Ikonet Justin Bieber har nettopp spankulert rondt på Eiganes og beæra byen vår med sin testedeværelse. Dette visste eg ikkje før eg scrolla nerøve på newsfeeden min på facebook, någe eg gjør kver morning på sengå før eg står opp. Burde kanskje sagt at eg gjør det for eg tross alt har bedriftsia på mediet og det e kun derfor eg må inn å se ka så skjer. Det e det altså ikkje, eg e liga forveden på "naboen" så mange andre kikkare på sosiale medier.

Interessen for Justin, (eg tillate meg å bruga fornavn), ja den forundre meg litt, nei ikkje litt men ein heile hau. Det e ikkje Belibers i tenårå som har droge fram de flottaste superlativene om idolet sitt på statusoppdateringar på sosiale medier.... og eg har mange av de på mi lista. Tross alt, eg e mor, tante, bestemor og venn me de fleste venner av ongane mine. Nei de innleggå eg har lest har våre soleklart øverepresentert av de litt oppi årå, litt midtveis kan en vel trygt sei. Eg nevne någen.

Utskjemte drittongen burde holdt seg hjemma. Får ikkje håba han udagere å hive rondt seg på vannflasker. Glad mine ongar lige skikkelige musikk og ikkje det forbannade Bieber mjølet. Han som e ein rollemodell for så mange unge burde te seg bedre. Dridongen må visst bo hos Maaseide for det e vel ingen hotel så e goe nok for han. Listå med sarkastiske kommentarer av godt voksne folk e lengre enn langt og undertonane e rett og slett kvalmne.

Eg vett ingenting personligt om denne gutten som trygt kan kallast et fenomen, det eg vett e at han e ein ung gutt, et medmenneske. Som 13 åring slo an igjennom via någen youtube snutter, han spele gitar, trommer og trompet. Han har vært på Forbes si lista øve de mest innflytelsesrike, på 3. Plass faktisk, mens han ennå va tenåring. Han har bortimot 90 millioner følgere på Twitter, det e jo heilt sykt. Han e den fysste sangeren som har fått heile 7 sanger på debutalbumet sitt på Billboard 100 listå. Utmerkelsene e utallige og det kjøret han har hatt siden han va 13 tror eg me trygt kan sei ingen i denne byen har fanari ka dreie seg om.

Spørsmålet mitt e vel, koss kan voksne folk tillata seg å verbalt harselere med denne gutten på versta vis. Her snakke med om forebyggande tiltak om mobbing og i neste øyeblikk så slenges det ud all slags dritt om de som det e ok og ha ein nedlatende tone te. Bieber, glamourmodellar, fotballfruer etc. Versta av alt, disse menneskene som det nærmast e politisk korrekt å mobba, de har utroligt mange pålagd et ansvar, memligt å vera goe rollemodellar. Kyss meg i rauå.

Tenke at han Justin hadde lide peiling på ka så venta fram i tid når han som mange andre breste seg på youtube, tenke at det presset han har levd med siden tidlig pubertetsalder med hormoner på travelt og alle smårips i verden så faktisk tilber han som ein gud. Då tenke eg det må vera litt takhøyde for litt udageringar og tendenser te kjepphøghet, koss hadde du blitt prega, har du stillt deg sjøl spørsmålet?

Ikkje nok med at han ikkje kan bevega seg ein meter uden ein horde med livvaktar te å holda alle småjentene på avstand, ikkje at det nødvendigvis e så jysla trist for han, men som eg har sagt før, maktå kreve karakter, det tar tid å erverva seg det. Hadde eg hatt Justin si makt og innflytelse i så ung alder så tvile eg at eg hadde håndtert det så jysla bra.

Så te addle voksne så evne litt innlevelse, (sjøl om Justin's tilværelse e nok utenfor fatteevne for de fleste her te lands) så må det vel for faen gå ann å spara seg for direkte mobbing . Ja, og ka e det med det ansvaret så ska påleggast addle med kjendisstatus, de har et ansvar med å framstå som goe rollemodellar!!?? Rollemodellar for kem? Fans? Ongane dine? Deg?
Nei vett du ka. Tenke Justin har nok med å henga med det jetset livet han har plumpa opp i sjøl eg. Så får me voksne vera såpass goe rollemodellar for egne ongar at me ikkje lire av den eina sarkastiska linjå itte den andra om ein gutt som knappt nok e tørre bag øyrene.

Te slutt kan sei, sko eg mot formodning, og mot alle odds oppnådd Justin's kjendisstatus😂😂😂 så hadde ikkje eg brukt tiå på å prøvd å vera ein rollemodell for skreti og pleti. Uansett, så vil det alltid vera mennesker du trigge negativt, umuligt å innfri addle's forventningar itte som der e liga mange av de som individer.

Men ein plass kan me begynna, me kan rett og slett slutta å mobba og akseptera at der e liga mange variabler som folk på jordå.

I solidaritet og la nå den gutten få fred

Frk.Marques

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

I hvilken grad påvirker media? I det siste har jeg fundert veldig på dette. Mest på grunn av det utrolig negative fokuset lokal media har hatt det siste år og følelser av "dommedag" hva næringslivet i byen vår angår.

Scrollet nedover newsfeeden min forleden og statusen til en god venn av meg dro meg tilbake en årrekke. Statusen leste: " er konkurser det eneste avisen har å skrive om?" Jeg scroller videre, nå i mitt eget hode. Da var det konkurs for også denne restauranten. Det er begjært konkurs for ytterlige 5 bedrifter i regionen. Kroken på døra for nok en butikk. Overskrifter jeg har plukket opp innenfor en tidsramme på et par uker.


Statusen og innleggene dro meg tilbake til et auditorium. Jeg deltok på et seminar om makroøkonomi, på dette tidspunkt var det et emne som var påkrevd å vite litt om ift daværende jobb. Makroøkonomi seminaret hadde jeg gruet neg til, uka før hadde jeg deltatt på et helgeseminar om livrente, vi snakker tungt stoff.

Foredragsholder, master i faget og tidligere forvalter av det norske oljefond på cv'en, med andre ord, han her kan sakene sine. Gud bedre, får bøtte ned på kaffe å fremstå som interessert etter beste evne. Helt bakerst, med en halv liter kaffe og litt skjult lektyre inntok jeg den mest skjulte plassen i rommet, jeg belaget meg på en heldags monolog av det monotone slaget. Makroøkonomi!!! Djeez, boring!! Hold ut Jeanette:-)


"Vet dere hva som styrer verdensøkonomien?" Seminaret ble åpnet av dette spørsmål, salen ble stille og min interesse var et faktum. Industrialiserte land?, den finansielle eliten?, Amerika, wall street?.... forslagene var mange. Foredragsholder sto støtt foran prosjektoren, og jeg tenkte, "si det da!!" Så kom svaret, det pirret interessen min, " FØLELSER, styrer verdensøkonomien" . Med den introen endte jeg opp med fullt fokus i det mest interessante og lærerike seminaret jeg har deltatt på, både før og etter.


