Prinser og Kongsdøtre ble stiftet 26.06.2015. Etter Løvetannmarsjen 19.juni 2015 kom ideen om å tenke større. Tanken, skal en først drømme så kan en like gjerne gjøre det stort, tillot jeg meg først å tenke i godt voksen alder. Før den åpenbaringen våget jeg knappt å håpe, våget knappt å tro.

             Så hva er målet, drømmen om du vil, med denne organisasjonen som ble akseptert i frivillighetsregisteret i Brønnøysund etter timesvis med jobbing. Vedtekter skulle skrives ned, styre måtte velges, stiftelsesdokument, protokoll.... I det hele tatt. Hva er organisasjonens ideologi, budskap og mål? Dette har jeg hatt mange runder på. Jeg har en overbevisning og en visjon, om å bistå dem som av forskjellige årsaker sliter med selvverdt, manglende selvbilde og befinner seg i en offerrolle. Er man et offer og godtar den rollen som sansynligvis er tildelt deg i barneår ja da har man gitt roret til skuta "eget liv" til andre. Forblir man i offerrollen år etter år så er man faktisk statist i eget liv. Visjonen min er å hjelpe flest mulig til å ta roret, kreve det, for så og innta hovedrollen i eget liv.

                Hvor mange mennesker lever livet sitt på andres premisser? Kvinner som går på eggeskall for sine menn, i konstant beredskap, hvordan er sinnstemningen til far i huset idag? Jeg vet om mange. Slike skjevdelte relasjoner hva makt angår er så destruktivt som du får det. Er det barn i bildet så ender de opp med å betale en høy pris. Noen blir selvdestruktive, andre bøyer hodet og inntar offerrollen som allerede er godt innlært, de fleste sliter med dårlig selvfølelse og kjenner på følelser som mindreverd og ut ifra de emosjonene forplanter det seg endel komplekser.

                 Mennesker som har endel komplekser og uoppklarte emosjonelle arr kan bli rimelig utrivelige om de kommer i en posisjon med makt. Etter mine erfaringer så er mennesker med endel komplekser og lav selvfølelse, som ikke har fått hjelp til bearbeiding ofte i forsvar. Det slår meg gang på gang at de har vanskeligheter med å glede seg over andres lykke eller fremgang, de faller ofte inn i dialoger som har fokus på å fremstille andre i negativt lys, selvhevding gjør intet med selvfølelsen, tvert om , denne adferden er på egenverdien som skoleboller på blodsukker... Føles toppers mens det står på før en kollapser. De fleste uten de riktige verktøyene fornekter adferden, til og med for seg selv til tider. Den enkleste veien er å overse realiteten og tulle seg inn i livsløgner og leve på sporadiske øyeblikk av gleder. Men lykkelig, intergrert, vitebegjærlig og ikke minst glad i deg selv... Det oppnås kun ved å leve i sannhet.

            Så hvem faen er du som uttaler deg , er du psykolog? Er du terapaut? Hvem har utnevnt deg til expert på disse tingene??? Hvem tror du at du er?? Jeg hører forsvaret. Det betyr at du vet. Da kan jeg bare si... JEG😀 jeg har utnevnt meg selv til å vite meget om dette. For alt har jeg selv kjent på kroppen. Jeg har vært i alle faser fra jeg var barn til der jeg er nå. Jeg har ikke tatt den lette veien, fornektelsesgata 1... Jeg har gått hele veien, det har vært så til de grader vanskelig til tider, men nå er jeg her, jeg kan med 100% sikkerhet si at jeg lever akkurat slik jeg ønsker. Ingen kan fortelle meg hva jeg kan og ikke kan gjøre. Vil jeg reise, ja så gjør jeg det, vil jeg drikke vin klokken 11:00 på mandags formiddag, ja fint det..skål. Men gud bedre jeg har måtte svelge mange kameler , måttet innrømme ting om meg selv, til meg selv. Det er kjipt ... å se seg selv i hvitøyet og innse at til tider har jeg vært totalt på tyttebærtur. Jeg fikk en rett på trynet under et kurs med Deborah Borgen i unique minds. Etter mange år og vel så mangen tusen brukt i søken etter svar, på alle andre steder enn i meg selv. Vendepunktet mitt ble under denne seansen som besto av å komme ned i gamma frekvens og finne sitt indre rom.. I starten av kurset var det kun ord, teori, på linje med andre selvutvikling kurs.. Og jeg har deltatt på de fleste😂😂 Jeg kan nevne, Bli god på å være deg selv, silvametoden, mindfullness, Finn din indre kriger, Pust deg til åndelig vekst.... Min desperate søken endte da jeg fant mitt indre rom og møtte meg selv i døra, meg som barn. Der ga jeg meg selv løftet om å ivareta meg selv og forsvare den jentas rettigheter.

                 Så   hva skiller de som nekter å innfinne seg med status quo og de som drar på seg skylapper? For det er jo mang et menneske som har opplevd traumer i yngre leveår som lever fullverdige liv og evner å elske seg selv og ikke minst glede seg over andres fremgang. Åhhh jeg er så heldig for dem kjenner jeg mangen av, og det er så imponerende å se. Unge mennesker som bare løfter hodet og oser av innsikt og er strippet for hat og behovet for å peke finger mot andre.

                Hvordan skal jeg gripe fatt i oppgaven med å hjelpe mennesker som føler de ikke eier eget liv, som føler behov for selvhevding og forsvar, hvordan skal liksom jeg, klare å hjelpe mennesker til å finne indre ro, tilfredstillelse, selvrespekt, egenverdi...... Kan jeg vise vei? Jeg er jo selv i en prosess, og jobber med å bli bedre på utrolig mange ting.

