Header

  • 14 lesere

Likes

Comments

"Hva har skjedd siden sist?"

Mye. Mest på jobbfronten. Det å sette seg ned og tenke over hvilke valg man skal ta for å oppnå ens fremtidig mål, det er ikke bare bare. Men det må til, det må til før man fortsetter og ser sporet av lyset mens man fortsetter veien fremover. Det jeg har lært er at struktur virkelig er undervurdert, for shit så mye det har hjulpet meg. Hvis jeg ikke hadde hatt struktur, hadde jeg ikke hatt muligheten til å være så fri og spontan. Høres litt rart ut når jeg skriver det i samme setning: spontan og struktur. Høres ut som to motsetninger, men de trenger absolutt ikke å være det. I hvert fall synes ikke jeg det. Det går på en måte litt i hverandre. Før jeg gjør noe spontant lages det en struktur for hva eller hvordan jeg skal takle hendelsen hvis det ender på "den" eller "den" måten. Så er jeg sikret på at det ordner seg uansett og har en løsning. Det er ikke alltid det er positivt, men da vet jeg i hvert fall hva det verste som kan skje er og er på en måte forberedt til det. Er det rart?... Haha.

Jeg har muligheten til å kunne ta en kveld ute med venner, dra på eventer eller bare sitte inne og lese en bok med en kopp fylt med glovarm svart kaffe, fordi jeg planlegger automatisk i hodet mitt det neste steget. Det skapes en slags struktur rett før en hendelse. Hvis jeg velger kvelden til å ha det gøy, slapper jeg av og nyter det som skjer i nuet. Ta denne dagen som et eksempel. Det er søndag, jeg har fri fra butikkjobben min så dermed tenkte jeg å bruke hele dagen i dag på å skrive pressemeldinger og diverse for musikk managementet jeg er PR konsulent for. I det jeg satt meg ned for å starte innså jeg at jeg heller ville bruke tid på å roe ned sjelen min, siden jeg ikke har følt meg helt frisk i det siste. La meg derfor ned i sengen igjen og bestemte meg for å slappe av. Rett før jeg sovnet sa jeg til meg selv at hvis jeg velger å bruke dagen på å slappe av så må jeg bruke minst to timer på oppgavene etterpå. Deretter satt jeg på alarmen slik at jeg kunne våkne etter kun noen få timer. Jeg våknet etter noen timer med søvn, tok meg en dusj og satt meg ned med oppgavene. Tre timer senere var jeg ferdig med arbeidet og jeg hadde resten av søndagen igjen.

"Endelig, en hel kveld som jeg kan bruke på å gjøre hva jeg vil."




Som for øvrig endte på sofaen med en kopp kaffe..

Typisk søndag ♡

Likes

Comments

For en start på det nye året!

Det hele startet med nyheten om at jeg skal være på Synsam Norge sitt kjedekontor, på sosiale medier og markedsavdelingen. Dette vil foregå noen timer i uken som et internship ved siden av min stilling i butikken. I tillegg til dette har jeg nå valgt og fått muligheten til å være PR konsulent for et label/musikk management kalt Generation XX.

Mye som har skjedd siden sist og jeg gleder meg virkelig til å se hva jeg har i vente.


  • 55 lesere

Likes

Comments

"Når vet man at nok er nok?"

- Når man stopper opp midt på gaten og gråter i regnet, for så ta seg i å tenke "Herregud, så klisjé". Da er det nok.

Likes

Comments

Being angry, sad and
overthinking isn´t worth it.

Just let things flow.
Be positive.

  • 99 lesere

Likes

Comments

Livet byr på mere spenning
fart og fest og mang en vending.
Her er dagen, her er året.
Pakk det opp og sett av gårde

- Kjerstin Aune

Likes

Comments

"Så ringte du
og takket for
den enorme tomesken
du fikk
hva med
det knøttlille hjertet mitt
det lå løst inni papiret der
det finner vi aldri
igjen nå"

Dikt av Trygve Skaug

Likes

Comments

Den siste perioden har jeg fått en del spørsmål som har gått noe lignende som:

"Går det bra?"
"Hva skjer med deg om dagen? Du virker helt borte.."

Svaret på dette er at det går helt fint med meg, men ja, jeg er kanskje litt borte. Når jeg er på jobb så er jeg 100% tilstede og gir alt av fokuset og energien jeg har på det jeg skal gjøre, noe som fungerer veldig bra for meg. Dagene går så mye fortere når jeg har mye å gjøre og jeg elsker å kunne forsvinne i min egen "jobbverden". Det å kun tenke på det som skal bli gjort, komme med nye ideer og finne nye muligheter jobbmessig brenner jeg for. Det som jeg kanskje har fått meg til å virke "borte" den siste perioden er nok tankene og spørsmålene som kommer flyvende tilbake i hode mitt så fort jeg tar det første steget på veien hjem. Jeg vet så godt hva jeg brenner for, hva jeg vil gjøre med livet mitt og hvor takknemlig jeg er som har så mange muligheter. De mulighetene har jeg begynt å tenke mer og mer på, og den siste perioden har jeg kanskje trukket meg litt tilbake så fort noen har stilt (for meg) det store spørsmålet om fremtiden.