Psykologien bak nedgangstider, oppgangstider, finanskriser, internasjonalt, nasjonalt og til og med regionalt er faktisk styrt av våre egne følelser. Det er en kjennsgjerning at følelser er vanskelige å styre, tankene derimot er lettere å styre, problemet er, man går ikke daglig rundt og er kritisk til egne tankerekker, det burde man kanskje bli.

Følelsene våre er en indikasjon og en slags pekepinn på hva vi tenker, med den viten er det kanskje verdt å dukke litt ned i hjernebarken å rydde litt opp i negativt mjøl, som faktisk får oss til å føle nettopp det, negativitet.


Så hvem gir oss tankene? Hvem gir oss informasjonen som får oss til å føle uro, usikkerhet og frykt for den økonomiske situasjon i fremtiden?Jo det er media, media i alle former. I et rom fullt av pragmatiske økonomer på et seminar om makroøkonomi fikk jeg følelsen av å være på en alternativmesse. Er det slik at det en fokuserer på blir det mer av?

Jeg har gjort noen grep i mitt indre for å prøve å bekrefte eller å avkrefte den hypotesen. Ved alle forsøk har den blitt bekreftet, dog dette hypotetiske spørsmålet ikke ble stillt av vitenskapsmenn men av undertegnede, så er opplevelsen min reell i min virkelighet, du kan faktisk styre følelsene dine med å endre fokus.


Tenkte også på en samtale i juletider 2016, faktisk på Steinerskolens Julemarked, sto i skolegården og pratet med noen venner av meg. Den ene hadde fått en permitering, nedgangstider i hotellbransjen hvor han hadde sitt virke. Forflytting til Oslo og pendlerliv ble alternativet hans. Jeg lurte på en ting, i Oslo, hvordan er ståa der? merkes nedgangstidene like mye der? Svaret husker jeg godt. Nei vet du, det er så rart, i Oslo er det en helt annen energi, det er fullt belegg og alle er veldig positive ift fremtiden. Her i Stavanger er den negative energien til å ta og føle på, det er ikke gøy på jobb og engsteligheten til samtlige er merkbar. Hmm.... Så trist.

Hvis tusenvis av arbeidere i mange andre bransjer enn bare olje og gass har fullt fokus på negativitet og frykt, vil omfanget av det fokuset påvirke næringslivet ? Det vil antageligvis være umulig å måle, bekrefte eller avkrefte en slik påstand. Kanskje om man var i eliten hva kvantefysikk angår, da kunne man ha hostet opp en formel, dratt en matematisk ligning og eksakt funnet ut av det. Undertegnede må innrømme at matematiske ligninger er ikke innafor hva fatteevne angår. Tar meg alikevel friheten til å komme med en klar oppfordring.

Om det engang er slik, om det finnes en liten mulighet for at næringslivet i den fantastiske byen vår, i liten grad, til dels, mikroskopisk, eller mye, er styrt av lokal media. Om det en gang er slik at foredragsholderen med den imponerende cv'en faktisk har et poeng, er det ikke da verdt forsøket, å prøve å få til en kollektiv fokusendring?

Det er vel en kjennsgjerning at all endring begynner med en selv, med det som en soleklar sannhet begynner ihvertfall jeg med min fokusendring, mens jeg oppfordrer alle til det samme.


I solidaritet og med en klar oppfordring til positivitet.

Frk.Marques

Likes

Comments

E du ein av de som kan sei de verste ting om medmennesker rondt deg?

Ein av de som kanskje heller ikkje vett grunnen til koffor du gjør det?

E du ein av de altfor mange som har sterke negative følelser til endel mennesker rundt deg?

E du ein av de som kanskje slide med sjøltillit og føle behov for å rakka ner på andre?

E du ein av de som kjenne ein bismak av grønn eder kallt missunnelse når någen nær deg oppleve någe fantastisk?

E du ein av de som dilte i rævå på andre uden mål og meining?

E du ein av de som holde kjeften når urett foregår rett foran trynet på deg?

Alt ovenfor e selve essensen , te koffor det mobbes og spres møkk, det finns mange goe forklaringar på fenomenet om en lese litt psykologi😀 Om det å vera et tilfreds menneske e i høysete så e det te eget beste å utfordra egen adferd te tider. Projisering, det fasinere meg, i den grad at det blei et dikt🌺

Sjølhevdingå .

Det e ikkje deg, det e meg.

Når eg e i lystigt lag
og føle meg som best.

Då forbarme eg meg,
eg kan vippas av min hest.

Lykke følelsen vil aldri vera konstant,
te tider føle eg meg som ein pubertal konfirmant

Så egentlig, e dette et miserabelt liv,
frykten styre meg, til og med når eg e lykkelig.

Faen ta deg, som får meg te å føla meg sånn,
sko ønska at du lå begravd på havets bånn.

Ingen ska leva i uvisshet,
eg starte lobby virksomhet.

Om deg, ska det spres ord som e møkk
koffor i helvete ga du mitt ego et trøkk.

Langt der inne i is fjellets minne,
begynne tankane mine å spinne

Stemmane inni meg, viske sanne ord,
addle ser deg, du e ikkje forankra i jord.

Det e ikkje rett å projisera egne tankar,
om seg sjøl og egne skavankar.

Faen meg ta, det hadde våre så lett,
om det va mitt såra ego, som hadde rett.

Å dreba eget ego og kjenna at det dør,
e som å møda seg sjøl i verdens kjappaste svingdør.

Kvinnå eg vil ver, går inn dørå å fyke rondt i ein fei.
På andra siå så vett eg, endelig, eg e på rett vei.

Den gylne regel uden unntak, den kjenne eg.
hat mot andre, dreie seg alltid om någe i deg.

Så før du begir deg ut på møkkaspredning av negativt mjøl,
regelen seie, dette e komplekser og følelsar du har for deg sjøl?

Addle, som har våre på ein rondreise i eget ego vett dette,
tenk før du starte sjølhevdingå? gjør eg det rette.