                 Svaret er, jeg skal ikke gjøre dette alene, målet mitt er å samle inn midler igjennom organisasjonen slik at jeg kan skaffe ressurser i form av kunnskapsrike fagpersoner, dyktige terapauter, temakvelder og innspirasjon til indre vekst. Jeg ønsker å bidra med det jeg kan for at noen kan starte livet med blanke ark og frigjør seg fra negativitet, skam, hat etc.... For disse følelsene vil ødelegge så mangt. Har man barn så risikerer man også å projihere denne gallen på de. Bryt sirkelen og ikke innfinn deg med et liv du ikke selv har valgt.
Ingen er onde, etter mitt hodet, alle ønsker å være et godt medmenneske, men det kan være vanskelig om man ikke har hatt de rette rollemodellene til å vise vei, det går i arv. Mange gode mennesker med fantastiske ressurser kan oppføre seg skikkelig dårlig til tider, inkludert undertegnede. Børst det av deg og opp i salen igjen .

Husk alle har samme verdi
Og dere er alle Prinser og Kongsdøtre

I solidaritet Frk.Marques





Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 138 lesere

Likes

Comments

Utenfor ein inngjerda  oase 

Titte løvetannen  på den manipulerte hage

Han gjemme seg bak litt kompost i et kratt 

i frykt for at han ska bli sett med sin gule hatt.

For ein løvetann ska passa seg

Så ikkje hagens tyrann får aua på han

For om det skjer så vett med det 

han bler reven opp med rødene med. 

Han e ikkje velkommen i den florale bankett

og vil aldri vera del av ein hage bukett.

 

Løvetannen bere si krona stolt 

han vokse der han vil 

på asfalt eller i et skogholt.

styrken te løvetannen kan ingen

måla seg med

for andre vekster bokke onna

om det bare sko falla litt sne.

Løvetannen bere si krona stolt

på grønne enger eller i et skogholt.

 

 

Mennesker e naive te tid når de tror at

det e han så trenge sympati,

For det de fleste ikkje forstår

det e at løvetannen rår  

Fioler og margeritter eksistere

på menneskers premisser, 

mens løvetannen seie nei takk te deres almisser

Han vil gjerna vera med i et felleskap

men der ska han respekteras som ein aristokrat. 

Tross alt , han har den gylnaste kronå i sin art.

 

Løvetannen bere si krona stolt 

han vokse der han vil 

på asfalt eller i et skogholt.

styrken te løvetannen kan ingen

måla seg med

for andre vekster bokke onna

om det bare sko falla litt sne.

Løvetannen bere si krona stolt

på grønne enger eller i et skogholt.

 

Så te de stakkars vekster som

e  trimma på kver millimeter

Løvetannen misunne ikkje dokk.. 

tvert imot , han e forferda og i sjokk

over tyranniet som i hagegestalten rår 

ja det får løvetannens hjerta te å slå.

Han syns det e barbarisk at dokk ikkje har valgå.

Te å avgjør sjøl i  ka slags jord  dokkor vil stå

 

Løvetannen bere si krona stolt 

han vokse der han vil 

på asfalt eller i et skogholt.

Styrken te løvetannen kan ingen

måla seg med

for andre vekster bokke onna

om det bare sko falla litt sne.

Løvetannen bere si krona stolt

på grønne enger eller i et skogholt.

 

Addle vekster bokke onna for tiden tann

hagebuketten ofte på grunn av mangel på vann

det hadde aldri tatt knekken på ein løvetann

Han kan til og med leva godt i ein kasse med sand.

Så når rosene begynne å springa ut 

og hagetyrannen ser et par bladlus

Då ende roså sirkelen av sitt liv

stilken bler kappa av med ein kvasse kniv.

Uden røder i jord med kun stilken i vann

dør roså uverdigt i ein vinduskarm

utenfor vinduet e der mange enger

som e farga gule av 1000 løvetenner

 

 

Løvetannen bere si krona stolt

han vokse der han vil 

på asfalt eller i et skogholt.

styrken te løvetannen kan ingen

måla seg med

for andre vekster bokke onna

om det bare sko falla litt sne.

Løvetannen bere si krona stolt

på grønne enger eller i et skogholt.

 

Så den sterkaste botaniske aristokrat

håbe budskapet når fram te addle i hans art.

Budskapet e at han har same verdi

som roså i vinduskarmen som mista sitt liv.

for det om han velge et vagabond liv

pleie sirkelen hans enda på beste vis.

Barnefingre knepper stilken hans av

Det flettes krans av mange i hans slag

Der på toppen av et barnehode

ligger hele hans familie hode mot hode

Der ender sirkelen for vår løvetann 

etter lyden av barnelatter 

der de leker hand i hand.

 

Løvetannen bere si krona stolt

han vokse der han vil 

på asfalt eller i et skogholt.

styrken te løvetannen kan ingen

 måla seg med

 for andre vekster bokke onna

om det bare sko falla litt sne.

Løvetannen bere si krona stolt

på grønne enger eller i et skogholt.

 

 

 

Tekst: Jeanette Marques

 

 

 

 

 

Likes

Comments

        De siste måneder har jeg fundert over dette spørsmålet gjentatte ganger, noe jeg aldri før har tatt stilling til. 

Joda, tanker om straffeutmålinger, for lav , for streng, feil straff... den type tanker har det vært mange av,  men skyldig eller ikke , det spørsmålet trodde jeg var besvart uten tvil før dom og straffeutmåling var på plass.

