Jeg husker følelsen av å komme frem til Berkley i San Fransisco. Folk gikk tur med hundene sine, det var koselige restauranter på hvert hjørne og husene var absolutt nydelige! Her kunne jeg bo, tenkte jeg. Vi sjekket inn på et lite bed & breakfast, og startet å planlegge de få timene vi hadde i denne vakre byen.



Etter en god natts søvn i Berkley dro vi inn til sentrum. Byen var pulserende, og trafikken kaotisk. Med god hjelp fra google maps og Frank sitt tålmodige vesen kom vi oss frem til alle stedene vi ønsket å se. Vi startet dagen ved å mimre tilbake fra barndommen utenfor huset fra "Full house". Det var flere rekker med smale og høye hus. Arkitekturen i San Fransisco er virkelig noe som skiller seg ut. Det var så fint å gå gatelangs, og jeg holdt på å kræsje med flere lyktestolper enn jeg kunne telle fordi jeg var opptatt med å se opp.



Vi besøkte også Billy goat park som byr på en fantastisk utsikt over byen. Beboerne bruker å ha fester der, og de henger opp en disse i de store trærne slik at man får følelsen av å sveve over byen. Kommunen kommer innom å klipper ned dissene titt og ofte, og vi kunne se utallige taurester opp i treet. Dessverre var det ingen ny disse der for oss, men det var verdt turen bare på grunn av utsikten



Man kan nesten ikke dra til San Fransisco uten å se The golden gate bridge, og forventningene ble innfridd. Det var mange fine utkikkspunkter, og ivrige turister. Flere tok turen med sykkel, noe som er en kjempe fin måte å se byen på. Parkering var litt vanskelig i området, men det går an å parkere ved en skole like i nærheten, fyi.



Etter besøket på Golden gate bridge bestemte vi oss for å parkere på hotellet, slik at vi kunne vandre rundt resten av dagen. Vi hadde booket et kjempe fint hotell, midt i sentrum. Hotellet var moderne og lekkert, men det viste seg at det i lå i det skumleste området i hele San Fransisco, Tenderloin Dristrict. Alle storbyer har narkomane og hjemløse, og det var det vi tenkte da vi så folk satt neddopet på gaten utenfor. Vi gikk enda litt lenger, men det ble bare verre. Enten var de narkomane, eller så var det gjenger. Da snakker vi om pistol i baklomma gjenger. Vi ble reddere her enn for noe som helst bjørneangrep i Sierra Nevada for å si det sånn. Vi var like i nærheten av både Victorias Secret og starbucks, noe som er en indikasjon på at det er travle gater og relativt trygt. Likevel var det som natt og dag da du kom over i Tenderloin District. Vi synes det hele ble så ubehagelig at vi rett og slett kjøpte oss burger og låste oss inn på hotellrommet resten av kvelden. Vi trodde vi hadde gjort et kjempe kupp på det stilige hotellet, men det viste seg at det var rimelig på grunn av området. Det gikk faktisk shuttle busser fra hotelldøra og ut av Tenderloin district, men det fant vi ut av først etterpå.



Da vet dere hvor dere må dra, men også ikke dra i San Fransisco. Ettersom vi hadde bil fikk vi se store deler av byen, men sykkel kan være en like fin løsning. Da blir det litt lettere å stoppe opp å nyte alle de fine stedene. Neste destinasjon var fantastiske Monterey, og det markerte starten på eventyret langs Highway 1 i California.

- Lene

Liker

Kommentarer

Jeg fikk høre at man ble religiøs etter et besøk i Yosemite. Jeg fikk høre at det var edens hage med ville dyr og storslått natur. Da vi cruiset inn en sen ettermiddag var forventningene enorme.



Vi kjørte først inn til Yosemite Valley for å se på solnedgangen. Vi var utslitte etter fjellturen samme dag, så vi ville bare nyte kvelden før vi fant frem til teltplassen vår. Vi ble møtt av et hav av andre turister, så det var ikke helt som jeg hadde håpet på. Yosemite er utrolig stort, så jeg hadde sett for meg at turistene skulle være litt mer spredt. Det myldret av barnefamilier, pensjonister og unge par som oss. I tillegg hadde de små turistbusser som kjørte rundt på overvektige amerikanere. Yosemite har dessverre blitt veldig kommersielt.



Yosemite var fortsatt svært nydelig, og hadde jeg vært forberedt på at det var så mye folk ville nok førsteinntrykket mitt vært annerledes. Det er jo en grunn til at det tiltrekker så mange folk. Vi kjørte trøtte og solbrente til teltplassen vår som lå utenfor selve dalen. Etter over en halvtime i bekmørket, og advarselskilt om bjørn rundt hver sving var vi ganske nervøse da vi endelig kom frem og så at teltplassen vår lå utenfor selve "campgrounden" til de andre, og rett ved søppelbøttene. Vi følte at vi ble lagt på et matfat rett og slett, så vi bestemte oss for å sove i bilen den natten, haha.