Frk.Marques

Likes

Comments

Bil, noe denne frøkna aldri har vært spesiellt opptatt av. Joda, jeg ser forskjell på en holk av en bil og et glis, kan også glimte til med å skille både modell og merke på de mest annerkjente. For å si det slik, forrige bil jeg plukket ut hos en bilforhandler, liten sort sak med et interiør som appellerte og ble den avgjørende faktor til at den lille sorte ble med hjem. Min overbevisning var at jeg hadde fått meg ny Honda, eller var det Toyota? Faktum, det var en Citroen😂😂 Og den før det var en Fiat 500 cabriolet som rommet to handleposer og helst passasjerer av det mindre slaget, men søt var den med rødt skinninteriør og Hvitt høyglans dashboard

For første gang på endel år har jeg kjøpt bruktbil. Har fått innprentet at det dummeste en kan gjøre er å kjøpe flunkende ny bil, noe med at tusenvis forsvinner i det bilen kjøres ut av forhandler. Så med alle gode råd i sekken begynte jeg å lete etter bil. Romslig, helst stasjonsvogn, tysk, servicehefte, få eiere.... Jeg hadde en viss peil, kanskje Ford Mondeo? den er jo tysk, kommer i stasjonsvognvariant og er da representativ nok. Fant ingen Ford Mondeo, fant faktisk ingen av interesse, de er liksom så strippet for særegenhet. Etter at jeg hadde mistet litt motet av å saumfare finn.no og bruktbilforhandlere. Hooker, my sister from another mister, Anita, meg opp Kriteriene jeg hadde var borte vekk, eneste kriteriet denne bilen oppfyllte var at den var tysk og at min far som var meget bilkyndig alltid sa: "babydaughter, det er bedre å kjøpe en 10 år gammel Mercedes enn en ny japse. Med det mantraet i hodet endte jeg opp med Harrybilen under.


Først oppsøkte jeg merkevareverksted å prøvde å formiddle hva jeg ønsket etter beste evne, så alle lavprisverkstedene. "Er det noe galt med bilen?" , "ehh nei, den har nettopp hatt service og alt er tipp topp, skulle bare pimpet den opp litt". "Pimpa!!, vi driver ikke med den slags" Jeg hadde gitt opp tanken på å transformere bilen til en mer leken animert utgave, inntil facebook ble redningen og jeg fant KSR Auto.

Min frustrasjon over min manglende formiddlingsevne hva bil angår var borte vekk i dialog med Kim Mæland. Trengte bare si få stikkord som, pimpa, vise igjen, litt outrageous, x-ibit fra mtv.... Å der tok Kim over og bare kom med uttallige forslag over hva som var mulig og ikke minst ca priser. Her er det ingen sjokkregning etter endt service. I denne prosessen har han hele tiden holdt meg underrettet ift pris og prosess. Sendt bilder av felger fra en annen verden , saumfart etter deler og utstyr som kan gjøre bilen enda mer spektakulær. En utrolig befriende følelse å ikke måtte ta stilling til noe en ikke har peiling på.

Bilen er enda ikke ferdig men jeg har fått oppdateringer, bilder og synspunkter hele tiden og jeg må si jeg gleder meg stort til å få se det endelige resultatet. De kom å hentet en halvsleden småharry Mercedes Cabriolet, med beskjeden om å få den rosa og kul😂😂😂 den utfordringen tok de på strak arm.

Ett av oppdateringsbildene i prosessen

Dette bildet fikk jeg også sendt , med notisen: "likte du disse felgane"😂😂 helt fantastiskt.

Der fikk jeg en ide om hvor rosa denne bilen blir, et av de siste bildene fra KSR Auto. Hjelpes dette er gøy.

Der har man bakparten på galskapen, som sagt, jeg har ikke sett bilen enda, jeg har kun fått løpende oppdateringer om hva som er gjort via meldinger. Må si at det siste bildet der gjorde meg om mulig enda mer nysgjerrig😂 Dette blir virkelig en unik bil som oser litt, jeg gir faen i hva som er cred på bilfronten.

Barbie hadde rosa Mercedes Cabriolet da hun og jeg var bestiser for 40 år siden. Da man var 18 åring med ferskt sertifikat kunne man bare drømme om et slikt rosa glis. Budsjettet mitt da holdt akkurat til en gammel Ford Granada til knokspris . Cabriolet og ikke minst rosa var langt fra noe jeg tenkte på i 20, 30 og begynnelsen på 40 årene. Barn skal fraktes, dyr skal plasseres og man kan da ikke bare tillate seg og rase rundt i en slik tacky bil. I yngre år var jeg også alltid brunette, kun skulderlangt hår og bekledning som for all del ikke ga inntrykk av at jeg prøvde å ta meg ut på noen måte😂😂😂 Midtlivskrise konkluderer mang en bitter sjel😂😂😂 dreier seg ikke om det, handler nok heller om at man får litt mer baller når en eldes, man driter i om mennesker rundt har meninger om en, og det er det beste med å bli voksen, man våger å leke😀

Nå, nærmere 50 enn 40, blir håret lengre og lengre og ikke minst blondere, jeg kler meg etter dagsform, det skal sies at jeg til tider får prinsesseform og bekledningen gjenspeiles av det. Er med i band nyter alt livet har å tilby og ikke minst , jeg gir fullstendig faen i konvensjoner og driter i sosial aksept. Slikt driver man med i yngre år.

Takket være KSR Auto skal denne bestemora råne greit i sommer, rosa barbie cab med hår to match. Hvorfor? Fordi jeg kan og fordi det aldri er for sent til å leke og fordi jeg gleder meg ihel til å hente barnebarn i barnehagen og vise fargen de har plukket ut. Bilen skal også få være med i musikkvideoen til løvetannsangen, detta blir gøy.

Til slutt må jeg bare komme med den varmeste anbelfaling av dette verkstedet, makan til service har jeg aldri sett i mine år, og ikke minst problemløsning i høysete. Når det til og med blir spurt om pent brukte deler er ok, for da vil prisen bli betydelig redusert. Det spørsmålet har aldri jeg fått av et verksted før. Tommel opp for at jeg aldri kommer til å levere inn bil noe annet sted enn KSR Auto

Da kommer føltongen av Barbie riden og ikke minst masse bilder når bilen er ferdig pimpa av Mæland og crewet på KSR Auto.

I solidaritet ( denne gang til alle som våger å være litt rosa)

Frk.Marques

Likes

Comments

          Måtte ta meg en liten runde på dette spørsmålet her jeg sitter temmelig rystet over en kvinne som har i lang tid henvendt seg til meg i sosiale medier. Allerede etter første henvendelse innså jeg at dette var en kvinne som Sansynligvis burde hatt hjelp til å beskytte seg selv mot egen adferd og tanker. Etter x antall personlige meldinger, kommentarer på statuser og bilder, alle usammenhengende med det røde flagget blafrende mellom linjene. Har prøvd å være saklig avvisende og ignorere uten å provosere. Jeg har blokkert, nye profiler dukker opp, jeg har lest  meg igjennom uendelige henvendelser fra henne og har kjent på at dette mennesket krever endel energi av meg.

         Her forleden oppdaterte jeg min status på facebook, en status som var en hyllest til min datter Vanessa, som jeg både savner inderlig og er meget stolt av. Hun befinner seg for tiden i India hvor hun jobber veldedig, før India var hun i Afrika. Med andre ord,, min datter har for første gang vært så langt borte fra meg og ikke minst; så lenge borte fra meg, så stoltheten jeg føler er også kombinert med sårhet og intenst savn.

