Jeg trenger å sette ord på ting. Å prøve å tegne opp hva jeg føler nå, og kanskje med tid og stunder, vil jeg kunne fargelegge sidene og føle meg som meg igjen.

Det har vært en lang periode hvor jeg har vært borte. Borte fra meg selv, den personen jeg kjenner meg igjen i og kjenner meg vel med. Jeg har mange fine mennesker rundt meg, helt fantastiske hverdagsøyeblikk, men jo lenger tid som går med mindre og mindre «meg», jo vanskeligere er det å føle på all den gleden jeg har som jeg setter så høyt. Så enormt høyt, over alt annet, faktisk. Jeg gråter nå, for det er vondt å se ordene svart på hvitt. Men det er nok det jeg trenger. For ellers vil det koke over. Det har vært storm i livet mitt før, men det er lenge siden, og jeg ønsker minst av alt å oppleve det igjen. Så da skriver jeg dagbok. Og kanskje det er noen som vil komme over den og kjenne seg igjen. Eller kanskje ikke. Akkurat nå er den aller mest for meg.

Likes

Comments