle har vel hatt dager som dette? Jeg trøster meg med det.

Mitt verste scenario, er vel akkurat dette; uventede gjester som dermed må bli vitne av et hus som bokstavelig talt står på hodet, med middagen fra i går stående fremme og et mindre hyggelig møte med det som jeg ellers liker å vise frem som et ryddig og rent hus. Failet der i dag.

Bryllupsplanlegging ble det, og dagen fortsatte som skrevet i innledningen.


En tur ut i sola som såvidt tittet frem gjorde godt - og med håp om å finne noen hester å glede med litt godbiter, ble også kameraet med ut for å prøve å forevige litt natur å få opp på veggene hvis jeg noen gang kommer så langt som å bestille meg noen forstørrelser å pynte opp med på nytt kontor, i entreen og ellers i huset - før det kommer til å ta helt av med babybilder og Hennie-kunst i alle husets rom. (herregud, hva er det med meg og disse eviglange setningene?..)

Da hestene viste seg å være noen beskjedne sjeler i dag, så får jeg heller ta meg på tak å gå noe lenger for å finne de en dag de er noe lettere å lokke frem fra beitet og skogen som ikke var like fristende å gjennomsøke akkurat i dag. Noe naturfotograf er jeg så absolutt ikke, og jeg har heller aldri sett noe poeng i å ta bilder av ting som ikke har personlighet - men hallo, det ga plutselig masse inspirasjon og fotograferings-lyst, så dette skal jeg gjøre mer av.


Jeg har i tillegg vært så heldig å fått blomster på døra, det er verdt å notere i dag - de må jeg vise dere bilder av, da jeg også tenkte å skrive litt om oppdragelse, takknemlighet og tankene mine om hvordan jeg vil forme minime til å bli et godt, lite menneske - men jeg får se om kanskje dette får bli morgendagens prosjekt!

Her blir det tidlig kveld i dag - vi blogges!

- og beklager for tidenes kjedeligste innlegg. For undertegnede er det en dagbok - der også kjedelige og tørre dager hører med!

12. juni 2017 - 26+2


Likes

Comments

Skrivelysten har kommet for fullt, så i samme slengen som bibelen om redebygging - så tenkte jeg å dele litt hvilke tanker jeg har og har hatt om navnet hennes. Her også kan det jo kanskje være til nytte for andre som sliter med å finne favorittnavnet, da jeg tenkte å dele hvilke alternativer som var mest vurdert her.

Jeg liker enkle navn som man forbinder med noe lystig og positivt, og som jeg selv relaterer til personer som jeg har en positiv oppfattelse av hvis det er noen jeg vet om at bærer det.

De tre store favorittene de ukene navnevalget opptok tankene mine, var helt klart:

♥ Kaja, Mille og Hennie ♥

Kaja er ikke et navn jeg har noe forhold til, men Mille er navnet på min kjære mormor. Hennie har vært favoritt-jentenavnet mitt siden første gang jeg hørte det. Ei lita jente jeg har fått fotografere ved flere anledninger bærer navnet, og personligheten hennes har gått rett hjem i hjertet til undertegnede. I tillegg er det et navn jeg sjelden hører om, jeg vet kun om denne ene jenta som heter det. For meg er navnet unikt, lystig, positivt og innlysende!

Lista var ganske mye lenger på et tidlig tidspunkt, da jeg både vurderte mellomnavn og stilte andre alternativer kun for å være helt sikker på at jeg hadde funnet det rette. Andre jentenavn som kunne vært aktuelle er:

♥ Vilje, Anniken, Iben, Ellie, Lykke, Sofie, Sofia, Saga, Tilde, Helle, Maiken, Tuva (oppkalling), Olivia, Isaiah og Julie ♥

Jeg hadde fra tidspunktet jeg fikk rede på at det var et levende vesen i magen, følelsen av at det kom til å bli født ei jente. Jeg var veldig åpen og klar for begge kjønn, og det var og er likegyldig for meg om det skulle vært en jente eller gutt. Like lett ville det ikke vært med navnevalget der, herlighet jeg gikk mange runder for å finne noen å skrive ned på lista.