            Under denne statusen som også min datter fikk på sin tidslinje i og med at hun var tagget av meg kom følgende kommentar,: " Kor lesbiske har du blitt av hu" . I det øyeblikket jeg leste det, sa det pang i hodet mitt. Den velkjente dråpen var et faktum og jeg reagerte i full affekt. Skriv hva du vil av søppel til meg men ikke forvent samme diplomati hva mine barn angår. Dumme naut, er du personlighets forstyrret !!???... Mildt sagt, jeg ble fly forbannet. Kvinnen som finner meg på facebook uten og ha møtt meg, invaderer tidslinjen min og spyr ut kommentarer på mitt personlige sosiale medie, blir harnisk av min respons, for å ikke snakke om alle andre som kommenterte i full vrede av den upassende kommentaren. Hvor lenge skal en være tålmodig og diplomatisk i situasjoner hvor en faktisk får egen privat intim sone totalt invadert?

            I retrospekt av denne hendelsen har vedkommende klistret meg ut på blogginnlegg med fullt navn, bilde, nevnt butikken jeg driver og skapt endel styr. Blogginnlegget handler om hennes virkelighet, nettopp at Frøken Marques driver med inngående mobbing av henne og mine "undersåtter" som hun kaller Marquesgjengen er ute etter å ta henne. Undersåttene mine er da de andre som har kommentert negativt under kommentaren hennes. Nå, noen dager etter, noen blogginnlegg etter, slår det meg.... denne kvinnen er jo faktisk syk. Siste blogginnlegg fra henne er urovekkende. Konspirasjonsteorien hennes er klar, jeg er i ledetog med Katy Perry, ja superstjernen Katy Perry. "Marquesgjengen" er visst også innleide av stjernen for å konspirere mot henne, motivet vårt fra det jeg forstår av hva hun skriver, er visst for at vi vil være med i hennes nye film og bok. Her jeg sitter etter å ha lest det jeg kommer over på bloggen hennes, hvem har ansvaret for denne kvinnen? Sinnet mitt over hennes upassende kommentar og utallige invaderende henvendelser fra henne går over... følelsen er erstattet av bekymring.

             Etter dette utspillet i sosiale medier har henvendelsene vært mange, kvinnen er kjent av en rekke mennesker. Jeanette, du må være forsiktig med henne, tok meg år å bli kvitt henne. Ser du har hun der ...................... på nakken? uffameg, vær forsiktig, hun er troende til alt!!!...... Bemerkninger som dette har strømmet inn, jeg spør igjen,: "Hvem er ansvarlig?" Det fremkommer av noen henvendelser at kvinnen har hatt alt annet enn en oppvekst som har vært rosenrød, forsvarer det hennes adferd? Alle som kjenner meg vet at jeg er dårlig med offer roller...... alle som vet hva jeg står for styrer unna å avskrive ansvar på bakgrunn av oppvekst. Så mange mennesker jeg kjenner som har opplevd traumer tett på kroppen uten å projisere det på enkelt personer og samfunnet forøvrig. 

              Dette tilfellet ser jeg handler om alt annet enn projisering på nivået,: " Æsj, sjekk den jævla pappagutten der da", typisk projisering av unge menn med problematiske relasjoner til egen far. Dette tilfellet virker jo helt ekstremt, uten at jeg er kyndig til å si det.... men jeg gjør det for det om, for jeg har også rett på egen opplevelse, og dette oppleves av meg som ekstremt ubehagelig. Burde jeg ha tøylet følelsene mine når jeg leste kommentaren hennes? er det hennes eget ansvar å tåle å få meningene sine utprøvd når hun spankulerer på fremmende menneskers private medier? Kan jeg gå inn på en random profil og kommentere upassende for så å fyke i taket om det blir konfrontert? Jeg kan forsikre dere at det hadde jeg aldri forventet. Uroen min er jo fortsatt det med ansvar, jeg må jo erkjenne at i retrospekt skulle jeg ønsket at jeg ikke reagerte i affekt, for jeg har jo en overbevisning på bakgrunn av all informasjon som har dukket opp, denne kvinnen kan umulig evne å ta ansvar for egne handlinger. Så, er det vi som samfunnsborgere som skal tolke hvem som er beregnelige eller ei? er det psykiatrien som svikter? Hvem har ansvaret?

                Med dette innlegg, henvendelser til politi, henvendelse til redaksjoner i aktuelle sosiale medier håper jeg og ønsker en ting, at andre samfunnsborgere blir spart for slike henvendelser og at kvinnen selv får hjelp til å beskytte seg selv mot egen adferd. Neste person hun langer ut mot innehar kanskje en kortere lunte enn meg, min er uendelig lang når det gjelder meg selv og kort når det gjelder egne barn. Spørsmålet er fortsatt,: "hvem har ansvaret?" om noen har svaret så føl deg gjerne fri til å dele. 

                 Med disse refleksjoner og et sitat fra en bror fra en annen mor,:( " jeg ler slik at jeg slipper og gråte" ) takker jeg for oppmerksomheten.

I solidaritet

Frk. Marques


Likes

Comments

             Prinser og Kongsdøtre ble stiftet 26.06.2015. Etter Løvetannmarsjen 19.juni 2015 kom ideen om å tenke større. Tanken, skal en først drømme så kan en like gjerne gjøre det stort, tillot jeg meg først å tenke i godt voksen alder. Før den åpenbaringen våget jeg knappt å håpe, våget knappt å tro.

             Så hva er målet, drømmen om du vil, med denne organisasjonen som ble akseptert i frivillighetsregisteret i Brønnøysund etter timesvis med jobbing. Vedtekter skulle skrives ned, styre måtte velges, stiftelsesdokument, protokoll.... I det hele tatt. Hva er organisasjonens ideologi, budskap og mål? Dette har jeg hatt mange runder på. Jeg har en overbevisning og en visjon, om å bistå dem som av forskjellige årsaker sliter med selvverdt, manglende selvbilde og befinner seg i en offerrolle. Er man et offer og godtar den rollen som sansynligvis er tildelt deg i barneår ja da har man gitt roret til skuta "eget liv" til andre. Forblir man i offerrollen år etter år så er man faktisk statist i eget liv. Visjonen min er å hjelpe flest mulig til å ta roret, kreve det, for så og innta hovedrollen i eget liv.

                Hvor mange mennesker lever livet sitt på andres premisser? Kvinner som går på eggeskall for sine menn, i konstant beredskap, hvordan er sinnstemningen til far i huset idag? Jeg vet om mange. Slike skjevdelte relasjoner hva makt angår er så destruktivt som du får det. Er det barn i bildet så ender de opp med å betale en høy pris. Noen blir selvdestruktive, andre bøyer hodet og inntar offerrollen som allerede er godt innlært, de fleste sliter med dårlig selvfølelse og kjenner på følelser som mindreverd og ut ifra de emosjonene forplanter det seg endel komplekser.

