Jeg fikk meg to nye venner i dag!
Dette virker ikke som noe ekstremt spesielt, men jeg presser sjeldent på det å bli venner med noen. Alt for sjenert og full av angst, og angrer alltid på at jeg ikke tok initiativ etterpå. Men i dag presset jeg meg litt på, holdt samtalen gående, hjalp disse jentene til sykehuset og passet på sekkene deres mens de dro dit (hun ene hadde fått influensa eller feber eller lungebetennelse). De kom tilbake og Lucy hadde fått seg antibiotika, de hentet sekkene sine og jeg sa hvor de kunne gå for å få seg en matbit. Og så kom de tilbake etter at de hadde spist der, da kafeen hadde stengt, og jeg og Lucy fulgte hverandre på instagram før vi sa hadet for andre gang.
Møtte de igjen på togstasjonen da jeg skulle hjem og vi pratet litt til. Fikk vite at hun andre hette Sonja, og de takka meg mye for hjelpen, men jeg tror nesten jeg fikk mer ut av å hjelpe de enn de fikk av hjelpen. Kanskje det var litt likt der. Takknemlige var de hvertfall. Sa hadet for tredje og siste gang, og nå sitter jeg her og er både kjempeivrig fordi det skjedde, og litt trist fordi jeg tvilsomt kommer til å se de igjen med mindre jeg drar meg ned til Tyskland.

// gammelt bilde fra Roehampton Uni

Har tenkt at jeg skal pushe meg selv litt mere og prøve å få flere venner, for jeg er veldig veldig glad i folk og de vennene jeg har (usikker på om jeg er like flink til å vise det, men), og de fleste som jeg har skal spre seg rundt i Norge. Folk gjør meg som oftest glad, og jeg liker å bli kjent med andre personligheter og se karakteren til de rundt meg. Kan være en skrive-ting. Veldig takknemlig for at de pusha like mye som meg, og at jeg faktisk turte. Om å gjøre å fortsette å heve meg over meg selv for å få flere bekjente og venner.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Likes

Comments

Vi tilbrakte tre uker på det vakreste stedet jeg har sett på lenge. Bodde et stykke opp i fjellet ved Gilette i Frankrike, og brukte mye tid i Nice og områdene rundt. Føler jeg må tilbake en gang, til akkurat det stedet og gå på fjellene også. Fikk ikke gått fjellturer lik jeg ønsket, men det var veldig varmt så forstår jo godt at de andre ikke ville være med. Var ganske bratt i området, så hadde null planer om å begi meg oppover alene heller. Neste gang.

Likes

Comments

Hadde ikke sett henne på over en måned og selv hvor trøtt og sliten jeg var da jeg kom til henne, så var det godt, og kroppen og hodet slappet helt av.
Vi dro på kafe to dager på rad, stakk innom fretex en tur. På dag to satt vi der på espressohouse i to timer og leste og skrev og pratet.

På tirsdag (om to dager) får jeg nøklene til mitt nye hybelrom, og jeg er veldig spent. Vet at rommet er lite, men tror jeg klarer å få det litt koselig for det om. Stapper bilen til pappa full av kofferter og platespiller i morgen før jeg drar til Rebecca. Så kommer pappa på tirsdag etter jobb før vi turer til studentboligene alle tre.

Er veldig klar for studiestarten merker jeg. Vet det tærer litt på psyken til tider, men jeg elsker historie, og jeg vil lære så mye jeg kan. Håper det blir bedre nå enn forrige skoleår.

Leser en del for tiden også, som jeg merker er bra for meg. Har lest 15 av 20 bøker i år, og holder for øyeblikket på med en bok om antikkens grekere av Peter Jones. Den er moro og full av fakta. Følte jeg måtte grave opp kunnskapene mine igjen, for jeg er egentlig ganske flink i historiefaget, det har bare støvet bort littegrann.

Likes

Comments

Drar til Frankrike om to dager, og alt er nesten pakket og klart. Skal nilese boka jeg holder på med for å bli ferdig med den til vi reiser så jeg kan begynne å lese noe nytt der nede. Foreløpig var planen å lese 'Bienes hemmelige liv', 'Kafka on the shore', og 'Lolita' mens jeg er der. Så får vi se om det blir flere eller færre bøker på meg. De skal ha noen engelske avdelinger i bokhandler i Nice dersom det blir for få sider. Føler tre bøker på tre uker er en del, men samtidig går det også fort to bøker på en uke, så da får jeg bare se hvordan dagene går.