Jeg spurte venninner med ulike smaker, foreldre og søsken - men det var ingen av navnene som ble forslått, som falt i særlig smak. Etter å ha vært innom tanken senere, om tilfellet skulle vært at det er en gutt som plutselig skulle blitt født, har jeg gjort meg opp noen alternativer som eventuelt kunne blitt brukt.

♥ Johan, Iver, Heine, Max, Markus, Nikolai, Aksel, Karsten eller Lavrans ♥

Det er sjekket en håndfull ganger at det er ei jente som bor i magehuset, så jeg velger å stole på at dette er rett - ellers byr det seg noen utfordringer på klesfronten da hu som ikke skulle hamstre rosa, har ansamlet nok av rent jentetøy! Skulle nok ordna seg uansett!

Det har lenge vært kun Hennie i hodet mitt. Jeg synes det er så enkelt, fint og unikt med et navn - uten noe mer dill eller utbroderinger. Jeg møter meg fort i døra gjentatte ganger, og akkurat når det kommer til det "attpånavnet" så har jeg kommet frem til å ty til et ekstra navn på papiret.

Verdens desidert flotteste, godeste, tapreste og herligste person av ei "bonusbestemor" fortjener å bli verdsatt og husket både mens hun lever, men også etterhvert som årene går og disse trygge omsorgspersonene som henne må gi fatt på livet.

Jeg håper det er mange år til!

"Tante Inger" har bodd innenfor 30 meters avstand fra meg og min familie i alle mine leveår - og har vært helt sentral i oppveksten til meg, Iver og Lisa.

Hun er så varm, omsorgsfull og god, for ikke å snakke om oppegående, enestående og et eneste stort forbilde.

Derfor har jeg valgt å putte inn navnet hennes i Hennie sitt, det er en fin måte å vise "tante Inger" hva hu betyr for meg og oss. Vi gleder oss til å dele oppveksten til Hennie med nettopp henne!


♥ Tante Inger ♥

Likes

Comments

Noe økonomisk sans skal jeg ikke skryte på meg at har vært en nevneverdig sterk side ved meg tidligere, men rart med alt som endrer seg ettersom alderen blir høyere og situasjonen annerledes.

Idèt det går opp for en, at man faktisk skal forsørge et barn de neste 18 åra (og sikkert lenger til), så er jo det grunn nok i seg selv til et stort støkk, sukk og hjertestans. Ikke hjelper det at jungelen av alt disse små "trenger" det første leveåret kan ta pusten fra en da nettbutikkene blir en fristende sidefane og alle disse "gode" kuppene man kan gjøre i havet av barnebutikker frister enhver gravid sjel.

Man leser huskelister, innkjøpslister og utstyrslister lange som en selv på blogger og i ukeblader, og er man riktig gammeldags og overbevist om at alt dette trengs innkjøpt splitter nytt og av beste slag - så går tusenlappene i ei rykende fart.

Selv så er jeg ikke lenger å kjenne igjen, mot for hvordan jeg kunne risikere å blitt hovedsponsoren til disse barnebutikkene hvis jeg hadde havnet i situasjon gravid på et tidligere tidspunkt.

Ettersom man nå har tilgang til enorme mengder av bruktbutikker, kjøp og salg-grupper og en gjenbruk-kultur som er noe mer attraktiv enn tidligere, så er det heldigvis ikke noe å si på mulighetene til å kunne sitte med god samvittighet etter å ha bygget redet for den lille.


Derfor tenkte jeg å lage ei lita liste både for eget minne, men også for å kanskje inspirere flere til å omprioritere og tenke èn ekstra gang gjennom de neste kjøpene. I tillegg til å være lønnsomt for bankkontoen til en selv, får man også mulighet til å lette på samvittigheten mtp miljø, for ikke å snakke om å støtte den som faktisk selger og sikkert har bruk for pengene! Alle gode ting er tre!

Jeg har gjort noen research, og kommet frem til at en liste som dette er gjennomsnitlig for det som anbefales å ha klart til mini ankommer.


