August 2017

"Jeg sitter på en terrasse i 8 etasje, for tiden befinner jeg meg i Paris med min bedre halvdel. Ingen andre tanker enn at vi begge slapper helt av, vi koser oss mer en jeg trodde var mulig. Det er kveld å hele byen lyser opp, og himmelen er full av stjerner. Det lukter fantastisk rundt oss, nett som en hel rosehage og jeg tenker at dette er et øyeblikk jeg aldri vil glemme. Oss to, sammen i Paris."

Også brå våkner jeg klokken 3 om natten, hjemme i Norge og helt alene i sengen. Jeg måtte ta meg litt i det å lot det synke inn at jeg ikke var i Paris med min kjære, men at jeg var hjemme alene og han på jobb. Og at det bare var en drøm. Hele dagen etter syntes jeg at jeg kunne lukte roser uansett hvor jeg gikk, og jeg satt meg ned å tenkte over hvor skuffet jeg ble når jeg våknet.

Men jeg innså jo fort at det ikke var noe å være skuffet over, selv om det var en vakker drøm, og den føltes så ekte ut så kan jeg virkelig ikke klage på hvor fint jeg har det. Og hvor fint jeg syntes jeg har det med min kjære.

Jeg trenger ikke være på ferie for å ha den følelsen av kjærlighet, eller for å kose meg, og jeg må innrømme at oss to, er godt nok for meg så lenge vi er sammen. Og jeg håper jeg er så heldig at jeg ikke glemmer et eneste øyeblikk. For jeg syntes minner er noe dyrebart vi har.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Oppstart

Jeg er alt for dårlig på å legge meg til vaner, og planer. Og jeg er ufattelig glemsk, noe som ikke alltid er så bra i en alder av 21, men det man glemmer husker man jo ikke uansett så jeg får vell nøye meg med det tror jeg.

Nå har jeg dessverre sikkert prøvd meg på å ha en blogg som en dagbok i flere år, noe jeg ofte har klart å glemme en uke etter oppstart, også har det liksom aldri blitt noe mer enn det. Og ikke er jeg noe proff til å formulere meg, eller rettskrive så mye heller så jeg når nok aldri en toppliste i hele mitt liv. Men jeg liker meg jo igrunn på bunnen så det er vell ikke noe for meg uansett tenker jeg .

Så derfor har jeg bestemt meg for å prøve igjen. Og igjen. Men uten noen løfter om at det kommer innlegg ofte, eller at de i det hele tatt kommer noen innlegg som gir mening for andre. Eller at noe henger sammen i det hele tatt. Så det blir vell min lille plattform for å skrive det jeg tenker på, driver med eller irriterer meg over, så jeg kan vertfall love at det kommer en lett blanding her inne.

Så om noen velger å følge meg så blir jeg jo selvfølgelig glad, og om jeg gjerne kan få følge andre så har jeg jo noe å lese på jeg også iblant..

- Iselin Marie

Likes

Comments