Harde uker, harde dager og harde tanker. Mye jobb, lite søvn, mye stress og lite tid til oss.

Beskrivelse av hvordan ting har vært etter vi kom hjem fra ferien. Vi er begge misfornøyde med hvordan vi har latt dette ta over. Vi må være rasjonelle, tenke positivt og skaffe nok motivasjon til å komme oss igjennom det vi ser på som slit.

Familien min reiser på ferie, mens jeg skal være igjen. Selv om jeg ikke lenger ser dem så ofte, så tror jeg det blir litt godt. Å bare være meg og kjæresten, men også meg alene når han er på jobb. Har bestemt meg for å bruke den alene tiden fornuftig, og gjøre mitt beste for å bli klar til å ta teorien. Jeg kommer liksom ikke videre før den er bestått. Og jeg er for flink til å sette ting på vent.

Jeg sier dette nå så alle som leser skal ha dette i bakhodet under hvert innlegg: "Jeg er lykkelig!"

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 8 lesere

Likes

Comments

Det er merkelig å tenke på hvor mye livet mitt har endret seg på 2 måneder. Er dette min skjebne? Vil denne spesielle følelsen med et hint av glede fortsette?

Jeg har blitt sammen med min personlighets beste match. En som stiller til mine behov og omvendt. Vi deler smaken av glede og en enorm interesse for å ha det så bra som mulig ut av det vi har blitt gitt i livet. Samtidig har jeg tre helt fantastiske venninner som gjør livet mitt perfekt; Helene, Iben og Sylvia. Og selvfølgelig familien.

Nå sitter jeg i bilen mens kjæresten er på jobb i noen få timer. I morgen reiser vi til Bø i Telemark, og videre til Stord/Fjellberg, dagen etter. Gleden er stor med tanke på at vi skal være en uke borte og bare kose oss.

Det er lenge siden jeg har hatt et sammenbrudd, og takket være gutten min har jeg blitt bittelitt mer selvsikker. Jeg dummer meg alltid ut, og hvis noen lurer så er det fordi jeg alltid er usikker på meg selv. Og spekteret er gigantisk; Alt fra å lage mat til å fylle drivstoff til å generelt prøve nye ting.

Jeg skulle tatt teorien på billappen for en del måneder siden. Men jeg har start vansker, selv om jeg får hjelp og selv om jeg kan det meste. Tror jeg trenger en dytt.

  • 9 lesere

Likes

Comments

En god stund siden jeg har skrevet noe nå. Livet mitt har blitt fylt opp på en eller annen magisk måte. Siste tiden har jeg brukt på å være med de som betyr noe, og endelig føler jeg at jeg betyr noe for dere også.

Jeg trodde aldri jeg skulle få motivasjon til å gjøre det, men tok tatovering i går, og til tross for all usikkerhet ble jeg fornøyd.

  • 15 lesere

Likes

Comments

Hvor fantastisk hadde det ikke vært å sette seg inn i et lignende kjøretøy og bare kjøre. Kjøre til du finner det vendepunktet som gir deg den lykken som er ment for deg. Til du finner en av skjebnene du har å velge mellom i livet.

Ingen bekymringer, bare deg selv, tankene dine og naturen. En ukjent natur. Du vet ikke hva som finnes der i fra før, og det øker din opplevelse og nysgjerrighet. Det verste er at jeg har for mye samvittighet til å gjøre dette. Å bare reise alene uten å ta med meg noen eller å gi mor og far en trygghetsfølelse; Det har jeg ikke samvittighet til å gjøre. Det stopper meg litt.

  • 23 lesere

Likes

Comments

Hva er det jeg driver med? Selv om jeg ønsker på mitt dypeste å være fri, kommer lengselen nærmere. En lengsel etter noen å ta vare på, noen til å ta vare på meg, armer som holder varmt rundt deg. Tanken gjør meg egentlig litt kvalm. 

Klar for det som kommer? Absolutt ikke. Det gjør meg vondt å se meg selv fra tredje person. Se på at verden prøver å komme så nært innpå som mulig, men jeg fortsetter å dytte den unna. Jeg ser på bildet ovenfor og trekker på skuldrene. Dette er egentlig den jeg er, dette er den jeg vil være, den jeg var denne dagen. Ung, omringet av magisk natur. Der var jeg ikke bare en drømmer, men en som fulgte drømmene. Har jeg blitt for voksen? 

Savnet etter denne dagen er stort, litt for stort. Det var en magisk dag, med en av mine flotteste veninner, Helene. For å få dette til må jeg prioritere annerledes. Jobb får en ikke gjort noe med, men sette av noen dager til å bare omgås med naturen, og det som finnes i den. 

Helene er en av mine største inspirasjonskilder. Hun er underbar.

  • 28 lesere

Likes

Comments

Kan ikke tro jeg faktisk bestilte tatoveringstime. Jeg har utsatt det så lenge på grunn av usikkerheten for hva og hvor jeg ville ha tatovering. Men nå er det gjort, 19 mai får jeg meg min første. 

Etter sammenbruddet som tok knekken på meg, for noen dager siden, har jeg klart å samle meg sammen. Alt er fint hittil og jeg føler meg bra. Tror det kommer av at jeg har så mye å glede meg til nå. Rusen strømmer i blodet mitt og fryser vonde følelser til is. Lykkerusen altså. 