❤ 5-7 bodyer i bomull, både kort og lang erm

❤ 2-3 strømpebukser

❤ 4 pysjamaser

❤ 3-4 sparkebukser/bukser

❤ Bomullsjakke

❤ 2 tynne bomullsluer

❤ Sokker

❤ Gulpesmekker


5-7 bodyer i ull 💛

2-3 strømpebukser i ull 💛

4-6 pysjamaser, gjerne i ull 💛

3-4 sparkebukser/bukser 💛

1-2 ulljakker 💛

Ulldress til bruk i vogn og bilstol 💛

Lue og votter i ull 💛

Hals eller skjerf i ull 💛

Ullsokker 💛

Gulpesmekker, gjerne i ull 💛

Myk ytterjakke 💛


Av klær, så har jeg vært så heldig å fått posevis av gode hovedsponsorer for at Hennie skal ha alt hun behøver - og mye mer til. I tillegg til dette, har jeg fulgt med på kupp på facebooksider og min gode venn finn.no. Klærne i de minste størrelsene er brukt et fåtall ganger, og man ser ikke at de bærer preg av dette. Ullklær er ikke av noe billig sort, så her er det mange hundrelapper å hente ved å følge med på bruktmarkedet. Mye av det som har havnet i klesskapet til lille, har fortsatt merkelappen på, og klær hun vil ha godt bruk for til vinteren.

Tilsammen har det gått med kanskje 600-800 kr på de klærne hun trenger. Resten er fristelser som jeg ikke har kunnet overse i klesbutikkene, så noen plagg har det selvfølgelig blitt med hjem. Det meste er kjøpt på tilbud og salg, også der er det mye å hente; noen minutter på restestativet - og vipps har du masse nydelige kvalitetsklær til en litt mer fornuftig pris.

----------------------------------------------------------------------------------------------

♥ Vippestol / 100 kr facebookgruppe

Babygym

Gymmatte

♥ Babynest / 400 kr facebookgruppe. Helt nytt og alldeles nydelig!

♥ Rangle eller leke for de aller minste / gratis på facebookgruppe

♥ Lekegrind / på loftet til mor og far


♥ Barnevogn med babybag / 1500 kr på finn.no

♥ Regntrekk / fulgte med vognen

Insektsnetting

Koppholder

♥ Solskjerming til vogn / fulgte med vognen

Varm vognpose

♥ Liten dyne og dynetrekk, eventuelt tynn vognpose

♥ Stelleveske med stellematte / gratis babypakke kiwi

♥ Ullteppe / gave fra vordende bestemor

♥ Helseteppe / 100 kr på salg barnebutikk

Lammeskinn til vogn

Vognleke

♥ Våtservietter / gratis babypakke

♥ Babybilstol / 2 stk for 850,- facebookgruppe

♥ Bilstolpose / 400 kr finn.no

Baksetespeil

Solbeskyttelse til bilvindu

♥ Bæresele eller bæresjal / 200 kr facebookgruppe

♥ Reiseseng / 100 kr facebookgruppe


Punktene over kan koste en formue om man ikke bruker de små grå når man handler. Selv så er jeg mest fornøyd med disse dyre gjenstandene, som både er obligatoriske - men også helt latterlig dyre om man faller for fristelsen med å kjøpe det splitter nytt.

I stedet for å bruke 10.000,- slik de fleste gjør på vognen, har jeg sikret meg favorittkjøretøyet til en gunstig pris på 1500,-. Den er like fin, og mini kommer til å trilles milevis i denne gode vogna som har mange år igjen. Bilstol og bilstolpose kan fort komme på 3000-3500,-, her er jeg glad for at det har ligget gode kupp ute på kjøp/salg-sider.

----------------------------------------------------------

Lista er eviglang, så jeg velger å kutte den litt ned når det kommer til stelleplass, spiseavdelingen og øvrig utstyr.

Stellebordet er vel det eneste møbelet jeg har rasket med meg i flatpakke fra møbelbutikk, da jeg fant et rimelig IKEA-stellebord til en pris på 800,-. På bruktmarkedet bugner det i disse, så der er det mulighet for å både finne noe uten å måtte betale stort, eller til en veldig rimelig penge :)

Apotek 1, Rema 1000 og Kiwi tilbyr gratis babypakker for oss som er offer for en jungel der det bugner med alternativer og produkter man kan falle for.

