Har du sett deg selv i speilet i dag? Hva ser du? Hva tenker du? Hva føler du?

Selvbilde. Det er noe jeg tror alle på et punkt i livet vil stille spørsmål ved. Alle har sin egen definisjon på hvem man selv er, om det er positiv eller negativ. Jeg tror også at alle har noe man aldri blir fornøyd med. For liten rumpe, for tykke lår, for småe lepper ...

Det starter med deg. Hva tenker du om deg selv? Hvor er det du bygger dine identitet, ditt selvbilde? Ja, jeg spør : HVOR bygger du din identitet? På HVA bygger du identitet på?

Jeg mener at identitet har en stor innvirkning på ditt selvbilde. Identitet = hvem er du. For verden forandres. Trender forandres. Meninger forandres. Konstant. Jeg er overbevist om at hvis du bygger din identitet på verdens tanker om hva som er trendy, hva verden mener om deg, da vil du og ditt selvbilde forandres KONSTANT, hele tiden! Og det fører til spørsmålet : hvem er du igjen? Hvem er den orginale deg?

Jeg jobber med mitt selvbilde hele tiden, og det tror jeg alltid vil gjøre. Det er ikke lett å "godta" seg selv når hele verden har en hånd med i spillet. Det er flere ganger jeg ofte tenker "jeg må slanke meg. Disse strekkmerkene fra fødselen er jo utrolig stygge, de må fjernes." Jeg tror det er menneskelig å tenke negative (og positive) tanker om seg selv, og det er helt OKEY. Bare ikke la det ødelegge deg.

Men selv om jeg noen ganger ønsker å forandre meg slik at verden skal applaudere og si til meg "good job", så er det til syvende og sist Guds ord som skal prege meg og mitt liv.

For ja, jeg tror på en som er større enn denne verden. Jeg tror at Han elsker meg akkurat for den jeg er, og det skal i bunn og grunn være godt nok. Å vite at man er elsket av noen kan hjelpe så mye på selvtilitten! Bygger man sin identitet på en person som elsker deg for den du er, da er jeg overbevist om at selvbilde blir noe annet. Speil deg i Han som elsker deg, speil deg i Han som skapte deg. Vi er skapt i Hans bilde, og Han er jo herligheten selv - tenk bare på hvor herlige vi egentlig er!

Han er en grunnmur jeg påstår er en sikker plass å bygge identiteten og selvbilde på. Han rokkes ikke, og forandres ikke. Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid (heb 13,8).

Om du tenker : guuurl, det er lett for deg å si. So let me tell you : du bestemmer helt selv hvor du vil bygge din identitet, men jeg vil oppmuntre deg til å velge den personen som ALLTID vil stå fast og en som ALLTID vil elske deg for den du er. Du er deg for en veldig god grunn :)

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Du vet gjestene kommer om 10 minutter. Hva gjør du?

Du rydder! Rydder bort alt som ikke skal være der og skyver det i et kott, i håp om at INGEN vil åpne å titte inn. Støvet og smulene som vanligvis alltid ligger strødd over gulvet er fjernet. Babygulp på teppet er vasker bort med den sterkeste oppvaskmiddelet du har. Pleddet i sofaen som alltid ligger i en krussedull er brettet på centimeteren og gardinene er selvfølgelig strøket! Da kan gjestene bare komme. Du vil jo bare vise de beste sidene av deg selv!


Velkommen, sier du og viser gjestene rundt i det strøkne huset ditt. På kjøkkenet har du laget en liten dessert som alle kan smake på. Mens alle gjestene står på kjøkkenet, ser du at en gjest går mot gangen. Jeg skal bare på do, sier gjesten og går. Du ser at skrittene hans går mot kottet, mot det rommet du IKKE vil vise. I en hast kaster du deg foran døra til kottet og sier noe sånt: "her er det bare rot. Jeg vil ikke at du skal se det. Toalettet er den veien."

Hva vil jeg si?

Jo. Vi mennesker er alt for flinke til å gjemme det "dårlige"greierne i livene våres. Vi vil liksom bare vise det beste, reneste og fineste i livene våres. Det er på en måte en sånn lek "om å ha det perfekte liv, uten feil." Og om du failer, så taper du.


Hallo. Det er ikke sånn det er folkens. Den leken liker jeg ikke. For hvem har et perfekt liv? Hvem prøver vi å lure? Livet består av feiler og mangler. Og det er OK!