                 Mennesker som har endel komplekser og uoppklarte emosjonelle arr kan bli rimelig utrivelige om de kommer i en posisjon med makt. Etter mine erfaringer så er mennesker med endel komplekser og lav selvfølelse, som ikke har fått hjelp til bearbeiding ofte i forsvar. Det slår meg gang på gang at de har vanskeligheter med å glede seg over andres lykke eller fremgang, de faller ofte inn i dialoger som har fokus på å fremstille andre i negativt lys, selvhevding gjør intet med selvfølelsen, tvert om , denne adferden er på egenverdien som skoleboller på blodsukker... Føles toppers mens det står på før en kollapser. De fleste uten de riktige verktøyene fornekter adferden, til og med for seg selv til tider. Den enkleste veien er å overse realiteten og tulle seg inn i livsløgner og leve på sporadiske øyeblikk av gleder. Men lykkelig, intergrert, vitebegjærlig og ikke minst glad i deg selv... Det oppnås kun ved å leve i sannhet.

            Så hvem faen er du som uttaler deg , er du psykolog? Er du terapaut? Hvem har utnevnt deg til expert på disse tingene??? Hvem tror du at du er?? Jeg hører forsvaret. Det betyr at du vet. Da kan jeg bare si... JEG😀 jeg har utnevnt meg selv til å vite meget om dette. For alt har jeg selv kjent på kroppen. Jeg har vært i alle faser fra jeg var barn til der jeg er nå. Jeg har ikke tatt den lette veien, fornektelsesgata 1... Jeg har gått hele veien, det har vært så til de grader vanskelig til tider, men nå er jeg her, jeg kan med 100% sikkerhet si at jeg lever akkurat slik jeg ønsker. Ingen kan fortelle meg hva jeg kan og ikke kan gjøre. Vil jeg reise, ja så gjør jeg det, vil jeg drikke vin klokken 11:00 på mandags formiddag, ja fint det..skål. Men gud bedre jeg har måtte svelge mange kameler , måttet innrømme ting om meg selv, til meg selv. Det er kjipt ... å se seg selv i hvitøyet og innse at til tider har jeg vært totalt på tyttebærtur. Jeg fikk en rett på trynet under et kurs med Deborah Borgen i unique minds. Etter mange år og vel så mangen tusen brukt i søken etter svar, på alle andre steder enn i meg selv. Vendepunktet mitt ble under denne seansen som besto av å komme ned i gamma frekvens og finne sitt indre rom.. I starten av kurset var det kun ord, teori, på linje med andre selvutvikling kurs.. Og jeg har deltatt på de fleste😂😂 Jeg kan nevne, Bli god på å være deg selv, silvametoden, mindfullness, Finn din indre kriger, Pust deg til åndelig vekst.... Min desperate søken endte da jeg fant mitt indre rom og møtte meg selv i døra, meg som barn. Der ga jeg meg selv løftet om å ivareta meg selv og forsvare den jentas rettigheter.

                 Så   hva skiller de som nekter å innfinne seg med status quo og de som drar på seg skylapper? For det er jo mang et menneske som har opplevd traumer i yngre leveår som lever fullverdige liv og evner å elske seg selv og ikke minst glede seg over andres fremgang. Åhhh jeg er så heldig for dem kjenner jeg mangen av, og det er så imponerende å se. Unge mennesker som bare løfter hodet og oser av innsikt og er strippet for hat og behovet for å peke finger mot andre.

                Hvordan skal jeg gripe fatt i oppgaven med å hjelpe mennesker som føler de ikke eier eget liv, som føler behov for selvhevding og forsvar, hvordan skal liksom jeg, klare å hjelpe mennesker til å finne indre ro, tilfredstillelse, selvrespekt, egenverdi...... Kan jeg vise vei? Jeg er jo selv i en prosess, og jobber med å bli bedre på utrolig mange ting.

                 Svaret er, jeg skal ikke gjøre dette alene, målet mitt er å samle inn midler igjennom organisasjonen slik at jeg kan skaffe ressurser i form av kunnskapsrike fagpersoner, dyktige terapauter, temakvelder og innspirasjon til indre vekst. Jeg ønsker å bidra med det jeg kan for at noen kan starte livet med blanke ark og frigjør seg fra negativitet, skam, hat etc.... For disse følelsene vil ødelegge så mangt. Har man barn så risikerer man også å projihere denne gallen på de. Bryt sirkelen og ikke innfinn deg med et liv du ikke selv har valgt.
Ingen er onde, etter mitt hodet, alle ønsker å være et godt medmenneske, men det kan være vanskelig om man ikke har hatt de rette rollemodellene til å vise vei, det går i arv. Mange gode mennesker med fantastiske ressurser kan oppføre seg skikkelig dårlig til tider, inkludert undertegnede. Børst det av deg og opp i salen igjen .

Husk alle har samme verdi
Og dere er alle Prinser og Kongsdøtre

I solidaritet Frk.Marques





Likes

Comments

Utenfor ein inngjerda  oase 

Titte løvetannen  på den manipulerte hage

Han gjemme seg bak litt kompost i et kratt 

i frykt for at han ska bli sett med sin gule hatt.

For ein løvetann ska passa seg

Så ikkje hagens tyrann får aua på han

For om det skjer så vett med det 

han bler reven opp med rødene med. 

Han e ikkje velkommen i den florale bankett

og vil aldri vera del av ein hage bukett.

 

Løvetannen bere si krona stolt 

han vokse der han vil 

på asfalt eller i et skogholt.

styrken te løvetannen kan ingen

måla seg med

for andre vekster bokke onna

om det bare sko falla litt sne.

Løvetannen bere si krona stolt

på grønne enger eller i et skogholt.

 

 

Mennesker e naive te tid når de tror at

det e han så trenge sympati,

For det de fleste ikkje forstår

det e at løvetannen rår  

Fioler og margeritter eksistere

på menneskers premisser, 

mens løvetannen seie nei takk te deres almisser

Han vil gjerna vera med i et felleskap

men der ska han respekteras som ein aristokrat. 

Tross alt , han har den gylnaste kronå i sin art.

 

Løvetannen bere si krona stolt 

han vokse der han vil 

på asfalt eller i et skogholt.

styrken te løvetannen kan ingen

måla seg med

for andre vekster bokke onna

om det bare sko falla litt sne.

Løvetannen bere si krona stolt

på grønne enger eller i et skogholt.

 

Så te de stakkars vekster som

e  trimma på kver millimeter

Løvetannen misunne ikkje dokk.. 

tvert imot , han e forferda og i sjokk

over tyranniet som i hagegestalten rår 

ja det får løvetannens hjerta te å slå.

Han syns det e barbarisk at dokk ikkje har valgå.

Te å avgjør sjøl i  ka slags jord  dokkor vil stå

 

Løvetannen bere si krona stolt 

han vokse der han vil 

på asfalt eller i et skogholt.

Styrken te løvetannen kan ingen

måla seg med

for andre vekster bokke onna

om det bare sko falla litt sne.

Løvetannen bere si krona stolt

på grønne enger eller i et skogholt.

 

Addle vekster bokke onna for tiden tann

hagebuketten ofte på grunn av mangel på vann

det hadde aldri tatt knekken på ein løvetann

Han kan til og med leva godt i ein kasse med sand.