Selv om jeg kanskje trekker meg tilbake eller skifter tema vil det ikke si at jeg ikke tenker på det eller at det ikke går bra med meg. For det gjør det og jeg tenker nesten litt for mye på det. Jeg er en svært reflekterende person og vet at alt kommer til å løse seg til slutt og helt ærlig, jeg gleder meg til å se hvordan veien fremover kommer til å gå. Det handler egentlig mest om bare tid og min egen "stå på" vilje, og jeg har virkelig bestemt meg for å gi alt og hvis jeg feiler så har jeg i det minste prøvd.

Gi meg litt tid, for jeg like spent som dere om hvordan fremtiden min kommer til å bli, hva som kommer til skje og ikke. Veldig klisjé, men livet er faktisk fullt av overraskelser.

Bear with me.

Foto: Malene V.M Benterud

Likes

Comments

"Er det fred på månen, pappa?"
Spurte min lille pode meg
Jeg måtte svare det som var sant
"Ja, det er det, for det
er ingen mennesker der"

- Roger Pedersen

Likes

Comments

"As we are liberated from our own fear,

Our presence automatically liberates others."

- Marianne Williamson


Ta et øyeblikk og tenk på hva du definerer som frihet.

Regner med de som leser dette bor i Norge og ut i fra den påstanden så tipper jeg at du kunne brukt det øyeblikket mye lengre. Selvsagt er det annerledes hos hver enkelt individ hva de opplever som frihet, i Norge eller ei, men dette er min måte å snevre det litt inn på og kanskje det får dine tanker til å sveve litt.

Personlig så ramser det opp uendelig mye, bare det at jeg har friheten til å sitte i mitt eget rom og skrive i dette øyeblikket er en av de. Men den største friheten av alt er friheten mine foreldre ga meg, da de tok det valget av å flykte til Norge for 30 år siden. Åtte år før jeg ble født i Elverum sykehus. De tok det valget, ikke kun for frykten av krig men mest av alt for de hadde mot til å stå for det de ville og den fremtiden de ville at deres barn skulle få.

Pappa har en doktorgrad i kjemi (kjemisk ingeniør) og hadde et såkalt mektig stilling i Iran hvor han tjente bra, hadde en fin oppvekst og giftet seg med min mor i starten av tyveårene. Mamma var oppvokst i en familie som var veldig troende og det var kun rett eller galt. Ingen mellomting. Hun giftet seg i mine øyne i en ung alder, i Deres liv den "rette" alderen.

De opplevde en del av krigen og det var mange hendelser og følelser som fikk tankene dems til å tenke: "Er dette virkelig måten vi skal leve på? I frykt. I det ene øyeblikket skal vi gifte oss og feire vår kjærlighet, i det andre må vi løpe ned i kjelleren i tilfelle det treffer en bombe rett ved lokalet vårt fordi vi hører de komme".

Pappa har fortalt meg mange historier fra den tiden, mamma prøver å pynte litt på sannheten for at det ikke skal skape en slags "dårlig" følelse som jeg skal gå rundt å kjenne på.. Eller kanskje hun ikke vil gå igjennom de dårlige hendelsene for at hun er redd for at det skal skremme meg, men sannheten er at det faktisk gir meg det motsatte. Det gir meg styrke. Styrken i den forstand til å kunne bruke den muligheten de har gitt meg til å være takknemlig for hver eneste dag.

Jeg blir inspirert av å tenke hvor "trygt" det hadde vært for dem å bare være igjen. Selv om det var uro hadde det jo på en måte blitt en slags typisk hverdag for dem. Selv om det høres helt fryktelig ut å si, men det er jo det de forteller meg. De kunne valgt å flytte inn i villaen min far bygde litt utenfor leiligheten i Teheran, sendt barna på skolen mens mamma hadde mest sannsynlig vært hjemme og holdt ryddig og pent til far kom hjem fra jobb. Men den frykten av at de visste de ville noe mer og tok tak i den frykten og gjorde det om til en styrke.

SHITT, jeg er stolt.

Poenget mitt er at ikke alt i livet må være enten eller, ting kan være "litt i mellom", "annerledes" eller "rart" og det har jeg friheten til å tenke til. Jeg bestemmer om frykten for noe nytt, annerledes eller tanken om at jeg kan få til hva enn jeg vil så lenge jeg setter meg i det skal enten stoppe meg eller bare kjøre på.


Og den friheten, den har du også.

Likes

Comments

  • Facebook
  • Snapchat
  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw
Nouw Magazine