Som Hannah Montana sier "everbody makes mistakes". True. Men jeg har good news til deg. Det er EN som er feilfri, en som tok på seg alt det du bærer på. Så du er egentlig skyldfri, du må bare ta i mot. Og ja, det er så enkelt.


Så alt det rotet i huset/livet ditt som du gjemmer vekk, det er allerde ryddet bort av Han som elsker deg ubetinget. Dont forget that.

Likes

Comments

Lillegutt er snart åtte måneder... Åtte måneder? Jeg skjønner de mødrene som sier "åh, tiden flyr. Han har blitt så stor". For ja, tiden flyr når man er mor. Det er ikke "bare å være mor". Du skjønner - å være mor er 24/7 arbeid, det er ikke en enkel jobb.

Om jeg skal bli noe? Utdanning? Jobb? Jo. Jeg skal det. Men i skrivende stund er jeg lykkelig å være en hjemmeværende mor får vår sønn. Jeg heier på de mødrene og fedrene som setter familie og relasjon framfor ordet "karriere og suksess". Jeg mener, når ble det feil å få barn før karriere? Blir livet mitt satt på vent når jeg har en unge? Egentlig ikke. For jeg lever - nå.

En unge ødelegger ikke ens mål for livet. Det beriker! Å bli mor før alt annet er noe fantastiske greier. En unge inspirerer til; å jobbe, til å tenke på andre før seg selv, til å elske, til dele, til å leve.

Jeg lever for noe større enn meg selv, og da vil jeg heller ikke bekymre meg for "hva jeg skal bli" når jeg allerede er noe - elsket. Å bekymre seg er noe alle gjør, men hva gagner det? I Matteus evangeliet 6,31-33 er det en fin oppmuntring: don't worry, Gud skal forsørge. (Om du tror eller ikke, vil jeg si deg en ting: du ER noe selv om du står den uten en bachelorgrad. Du ER elsket, det er NOEN der oppe som har lagt en plan for deg. Det er liksom bare opp til deg å velge Han "noen der oppe".)

Og om jeg skal utdanne meg, spør du. Svaret er, ja. Men akkurat nå tar jeg utdanningen "how to be the best mom in the world". Og den utdanninga vil ta hele livet - og jeg elsker det!

Likes

Comments

Mens jeg sitter og hører på ei knallbra preacherwoman i menigheten og spiser sveler, kommer denne tanken over meg: DETTE er familie. DETTE er viktig. DETTE er livet.


For hva har vi gjort om vi ikke hadde en familie? Så klart - vi har vært så alt for ensomme. Og det er nok ikke det vi er skapt til å være. Jeg er overbevist om at INGEN klarer seg alene. Alle trenger noen. Alle trenger en familie.

Hva er familie? Familie for meg er fellesskap med de som betyr noe for meg. Familie for meg er fellesskap med de jeg bryr meg om.

Menighet er noe jeg bryr meg om. Altså - en familie! Menigheten jeg går i kryr det av både store og små, gamle og unge, hvite og svarte, høye og lave, runde og tynne! I familien min er alle generasjoner innkludert. Vi er en storfamilie, og jeg elsker det !

I en familie bygger man hverandre opp, lærer av hverandre, ler sammen, gråter sammen, er der for hverandre i tykt og tynt. Menigheten min er slik. Vi er en familie der gamle og unge heier og bygger hverandre opp. Vi er en familie der vi ler sammen, gråter sammen og støtter hverandre gjennom alt.

Familie har alltid en grunnmur av verdier. Familien min har Jesus som grunnmur, og jeg elsker det. Familien min har blikket festet på Han som hang på korset for alle sammen. Familien min elsker fordi Han elsket oss først.

Familien min elsker jeg. Familien min verdsetter jeg. Familien min heier jeg på!

Og DUUUUU er velkommen inn i familien <3 join the squad !

Likes

Comments

Kortene på bordet : mammalivet er VANSKELIG.

Noen ganger får jeg den utrolig kjipe tanken om at jeg failer som mor. Jeg klarer rett og slett ikke å forstå han. Uansett hva jeg gjør, ender det ofte med hulking og skriking av både mor og barn. Av og til må jeg bare legge han ned og la han skrike, mens jeg legger puter på ørene og puster. Er det lov å være sliten mor? Svaret er JA, med store bokstaver.