Så når rosene begynne å springa ut 

og hagetyrannen ser et par bladlus

Då ende roså sirkelen av sitt liv

stilken bler kappa av med ein kvasse kniv.

Uden røder i jord med kun stilken i vann

dør roså uverdigt i ein vinduskarm

utenfor vinduet e der mange enger

som e farga gule av 1000 løvetenner

 

 

Løvetannen bere si krona stolt

han vokse der han vil 

på asfalt eller i et skogholt.

styrken te løvetannen kan ingen

måla seg med

for andre vekster bokke onna

om det bare sko falla litt sne.

Løvetannen bere si krona stolt

på grønne enger eller i et skogholt.

 

Så den sterkaste botaniske aristokrat

håbe budskapet når fram te addle i hans art.

Budskapet e at han har same verdi

som roså i vinduskarmen som mista sitt liv.

for det om han velge et vagabond liv

pleie sirkelen hans enda på beste vis.

Barnefingre knepper stilken hans av

Det flettes krans av mange i hans slag

Der på toppen av et barnehode

ligger hele hans familie hode mot hode

Der ender sirkelen for vår løvetann 

etter lyden av barnelatter 

der de leker hand i hand.

 

Løvetannen bere si krona stolt

han vokse der han vil 

på asfalt eller i et skogholt.

styrken te løvetannen kan ingen

 måla seg med

 for andre vekster bokke onna

om det bare sko falla litt sne.

Løvetannen bere si krona stolt

på grønne enger eller i et skogholt.

 

 

 

Tekst: Jeanette Marques

 

 

 

 

 

Likes

Comments

Er kvinner, kvinners verste fiende?

 

     Utrykket er klassisk Reidun utrykk, AKA undertegnedes mor. 

     Er det noe jeg til tider har beundret med min mors observasjoner vedrørende kvinnelige relasjoner så er det evnen å forenkle en problemstilling som jeg har fundert på i timesvis.

     Hvorfor!!! ?? hvorfor er det en gang slik at et stort stykke av kaken som utgjør kvinnelige samfunnsborgere, rivaliserer? Hvor ble det av de sterke kvinnelige rollebildene som kjempet på barrikadene for sine medsøstre? Kvinnebevegelsen var bygget opp av medsøstre som banet vei, medsøstre som kjempet for likeverd, stemmerett, lik lønn for likt arbeid..... de kjempet for å bli likestilt i verdispørsmålet . De forandret status quo, skapte historie og engasjement. De pløyet marka med de rødeste strømper, slik at vi idag kan leve sidestilt med samme rettigheter som våre maskuline medborgere.

     Kvinnekampen idag, "hva er det"? , spør jeg meg selv, i sluttfasen av anno 2015, som var 100 års jubileumet til kvinnebevegelsen. Hva gjorde vi med stafettpinnen? det virker på meg, som når intet mer var å kjempe for her hjemme, alle kampene var beseiret og vi var tilfredse. Da tok vi ordet, kvinnekampen, gjorde det bokstavelig og begynte å denge stafettpinnen i hodet på hverandre. Hele kvinnebevegelsen fremstår som patetisk og smålig pr. i dag.

     Hvorfor tok man ikke bevegelsen utover landegrenser når mål var nådd her hjemme? Hvorfor tenker man ikke på kvinnebevegelsen som global? Kjønnslemlesting, tvangsekteskap, voldtekter, mindreverd.....I den store verden skjer det daglige overgrep mot kvinners rettigheter, det burde vært nok til å holde stand i bevegelsen, istedenfor å bruke den i skittent spill mot andre medsøstre her hjemme.

     Det oppleves til tider at enkelte kvinner er ok å "mobbe" ja det regnes nærmest som politisk korrekt å snakke nedlatende om Linni Meister, fotballfruer, rosa bloggere, i det hele tatt alle kvinner som ikke har "cred".

     Så hva gir deg kredibilitet som kvinne og menneske? Skal man heve seg over ubetydelige ting som overflater? skal man trives med vekta si uansett? skal man frykte for å virke for "pyntet"? gud forby, man vil jo ikke bli tatt for å være overfladisk og lettere møblert på loftet.... Skal man bruke kvinnekampen i og hetse undertøysmodeller , rosabloggere, for ikke å snakke om de bimboene som kaster av seg i kjent glamourstil foran kamera? Selvfølgelig alt i kvinnekampens navn og selvfølgelig for å forhindre våre døtre i å leve i et kroppsfiksert samfunn. Kremt.... kjenner bismaken lang vei.

    Hva med å starte med å slå ring rundt alle kvinner, da mener jeg alle uansett form og utrykk. Må si at kroppsfikseringen som er fryktet har jeg aldri hatt fokus på, har aldri hørt min 18 årige datter snakke om slanking, aldri hørt min mor være hysterisk over vekt. Ok må innrømme at det var litt snakk om min søsters vekt i vår barndom, hun hadde i tidlig ungdomsår en forbrenning utenom det vanlige som gjorde at hun ikke kom opp i vekt. Dette frustrerte både henne og selvsagt min mor som ikke ville hun skulle bli avmagret, dette var en medisinsk fysisk tilstand som ble kurert med å innta en shake pr dag som inneholdt 2500 kalorier slik at det ikke skulle forekomme  vekttap. Pr dags dato er min søster 4 barns mor, 46 år og slankere enn de fleste selv om hun setter til livs uante sukkerenheter, middager og digg. Hun fyker rundt med et hår av en annen dimensjon, tykt volumiøst bølgete hår til ryggen som man skulle ønske å gå barføtt i. Et hjem som er så ryddig og rent at jeg tror pigadø en kunne dratt frem sofaen, sleng middagen på gulvet under den, konsumert den direkte fra gulvet uten å få så mye som et støvkorn på kjøttkaka..... Dette ler vi av sammen til tider. Vi ler av forskjellene våres, vi ler av sammenligningen og det fantastiske at to støpt i samme form kan være så unike på hver sin måte.... JA!!! jeg er et rotehue av en bohem, det flyter til tider med oppvask, klesvask og forfallende strykeprosjekter. "So What" , kunne vært verre. Men det fine er at det er ingen dømming av min søster mot meg eller jeg av henne. Vi er bare utrolig forskjellige, og det er bra. 

       Kjenner du på negative følelser pga et annet menneske, irritasjon over en medsøster som du kanskje til og med aldri har møtt.... ja da pleier årsaken oftes å finne i en selv. La alle kvinner få lov til å være seg selv, om det er 180 grader fra deg selv så ikke synk ned til smålighetens avgrunn og utnevn deg selv som jury for hva som er akseptabelt eller ei for kvinner i anno 2015. Det er nok av viktige kamper å kjempe.

       Når det er sagt må jeg si at jeg til dags dato aldri har hørt en gruppe menn hyle foran en giga poster av godeste Beckham, iført kun Armani truse, sprikende ben og en sixpack "to match" Aldri hørt snakk om at de føler kroppshysteriet, aldri opplevd en mann føle seg truet av den slags, muligens de finnes men jeg har ikke møtt dem.