      For noen måneder siden kom jeg i kontakt med en kvinne, bak smilet og den genuine, varme utstrålingen, der i øynene, nådde ikke smilet helt opp og det var preget av noe som minnet om sorg.

       Tankene mine raste, har hun blitt utsatt for overgrep, har hun kanskje hatt en traumatisk opplevelse i ung alder? Etter en stund kom det, hennes kjære var dømt og skulle fengsles, 2 1/2 år. Saken var av sedelighets art,  kanskje det mest skamfulle en kan bli dømt for, det og faktisk ta deg til rette med en kvinnes kropp uten hennes samtykke. Kvinnen som jeg nylig hadde møtt virket så sikker, så sikker på at dette var feil, hun hadde lest igjennom sakspapirene utallige ganger og gått igjennom det påståtte hendelsesforløpet enda fler . Dette og selvsagt et årelangt kjennskap til mannen fikk henne til å stå støtt i hans hjørne hva skyld angikk.... dette har ikke skjedd.

      Oppfordringen om å lese papirene kom, forvirringen over at han faktisk hadde blitt dømt for dette sto skrevet i ansiktet hennes og bønnen lød , : " vær så snill og les dette, er jeg så nære denne mannen følelsesmessig at jeg overser noe?"

      Før jeg begynte å lese den velfylte saksmappen tok jeg meg selv i å komme med noen forutinntatte fraser.

Om man blir dømt til 2 1/2 års fengsel i Norge idag så ligger det nok noe til grunn.

Jeg forstår at dette er tungt å måtte innse om en du elsker.

Det vil være vanskelig å være nøytral og se det hele bildet når en er følelsesmessig engasjert.

      Jeg var da ganske overbevist om at jeg ville finne noe i den mappen som ville indikere skyld, og følte meg forpliktet til og advare henne. Tenkte at jeg ville påta meg den oppgaven pga henne som person og kanskje bistå henne til å komme seg videre, hjelpe henne å legge en tølper av verste sort bak seg.

       1. lesning, finner intet, er forvirret.

       2. lesning, finner fortsatt intet, er forvirret og opplever følelse av vanntro.

       3. lesning, finner intet som indikerer skyld men endel motsigende fakta fra fornærmedes forklaring, eller vennindes forklaring da fornærmede var beruset under den påståtte fornærmingen.

       4. lesning, blar frem og tilbake og nærmest maltrakterer mappen i min søken på skyld, svaret må jo ligge der, hvis ikke er jo dette hinsides. 

Jeg leser det slik at det er ingen tekniske spor, verken i  kvinnens kjønnsorganer eller på siktedes hender. Siktedes kjønnsorganer var ikke relevant da dette dreide seg om beføling av beruset kvinne på fest. Den berusede kvinnen som hadde sovnet på sofaen med sin årvåkne venninne som kunne fortelle at hun hadde sett siktedes arm bevege seg opp og ned under teppe mens hennes venninne lå og sov. I forhold til hennes forklaringer så kalkuleres det ned til at dette var beføling i en tidsramme på 10 minutter. Siktede ble omringet senere på natten av politi, de stormet soverommet hans hvor han sov med sin samboer. Han ble tatt inn til avhør og søkt for tekniske spor, han nekter all skyld.

De tekniske rapporter leses, på siktedes hender og under fingernegler, kun mannlig DNA å spore. Fornærmedes truse og kjønnsorganer, kun kvinnelig DNA å spore.

       Dette er en meget forkortet versjon av alle dokumenter i mappen, det var en god del mer, intet mer som indikerte skyld men endel mer som hellet den andre veien.

         Da er undertegnede kommet frem til at dette er ord mot ord, en beruset sovende kvinne, korreksjon, venninnen til en beruset sovende kvinne forklarer at venninnen har blitt klådd på i beruset tilstand i en periode på 10 min. Det blir ikke funnet noen form for tekniske spor og forklaringene virker sprikende. Siktede som tidligere sagt, nekter all skyld. Han tenker at dette ikke vil utarte seg til noe og ifølge leste prosesskriv delte hans første advokat den oppfatningen. 

       Utallige advokatmøter, rettsforberedende møter og til slutt hovedforhandlinger og dom har siktede nå blitt arrestert og soner en dom på 2 1/2 år.  Jeg leser videre, grunnlaget for dommen....indisier. Paragrafer, straffeutmålinger og generelle juridiske spørsmål er ikke noe jeg kan en hel del om, men som med leder i Løvetannmarsjen og leder for en veldedig organisasjon som stort sett belyser saker med latterlig lav straffeutmåling, med en årlig marsj spesifikt for dette budskap. Høyere rettssikkerhet for overgrep,  spesielt for barn. Har hørt Ada Sofie Austgard komme med utallige eksempler på latterlige straffer for overgrep på barn der bevisene er så påfallende at det er umulig å forstå at siktede har gått fri. Stine Sofie Stiftelsen gjør en fabelaktig jobb i å sette søkelyset på dette giga problemet i rettssikkerheten til barn.

      Indisier... hva menes med det, spør jeg meg selv? fra hva jeg kan lese meg til så er det rett og slett , en dømmes uten en tøddel av tekniske bevis kun på bakgrunn av andres ord. Er det slik at jeg kan påstå at en mann har befølt meg uten mitt samtykke, og selv om det ikke er noen tekniske funn på de steder jeg påpeker han har klådd så kan jeg klare å få ut en erstatning og mannen bak lås og slå i 2 1/2 år? 