Jeg tror ingen kan bli forberedt nok til å bli foreldre for første gang. Jeg leste i uttallige mange bøker, blogger, videoer om hvordan livet ville bli med en nyfødt baby i huset. Tips og triks for både mor, barn, far, amming, skriking, søvn, mat, etc... Jeg følte meg ready to go! Men der tok jeg feil. Ganske og! Selv om jeg leste meg opp og følte jeg hadde alt klart og GLEDET meg til å bli mor, traff virkeligheten meg midt i trynet da vi kom hjem fra sykehuset med lillegutt.

Noen dager er PERFECTOO, og det er disse dagene jeg kanskje hadde tenkt skulle være ALLE DAGER, men jeg tok grundig feil. For det er så alt for mange dager der jeg virkelig er SLITEN. Det er dager der det faktisk er VANSKELIG å være en god mamma. Og det er lov å føle på det!

"Er han lykkelig? Trives han? Gir jeg alt? Føler han seg elsket?" Disse spørsmålene surrer i hodet mitt hver bidige dag. Det er fakta når jeg sier jeg ofte føler jeg ikke strekker til, at jeg ikke gjør mitt beste, at han ikke føler seg elsket. Og det er den værste følelsen ...

Mammalivet er vanskelig. Ikke pynt på sannheten, for sannheten er at det er tøft. Det er vanskelig. Hver dag må man på en måte starte på nytt - ingen dager er like. Vi lærer hver dag. Om du føler deg alene når ungen din skriker og hyler og du føler deg hjelpesløs, tenk at du ikke er alene. Vi mødre er i samme båt, alle sammen. Ihvertfall JEG!

Til slutt. En liten oppmuntring til alle dere mødre der ute som har den kjipe tanken om at du failer : DU GJØR EN BRA JOBB! Du er enestående. Du er elsket. Du er et godt forbilde for ditt barn. Du har den viktigste jobben. Ingen kan erstatte deg som mor. Du er med på å forme et liv! Alt det du gjør for ungen din, gjør du ikke forgjeves!

DU ER EN GOD MAMMA! <3

Likes

Comments

Når jeg titter ned på deg og dine glitrende øyner starter tankene igjen å fly. Tanker og spørsmål som aldri vil få sine svar. Tanker som setter sine spor. Spørsmål som alltid vil være her. Hvorfor. Hvem.

Hvorfor gav hun meg bort? Ville hun ikke ha meg? Var jeg for stygg, for dum, for rar til at jeg kunne bli elsket som hennes barn? Ble hun tvingt å gi slipp? Ble hun voldtatt? Er hun gift? Ung eller gammel? Hvordan ser hun ut? Ligner jeg på henne? Hva heter hun? Lever hun?

Hvem er han? Er han snill? Slem? Elsker han henne? Hater han henne? Er de sammen fremdeles? Har de flere barn? Har jeg flere søsken?

Savner de meg?
___________________________________________________________

Tror dere på tilfeldigheter eller Gudfeldighet? Jeg tror på det siste. Selv om disse tankene noen ganger kan ta knekken på meg, takker jeg Han som skapte meg for livet jeg har nå. Livet er for kort til å leve i fortiden - jeg må leve her og nå. Jeg er HER for en grunn. Ingen tilfeldigheter! Jeg er HER for min egen sønn og for min egen familie!

Jeg hater ikke de som måtte gi slipp på meg. Det var nok en grunn til det ! Men jeg er så takknemlig for det livet jeg har nå, at jeg ikke kan gå rundt å ønske at det skulle ha vært annerledes. Da hadde jeg ikke vært her som kone og mor.

Min mamma og pappa er HER. De som tok meg under vingene og har elsket meg fra dag en. De er mine hvite og godhjerta foreldre som alltid vil være der. Jeg elsker de! Hjertene deres strakte seg helt ned til Filippinene. De er fantastiske. Tusentakk for at dere er min mamma og pappa!

I skrivende stund ser jeg på min egen sønn ligge på gulvet å leke. Han er min. En jeg alltid skal være hos. En jeg aldri skal gi slipp på. En jeg skal elske grenseløst. En jeg skal se vokse hver eneste dag. En jeg skal ta vare på helt til den dagen han må ta vare på meg.

Jeg er hans mor, han er min sønn. Min egen sønn <3

Likes

Comments

Jeg vet ikke når vi begynner å huske tinger? Er det i 3-års alderen? Ihvertfall. Til dags dato har jeg dårlig samvittighet ovenfor en person jeg ikke var helt grei med i barnehagen. Let me tell you the story!