Det som er fint med disse pakkene, er at man får testet ut ulike merker - og kan finne sine favoritter før man hamstrer inn av alle disse bleiene, klutene, smokkene og gudene veit..!

Pakkene er allerede hentet ut fra butikkene, og plassert i kurver på stellebordet, jeg tenker vi klarer oss de første ukene bare på dette jeg - herlighet så mye som faktisk var med!


Sengen hennes er kurven jeg tidligere har vist bilde av, den er brukt av både moren min og meg tidligere - et møbel som har gått i arv. I tillegg takket jeg ja til tilbudet om en sprinkelseng med alt av tilbehør som en snill medstudent ville gi bort. Jeg er evig svak for skjønne vugger, senger og alt som skal soves søtt og godt i (forhåpentligvis), så jeg klarte ikke la være å sikre meg en leandervugge da den ble lagt ut billig på en kjøp/salg-side forleden.

Alt av dyner, dynetrekk og øvrig sengetilbehør har jeg vært så heldig å arve fra noen som ikke fikk bruk for alt, så der har jeg i alle former, farger og størrelser.


Jeg må jo for dere som leser, oppfattes som jordklodens desidert mest gjerrige person - tro meg; det er jeg ikke.

Jeg har bare valgt å prioritere å sette av det som man ellers kunne valgt å bruke på rådyre greier (og kun fått brukt for en kort stund), til sparing for senere nytte.

Hennie skal kunne ha alle muligheter til å både være med på aktiviteter, ha alt hun skulle behøve og ikke minst en mamma som ikke trenger å bekymre seg for økonomi gjennom oppveksten hennes - så jeg jobber med meg selv for å legge dette grunnlaget nå så tidlig som mulig!

Som skrevet over - blir det selvfølgelig kjøpt både klær, interiør og tilbehør de gangene jeg finner noe ekstra fint - og da kan jeg med mye bedre samvittighet dra kortet disse gangene. Jeg er noe svak for blonder, hvite klær og strikket tøy - så jeg har satt flere i sving for å ta fatt på pinnene, samt falt for basic-plaggene som har det lille ekstra hvis jeg har kommet over noe i butikkene.

♥ Jeg håper det kan være til inspirasjon for flere ♥

God helg!

26+0

Likes

Comments

Fra å være plassert midt opp i kaos og skolestress, kan jeg nå venne meg på en tilværelse som innebærer noe mer senka skuldre (foreløpig i hvertfall, eheh) og mindre forventninger til meg selv.

Eksamensperioden er med andre ord et tilbakelagt kapittel, og videregåendefagene er omsider gjennomført. Puh!

Det var vel på tide i en alder av 23 år kan vel enkelte tenke nå, men jeg for min del er storfornøyd med å ha prioritert bedriften og lidenskapen min de siste årene, mot for å træle meg gjennom lange skoledager og tunge videre studier. For nå vet jeg hva dette innebærer også.

Å plundre og lese meg gjennom hundrevis med sider av pensum har jeg nå erfart at ikke er noe som faller som en stor interesse akkurat hos meg. Tross dette er søknaden om høgskoleutdanning sendt inn, men jeg får bruke det neste året i permisjon til å lade opp til neste epoke. Å benytte sjansen til å studere mens man har småbarn lønner seg i det systemet vi har i dag, men jeg kan selvfølgelig støte på noen utfordringer der også når det kommer til tid og fokus. Jeg velger uansett å gi det en sjanse og benytte meg av de gode mulighetene jeg som aleneforsørger har til å komme meg gjennom når tiden omsider er inne for det etter året hjemme med barselboble og babykos.

Økonomi og administrasjon, bedriftsøkonomi, regnskapsføring og utrolig nok agronomi er studiene som står øverst på lista nå som politi - og kriminaletterforskerdrømmen er blitt noe uoppnåelig,, så det blir jo spennende å se om dette er noe som kan fange interessen min litt mer enn norrøn mytologi, p-matte og verdenshistorien fra start til slutt. Jeg tror det.