     Tenker at jeg er uforstående til det faktum at ingen med mandat til å gjøre videre undersøkelser her, lar vær. Tenker at jeg synes det er snodig at journalister ikke er interessert i å grave litt. Kvinnen som jeg nylig har stiftet bekjentskap til har vært en klippe i forhold til hennes overbevisning om sin kjærestes uskyld. På utsiden sliter hun med å få tak i advokater, forholde seg til barna, navlebeskuende blikk fra omgangskrets, hun skriver brev, ringer, kjemper videre for en mann hun elsker og tror på, hun kjemper mot et system hun opplever hun er usynlig i.  Ja det er utsagn fra juridisk kompetente mennesker som sier denne saken har fått en slutt de ikke skjønner og som de opplever som feil, det hjelper denne kvinnen lite, disse uttalelsene har ingen innvirkning på deres horrible situasjon om de kun blir nettopp det... uttalelser. Når klokken blir 17:00 og de fleste av den juridiske liga avslutter arbeidsdagen så går de hjem til sitt og sine og kanskje ikke vører denne saken en tanke. Jeg kan garantere at dette paret har ikke den muligheten, de lever det, puster det, hver dag, hver time.

     Så hva skal til for å få en slik sak prøvd ut på ny? Hva skal til for at spørsmålet om skyld blir så klart den ene eller andre veien slik at liv kan heles og gå videre. For mitt vedkommende som aldri har møtt partene i denne saken foruten denne kvinnen, til og med jeg sitter til tider å plages av følelsen... dette forstår jeg intet av. Så er det noen der ute, som er sannhetssøkende og engasjert i søken på rettferdighet, som har pondus til å holde lykta og lyse på de juridiske forvirringene som jeg har lest og hørt uttalt og selvsagt som jeg innehar selv. Dette paret ønsker intet annet enn at saken skal bli belyst og de har intet problemer om å være helt åpne og tilgjengelige med alt av papirer og evt spørsmål. Er du den som griper fatt i dette? i så tilfelle, ta kontakt så henviser jeg.

 

     Ønsker for denne kvinnen, at hun skal få sjelefred og muligheten til og eie sitt eget liv igjen og ikke minst få svar på all den forvirring som hun må leve med hver dag . Også jeg ønsker svar på endel innen rettssystemet, hvordan kan det forklares...  jeg vet om en sak med tekniske bevis for voldtekt og spørsmålet om skyld ble ikke stilt, for det var åpenbart, der var det brutal penetrering av en kvinne jeg har hatt dialog med. Strafferammen i den saken var langt lavere enn 2 1/2 år som tydeligvis er straffen om du beføler noen på en fest, selv om ingen tekniske bevis foreligger, og før noen hopper til beslutningen om at jeg trivialiserer det å bli befølt uten samtykke.   Det gjør jeg altså ikke, har man gjort det bør man stå til rette og eige egne handlinger.

   Undertegnede avslutter med tanken.... jeg har faktisk aldri hatt dårlig magefølelse over en for høy straff eller hatt tvil om uskyld tidligere, kanskje det var på tide, kanskje jeg får bedre perpektiv.... 

 

I solidaritet, Frk. Marques, fremdeles fattet dog en smule forvirret med en følelse av handlingslammelse.

 

 

 

      

 

Likes

Comments

Er kvinner, kvinners verste fiende?

 

     Utrykket er klassisk Reidun utrykk, AKA undertegnedes mor. 

     Er det noe jeg til tider har beundret med min mors observasjoner vedrørende kvinnelige relasjoner så er det evnen å forenkle en problemstilling som jeg har fundert på i timesvis.

     Hvorfor!!! ?? hvorfor er det en gang slik at et stort stykke av kaken som utgjør kvinnelige samfunnsborgere, rivaliserer? Hvor ble det av de sterke kvinnelige rollebildene som kjempet på barrikadene for sine medsøstre? Kvinnebevegelsen var bygget opp av medsøstre som banet vei, medsøstre som kjempet for likeverd, stemmerett, lik lønn for likt arbeid..... de kjempet for å bli likestilt i verdispørsmålet . De forandret status quo, skapte historie og engasjement. De pløyet marka med de rødeste strømper, slik at vi idag kan leve sidestilt med samme rettigheter som våre maskuline medborgere.

     Kvinnekampen idag, "hva er det"? , spør jeg meg selv, i sluttfasen av anno 2015, som var 100 års jubileumet til kvinnebevegelsen. Hva gjorde vi med stafettpinnen? det virker på meg, som når intet mer var å kjempe for her hjemme, alle kampene var beseiret og vi var tilfredse. Da tok vi ordet, kvinnekampen, gjorde det bokstavelig og begynte å denge stafettpinnen i hodet på hverandre. Hele kvinnebevegelsen fremstår som patetisk og smålig pr. i dag.

     Hvorfor tok man ikke bevegelsen utover landegrenser når mål var nådd her hjemme? Hvorfor tenker man ikke på kvinnebevegelsen som global? Kjønnslemlesting, tvangsekteskap, voldtekter, mindreverd.....I den store verden skjer det daglige overgrep mot kvinners rettigheter, det burde vært nok til å holde stand i bevegelsen, istedenfor å bruke den i skittent spill mot andre medsøstre her hjemme.

     Det oppleves til tider at enkelte kvinner er ok å "mobbe" ja det regnes nærmest som politisk korrekt å snakke nedlatende om Linni Meister, fotballfruer, rosa bloggere, i det hele tatt alle kvinner som ikke har "cred".