Sitter og gomler i meg noe Godt og Blandet her, som jeg ikke har gjort på år. Kommer til å få sukkerkick, men det må man tåle.

Så får jeg vel egentlig bare nilese videre, for Gardens of the Moon er tung og lang, og selv om jeg bare har hundre pluss sider igjen, kan de ta din tid å komme gjennom.

Likes

Comments

På torsdag tok hun meg med til barndomshjemmet og på fredag så vi Susanne Sundfør spille live. Har ikke vert på mange konserter før, og bare tre som fortsatt sitter godt i minnet (foo dighters, foo fighters og the 1975). Nå er denne blitt konsert nummer fire som er stuck. Du ble så ivrig og glad av å se henne igjen, og det gjorde det hele for meg enda bedre. Sundfør er fantastisk på og av scenen, og musikken hennes er det vakreste. Tok mange bilder både med mitt analoge kamera og mobilen, men kameraet valgte å tulle da jeg skulle ta ut filmen, så alle bildene er borte. Har bilder fra resten av turen da, som jeg er veldig glad for, for det var en tur jeg tror vi begge hadde godt av.

På lørdag tok vi oss en lang tur på skogens små og større stier. Endte opp med å være ute i en fire + timer, som nok var hvertfall to timer lenger enn vi begge trodde. Har ikke kunne gått i en slik skog som jeg kan huske, og å være omringet av høye trær er alltid godt.

Du viste meg rundt på kyststien. Har savnet skikkelig kyst, å kunne sitte og stirre utover havet og ikke ha noe som blokkerer for horisonten. Himmel, hav, bølger, salt. Det var nesten som å være tilbake nordpå. På den vesle øya jeg alltid finner roen, og har gjort siden jeg var liten.
Vi spiste frokost ved kysten på fredagen: brødskiver med jalapeno-ost, blåbær, epler, grønn te og småkaker.

Turen hjem igjen tok tid. Mye tid. Bilulykke på vegen og to timer i kø. Creds til bussjåføren som akkurat rakk ferga vår på minuttet. Vi var så klart sultne, hadde spisst bare kake på bussen, så det ble en yoghurt hver og litt avslapping og strekking av bein mens vi så ut det saltvaska vinduet på ferga.

Ble mange bilder her, men stedet er så vakkert og jeg hadde det veldig godt der med henne. Vi sang og lagde god mat og gikk fine turer og drakk vin sammen.

Håper jeg kan tilbake dit en gang, for kysten gjør undre på hodet.

Likes

Comments

Bestefar har fått kreften tilbake og jeg ligger slapp i senga og skulle ønske jeg kunne gjøre noe for å hjelpe, men de er litt for langt unna. Godt å kunne titte på bilder av oss tre i ny og ne, og så fikk jeg litt kos av pusen da jeg tvang meg selv ut en tur i sted.

Likes

Comments

Oss to i skogen borte fra alt det andre / to hekser i skogen lærer seg å klatre i trær.

Likes

Comments

Skriver og trykker blomster og hører på tom waits mens jeg venter på at søvnen skal ta meg.

Likes

Comments

Øynene mine brenner, men det går egentlig fint. På ny finner jeg meg forbauset over hvor fort og lett man blir vandt til å sove med noen andre. Bare sove. Nærheten. Og hvor rart det er å sove alene. Vi gikk på tur i går kveld. Tok banen opp og gikk innover skogen. Der inne finner jeg alltid en ny energi jeg ikke visste, men håpte, jeg hadde. Har for mye å gjøre, og det har hopet seg opp. Vil skrive noe poetisk, men finner ikke ordene. Bekken sildrer ute; jeg håper den for sildre for alltid og alltid. Skulle egentlig lese, men orda hoper seg opp i hverandre, og jeg vil heller ligge her med kinnet mot bamsefar og det gule lyset mot øya og se inn i denne skjermen. Må sove, men tankene går for fort. Hodet er våkent og øynene kjennes ut som om de er på dødsleiet. Nå klager jeg, det er ikke så ille.

Lurer på hvordan jeg hadde vert om jeg tok andre valg i livet, men jeg er jo i bunn og grunn glad for de valgene jeg tok, de jeg var med selv om det var vondt, og at jeg kom tilbake og hjem da det ble for mye og for lite på samme tid. Det ble for stort og kaotisk og bråkete. Her, spesielt med deg, er alt rolig på innsiden selv om det ikke alltid er det på utsiden.