-------------------------------------

Nå som skoleåret på Bjørknes i Oslo er fullført, skal jeg bruke noen dager til å bare bli vant til å ikke ha dette hengende over meg - samt å ta igjen timene med søvn som det virkelig har vært mangel på de siste ukene.

Å ha tid til å møte litt gode venner og kjentsfolk igjen skal bli veldig fint, jeg gleder meg!

Mellom lesing og stadige storfine besøk i studio som dagene og ukene det siste har inneholdt, har jeg prøvd å legge fra meg malekoster og oppussing, men når man ser alt som må gjøres hvor enn man fester blikket i huset - så har fristelsen vært for stor til å la være å ta i et tak.

Dette har resultert i at ukene etter jeg flytta inn igjen i huset, så har det blitt atter noen strøk med maling og nye prosjekter.

For ikke å nevne opprydningen. Haha!

Det er visst ikke bare jeg som følte at jeg okkuperte kjøp-salggrupper på facebook, for der gikk det unna ei stund. Nå er alt av skuffer, skap, kroker, kriker og rom rydda, og det er endelig plass til å bevege seg og ha litt orden. Gudamei så mye man har som man faktisk ikke trenger.

Planen var jo helt klart å la det barnerom-styret ligge litt på vent, men fristelsen ble etterhvert for stor til å skulle utsette dette noe særlig lenger. Prosjektet om å få til et rom til lille trille er igang og jeg kan nå pusle og plundre med dette - også med samvittigheten i godt behold.

Litt omsorg for stuegulvet, en siste finish i studio, og en entrè som er hyggelig å komme inn i er det siste som skal istandgjøres og fullføres før jeg kan si at redet snart er ferdigstilt og klart for innrykk av både besøk og sosiale sammenkomster, for ikke å snakke om hu som skal fylle huset med harmoni, glede og varme om èn 3-månederstid, da blir det komplett i føråsbygningen på Roverud.

Det som kommer til å toppe det hele, er vel ferdigstillingen av hovedbygningen og alt som hører med der. Prosjektet om å totalrenovere huset til de som skal holde liv på gården sammen med meg og mini, begynner å ta form - og med innflytting av vordende besteforeldre i tiden rundt termin - vil det automatisk kanskje (forhåpentligvis) åpne seg noen muligheter for pusterom og noen småstunder med avlastning av besteforeldre som etter min oppfatning gleder seg stort. Det virker slik! Ikke sant mor?


For å oppdatere litt ståa hos minstesjefen som foreløpig holder fortet i magehuset, så kan jeg med nok så stor sikkerhet si at hu stortrives og tydelig viser tegn til dette.

Et par rolige uker uten mange sparkene, gjorde selvfølgelig ikke mye godt i sjela for undertegnede, men jeg er overbevist om at en stressa og anstrengt mor selv kan ta på seg skylda for at mini faktisk merket tendensene og eksamensstresset.

Nå som tiden strekker til for matlaging av noe mer gjennomtenkte og sunne retter, får hu alt hu trenger av næring igjen - og det er helt klart at mageboeren allerede viser seg å være en matglad sjel, for nå er det hyppige bevegelser så fort jeg har rukket å svelge maten. Dette resulterer jo i at jeg nå omsider har fått denne "doble matlysten" alle snakker om i graviditeten, nå merkes det at det er flere å dele middagen sin med.

Hennie reagerer automatisk og uten unntak på berøring, så med et lite håndtrykk mot magen er sparket og kommunikasjonen der. Herregud jeg høres jo helt fjern ut - men bare vent til du som leser er i samme situasjon selv, tipper noe er gjenkjennbart (håper jeg i hvertfall...).

Jeg har fullført godt over 25 uker, og lille er nå mest sannsynlig levedyktig med god hjelp, om det skulle vise seg at hu mot formodning skulle ønske å ut før tiden. Det er ingen tegn på det, heldigvis!

Hun nærmer seg èn kilo og 30 cm lang med ren kjærlighet, så tanken om at hun nå faktisk er et menneske like stor som ei dukke er ganske sprø. Shit!