Jeg vet ikke helt om jeg var en badass girl i barnehagen, jeg tror ikke det? Men jeg hadde mine dårlige sider. Og det var en person i barnehagen jeg synes var så ufattelig ekkel. Han var den typen jeg nektet å snakke med, en jeg overhode ikke skulle holde i hånda eller klemme. Jeg husker de gangene vi skulle ha sangsamlinger og skulle holde hender, jeg NEKTET å holde han (jeg fikk selvfølgelig kjeft fordi jeg var så sta.). Siden jeg måtte, holdt jeg istedenfor ytterst på genseren hans - ikke noe kroppskontakt her nei! Æsj, nå i skrivende stund får vondt i magen av å tenke på hvordan jeg var mot han ...
Hvis jeg ser han i dag skal jeg gjøre opp for meg !

Hva vil jeg si med denne historien?
Jo. Grunnen til at jeg nektet å holde han i hånda eller snakke med han var fordi han hadde eksem. HALLO ELI JOY... Eksem? Det er jo ingenting ... Han var jo den snilleste personen på hele kloden, men jeg nektet å bli kjent med han på grunn av utseende. Jeg var ikke helt Jesus-lik der nei...

Fordi- Jesus, Han ville gjort det helt motsatte. Han ville gjort det samme han gjorde med den spedalske. Jesus ville holdt han i hånden og snakket med han. Jesus ville ikke ha sett eksemen, Han ville sett en person - noe jeg aldri gjorde...

Dere skjønner. Jeg vil bli mer lik Jesus, det er et bra forbilde. Så det å se på utseende istedenfor personen, det blir VELDIG feil. Jesus brydde seg ikke hva andre tenkte når han tok på den spedalske. Og hallo - da Jesus tok på han, ble han ikke smittet som folk trodde, men den spedalske ble frisk! Amen to thaat!

Point being
: ikke gjør det jeg gjorde mot den stakkars gutten. Ikke overse han bare fordi han har noe du ikke liker! Det blir feil. Greia er at om vi skal og vil bli mer lik Jesus, da må vi slutte å dømme og heller gjøre som Jesus gjør - se de som ikke blir sett!

Omsorg og kjærlighet foran komfort!
Glem deg selv og tenk på andre. Sett de andre foran deg selv. Jesus hadde et bra øye med outsidere i samfunnet, de glemte, de fortapte, de ingen ville ha noe med å gjøre. Han satte omsorg og kjærlighet foran komfort .

So, now you do the same!

Likes

Comments

Å være mor består av travle hverdager. Noen ganger glemmer man kanskje å puste!

Bildet sier mer enn tusen ord. Å amme er ikke bare å gi mat til en sulten unge. Nei, det er en tid der jeg og Noah knytter sterke bånd. Der vi begge har hvilepuls og vi kan nyte tiden sammen. Det er så godt å trekke seg tilbake fra en travel dag og ha "mor og sønn - tid". Det er i disse stundene jeg virkerlig innser hvor vidunderlig det er å være mor. Noah er helt avhengig av meg, og jeg er helt avhengig av han. Disse stundene er gull. Bare det å se han koser seg og ligger der til han sovner ... Det varmer et mammahjerte.

Det å se han vokse og lære noe nytt hver dag er så verdifull! Nå er han over fire måneder, og han har allerede begynt å eksperimentere med stemmen, snu seg fra mage til rygg, smile og le, og ta bestemte leker og utforsker de. Småe steg, men store samtidig! Tenk hvor underlig og vidunderlig skapt vi mennesker er ... #godisgood

Vi elsker deg, Noah. Du er vår lille skatt!

Likes

Comments

Hvordan starter du dagen din? Hvilke tanker og holdninger har du til dagen? Hvilken innstillingen har du for dagen? Det er DU som bestemmer.

Du har sikkert hørt sitatet "Du har stått opp på feil fot i dag!". Dager der ALT går i mot deg, og du sliter deg omtrent gjennom dagen for så å endelig slenge hoda på puta og håper på en bedre dag i morgen. Do you feel me? Slike dager har jeg mange av! Spesielt nå som jeg er mor, er det VELDIG mange slike dager. Disse dagene overtråkker de andre dagene og du føler at de gode dagene eksisterer plutselig ikke. Hvor ble de av liksom?