     Så hva gir deg kredibilitet som kvinne og menneske? Skal man heve seg over ubetydelige ting som overflater? skal man trives med vekta si uansett? skal man frykte for å virke for "pyntet"? gud forby, man vil jo ikke bli tatt for å være overfladisk og lettere møblert på loftet.... Skal man bruke kvinnekampen i og hetse undertøysmodeller , rosabloggere, for ikke å snakke om de bimboene som kaster av seg i kjent glamourstil foran kamera? Selvfølgelig alt i kvinnekampens navn og selvfølgelig for å forhindre våre døtre i å leve i et kroppsfiksert samfunn. Kremt.... kjenner bismaken lang vei.

    Hva med å starte med å slå ring rundt alle kvinner, da mener jeg alle uansett form og utrykk. Må si at kroppsfikseringen som er fryktet har jeg aldri hatt fokus på, har aldri hørt min 18 årige datter snakke om slanking, aldri hørt min mor være hysterisk over vekt. Ok må innrømme at det var litt snakk om min søsters vekt i vår barndom, hun hadde i tidlig ungdomsår en forbrenning utenom det vanlige som gjorde at hun ikke kom opp i vekt. Dette frustrerte både henne og selvsagt min mor som ikke ville hun skulle bli avmagret, dette var en medisinsk fysisk tilstand som ble kurert med å innta en shake pr dag som inneholdt 2500 kalorier slik at det ikke skulle forekomme  vekttap. Pr dags dato er min søster 4 barns mor, 46 år og slankere enn de fleste selv om hun setter til livs uante sukkerenheter, middager og digg. Hun fyker rundt med et hår av en annen dimensjon, tykt volumiøst bølgete hår til ryggen som man skulle ønske å gå barføtt i. Et hjem som er så ryddig og rent at jeg tror pigadø en kunne dratt frem sofaen, sleng middagen på gulvet under den, konsumert den direkte fra gulvet uten å få så mye som et støvkorn på kjøttkaka..... Dette ler vi av sammen til tider. Vi ler av forskjellene våres, vi ler av sammenligningen og det fantastiske at to støpt i samme form kan være så unike på hver sin måte.... JA!!! jeg er et rotehue av en bohem, det flyter til tider med oppvask, klesvask og forfallende strykeprosjekter. "So What" , kunne vært verre. Men det fine er at det er ingen dømming av min søster mot meg eller jeg av henne. Vi er bare utrolig forskjellige, og det er bra. 

       Kjenner du på negative følelser pga et annet menneske, irritasjon over en medsøster som du kanskje til og med aldri har møtt.... ja da pleier årsaken oftes å finne i en selv. La alle kvinner få lov til å være seg selv, om det er 180 grader fra deg selv så ikke synk ned til smålighetens avgrunn og utnevn deg selv som jury for hva som er akseptabelt eller ei for kvinner i anno 2015. Det er nok av viktige kamper å kjempe.

       Når det er sagt må jeg si at jeg til dags dato aldri har hørt en gruppe menn hyle foran en giga poster av godeste Beckham, iført kun Armani truse, sprikende ben og en sixpack "to match" Aldri hørt snakk om at de føler kroppshysteriet, aldri opplevd en mann føle seg truet av den slags, muligens de finnes men jeg har ikke møtt dem.

        Så mitt lille tirsdagsbudskap er.... la oss være gode med hverandre, la oss stå samlet, være det brunetter, blondiner, sylslanke, lubbne, pedantiske, rotete og ikke minst de sexy.... vi er alle kvinner og det ytterste laget er nettopp det... ta deg tid og lær de andre lagene å kjenne for vi kvinner har alle flere av dem.

         Med det sier denne 3 barnsmammaen, bestemora til to, jåledukka, og ikke minst, denne samfunnsopptatte dama som ikke ber noen om unnskyldning for å like , både pynte seg, frekke seg til og ikke minst innrømme at selv om man har mangen roller i livet så er det en fabelaktig følelse og føle seg sexy og sensuell til tider, med det sier jeg.... Vær god med en medsøster idag, koster så lite med et kompliment. Glad i dere alle.

I solidaritet, Frk. Marques. 

 

 

 

Likes

Comments

                    De fleste hendelser og opplevelser igjennom livet oppleves som vanskeligere, lettere, morsommere, kjedeligere...... i retrospekt.

                   Forventninger til en fremtidig event eller opplevelse blir sjelden lik den du visualiserte i ditt eget sinn på forhånd, når man tenker på en fremtidig hendelse så tar man sjelden følelsene, assosiasjonene og ring effektene med i betraktning, de kommer først som en bombe i etterkant. De fleste som en positiv bombe. De fleste sosiale tilstelninger opplever jeg stort sett som positivt overraskende....."gud hvor mye morsommere det var enn tenkt", sier som regel min indre stemme dagen derpå. Så har man de opplevelsene som man totalt har undervurdert, fremtidige eventer som man tenker er kun " another day in the office". 

                  Løvetannmarsjen var en slik event for meg, jeg snakker skivebom av de sjeldne, en bombe i etterkant, ikke en "positiv det var morsommere enn tenkt bombe" men en følelsesmessig tsunami av en Hiroshima bombe med etterdønninger til å bli svimmel av.