Det nærmer seg tid for 3D-ultralyd, jeg gleder meg til å se igjen nurket og vise nye bilder av lillemor!


Jeg er jo som nevnt tidligere; levende glad i å dele og vise, uten at jeg gjør dette for noe spesiell grunn eller hensikt. Det som gjør at jeg velger å skrive og stadig publisere bilder og innlegg i sammenhenger som blogg og sosiale medier, er rett og slett kun fordi jeg har så stor glede av å dele med de som vil bli delt med og inkludert, så jeg vil slenge inn ei linje for å takke for all støtte, gode ord og gleden jeg får tilbake ved nettopp å inkludere de rundt meg i det som skjer.

(Èn setning på fire linjer er vel kanskje litt i lengste laget..) eheh!

Jeg er så takknemlig for enhver skjønn sjel som kommer med gode råd, hyggelige stunder, varme ord og tålmodighet. Får ikke takket nok.

Det jeg prøvde å få frem i de siste linjene; er at det er ikke noe av nettopp dette jeg ønsker å oppnå ved å dele eller publisere ting. Jeg forstår at det kan anses som oppmerksomhetssøkende, og det kan misforstås når noen velger å dele såpass mye som jeg faktisk gjør - men for å ta denne "bloggen" som jeg heller anser som en dagbok, så er det noe jeg kun bruker som en kanal for å kunne gi uttrykk for det jeg sitter og tenker på - i tillegg til at jeg elsker å skrive. Det er så befriende, herregud litt nerd på det området der.


Nå er jeg hjemme igjen etter foreløpig (og forhåpentligvis) siste togturen til Oslo på en stund, og skal tilbringe de neste timene med planlegging av sommeren og alt som hører med.

Bryllups - og nyfødtfotograferinger er det som tar mesteparten av plassen på agendaen denne sommeren, men tid for en sørlandstur ser det ut til at det blir i år også - så dette tror jeg blir en fin ventetid før Hennie kommer!

Vi blogges!

08.06.2017 - 25+5.

Likes

Comments

Om ikke overskriften sa deg nok, så kan jeg meddele at en grundig utdypning kommer her. Om du som leser dette, ikke gidder å bruke tiden din på å lese innhold skrevet av ei hormonell, illsint og halvgrinete nærmest truende vaktbikkje, når du faktisk skulle lese bloggen"godstemning" - kan jeg sterkt anbefale deg å klikke deg ut sånn ca akkurat nå.

Ambisjonen min om å holde denne bloggen til noe eneste positivt, ryker nemlig akkurat i dag. Jeg er kommet til uke 25 i svangerskapet - og jeg leser ellers i fb-grupper og hører blant andre slitne preggies om både tunge dager og slitne kropper, men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke har merket noe av dette tidligere i graviditeten.

Men åneidu, slapp nok ikke unna jeg heller.

Hva som gjør at alt plutselig blir et eneste ork - det vet jeg faktisk ikke. Eller jo, jeg vet jo egentlig det - når jeg bare fikk 3 sekunder til å tenke gjennom alt styret de siste dagene.

Om du som enda henger med, noen gang bestemmer deg for å ta vare på - og bære frem et barn og alt det som hører med - så kan jeg i lang tid før dette barnet er kommet; hilse å si at det er bare å smøre seg med tålmodighet om du har tenkt til å benytte deg av det tilsynelatende gode, trygge og stødige systemet vi skal ha rundt oss som en økonomisk og trygg fremtid og sikkerhet.

Klarer man i tillegg å makse grensen for nakke, skulder og generelt muskelplager som gjør at kroppen din ikke klarer å fungere i det daglige - så vil jeg bare meddele at du kan risikere å måtte bruke de få kreftene du har på det som burde være så mye enklere og mer lettvint med både nettløsninger og digitale skjemaer. Men nei, helt feil.

Dagene man er sykemeldt, går i mitt tilfelle med til å ringe utallige telefonnummer, og taste #1 #2 #3 eller #4 helt latterlig mange ganger ila kort tid for å få de svarene jeg trenger og informasjonen jeg har krav på.

