Blogg

Tankene mine surrer rundt hele tiden og det siste døgnet har dratt meg i flere retninger, så akkurat nå så trenger jeg å få orden på mitt eget hode før jeg klarer å blogge igjen og sette ord på ting...

Beklager!

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Blogg


Mine nærmeste vet jo det at han sitter i fengsel, og jeg får nesten daglige spørsmål om hvordan jeg takler det at han er borte. I starten så tenkte jeg det at han er ikke låst inne og borte fra omverdenen, jeg tenkte hele tiden det at han er på reise og at han snart kommer tilbake og at alt blir bra igjen. Men jeg vet jo det at en person kan jo ikke være på reise i 15 år, som dommen hans er på.. Og jeg vet det at han er borte, men jeg klarer bare ikke å få meg til å forstå at han skal være borte så lenge. Tenker jeg 15 år bakover så vil det si at jeg bare var 13 år, og det å huske alt som har skjedd de siste 15 årene er mye! Så da blir jo spørsmålet hvordan skal jeg takle det at han skal være borte så lenge..

Hvordan jeg takler det at han er borte akkurat nå er faktisk ikke lett å svare på, han har nå vært innsatt i 2 måneder. Og jeg forsøker fortsatt å få hverdagen min til å gå rundt, jeg forsøker å være så opptatt som mulig. Og når tankene mine begynner å svirre og jeg begynner å se håpløst på alt så spiller jeg Wordfeud, chatter med de jeg spiller med der & litt chatting på kik.

Jeg begynner faktisk å føle meg så alene at jeg faktisk har åpnet meg for en person, hvor mye jeg får lov å nevne ham vet jeg ikke siden vi begynte å snakke sammen for noen dager siden. Men jeg kan fortelle såpass mye at han jobber innen helse og omsorg, og han er virkelig en person som er lett å åpne seg til. Og han lar meg få være meg, uten å bli sint eller sur på meg og det føles godt!
Men han har sitt liv og jeg vil ikke involvere meg for mye eller mase på ham, men hver gang jeg ser en melding fra han eller spiller sammen med ham så føler jeg meg glad og trygg. Nei, jeg har ikke følelser for ham!! Det er bare noe ved ham som får meg til å føle meg trygg, selv om det bare er noen dager siden jeg begynte å skrive med ham. Så føles det rart å si at jeg føler meg trygg i hans selskap, men sånn er det nå blitt.


Hvordan jeg ellers takler at han er borte? Jo, jeg spiser mye! Jeg har lagt på meg 10 kg på 2 mnd. mat, kaker, kjeks, godteri, brus og mange sigaretter er min hoved trøst.. Ja, jeg skammer meg over å si det! Men det er sant, jeg finner trøst i det usunne og jeg hater det. Men uansett hvor mye jeg hater det, så er det min største trøst!

Jeg har også to hunder å ta meg av, som trenger meg. Om det ikke hadde vært for dem så hadde jeg gitt faen i alt! Jeg hadde en lys fremtid med dem trodde jeg, men nå har jeg lyst til å gi opp de store planene jeg hadde med hundene. Jeg har vel egentlig tatt et valg om å endre på noe angående mine planer, for jeg solgte unghunden min i forrige uke.. Rett og slett fordi jeg ikke klarer å gjennomføre de planene jeg hadde med henne, på grunn av alt med han. Og da fortjener hun noe bedre enn det jeg kan tilby henne, så nå har hun en lys fremtid igjen hos en annen og i en annen flokk.


Jeg har ikke vært ute med venner siden han ble pågrepet, jeg klarer det ikke! Jeg føler meg ikke vel sammen med verken hans venner eller mine venner. Hans venner har jo vist hvem han er og hva han har holdt på med hele tiden, så de ler nok sikkert av meg og synes nok jeg er patetisk.. Mine venner synes nok jeg har levd på en rosa sky og vært altfor blendet på grunn av luksuslivet..
Så per dags dato har jeg ingen, jeg har meg selv, mine hunder, folk jeg chatter med og han som jeg skrev om lengre oppe.. Jeg er alene..

Så nei, jeg takler ikke tilværelsen som fengselsfrue så bra, og jeg forbanner egentlig meg selv for at jeg er i den situasjonen jeg er i for tiden og 15 år fremover i tid..

Likes

Comments

Mange spør meg om jeg er en sucker for bad boys, vel jeg har aldri tenkt på det på den måten før at jeg er avhengig av bad boys. For meg handler det ikke om å forelske meg eller tiltrekke meg såkalte bad boys, for meg som alle andre så faller man helt naturlig for gutter og menn man liker. Jeg visste jo ikke det at han var avhengig av adrenalin kick, spenning, makt & penger.