Det har vært deilig med litt fri fra jobb, har fortsatt to dager igjen. Nå er det bare snakk om en natt så fri igjen, det kan jeg klare. Selv om jeg er flink til å klage over hvor fælt og slitsomt jeg har det, så tenker jeg alltid på det jeg verdsetter, så jeg ikke bare glemmer det. Det høres ut som livet mitt er jævlig, men det er ikke det. 

Jeg har en godt betalt jobb, som verdsetter det jeg gjør.Jeg har en familie som har meg kjært. Alle vennene jeg har er de mest fantastiske menneskene som finnes, som er der hele tiden, og gjør livet mitt til en dans på roser. Og det viktigste av alt, jeg lever lykkelig med den jeg er og de personlige egenskapene som jeg består av. Alle kan ha sine perioder som er enten gode eller onde, det varierer, og selv om det er vanskelig å kontrollere dette kan en alltids finne sin egen måte å ha det bedre på. 

Dette innlegget ble litt klisje-aktig, men det får være.

  • 29 lesere

Likes

Comments

Nettopp hatt et sammenbrudd, og det måtte skje på jobb. Forsøkte å støtte meg selv, og det fungerte i 2 minutter, så nå sitter jeg her, maktesløs enda en gang.

Det var mitt første sammenbrudd på ganske lenge, men da er spørsmålet: Hvor lenge er det til neste gang?

Jeg klamrer meg til stolen og tenker at det ikke skal være noen neste gang, men hvordan kan jeg hindre en hver følelse i å knekke meg? Har alltid verdsatt de verdiene som er viktigst for meg i livet, og tenker på det stadig for å få en oppmuntring, men det fungerer ikke lenger. Må finne på noe annet.

Tror jeg kanskje må ta noen dager hvor jeg ligger rett ut.

  • 37 lesere

Likes

Comments

Har nå jobbet to av fire nattevakter, og jeg er allerede utslitt. Kroppen min er maktesløs og blir ikke bedre. Det er ikke så lenge til fri uke, men allikevel er det lenge nok. 

I dag er det 11 dager igjen til jeg fyller 20 år. Må innrømme at jeg gleder meg enormt, men samtidig så vil det ikke stoppe der. Årene går fortere enn noen gang, jeg er i kappløp med tiden. Det er så mye jeg ønsker å gjøre, men tiden løper fra meg, det nesten som jeg selv er en skilpadde, som løper mot en hare; Har ingen sjanse. 

Skulle egentlig sovet nå, men jeg følte det var på sin plass å få uttrykket noen ord nå, for jeg vet ikke når jeg har tid neste gang; Det vet jeg aldri.

  • 37 lesere

Likes

Comments

​Det gikk fint å jobbe i natt, selv om tårene vil ut; Men jeg har ikke grått enda, jeg går fram og tilbake mens jeg venter på den dagen jeg ikke klarer å holde det inne lenger. 

Rett etter jobb tok veien til Sverige med mamma og storesøster. Det var koselig, men allikevel så klarte min kjære egoisme og stahet å ødelegge det meste av turen. Jeg er trøtt og sliten, og fikk akkurat vite at jeg ikke får lov til å sove enda da jeg må sitte flere timer for å fullføre diverse kurs innenfor jobben. Blir det ikke gjort innen i dag får jeg ikke jobbet før det er gjort. Ekstremt slitsomt, og en jente uten verken tid eller motivasjon skal få til dette? Jeg sitter å venter på brukernavn og passord, noe som tydeligvis aldri tikker inn på mobilen min. 

Håper jeg får det til, hvis jeg er flink å gjøre akkurat det jeg skal gjøre med en gang jeg får passord og brukernavn, får jeg vært med på et lite grillparty etterpå. Det hadde vært veldig koselig, og nå blir jeg flinkere til å assosiere sånne hendelser med opplevelser som er verdt å huske, i stedet for en distraksjon. 

Grillparty er begynnelsen på sommer. Sommeren som allerede skulle vært her. Bare vent, det er ikke lenge igjen til jeg står ansikt mot ansikt med et liv som går fra "snudd på hodet", til et liv der jeg kan føle meg trygg. 

  • 38 lesere

Likes

Comments

Energien min er ikke helt enig i at jeg skal jobbe i natt. Jeg vil, men er så sliten og trøtt. På en annen side er det bra for meg å jobbe. Tankene mine retter seg mot en helt annen verden i det jeg stiger inn i bygningen. Dette er en verden med stress, musikk, søvnighet, alenetid, og noe å gjøre til en hver tid. Noe forskjellig fra den verdenen som tar overhånd når jeg kommer hjem. 

Den verdenen er som en liten distraksjon fra alt det vonde, samtidig som det er tidlig utgave av mine følelser. Det kan vise seg at jeg ikke alltid vet hva jeg snakker om, ordene trer frem idet fingrene mine treffer tastaturet. Til enkelte tider kan det være vanskelig å gi slipp; Blir bare sittende her hele dagen og skriver alt som faller meg inn. 

Jeg må sove, men er ikke lett når din søster planlegger fest ved siden av deg. Det går fint, men jeg har mye heller lyst til å være sosial enn å ligge alene i sengen og la tankene forsøke å ødelegge alt. 


  • 39 lesere

Likes

Comments