                 Så hva ligger egentlig i underbevisstheten vår av bortgjemte følelser og traumer? Den kjente metaforen som beskriver menneskesinnet som et isfjell er påfallende nøyaktig, det lærte jeg med et brak 20. juni. Betraktninger som ikke var gjort i forkant: alle meldinger av ukjente personer som føler seg sett og forstått, reaksjoner fra nære og kjente, en slags uavbrutt filmfremvisning av hele mitt liv i mitt eget hodet, undertykte sannheter som sinnet blokkerer for de rett og slett er for kjipe. Livsløgner kan være rimelig digg og tro på, spesielt når sannheten er en ekstra hårete jævel av en kamel som blir for tung og svelge. Den Kamelen har jeg konsumert den siste tiden, måtte attpå til svelge hele familien til jævelen også, men vet dere? Nå er de ferdig fordøyd og jeg kan leve i sannhet og det smaker bedre enn alle "rosa livsløgner" som man måtte tro på. Løvetannmarsjen hadde en terapeutisk effekt på meg som jeg ikke hadde regnet med. Løvetannmarsjen var for meg en nøkkel, en nøkkel til "pandoras eske" , AKA Jeanette`s underbevissthet, i den eska var det endel dritt. Pandoras eske som åpnes på Paradise hotell er småtteri i forhold. 

                 

                         Det positive, utviklende, oppbyggende og forunderlige jeg ser i retrospekt er.....: folk bryr seg og selv om jeg har måttet erkjenne  karakteristikker om meg selv og andre som en helst ikke vil inneha så har denne opplevelsen gjort meg mer innsiktsfull. Det gjør meg glad. :-)



               Takknemligheten til alle som deltok og engasjerte seg er stor, ydmykhet beskriver følelsen jeg har til hele det solidariske felleskapet jeg opplevde 19.jun      

 

 

                Ada Sofie.... foregangskvinne og et av mine kvinnelige forbilder, Stine sofie stiftelsen har utrettet så utrolig mye, denne kvinnen har forandret norske lovverk og satt fokus på det som de fleste av oss ikke våger å se på. Denne kvinnen sto på scenen med oss og kom med en appell som gikk rett i hjerterota på meg. Det faktum at hun tok seg tid og komme gjør meg inderlig ydmyk og stolt.



Trine.... tøtta ifra Hjelmeland som lokket meg med på dette. Dama som er så engasjert at du makter ikke stå imot, et sjarmtroll som hopper ut i alt med hele hjertet og sjarmerer meg med hele sitt vesen. Tenker at hverken Trine eller meg hadde regnet med tv, radio, kjendiser og Stavanger`s mest prominente korps i spissen. Trine....dama jeg følte meg 100% meg selv med fra dag en på tross av forskjellene i personlighet og liv. Glad i deg <3>

 

Det stemmer, et bilde sier faktisk mer enn 1000 ord.

Konferansier jobben måtte tas på sparket.

Deilig, ekte, ærlig visesang.

 

Toni Gundersen, hva kan man si, det krever endel og holde en appell om dette temaet og allikevel  få folk til å smile.

Å dele et viktig budskap og egne opplevelser på en slik måte at alvorligheten, sårheten og budskapet er inntakt på samme tid som folk ler.....ja det er jo rett og slett til å bli glad av.



 

Stavanger Janitsar, ingen over, ingen ved siden. Slik er det bare. Dirigenten er en sterk kvinne som lever i sannhet og har en utstråling som fascinerer meg i positiv forstand, her er man strippet for skjulte agendaer, man er aldri i tvil om hva den dama føler for saker og ting. Det respekterer jeg. Latteren.... den glemte jeg, en latter ut av en annen verden med et decibel "to match"



Oppstilling og klar til marsj.

Sterke tekster.......

"Anstrengt holder på å fryse meg ihjel smil"

Partners in crime.

Engasjerte mennesker , glad i hver og en.

 

Et knippe medsøstre i Oslo, deilige kvinner med flere lag og dybde enn de fleste, et brennende engasjement ervervet gjennom egne opplevelser og erfaringer.

Kvinner med fokus på de nære ting, denne turen var strippet for samtaler om kroppsfiksering, slanking, klær, sminke etc.... her er kvinne rivalisering et ukjent begrep og jeg elsker det. La oss komme oss videre, la oss være medsøstre og inkluderende med alle kvinner uansett form og fremtoning. OI.... der dukket det opp et nytt blogginnlegg i hjernebarken .... "kvinner er kvinners verste fiende"

Oilers skjorta ligger enda til auksjon:-) det er bare å by.

Mikkel Gaup deltok på marsjen i Oslo og viste sin støtte til markeringen med hele sitt karismatiske vesen .

Hanne Sørvåg er jo bare digg!! Hun inviterte oss like greit hjem til seg for signering .



Sturla Berg Johansen...... for en sjarmant av en mann. Møtte oss på TGIF på Karl Johan.



Vil med denne vakre løvetannen takke alle som deltok i sinn og skinn ved årets markering, det har inspirert meg til videre arbeid i form av egen organisasjon. Er tidlig i startgropa, målet eller for å uttrykke følelsene  mine, kallet, i frykt for å fremstå teatralsk så bruker jeg sjelden dette ordet. Faktumet er at jeg opplever det som et kall. Jeg ønsker å fremskaffe ressurser i form av kunnskap, midler og støtte til alle personer som lever i offer rollen. Ta grep om eget liv og forstå at man trenger ikke spille den rollen tildelt oss av andre som barn. Hovedrolleinnehaveren i filmen "eget liv" bør alltid spilles av deg selv.

Når et menneske innser realiteten av det, innser at en kan faktisk velge egen rolle, ja da er det intet annet enn magi :-)))) Opp med hodet og husk ...... dere er alle prinser og kongsdøttre :-)

 

 

I solidaritet, Frøken Marques.

