Akkurat nå har jeg lyst til å snakke om en side av blogging, som gjelder mest for de bloggerne som blogger på heltid. Altså; vi som har det som heltidsjobb. Dette er en side av jobben som sjeldent blir snakket om, men som er veldig reell for mange av oss.

Tingen er den at det å blogge kan til tider være ekstremt isolerende.

De aller fleste som jobber med blogging på heltid, jobber hjemmefra. Da tenker man kanskje at det er sykt chill, og på mange måter er det det. Man kan tusle rundt i pysjen så mye man vil, man kan stå opp når man vil, man kan jobbe når man vil, man trenger ikke jobbe ute i kulda og snekre opp et bygg eller tørke rumpa til gamle mennesker på gamlehjem.

Sånn sett er det ganske chill.

Men det som mange ikke tenker på er hvor mye jobb det er med blogging, og hvor isolerende det er. Har man hjemmekontor har man ingen kollegaer man kan prate med, og fordi man er nødt til å jobbe så har man ikke tid til å være med venner og familie. Er man blogger så har man ikke fri i helgene, så man har aldri noe ekstra tid til å catche opp på ting. Er en grunn til at plenen hjemme hos oss ble rimelig lang i sommer og at vi har noen som vasker huset for oss.

Jeg vet det er ekstremt mange der ute som tenker at å blogge tar opp 20 minutter av dagen, og det er det. Men nei, å ta bilder, skrive innlegg, svare på 50-100 kommentarer, svare på ca 40-50 mailer, filme videoer, redigere videoer og gjøre research tar mye tid. Så det er sjeldent man har energi og tid igjen til å faktisk gå ut av døren og gjøre noe sosialt eller annerledes.

Hadde jeg ikke vært sammen med kjæresten min, hadde jeg nok gått på veggen for lenge siden. Vi jobber begge to og vi har hverandre, også har vi lille Buster som vi passer for mamma og pappa innimellom da, så vi har mye sosialisering i hverandre. Det er jeg ekstremt glad for, og jeg får vært med begge to veldig mye i løpet av dagen.

Jeg tror man må være litt workaholic for å overleve med å være blogger sorry. Hvis ikke får man aldri gjort noe som helst. Men det som er negativt er at man alltid setter jobben først. Men glemmer helt bort å dra ut av huset og oppleve ting og ta tid til å bare være seg selv. Nå snakker jeg jo ikke for alle andre bloggere, for jeg kan ikke vite hvordan alle andre faktisk har det. Men det er i alle fall sånn jeg har det.

Grunnen til at jeg snakker om dette akkurat nå, er fordi jeg har snakket en del med søsteren min om det. Hun ringte meg i går og ga meg egentlig et skikkelig spark i rumpa, på at jeg må bli flinkere til å tenke mer på meg selv, og komme meg ut av hjemmet og oppleve mer. Et slikt spark i rumpa trengte jeg skikkelig kjenner jeg. For det er så altfor lett å prioritere jobben først, og gjøre noe som er innenfor sin egen komfortsone.

Så fremover skal jeg bli mye flinkere på å pushe meg selv til å gjøre ting utenfor hjemmet. Dra på kino, bowle, ta et matlagingskurs, dra på spa, teste ut klatring, være med venninner, hjelpe til på suppekjøkken eller bare et eller annet som er annerledes. For jeg tror virkelig det er viktig for oss mennesker å få nye inntrykk og opplevelser, spesielt i en jobb der jeg hele tiden tømmer meg for inspirasjon.

Så ja, dette ble en del kanskje litt snåle tanker fra meg. Men noen ganger liker jeg rett og slett bare å fortelle dere om hva jeg tenker, så håper jeg i alle fall at dere fikk et litt bedre innblikk i hvordan deler av blogglivet er.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 39 lesere

Likes

Comments

Denne mailen sendte jeg til mamma og pappa når jeg skulle fortelle det! "Hei mamma og pappa, det er noe annet som har vært litt av problemet! Jeg har bare ikke turt og si det!

Noe jeg har fortrengt og noe jeg ikke har vist noen til.

Det er det at jeg er bifil. Jeg har likt jenter og gutter lenge! Har bare fortrengt den siden av meg.

Jeg elsker tom Arild og jeg er så glad for at jeg har han!
Han er mitt alt, men jeg må være sann til meg selv! Å det har jeg ikke vært på en stund!

Jeg har ikke ville innse det, har ikke ville godta det. Før nå!

Eller jeg har begynt og godta at sånn er det!

Derfor sender jeg dere Mail om dette.