Når man er student, selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker på èn og samme tid, så er det som den største grinebiteren jeg noen gang har møtt over en telefonsamtale med nav fortalte meg; helt håpløst lang ventetid og nesten til å gi opp.

Hu hadde fullstendig rett, tross at jeg hadde lite tro på at noe den dama sa kom til å stemme med hva som er tilfellet. Men det geniale med hu, var at hu i hvertfall sa det som det var, i stedet for å be meg ringe videre for selv å slippe å svare på kjipe spørsmål fra ei sint preggy som gråter av frustrasjon i andre enden av røret.

Med tårer i øyekroken, tusla jeg håpefullt inn på kontoret til fastlegen i dag, med håp om å innhente noe sympati - og det fikk jeg også. Så ja, det positive var å endelig møte en hjelpende hånd som fikk fortgang i sakene.


Jeg vil virkelig ikke oppfattes som ei sur og sliten mægge, for jeg liker å tro at det er ikke heelt meg å klikke for riktig såå mye som jeg faktisk gjør nå.

Små, hverdagslige ting irriterer meg grønn og kan ødelegge resten av dagen. For å nevne eksempler, så kan jeg begynne med mennesker som ikke kan ta hensyn til andre. Et lite nys eller host fra et venterom, eller trafikanter som ikke rikker på ræva sånn ca samme sekund som det blir "grønt lys", kan ruinere de neste timene mine.

Freia, Henning Olsen og Diplom-is har blitt mine hovedleverandører av "mat" og godis i huset, til tross for at jeg frem til nå har vært opptatt av å få i meg mest mulig variert, god og næringsrik mat. Skjerpings der!

Jeg har de siste 5-6 årene trossa meg gjennom dagene med konstante vondter i hele området nakke-rygg uten å ha latt det påvirke motet, men en minste skavank og strømlignende smerte gjør at jeg nå ikke ser noe annen løsning enn å finne nærmeste plass å ligge langflat - og det helst i timesvis.

De siste dagene har jeg samlet linjer i hodet mitt om alt det fine jeg tenkte å skrive om, men dette får komme i et eget innlegg. Det er vel på tide med en liten oppdatering om hvordan det ellers står til med minstesjefen, det er vel obligatorisk for enhver "mammablogg". Bedre sent enn aldri - mitt motto as!

For å avslutte med en positiv røst og klang, så kan jeg i det minste trøste meg med at Hennie gjør a mor storfornøyd med masse aktivitet og spark så fort jeg søker kontakt. Ett stryk på magen, så er responsen der før jeg rekker å streife bekymring, så hun har nok skjønt at det er bare å spille på lag for å gjøre moren sin til lags.


Det er viktig å huske på at det er aller flest av de gode dagene, der man bare gleder seg og ser frem til alt det fine som venter en - men en liten utblåsning om den store bremseklossen hørte med i dagboka på dette tidspunktet.

Jeg krysser fingrene for at de stakkare, hardtarbeidende og pliktoppfyllende Nav-arbeiderne får litt fortgang på seg slik at jeg slipper å slite meg totalt ut før Hennie ankommer og at alt er klappet og klart i god tid før september.

Jeg vil legge til at jeg ikke ønsker å treffe noen ved å uttrykke min frustrasjon, for de som sitter utholdende bak disse 800***** nummerne, gjør helt sikkert bare jobben sin, og følger alt de kan av rutiner og systemer. Bare synd det er så innmari kjeitete for oss som ikke er helt A4 arbeidstakere med èn og samme arbeidsgiver når det kommer til at man er avhengig av at systemet backer opp når det trengs.

I skrivende stund fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe med livet mitt, så en kylling - og pastasalat håper jeg gjør susen med litt vitaminer, fiber og proteiner. Nå er det eksamenstid igjen, men når disse er krysset av lista vil jeg oppdatere med både oppussingsbilder og siste nytt om mageboeren - som tross alt det meste dreier seg om i disse dager!

29.05.17 - 24+2

Likes

Comments

For utenforstående, så blir kanskje dette innlegget noe å skrolle lett over - men for meg som faktisk skriver denne dagboken, er dette et viktig minne å skrive noen ord om som man kan se tilbake på.