Merker hodet mitt trekker konklusjoner jeg ikke tror på til tider. Om at også du skal plutselig bli lei av meg eller finne svakheten min irriterende og dra til noen andre. For det var det som skjedde sist, og han har ikke lenger makten til å snakke seg ut av det som skjedde. Hodet mitt forstår, men vil ikke forstå. Får flashbacks til rop og null forståelse for mitt litt mentalt ustabile hode. Når du hevet stemmen mer enn du merket selv og jeg begynte å skjelve. Når du ikke forstod hvorfor jeg skalv og ble så oppgitt over at du ikke kunne stoppe det med en gang at du stormet ut. Når jeg sovnet av både utmattelse og tid, og du vekket meg i sinne fordi vi skulle se denne episoden sammen og jeg burde kunne ha øynene åpne i hvertfall tre timer til. Jeg forstår hvorfor jeg holdt med deg så lenge, for du var noe kjent som jeg kunne være hos. Men jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke dro da du kyssa noen andre første gang, hvorfor jeg ble for å lindre dine sorger mens mitt hode ble bare mer forstyrret og selvbildet brast. Du får meg fortsatt til å tvile på at jeg er verdig noen som helst, men på ny er det nok i bunn og grunn min feil som ikke dro da du kysset noen andre for andre gang. Du skulle tenke så mye, og ikke la følelsene styre. Du hadde så originale tanker, trodde du, og ble irritert da jeg sa jeg forstod og at jeg hadde hatt samme tanker før uten å forme ord rundt dem. Da jeg ikke kunne forklare mine tanker rundt det samme fordi jeg tenker i bilder og ord hulter i bulter heller enn lange setninger, og du dermed ikke trodde på at jeg forstod. Men du er fortsatt det barnet som hadde det så vondt, og jeg ville passe på og bli passet på. Det var ikke noe fysisk smerte, og det er jeg glad for. Likevel får du meg ennå til å tenke at også hun kommer til å dra fra meg eller kysse andre jenter. Hjernen i meg vet at hun ikke er som deg, at hun ikke har de samme impulsene, at hun er glad nok i meg til å ville ha bare meg og ingen andre. Men likevel er det en sprekk i mentaliteten som skriker av redsel for at hun skal gjøre som deg og andre før deg. Klarer ikke helt finne ut av hvorfor det måtte til. Hvorfor grave i såret i stedet for å lage et rent kutt og fjerne kontakt? Hvorfor komme gråtene til meg, angrende for alt vonde du gjorde mot meg mens du sier at jeg ikke fortjener slik vondskap, men likevel gjøre det samme igjen? Jeg forstår alt. Jeg forstår, og jeg skulle ønske jeg ikke forstod noe som helst.

Noen ganger må man bare skrive og se hvor ordene tar en. Vil få deg ut av systemet, vil ikke ha deg i tankene lenger for jeg vil ikke ha deg, men likevel er du der og ødelegger uten at du vet det, for jeg får flashbacks til å bli totalt ignorert og ikke snakket til på timer fordi du ikke vet hva du skal si når jeg er redd for at du har det ille og vil hjelpe. Alle ting jeg hadde glemt eller presset bort for å gjøre bildet av deg litt bedre, har kommet fossende på i det siste og jeg forstår ikke at jeg holdt ut.

Hun - den gode, snille, forståelsesfulle og vakre - og jeg dro på fjellet i går og gikk utenfor stier og fant oss selv under tunge grangrener og bjørkeblad. Med deg kan jeg le og si dumme ting og det går bra. Med deg kan jeg være redd og usikker uten at du blir sint på meg for det jeg føler. Med deg kan jeg være bare meg, og enn hvor klissete det er så er det akkurat slik. Med deg trenger jeg ikke være smartere enn jeg er.

Noen ganger er jeg redd for å si til deg at det ikke går bra selv om jeg jo vet at du vil vite når det ikke går bra så du kan hjelpe. Jeg vil ikke tappe deg som hun gjorde da hun ikke hadde det bra. Det siste jeg vil er å tappe deg slik, men jeg fortsetter å minne meg selv på at du har det godt med meg. At vi passer på hverandre. At alt er gjensidig og godt. Skrevne ord er lettere enn de som blir sagt.

- le lapin

Likes

Comments