I det siste har jeg hatt veldig blandete følelser når det kommer til alt! Og da mener jeg absolutt alt. Humøret mitt svinger fra "livet er herlig, gleder meg til å se hva fremtiden bringer" til "hvorfor ikke bare ende livet nå med en gang?!". Det er utrolig frustrerende, og jeg regner ikke med at det er det letteste for typen min heller.

Nå så er jeg helt alene i huset til tante og onkel pga jeg passer hunden demmes. De skal være borte i 14 dager. Det betyr 14 dager av og på som jeg må sove alene og være alene. Til vanlig så bor jeg sammen med typen, og det har jeg gjort i 1/2 år nå. Så det å plutselig skulle være helt alene skremmer meg.

Hva er jeg egentlig redd for?
Jeg er redd for at noen skal bryte seg inn, men bikkja passer på så det går greit.
Jeg er redd for det overnaturlige, men jeg klarer å overbevise meg om at lydene jeg hører kun er fantasi og har en logisk forklaring.
Jeg er redd for å ta kutte meg, ta overdose og selvmordstankene mine, men der kan ingen hjelpe meg.

Likes

Comments