        Så mitt lille tirsdagsbudskap er.... la oss være gode med hverandre, la oss stå samlet, være det brunetter, blondiner, sylslanke, lubbne, pedantiske, rotete og ikke minst de sexy.... vi er alle kvinner og det ytterste laget er nettopp det... ta deg tid og lær de andre lagene å kjenne for vi kvinner har alle flere av dem.

         Med det sier denne 3 barnsmammaen, bestemora til to, jåledukka, og ikke minst, denne samfunnsopptatte dama som ikke ber noen om unnskyldning for å like , både pynte seg, frekke seg til og ikke minst innrømme at selv om man har mangen roller i livet så er det en fabelaktig følelse og føle seg sexy og sensuell til tider, med det sier jeg.... Vær god med en medsøster idag, koster så lite med et kompliment. Glad i dere alle.

I solidaritet, Frk. Marques. 

 

 

 

Likes

Comments

                    De fleste hendelser og opplevelser igjennom livet oppleves som vanskeligere, lettere, morsommere, kjedeligere...... i retrospekt.

                   Forventninger til en fremtidig event eller opplevelse blir sjelden lik den du visualiserte i ditt eget sinn på forhånd, når man tenker på en fremtidig hendelse så tar man sjelden følelsene, assosiasjonene og ring effektene med i betraktning, de kommer først som en bombe i etterkant. De fleste som en positiv bombe. De fleste sosiale tilstelninger opplever jeg stort sett som positivt overraskende....."gud hvor mye morsommere det var enn tenkt", sier som regel min indre stemme dagen derpå. Så har man de opplevelsene som man totalt har undervurdert, fremtidige eventer som man tenker er kun " another day in the office". 

                  Løvetannmarsjen var en slik event for meg, jeg snakker skivebom av de sjeldne, en bombe i etterkant, ikke en "positiv det var morsommere enn tenkt bombe" men en følelsesmessig tsunami av en Hiroshima bombe med etterdønninger til å bli svimmel av.

                 Så hva ligger egentlig i underbevisstheten vår av bortgjemte følelser og traumer? Den kjente metaforen som beskriver menneskesinnet som et isfjell er påfallende nøyaktig, det lærte jeg med et brak 20. juni. Betraktninger som ikke var gjort i forkant: alle meldinger av ukjente personer som føler seg sett og forstått, reaksjoner fra nære og kjente, en slags uavbrutt filmfremvisning av hele mitt liv i mitt eget hodet, undertykte sannheter som sinnet blokkerer for de rett og slett er for kjipe. Livsløgner kan være rimelig digg og tro på, spesielt når sannheten er en ekstra hårete jævel av en kamel som blir for tung og svelge. Den Kamelen har jeg konsumert den siste tiden, måtte attpå til svelge hele familien til jævelen også, men vet dere? Nå er de ferdig fordøyd og jeg kan leve i sannhet og det smaker bedre enn alle "rosa livsløgner" som man måtte tro på. Løvetannmarsjen hadde en terapeutisk effekt på meg som jeg ikke hadde regnet med. Løvetannmarsjen var for meg en nøkkel, en nøkkel til "pandoras eske" , AKA Jeanette`s underbevissthet, i den eska var det endel dritt. Pandoras eske som åpnes på Paradise hotell er småtteri i forhold. 

                 

                         Det positive, utviklende, oppbyggende og forunderlige jeg ser i retrospekt er.....: folk bryr seg og selv om jeg har måttet erkjenne  karakteristikker om meg selv og andre som en helst ikke vil inneha så har denne opplevelsen gjort meg mer innsiktsfull. Det gjør meg glad. :-)



               Takknemligheten til alle som deltok og engasjerte seg er stor, ydmykhet beskriver følelsen jeg har til hele det solidariske felleskapet jeg opplevde 19.jun      

 

 

                Ada Sofie.... foregangskvinne og et av mine kvinnelige forbilder, Stine sofie stiftelsen har utrettet så utrolig mye, denne kvinnen har forandret norske lovverk og satt fokus på det som de fleste av oss ikke våger å se på. Denne kvinnen sto på scenen med oss og kom med en appell som gikk rett i hjerterota på meg. Det faktum at hun tok seg tid og komme gjør meg inderlig ydmyk og stolt.



Trine.... tøtta ifra Hjelmeland som lokket meg med på dette. Dama som er så engasjert at du makter ikke stå imot, et sjarmtroll som hopper ut i alt med hele hjertet og sjarmerer meg med hele sitt vesen. Tenker at hverken Trine eller meg hadde regnet med tv, radio, kjendiser og Stavanger`s mest prominente korps i spissen. Trine....dama jeg følte meg 100% meg selv med fra dag en på tross av forskjellene i personlighet og liv. Glad i deg <3>

 

Det stemmer, et bilde sier faktisk mer enn 1000 ord.

Konferansier jobben måtte tas på sparket.

Deilig, ekte, ærlig visesang.

 

Toni Gundersen, hva kan man si, det krever endel og holde en appell om dette temaet og allikevel  få folk til å smile.

Å dele et viktig budskap og egne opplevelser på en slik måte at alvorligheten, sårheten og budskapet er inntakt på samme tid som folk ler.....ja det er jo rett og slett til å bli glad av.



 

Stavanger Janitsar, ingen over, ingen ved siden. Slik er det bare. Dirigenten er en sterk kvinne som lever i sannhet og har en utstråling som fascinerer meg i positiv forstand, her er man strippet for skjulte agendaer, man er aldri i tvil om hva den dama føler for saker og ting. Det respekterer jeg. Latteren.... den glemte jeg, en latter ut av en annen verden med et decibel "to match"



Oppstilling og klar til marsj.

Sterke tekster.......

"Anstrengt holder på å fryse meg ihjel smil"

Partners in crime.

Engasjerte mennesker , glad i hver og en.

 

Et knippe medsøstre i Oslo, deilige kvinner med flere lag og dybde enn de fleste, et brennende engasjement ervervet gjennom egne opplevelser og erfaringer.

Kvinner med fokus på de nære ting, denne turen var strippet for samtaler om kroppsfiksering, slanking, klær, sminke etc.... her er kvinne rivalisering et ukjent begrep og jeg elsker det. La oss komme oss videre, la oss være medsøstre og inkluderende med alle kvinner uansett form og fremtoning. OI.... der dukket det opp et nytt blogginnlegg i hjernebarken .... "kvinner er kvinners verste fiende"

Oilers skjorta ligger enda til auksjon:-) det er bare å by.

Mikkel Gaup deltok på marsjen i Oslo og viste sin støtte til markeringen med hele sitt karismatiske vesen .

Hanne Sørvåg er jo bare digg!! Hun inviterte oss like greit hjem til seg for signering .



