Tanker

​Hvor skal jeg begynne.. Klokken har blitt 4 på morningen og jeg har enda ikke sovnet. Kroppen er helt død, men hodet følger ikke etter. I går sovnet jeg ikke før 7. Jeg blir gal

Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Sånn, sett bortifra at jeg har mangel på sovehormonet. Får jo sovetabletter, men virkelig.. Hvem har lyst til å dytte i seg piller hver jævla dag, som gjør at du føler deg som en zombie uten noe mening eller følelser, dagen etter? 

Hodet og tankene settes virkelig i gang når klokken tikker 24.00. Det er akkurat som du er den eneste i verden som eksisterer. Den eneste som kjenner på disse følelsene og tankene. Jeg vet jo at det egentlig ikke er sånn, at jeg ikke er alene om dette. Jeg vet også at jeg burde fortelle noen hvordan ting egentlig er og hvordan ting egentlig føles. Men det går ikke. Er ikke det at jeg ikke har noen jeg kan fortelle alt det her til. Jeg har fantastiske venner og en utrolig støttende og tålmodig kjæreste, men jeg kan jo ikke la folk se meg svak. La folk se at bak den tøffe fasaden er det egentlig bare en liten jente som gjemmer seg bak ekstremt store vegger. For det er jo akkurat det jeg gjør. Gjemmer meg bak disse forbanna veggene og nekter å rive de ned. 

Tilbake til disse fantastiske vennene mine og den støttende kjæresten da.. Det er så utrolig mye jeg har lyst til å fortelle de. Jeg vil jo innerst inne at de skal vite absolutt alt, spesielt kjæresten. Jeg vil fortelle hvorfor disse veggene er her, hvorfor ting er som de er. Hvorfor alt overtenkes, overanalyseres og blir snudd på oppi det forvirra huet jeg har. Har jo hatt mulighet til det flere ganger, men så fort sjansen er der er det som at alt bare stopper opp og ingen ord kommer ut. 

Herregud, det her gir null mening. Denne teksten og disse ordene gir null mening.. Jeg måtte bare få det ut. Adios amigos..

Likes

Comments