Dette er 3 gang jeg har turt og si det høyt.
Snakka veldig mye om dette sist gang jeg var der hos psykologen. Om hvordan jeg skulle fortelle dere det, Tom Arild og søstrene mine. Jeg starta med Tom Arild! Han ble ikke noe lei seg eller sint. Han ble bare glad at jeg fortalte det. Dette forandrer ingenting mellom meg og tom Arild, han er alt for meg og han er hjertet mitt!

Men jeg må være Erling med meg selv og alle rundt meg.

Jeg har egentlig vist dette siden barneskolen, men har ikke turt og si det høyt eller godta dette!

Jeg har bare vært sammen med gutter, men jeg har vært forelska i jenter, har vært betatt av jenter.
Når jeg var liten, kunne jeg se meg sammen med en jente på alle måter og gutter på alle måter!

Jeg har ikke turt og si det eller fortelle noen dette! Jeg har vært redd for å bli dømt og mobba for det!

Dere har nokk ikke lagt merke til det! Men sånn er det i vertfall!

Tom Arild veit det! Jeg trodde jeg aldri kom til og finne noen som god tok meg for den jeg er! Trodde aldri jeg kom til og finne en som godtokk at jeg er bifil!

Men jeg tok feil. Å det er jeg glad for!

Nå blir dere sikkert sjokka. For dere så ikke dette komme! Men sånn er det i vertfall.

Psykologen har hjulpet meg og innse at jeg må godta det for min egen del!

Å ja hun har sant der!

Dette er en av de store tingene jeg har slitt med psykisk.

Jeg har tenkt at dette er en del av meg som jeg må skjule!

Noe man ikke bør eller skal behøve for dette er jo meg.

Jeg er glad i dere😀

Jeg har snakket lenge med psykologen min om hvordan jeg skal fortelle dere dette.

Jeg vet ikke hvorfor jeg er eller har vært så redd for og fortelle dette til dere. Men det har jeg vært.
Jeg har hørt så mange skrekk historier om folk som har fortalt det jeg holder på og fortelle nå til foreldrene sine. Som vel ikke har godt så veldig bra. Så har vel blitt litt skremt av det. Som gjorde vel sånn at jeg ikke har turt og si noe!

Men nå har jeg sagt det!

Jeg er veldig glad i dere ikke glem det😀😀

Går nå i dusjen, så hvis dere ringer, sender melding eller Mail. Så tar det litt tid før jeg svarer!"

  • 44 lesere

Likes

Comments

Jeg tror jeg skal slutte å scrolle rundt på facebook, det er et sjansespill hver eneste gang for man vet aldri hva som dukker opp der. I dag så jeg plutselig en video av en isbjørn som hadde spist kinaputter som da etterhvert sprengtes i magen hans. Det var mennesker som hadde gitt den stakkars isbjørnen disse kinaputtene, med vilje, og man kunne virkelig se smerten.. Jeg må ha det bildet mentalt resten av mitt liv, og det er ingenting jeg kan gjøre med situasjonen. Jeg håper i alle fall mennesker som oppfører seg sånn er ensomme og triste hver eneste dag, gråter seg i søvn, føler seg mislykket og dør en tragisk død alene, uten noen som kommer i begravelsen:(

  • 46 lesere

Likes

Comments

Var på trening i dag! Ble ikke noe video i dag!

Men godt og trene for det!

Her ser dere bilde av apparatene jeg brukte på trening i dag!

  • 48 lesere

Likes

Comments

😜For en stund siden kom jeg ut offentlig med noe som aldri var å "komme ut" for min del. Det at jeg blir forelsket i begge kjønn, og tiltrukket av begge kjønn, ble blåst opp til en svær sak om at jeg er bifil. Er jeg det? Kan jeg i det hele tatt definere meg med en kategori? Jeg definerer ikke meg selv som hetero, bifil, lesbisk eller "panseksuell" , hva nå enn det er. Alt jeg vet er at jeg har vært forelsket i en jente, vært betatt av flere og jeg har vært forelsket i gutter. Riktignok flest gutter, men det er nok bare tilfeldig, det har bare blitt sånn. Men jeg har slitt så jævlig med det, å måtte definere meg som noe, for jeg tenker jo ikke på det - i alle fall ikke like mye som andre gjør.

Jeg har en fantastisk kjæreste som heter Tom Arild! Som jeg elsker over alt på Jord
😀 Men jeg må være Erling!
Jeg liker begge kjønn!
😜

  • 48 lesere

Likes

Comments

Jeg var på en fest her om dagen der så mange snakket stygt om deg, men jeg forsvarte deg, bare sånn at du vet det!"