 

Likes

Comments

          Løvetannmarsjen nærmer seg med stormskritt og meget skjer i kulissene, vi som leder dette kjenner nok alle på en følelse av å sitte på et tog uten fører. Det er skummelt, det er vanvittig nervepirrende å ikke ha full oversikt over antall oppmøtene, innlegg, kjøreplan, musikere, lydanlegg, scene, kommunale godkjenninger, stiftelses vedtekter.....i det hele tatt. Tanken kommer snikende, "hva har du gitt deg ut på nå" , Frk.Marques? har ikke et svar, vet bare at dette er noe jeg må gjøre.

          For et par uker siden var Tv Vest og intervjuet Trine (med leder) og meg på min arbeidsplass, Veronica Simone, reporter og sjarmtroll med innsikt og profesjonalitet fikk to forvirra "løvetenner" til og slappe av. Det vi fryktet, det vi hadde et lite angst utbrudd over, begge to, ja det glimret, ( takk gud ) med sitt fravær. Det med å utlevere seg selv, sin familie, sine innerste, såreste tanker, hva sier jeg om hun spør meg om det, hvordan reagerer jeg om hun blir for detaljert, hva om fokuset blir forvrengt ift.vårt fokus. Hjelp! hva gjør vi da? Frykten var grunnløs, Trine skinte som en sol, reporter Veronica viste enorm takt og tone, kameramann Severin, AKA Severin Suveren av Trine og undertegnede, fikk oss begge til å innse at dette kommer til å gå som smurt. Så hva var det jeg fryktet? Hva er det jeg fremdeles frykter? Jeg har foretatt noen reiser i meg selv for å finne svar, like før jeg gikk meg vill i mitt indre rom, kom det til meg som sol på klar himmel mens jeg nynnet på min sang. Sangen jeg er overbevist om at Herr Eidsvåg har skrevet til meg, "Skyfri himmel". Jeg er livende redd for å bli sett på som et offer, som stakkarslig, som svak, redd for å senke garden og vise hvem jeg er. Det er så meget lettere å forholde seg med den trygge masken på. 

          Så hva er det jeg ønsker og oppnå med denne markeringen 19.juni? I mine mange forskjellige yrkes valg fra ungdomstid til nå, er mine år i rehabiliteringsseksjonen ved Stavanger kommune den arbeidsplassen jeg har lært mest om meg selv. Hva skjer med et barn som får sine grenser trødd over, hva skjer med et barn som ikke får eige sine egne følelser, være det sinne, frustrasjon eller glede, hva skjer med et barn som er i beredskap og lever side om side med frykt? endel av de barna traff jeg her i voksent format. Skam, mindreverd, følelser av å ikke være god nok, følelser av å ikke mestre livet, komplekse problemstillinger ligger i kjølevannet av å bli trødd over i barneårene og hvordan man håndterer det, er det like mange variabler som individer. Noen klarer seg tilsynelatende bra mens andre ender opp å leve på tvers av konvensjoner og samfunns normer. Når man som barn og ungdom bruker mesteparten av sin energi til å tolke energier og strategi for å ikke bli avslørt som en som ikke er som alle de andre, alle de flinke, alle de perfekte, ja da er det lite igjen til noe annet. "Trivielle" ting som utdanning, BSU sparing, yrkesvalg, etc..... det en skal bruke energien på, det blir det aldri rom for å tenke på, for mang et barn har nok med å forholde seg til overlevelsesteknikker. Overgrep, alkoholisert hjem, vold, psykisk overgrep, ikke bli sett, alle disse faktorene er enormt tabubelagt, oftest av de som blir utsatt. Det er utrolig skambetont som barn å være i den kategorien. 

           Klarer jeg med min deltagelse å få bare en person, et menneske, til å føle seg like god, føle seg sett, føle at det faktisk ikke var min feil, da skal jeg legge meg med et smil om munnen når stormen stilner 19. juni. Det er også uhyre viktig for meg at markeringen blir positiv og reflektert, at det ikke bare fokuseres på offer og overgriper, i de fleste tilfeller er ikke det tilfelle. Mang et "barneoffer" er glad i sin "overgriper" og ser at også hun/han er offer for omstendigheter som førte til adferden. Sort og hvitt finnes ikke i disse saker, gråsonene er mange, mange mer en 50 :-) Man må ikke glemme det i dette bildet, ingen sak er lik. Selvfølgelig i noen saker hvor barn blir mishandlet til døde, sultet ihjel, misbrukt av tilsynelatende åndsfriske personer, som ser det som sin rett pga et sykt og forvrengt bilde av eget individ, da forsvinner gråsonene og jeg ser bare sort.

           Offerrollen innså jeg i tidlig alder var livets verste rolle å ha, er man offer frasier man sin egen rett til å leve eget liv og eie egne følelser, er man offer så legger man sitt eget velbefinnende i andres hender enn sine egne. Får man tildelt rollen som lite barn er den vanskelig å komme ut av og mange fortsetter å leve etter andres premisser. Dominerende ektemenn, dørmatte for familie, et individ uten rettigheter og egne meninger, lista er lang. Alle dere som ikke våger eller vet hvordan en skal komme seg ut av denne destruktive rollen, som egentlig ikke er en fullverdig rolle, heller en statist i "filmen" ditt liv. Til alle dere som ikke lever i sannhet pga samfunnets svikt, pga omstendighetene som puttet dere der, til alle dere vil jeg si: "det er aldri for sent".