Vi har et skilt hjemme der det står "Today is a good day". (Det skiltet må forresten få en plass der vi kan se det...)
Ingen dager er ikke perfekte, I KNOW! Men innstillingen vår har så utrolig mye å si hvordan dagene blir! Om jeg alltid starter dagene mine å tenke negativt om hva dagen vil bringe - da vil jo automatisk dagen min bli veldig trist? Om jeg så starter dagen med takknemlighet - da vil alle de utfordringene som ligger og venter på deg, bli mindre vanskeligere, og du føler du MESTRER dagen på en helt annen måte. Henger dere med?

"Hver dag er en gave" sa mamma bestanding. Og hun har så rett. Ingen dager er like, alle dager har sine utfordringer som vi må gripe. Hva med å embrace hver dag med positiv innstilling?

Livet består av dager! Om vi har en god holdning og innstilling for alle dagene i livet (og nei, det er ikke enkelt. Ingen klarer der hver dag, but try) , vil livene våres få mer betydning. Positive tanker = positive holdninger = positive handlinger = positivt liv.

Fokuser på det positive og det som gir glede i hverdagene. Begynn dagen med å takke for livet du har fått - for det er en fantastisk gave!

Du er med å bestemme hvordan dagen i morgen vil bli. Stå opp på den rette foten. How? Med å ha rette innstillingen.

Likes

Comments

Hva skjer om jeg gir mer av meg selv enn å kreve mer av han? Hva skjer hvis jeg glemmer litt meg selv og heller huske mer på han? Hva skjer hvis jeg tjener mer enn jeg krever? 

Da jeg gifta meg som 20-åring visste jeg lite hva det ville si å være gift! Det eneste jeg visste var at han var THE ONE og jeg skulle gjøre alt for at han skulle bli lykkelig med meg. Mer visste jeg ikke. I senere tid har jeg funnet ut at det kreves mer enn å se på filmer der man lever klisjé-lykkelig alle sine dager og tro at det samme gjelder in real life.  Våkn opp'a! hallo - å være gift er ikke en dans på roser, hver dag er ikke en lykkedag. Dette er fakta. Jeg og mannen har opplevd oppturer og nedturer, det vil jo alle ektepar gå igjennom. #facts 

Og når vi snakker om problemer folkens. Hvor mange av dere har tenkt at partneren gjør alt feil? Det DU tenker og gjør er det riktige og det beste for dere begge. Han må forandres. JEG har tenkt den tanken en del (Da vet du det, Edward). "Hvorfor gjør han ikke slik som jeg sier? Hvorfor gjør han det når jeg VET at det er helt feil?" And so on... 

Og jeg tror han har tenkt det samme. "Mannen er overhode i familien" - så derfor bestemmer han. Vet ikke hvor mange ganger han nevner det når vi diskuterer? Just for fun så tuller vi med det, but its true - mannen er overhodet. Hva menes med det? Betyr det at jeg lever et slags kvinneundertrykkende ekteskap? Nope. Slettes ikke. Det betyr så enkelt at han bærer et større ansvar for familien. Og thank God at han har fått litt mere ansvar enn meg. Han er flink (DU ER FLINK, EDWARD!). Om jeg skulle ha vært hodet tror jeg det bare har blitt krøll på alt - for helt ærlig girls; vi tenker for mye, prater for mye (og mener for mye?). Med gutta er det svart eller hvitt. Thats it. Så jeg tror det var meningen at Gud gav hovedoppgaven til mannen. 

Men uten oss koner og våres meninger tror jeg ikke ekteskapet har funka. Vi er orienterte, oppfinnsomme og tenker på ALT (positivt!). Har mannen glemt sokker til guttetur, da står vi koner på trappa med de sokkene. Vi er bare sånn - vi tenker FØR gutta starter i det hele tatt å tenke. 

Å tjene! Om du setter mer pris på hans personlighet og gaver og han gjør det samme med deg, da tror jeg ekteskapet blir bra! Om du tjener han og gjør det du kan for at HAN skal bli glad, da tror jeg ekteskapet blir berikelsesfullt. Om du slutter å kreve at han må forandres fordi du mener at du alltid har rett (du har ikke bestandig det) tror jeg ekteskapet blir fantastisk. 

Å kreve er slitsomt i lengden. Du skjønner. Uansett hvor mye du maser på han om at han skal forandres, vil ikke det skje! Eller, det kan jo skje, men da tror jeg ikke han blir lykkelig. Og poenget med hele ekteskapsgreia er jo at begge parter skal være lykkelige! Tjen hverandre, det beriker dere og dere vil se frukten av det! Bygg hverandre opp. Hei på hverandre. Sett pris på hverandre og gavene dere har fått. Tjen, ikke krev. 

Likes

Comments