Dessverre får jeg veldig ofte høre nettopp det. Jeg lurer på om de da prøver å såre meg, eller om de faktisk tror det er et slags kompliment. Eller så føler man bare for å heve seg selv som person, å påpeke at man gjorde noe rett..? Jeg vet ikke. Om man er et godt menneske som alltid forsvarer vennene sine, har man ikke behov for å påpeke det. Det skal være en selvfølge at jeg backer opp mine venner, også når de ikke er der, men jeg føler ikke behovet for å få skryt av den grunn.

"Du har gått opp / ned i vekt"

Ja. Kanskje. Eller kanskje noe forferdelig har skjedd og jeg har mistet apetitten, eller så trøstespiser jeg, eller så er ikke vekten noe man trenger å kommentere. Jeg er uansett klar over det selv.

"Åh, har du sett hva folk har skrevet og kommentert om deg her? Så sykt slemt! "

Jeg vet at folk snakker stygt om meg på internett, men jeg trenger ikke alltid å få det presset opp i ansiktet. Jeg har sperret mitt eget kommentarfelt av en grunn.. Jeg tror ingen har godt av å få høre så mye om seg selv hele tiden, og jeg forstår ikke hva folk tror jeg får ut av å lese det heller. Blogger eller ikke blogger, ingen burde få det presset opp i ansiktet.


* Men hvorfor sparer du ikke bare håret ditt? Hvorfor har du extensions?"

HERREGUD, det hadde jeg ikke tenkt på at jeg kunne gjøre! ... Jo. Jeg sparer håret mitt, men jeg bruker extensions samtidig. Det er faktisk helt mulig.

"Om du elsker dyr så mye og er vegetarianer, hvorfor spiser du da opp maten deres, altså planter?"

Ja... Ja... Just dont. Du trenger ikke på bevise for meg at du er et mindre opplyst menneske, eller at du har så dårlig humor. Jeg synes ikke du er morsom, jeg synes ikke du er smart, og jeg synes ikke du er kul om du kommer med en slik kommentar.

"Oj du er skikkelig lav!"

Det er en sykt irriterende ting å påpeke. Som å snakke om været, liksom. Jeg vurderer nesten å trykke opp små lapper som jeg bare kan ha i lomma og gi ut til folk når høyden min påpekes. Sånn "ja, jeg er 1.72. cm lav. JA, jeg viste ikke at det var og være lav. Men greit!!

``oj Du er så dum!``
Ja takk for den sier jeg bare, Jeg er den jeg er, Kan ikke endre meg og jeg vil ikke endre meg for en så jævlig idiot som deg.. Att du sier at jeg er dum, Ja da er du det selv. Jeg liker at jeg ikke er så smart, at jeg ikke kan all verdens, at jeg kan spille hvor dum jeg faen meg vil, uten at du kan si noe på det. Det er meg. DELL WITH IT!!!!

  • 56 lesere

Likes

Comments


Hei hei alle sammen

Helt jævlig og skrive!
psykologen min ga meg en oppgave og det var og sende en mail
til mamma og pappa som var å si hvordan jeg hadde det.

det har jeg nå gjort og her er den:

Hei mamma og pappa, jeg har fått beskjed av psykologen at jeg skulle fortelle hvordan jeg hadde det/eller skrive det på mail, hvis jeg ikke turte og si det. Jeg viser mailen til psykologen min på fredag at jeg har sendt denne mailen.

Dere vet jo hvordan jeg har vært fra sommerferien og lenger før det.

Det hele starta egentlig med at jeg Følte at jeg mista meg selv mer og mer. og det har jeg gjort lenge.
Helt fra da jeg gikk i 7 klasse. Ikke fordi at jeg ikke hadde det bra ellers, men fordi at jeg fikk en venninne som jeg er venn med ennå per dags dato, som fortalte meg hele tiden hva jeg skulle ha på meg av klær, sko og sminke. Som sa hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle snakke. Ja det var vel litt min feil fordi jeg ikke sa at det var det ikke hun som bestemte. MEN PÅ EN ANNEN MÅTE SÅ TURTE JEG IKKE Å SI NOE FOR HUN VAR DEN ENESTE VENNEN JEG HADDE OG JEG VILLE IKKE MISTE HENNE.

Så sånn fortsatte det helt til per dags dato. sorry to say.

Det har litt med at jeg ikke har kommet meg over mobbe tiden jeg ble satt ut for, for jeg har så mange spørsmål jeg egentlig vil ha svar på. Som for eksempel: HVORFOR MEG? HVA GJORDE JEG SOM GJORDE AT JEG FORTJENTE DET? HVORFOR VILLE NOEN ØDELEGGE MEG? Men det må jeg komme over for jeg kommer ikke til og få svar på det.

Jeg følte meg ensom.

Hadde vært i et forhold som var veldig turbulens og veldig usikker, mye krangling. helt til jeg fant en jeg ha for life.