          Så til alle dere som kjenner seg igjen, 19. juni er for dere, vi styrer og steller for dere, jeg kaller dere kongsdøttre og prinser. La oss sammen kutte sirkelen av skam og tabu. La oss sammen løfte armene i været mens vi roper: "Kongsdøttre og prinser, hev hodet, dere har samme verd, vi ser dere!!!"

 

         I solidaritet og kjærlighet ønsker Frk.marques alle en solskinnsdag med skyfri himmel.

 

 

Likes

Comments

Løvetannbarn, et sosialfaglig populærbegrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med f.eks. rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Begrepet henspiller på løvetannens evne til å sprenge seg gjennom asfalt, og på andre måter overleve og blomstre tross tilsynelatende umulige vekstvilkår. I underkant av hvert tredje barn med en umulig oppvekst klarer seg tilsynelatende bra. Majoriteten går desverre en vei med fysisk og psykisk uhelse og tunge sosiale problemer. 

Hva om noen av de som ikke klarte å skvise seg inn i gruppa blant de som tilsynelatende klarer seg bra......hva om noen av de bare trengte litt veiledning, støtte, omsorg, ikke minst oppleve å bli sett, for å havne blant løvetannbarna. Å leve med tunge hemmeligheter, skam og frykt er innvalidiserende for et barnesinn, det hemmer og undertrykker veksten av sjelslivet. Mitt ønske hadde vært å fjerne skammen, frykten, og alle de vonde følelsene disse barna går med, ropt ut:, "reis dere, prinser og kongsdøttre", denne tunge baggasjen er ikke din å bære. Ble kanskje litt dramatisk der, men dog, det er mitt ønske. Kan noe jeg deltar på, bidrar til, være det økonomisk, offring av tid og fokus, kan jeg bare gjøre en liten del som å dele et budskap, for at et barn skal føle seg sett og føle at en ikke er alene. Kan et barn bli fritatt børen med skam,skyld og frykt, ja da er det jammen meg verdt det en la inn av ressurser og fokus. Dette opptar hodet og hjertet mitt veldig.I Norge, Norge!, rangert til et av verdens beste land å bo i,rangert til et av verdens rikeste land, i Norge idag dør det barn av omsorgssvikt og vold, nylig ble en obduksjon på en liten gutt publisert, guttens død var forårsaket av sult, hans mor ga ham ikke mat, et barn i norsk skolevesen sultet ihjel. Vi svikter som samfunn og vi svikter som medmennesker. Vi er så til de grader selvopptatte at vi ikke ser forbi egne behov og egne problemstillinger, når vi luller oss inn i trivielle hverdagsproblemer som egentlig ikke betyr en dritt,  så sulter faktisk et barn til døde i Norge. De kiloene du føler du har for mye, åhhh!!!! jeg har så og si ingen "meg" tid, når skal jeg kunne ta tid til å realisere meg selv? Selvfølgelig er det viktig og ivareta seg selv men egoet til nordmenn flest begynner å ta litt av. Oppfordringen er, ta bort skylappene, rett fokus på mennesker som hadde sett  det som luksus og hatt dine problemstillinger, få et perspektiv. Tror de fleste vil finne sine egne problemer som mindre og enkelte som ubetydelige etter en stund.

Løvetannmarsjen. Marsjen er en markering for økt rettsikkerhet for overgrepsbarn, markeringen er for å rette søkelys og fokus på alle barn som lir i stillhet, alle barn som bærer skam og skyld, i solidaritet til dem bør vi rette blikket opp, våge å se, våge å bry oss og ikke minst, våge å strekke ut en hånd. Markeringen ble startet av et knippe ildsjeler i 2013, en blanding av voksne løvetannbarn og andre voksne som brenner for de forsvarsløse uten stemme. Markeringen har som ønske å spre budskapet til flest mulig i det langstrakte land. Til alle barn/ungdommer som sliter med overgrep være det fysisk,psykisk eller seksuellt, i nå tid eller fortid, dere er ikke alene, vi ønsker å hjelpe, vi bryr oss,.Det er budskapet vi i Løvetannmarsjen ønsker at alle løvetannbarn og barn som befinner seg i oppvekstmiljø som er krenkende for hele deres sjelsliv og som frarøver egenverdien. Vi bryr oss. Overgrepene definerer ikke offeret som person, heller gjør ikke overgriperen, samfunnet, altså, oss, har en plikt å hjelpe offerene til å finne styrken i å definere seg selv. Markeringen er nasjonal og en rekke celebriteter, kulturpersonligheter og mennesker innenfor nærinslivet støtter marsjen med tilstedeværelse og ressurser ifm drift og kostnader. Vi setter så umåtelig stor pris på all deltagelse, hvert bidrag, være det tilstedeværelse eller hjelp til deling av budskap på nett, ja til og med om det du kan bistå med pr. idag bare er å ha marsjen i tankene, så blir det verdsatt.

!9. juni klokken 17.00, på torget i Stavanger samles vi med ønsker om at flest mulig kommer å tilbringer noen timer med oss i solidaritet for de uten stemme, det vil bli holdt appeller, det vil bli litt underholdning, dikt, sang og en marsjering rundt breiavannet i felleskap. Mitt største ønske nå er at flest mulig hjelper til å spre budskapet og at fokuset blir økt. Håper inderlig jeg ser deg på torvet 19.juni klokken 17.00, gjør en forskjell, kom. 

Løvetannmarsjen 2015 STAVANGEREvent · 19 June at 17:00  gå gjerne inn på lenken å del.

Med de beste ønsker, Frk.Marques

 

 

Likes

Comments