Jeg møtte han jo bare tilfeldig, og det at vi kom i prat sammen var også tilfeldig da han sølte ølen sin på meg. Jeg kan jo ikke si til folk at de må slutte å søle øl på meg fordi da er du kriminell, eller kan jeg det? Det at vi kom i prat og snakket sammen i noen timer førte til et nytt telefonnummer og en ny venn på Facebook, jeg tenkte ikke noe mer på det før jeg fikk en melding fra ham.

Jeg visste jo ikke det at det kom til å føre til det ene og det andre!
Og jeg visste spesielt ikke det at han hadde et "yrke" som gjorde han ekstremt utsatt for fengselsstraff og politibesøk på døren! Jeg visste virkelig ikke hva som ventet meg.
Vi levde som kjærester i noen måneder, og da han ga meg veldig dyre gaver og ville kjøpe drømmebilen til meg så skjønte jeg at det måtte være en virkelig stor mann jeg hadde innledet et forhold med. Jeg spurte om jobben hans og han fortalte alltid det at import arbeid var lett tjente penger. Jeg tenkte ikke mer over det, da jeg ikke har den ringe anelse om hvor mye import folk tjente.

Så da levde jeg i sus og i dus i uvitenhet, med vakre sko, dyre klær og fancy middager. Og kjørte min herlige røde styla Audi!
Livet var skjønt, og jeg nøt hvert eneste dag! Levde mer eller mindre det norske luksuslivet som så mange på min alder bare kunne drømme om, men drømmen og livet ble brått knust! Og jeg satt plutselig der med en rasert leilighet, kjæresten var borte og jeg satt igjen oppløst i tårer med håndjern og tre politifolk som skulle ta meg med til stasjonen!

Hvordan i ville helvete kunne jeg vite det at han hadde smuglet inn store mengder heroin og kokain verdt flere milioner på gata!?
Hvordan kunne jeg vite det at luksuslivet mitt var bygd på narkopenger!?

Så spør deg selv, er jeg en sucker for bad boys? Når jeg ikke engang vet at jeg er sammen med en bad boy, før jeg sitter der i en rasert leilighet med håndjern..

Likes

Comments

Da var nye bloggen oppe og jeg kan endelig begynne å jobbe igjen, før blogget jeg på blogg.no men mine samarbeidspartnere mente det var på tide å komme seg forbi rosablogger plattformen. Så nå er jeg her med en dypere blogg enn noensinne!
Hvem er jeg? Jo, jeg er en kvinne på 28 år som bor på Vestlandet. Jeg har min kjære inne på soning og jeg lever nå som fengselsfrue, dette er ikke noe jeg er stolt av. Men ting skjer og sånn har det i alle fall blitt, uansett hvor vondt dette er så har jeg valgt å være åpen.

Mer om meg vil dere nok få vite etterhvert, men akkurat nå er det viktigste at dere får vite det at denne bloggen kan ikke være uten filter om jeg ikke er anonym. Jeg har valgt anonymitet for å kunne våge å være åpen og ærlig, men samtidig for å kunne skjerme meg selv. Og det håper jeg blir respektert, for jeg har nemlig opplevd for mye vondt ved å være fengselsfrue med ansikt om dere forstår. Jeg orker ikke å bli skjelt ut og trakassert fordi jeg blogger om dette, så dermed velger jeg heller å være anonym.

Så håper jeg det at det er noen som synes dette er og vil bli spennende, og vil følge meg videre uansett om jeg er anonym. For jeg er meg 100% og jeg kommer bare til å angre om jeg velger å vise meg fram, for jeg får mer vondt av det enn jeg får glede og budskap.
Håper vi "ses" senere!

Likes

Comments

Most read

Hvordan takler jeg det at han er borte

" Mine nærmeste vet jo det at han sitter i fengsel, og jeg får nesten daglige spørsmål om hvordan jeg takler det at han er borte. I starten …"

Presentasjon & informasjon

" Da var nye bloggen oppe og jeg kan endelig begynne å jobbe igjen, før blogget jeg på blogg.no men mine samarbeidspartnere mente det var på…"

Er du en sucker for bad boys?

" Mange spør meg om jeg er en sucker for bad boys, vel jeg har aldri tenkt på det på den måten før at jeg er avhengig av bad boys. For meg h…"