Jeg tenkte på kroppen min som ikke er den perfekte kroppen som jeg egentlig ville ha, Jeg sammenlignet meg selv med andre.

Jeg hadde en periode der jeg nesten ikke dusjet/ eller jeg dusja men jeg brukte ikke noe såpe så jeg skylte meg, Det var fordi at jeg tenkte at det var ikke viktig. Jeg var ikke så flinkt til og ta vare på meg selv. Denne perioden er over når det skal sies.


Jeg knakk sammen over alt, jeg knakk sammen til det føltes ut som jeg ikke fikk puste.

Dette opplevde ikke dere for jeg bodde jo ikke hos dere.

jeg var redd for og miste alle rundt meg som var nær meg, Fikk hva skal jeg si litt panikk for jeg ble så redd for at jeg kunne det og for at det kom til å skje en gang på alle måter.

Hode mitt, tankene mine og kroppen min sa egentlig bare stopp også eksploderte det som psykologen min sier. Det bare balla på seg og jeg kom meg ikke ut av det. Jeg begynte og trøstespise og drikke som spesielt mamma la merke til, Jeg ville ikke si noe til dere på den tid fordi jeg ville ikke at dere skulle se at jeg hadde vondt, uansett hvor rart det høres ut. Jeg ville vise dere at alt er bra, uansett hvor mye dere spurte hva er det for noe.


Jeg skjønte ikke at dere forsto mere enn jeg trodde. For jeg hadde på en måte stengt alle ute, hvis dere skjønner hva jeg mener med det.


Nå blir denne mailen litt lang. Men det får gå.


Jeg har lært meg teknikker til og takle dette her og jeg må si at det går fremmover, Jeg har et stykke til og gå. Men sånn er det.

Teknikkene hjelper meg veldig mye. Å jeg jobber med det hver dag. Jeg kjenner det hjelper og snakke med en som ikke kjenner meg så godt som dere gjør. På en måte.
Det er godt og få ting ut. Grunnen til at jeg sender denne nå og ikke for en uke siden er fordi jeg har gått frem og tilbake på denne mailen og lurt på hva jeg skal skrive og hvordan jeg skal skrive denne, fordi at jeg har ikke lyst til og gjøre dere lei dere.
Jeg er kjempe glad i dere og jeg vil ikke at dere skal gå rundt og tenke at dere har gjort feil og at dere burda ha gjort ting anderledes.

For nei, det mener jeg ikke. Jeg har to fantastiske personer som er min mamma og pappa, Å de er jeg så evig takknemlig, dere har gjort meg til den jeg er i dag. Å dere må ikke føle at noe av det dere har gjort er feil.

Det jeg sliter med er det jeg som sliter meg og det har duket opp pga ting jeg har opplevd og pga presset rundt i verden om og se så utrolig pene ut.

Jeg har fått livs gleden og smilet tilbake, Jeg det er jeg glad for. selv om det er litt vanskelig ennå. Men skal komme meg bort fra dette.

<3JEG ER KJEMPE KJEMPE GLAD I DERE<3

<3IKKE GLEM DET, Å JEG ER KJEMPE GLAD FOR AT JEG HAR DERE I LIVET MITT MAMMA OG PAPPA <3



  • 57 lesere

Likes

Comments

Da har jeg satt i gang dette prosjektet som kommer til og ta tid og krefter❤️

Nemlig og skrive bok!

Joho gleder meg
❤️

Likes

Comments

Vær deg selv! De andre er allerede tatt 👍❤️
Lov å være meg som meg. Si det jeg mener. Uttrykke mine følelser. Gleder og sorger. Bli møtt med respekt. Lov å være meg som meg. Si det jeg vil. Uttrykke mine behov. Smått og stort. Bli møtt med respekt. Lov å være meg som meg. Ordene aksepteres. Følelsene gis rom. Behovene ivaretatt. Du møter meg med respekt. Viser meg tillit. Gir meg aksept. Tåler meg. Respekt. Skal relasjoner fungerer må de baseres på respekt. Gjensidig respekt. Det er disse menneskene man velger å dra med seg videre i livet. Nettopp fordi de gir oss rom for å være den vi er og ikke noe annet. Aksepterer vår frihet og oppmuntrer den. Det er alltid viktig å tenke over hvordan man møter sine medmennesker. Er du åpen og aksepterende? Gir du rom for forskjelligheter? Lar du mennesker være seg selv som den de er og ikke som du synes de bør være? Mennesker som møter meg respekt er mennesker jeg setter pris på. Blir glad i. Trives sammen med. Kjenner meg tilfreds og verdifull sammen med. Nettopp fordi jeg får lov til å være meg som meg. Møt din neste med respekt ❤️👍

  • 60 lesere

Likes

Comments