Kjære foreldre. Dere kan være de flotteste støttespillerne, og ikke minst det tryggeste barna deres har. Helt fra vi er små babyer så finner vi trygghet i dere. Når vi blir eldre og vi faller og slår oss så får vi trøst gjennom å bli holdt rundt, sitte på fanget og få kos mens tårene spruter. Vi finner trygghet hos dere. Når vi kommer i den alderen der det spruter ut hormoner og vi blir usikre på oss selv, så vil vi ha trygghet fra dere. Vi vil bli sett og hørt. Ikke fra lærere, rådgivere eller naboer, men av dere, våre egne kjære foreldre.

Vi blir eldre, men jammen trenger vi dere mer. Vi trenger å bli forstått. Har vi det vondt, eller hvis du mistenker at vi har det vondt, og du ser det klart og tydelig så vær så snill sett deg ned med oss, prøv å få til en åpen samtale, ikke gi deg ved første stund; vi trenger tid til å åpne oss opp. Vis at du bryr deg, spør om vi skal gjøre noe hyggelig sammen. Trygghet.

Jeg mener at trygghet hjemme, åpenhet og det å se og lytte kan i beste tilfeller få ungdommer som er slitne psykisk inn på riktig vei igjen før det går for langt. Selvfølgelig gjelder ikke dette alle tilfeller, og jeg skal ikke sette alle foreldre eller ungdommer i samme bås, men denne tryggheten er unik!

  • 47 lesere

Likes

Comments