Som jeg tidligere har skrevet noen linjer om, så er jeg så heldig å ha ei god venninne fra Trøndelag. Når jeg skriver god, så legges en rekke komplimenter og kvalifikasjoner i det ordet - noen av dem i dette tilfellet er at hun er den mest omsorgsfulle, oppegående, interessante, motiverte og inspirerende jenta du garantert har møtt - og denne oppfattelsen er det ikke bare jeg som har.

Jeg liker å kunne skrive noen gode ord om de som fortjener all skryt de kan få, så derfor åpner jeg innlegget med å introdusere dere for nettopp Tina som jeg nå har vært på en liten bytur med.

Vi har en felles interesse av å booke hotell, stortsett for å ligge rett ut og stappe innpå med god mat og høy komfort -og hvilepuls. Det som er kulest med å ha turkamerater som henne, er at det er så easygoing som det faktisk går an å få det, det er noe en preggy stakkar setter umåtelig stor pris på.

Jeg velger å kalle det helgen, tross at vi startet oppholdet nærmest midt i uka.

Startskuddet gikk av på en nydelig meksikansk restaurant på `løkka`, et sted jeg knapt har visst fantes tross etter året i Oslo. En tur dit fikk meg til å like bylivet igjen for den stunden vi var der, avslappa stemning og nydelig mat - får det ikke bedre.

Med halvdårlig vær og skavanker og vonder her og der, fant vi omsider ut at spa var noe vi ville bruke resten av torsdagskvelden på. Et kjapt googlesøk, hastetur til HM for å kjøpe bikini og en busstur senere, var vi plutselig plassert i en ny verden av luksus og velvære - kjære tid, det var så magisk!

Igjen, så er det så beundringsverdig for enhver stakkar som holder ut med en bekymra, halvsliten preggy på tur, men humøret og energien kom fort da jeg fikk synet av hva som var innenfor - og ja utenfor disse veggene.

Det var basseng, kulper og spa - behandlingsmuligheter, saunaer og utestamper i flertall. For en kveld!

En god time etter ankomsten på hotellet igjen, og jeg skulle ta etterpåklokskapen min til nye høyder, tok jeg et kjapt googlesøk - og få sekunder senere var jeg overbevist om at jeg gjort ting jeg skulle holdt meg langt unna. Hjertelyden av lille H uteble, og telefonsamtalen til føden på Ullevål var neste på lista.

Etter en beroligende samtale med ei jordmor som ikke kunne skjønne skaden av et varmt og deilig bad for a mor selv, sovnet jeg utrolig nok uten vondter i skuldre og rygg takket være nettopp velværen jeg hadde unnet meg. Fredagsmorgen våknet jeg til hjertelyd og senere nydelig hotellfrokost - da kunne oppholdet fortsette for min del, også med tilstedeværelse.

Oppholdet fortsatte i samme tralten og stilen, så med avslapning til nye høyder kom jeg hjem som et nytt menneske og minnes noen dager som gjorde godt for kropp, sjel og vennskapet i meget godt behold!

Slike avbrekk i hverdagen burde vært en rutinegreie, gud så deilig!


For kort å nevne hva dagen har gått med på for minnet sin del (ja, her må alt skrives ned - hukommelse ellers eier jeg faktisk ikke), så slenger jeg med noen bilder og korte setninger om nok en nydelig dag.

Lunsjbesøk av vordende barsel-selskap var noe som også skal oftere inn i kalenderen, så koselig med besøk av Kine.

En kveldstur for å se til de firbente er også blitt en ting jeg gleder meg over, så med kameraet på skuldra, ble det noen bilder med inn igjen.

Hennie har funnet døgnrytmen som tilsier at dette kan jo bli meget interessant om den fortsetter også på utsiden. Fra 17-tiden hver dag, går det antakelig i turnøvelser og fraspark jevnt utover kvelden. I skrivende stund nyter jeg bevegelse som roer en bekymret sjel og gleder meg over kveldssola som akkurat viser seg å gå ned, helt utrolig når klokka har bikket halv ti på kvelden.

Tusen takk for nydelige blomster og en såå fin dag!


Likes

Comments