Sturla Berg Johansen...... for en sjarmant av en mann. Møtte oss på TGIF på Karl Johan.



Vil med denne vakre løvetannen takke alle som deltok i sinn og skinn ved årets markering, det har inspirert meg til videre arbeid i form av egen organisasjon. Er tidlig i startgropa, målet eller for å uttrykke følelsene  mine, kallet, i frykt for å fremstå teatralsk så bruker jeg sjelden dette ordet. Faktumet er at jeg opplever det som et kall. Jeg ønsker å fremskaffe ressurser i form av kunnskap, midler og støtte til alle personer som lever i offer rollen. Ta grep om eget liv og forstå at man trenger ikke spille den rollen tildelt oss av andre som barn. Hovedrolleinnehaveren i filmen "eget liv" bør alltid spilles av deg selv.

Når et menneske innser realiteten av det, innser at en kan faktisk velge egen rolle, ja da er det intet annet enn magi :-)))) Opp med hodet og husk ...... dere er alle prinser og kongsdøttre :-)

 

 

I solidaritet, Frøken Marques.

 

Likes

Comments

          Løvetannmarsjen nærmer seg med stormskritt og meget skjer i kulissene, vi som leder dette kjenner nok alle på en følelse av å sitte på et tog uten fører. Det er skummelt, det er vanvittig nervepirrende å ikke ha full oversikt over antall oppmøtene, innlegg, kjøreplan, musikere, lydanlegg, scene, kommunale godkjenninger, stiftelses vedtekter.....i det hele tatt. Tanken kommer snikende, "hva har du gitt deg ut på nå" , Frk.Marques? har ikke et svar, vet bare at dette er noe jeg må gjøre.

          For et par uker siden var Tv Vest og intervjuet Trine (med leder) og meg på min arbeidsplass, Veronica Simone, reporter og sjarmtroll med innsikt og profesjonalitet fikk to forvirra "løvetenner" til og slappe av. Det vi fryktet, det vi hadde et lite angst utbrudd over, begge to, ja det glimret, ( takk gud ) med sitt fravær. Det med å utlevere seg selv, sin familie, sine innerste, såreste tanker, hva sier jeg om hun spør meg om det, hvordan reagerer jeg om hun blir for detaljert, hva om fokuset blir forvrengt ift.vårt fokus. Hjelp! hva gjør vi da? Frykten var grunnløs, Trine skinte som en sol, reporter Veronica viste enorm takt og tone, kameramann Severin, AKA Severin Suveren av Trine og undertegnede, fikk oss begge til å innse at dette kommer til å gå som smurt. Så hva var det jeg fryktet? Hva er det jeg fremdeles frykter? Jeg har foretatt noen reiser i meg selv for å finne svar, like før jeg gikk meg vill i mitt indre rom, kom det til meg som sol på klar himmel mens jeg nynnet på min sang. Sangen jeg er overbevist om at Herr Eidsvåg har skrevet til meg, "Skyfri himmel". Jeg er livende redd for å bli sett på som et offer, som stakkarslig, som svak, redd for å senke garden og vise hvem jeg er. Det er så meget lettere å forholde seg med den trygge masken på. 

          Så hva er det jeg ønsker og oppnå med denne markeringen 19.juni? I mine mange forskjellige yrkes valg fra ungdomstid til nå, er mine år i rehabiliteringsseksjonen ved Stavanger kommune den arbeidsplassen jeg har lært mest om meg selv. Hva skjer med et barn som får sine grenser trødd over, hva skjer med et barn som ikke får eige sine egne følelser, være det sinne, frustrasjon eller glede, hva skjer med et barn som er i beredskap og lever side om side med frykt? endel av de barna traff jeg her i voksent format. Skam, mindreverd, følelser av å ikke være god nok, følelser av å ikke mestre livet, komplekse problemstillinger ligger i kjølevannet av å bli trødd over i barneårene og hvordan man håndterer det, er det like mange variabler som individer. Noen klarer seg tilsynelatende bra mens andre ender opp å leve på tvers av konvensjoner og samfunns normer. Når man som barn og ungdom bruker mesteparten av sin energi til å tolke energier og strategi for å ikke bli avslørt som en som ikke er som alle de andre, alle de flinke, alle de perfekte, ja da er det lite igjen til noe annet. "Trivielle" ting som utdanning, BSU sparing, yrkesvalg, etc..... det en skal bruke energien på, det blir det aldri rom for å tenke på, for mang et barn har nok med å forholde seg til overlevelsesteknikker. Overgrep, alkoholisert hjem, vold, psykisk overgrep, ikke bli sett, alle disse faktorene er enormt tabubelagt, oftest av de som blir utsatt. Det er utrolig skambetont som barn å være i den kategorien. 

           Klarer jeg med min deltagelse å få bare en person, et menneske, til å føle seg like god, føle seg sett, føle at det faktisk ikke var min feil, da skal jeg legge meg med et smil om munnen når stormen stilner 19. juni. Det er også uhyre viktig for meg at markeringen blir positiv og reflektert, at det ikke bare fokuseres på offer og overgriper, i de fleste tilfeller er ikke det tilfelle. Mang et "barneoffer" er glad i sin "overgriper" og ser at også hun/han er offer for omstendigheter som førte til adferden. Sort og hvitt finnes ikke i disse saker, gråsonene er mange, mange mer en 50 :-) Man må ikke glemme det i dette bildet, ingen sak er lik. Selvfølgelig i noen saker hvor barn blir mishandlet til døde, sultet ihjel, misbrukt av tilsynelatende åndsfriske personer, som ser det som sin rett pga et sykt og forvrengt bilde av eget individ, da forsvinner gråsonene og jeg ser bare sort.

           Offerrollen innså jeg i tidlig alder var livets verste rolle å ha, er man offer frasier man sin egen rett til å leve eget liv og eie egne følelser, er man offer så legger man sitt eget velbefinnende i andres hender enn sine egne. Får man tildelt rollen som lite barn er den vanskelig å komme ut av og mange fortsetter å leve etter andres premisser. Dominerende ektemenn, dørmatte for familie, et individ uten rettigheter og egne meninger, lista er lang. Alle dere som ikke våger eller vet hvordan en skal komme seg ut av denne destruktive rollen, som egentlig ikke er en fullverdig rolle, heller en statist i "filmen" ditt liv. Til alle dere som ikke lever i sannhet pga samfunnets svikt, pga omstendighetene som puttet dere der, til alle dere vil jeg si: "det er aldri for sent".

          Så til alle dere som kjenner seg igjen, 19. juni er for dere, vi styrer og steller for dere, jeg kaller dere kongsdøttre og prinser. La oss sammen kutte sirkelen av skam og tabu. La oss sammen løfte armene i været mens vi roper: "Kongsdøttre og prinser, hev hodet, dere har samme verd, vi ser dere!!!"

 

         I solidaritet og kjærlighet ønsker Frk.marques alle en solskinnsdag med skyfri himmel.

 

 

Likes

Comments