Vi våknet grytidlig neste dag, fortsatt med alle lemmene inntakt. Heldigvis overlevde vi enda en natt uten et bjørneangrep, hehe. Vi begynte å utforske allerede ved soloppgang, og fikk se mange vakre plasser. En favoritt var absolutt Glacier point.



What to see in Yosemite

- Glacier point. Her får du en nydelig utsikt over Half dome og fossene i Yosemite.

- Tunnel view. Dette er et utkikkspunkt mot El Capitan.

- Upper/lower Yosemite falls. Her får du en fin gåtur med en god belønning på slutten i form av nydelig utsikt ved fossene.

- Bridal veil falls. En herlig foss som er enkel å komme seg til fra Yosemite Valley.

- Hald dome. 2500 mektige meter over bakken runger Half dome. Her kan man være med i et lotteri der man kan vinne pass for å gå til toppen.

- Yosemite Valley. Det er koselig å gå rundt i dalen å se på naturen rundt, men det er trist å se hvor kommersielt det har blitt. Det er gøy å se at naturen trekker til seg folk, men når det er mange som er der kun for å legge ut et bilde på facebook mens man sitter på turistbusser uten tak er det ikke helt det samme.

- PS: Husk å bestill teltplass med en gang de slippes. Vi bestilte fem mnd før, og fikk helt seriøst en av de aller siste ledige, og det var utenfor dalen.



Yosemite fikk meg til å tenke på arven vi legger igjen til neste generasjon. Asfalt har liksom ikke noe inn i naturen å gjøre. Man må selvsagt komme seg frem på et vis, men for å komme seg til toppen må man jo bli litt skitten på føttene og svett i panna. Jeg synes det er kjedelig at man faktisk må vinne en mulighet til å se noen av plassne. Yosemite er virkelig et sted jeg ser for meg har blitt svært forandret av "den hvite mann". En dag kommer jeg nok tilbake, og utforsker de mange turene man kan ta innover i Yosemite, og bort fra folkemengdene. Dessverre hadde vi begrenset med tid, men jeg håper at jeg en dag kan oppleve følelsen av å være vill der også.



Slenger med et par bilder bak fasaden også. Vakker natur, og veldig mange å dele den med.


- Lene

Liker

Kommentarer

Noen av de beste minnene fra hele USA oppholdet er fra fjellturen opp til Big Pine Lakes i Sierra Nevada, California.


I 3000 nydelige meter over havet og stekende sol finner man turkis vann omringet av spisse fjell. Jeg kom over dette paradiset helt tilfeldig på instagram, og tenkte at det måtte bli med på reiseplanen. Vi kom frem til teltstedet en sen ettermiddag og satte opp camp. Vi spiste brødskiver med peanøttsmør og syltetøy mens vi la opp ruta på kartet. Det fantes ikke mye 4G og nettforbindelser der, så her måtte det taes på gamlemåten. Vi hadde også lest oss opp på "how to survive a bear attack" ettersom det var mye bjørn der. Jeg var overbevist om at jeg til syvende og sist havnet i et basketak med en bjørn, men til toppen skulle vi likevel.



For å unngå den sykeste varmen startet vi turen klokken fem om morgenen. Det var helt stille på teltplassen, og den eneste lyden vi hørte var den forfriskende elva som rant rett nedenfor plassen vår. For en gangs skyld var jeg lettet da jeg våknet av en alarm, og ikke av en nysgjerrig bjørn.



Vi hadde undervurdert turen. For det første var vi ikke klar over at vi var så høyt oppe, men også hvor utrolig bratt turen var. Bortsett fra litt tung pust og hovne hender gikk det bra med oss, og vi ble belønnet med et syn utenom det vanlige. Ettersom vi fant så lite informasjon om dette på nettet så var vi veldig usikre på hvordan det skulle å gå å lange ut på en krevende fjelltur i California, men det gikk veldig bra! Poenget er at jeg håper at du også bestemmer deg for å besøke et fristende sted, selv om det ikke er en vanlig destinasjon. Selvfølgelig må man vite hva man begir seg ut på, men det er også viktig å våge seg ut på det. Just do it!



Området krydde av små ekorn og gigantiske kongler. Jeg følte meg som tommelise blant de store trærne som svalet høyt over oss på turen. Jeg stoppet opp flere ganger for å prøve å ta innover meg det mektige landskapet som omringet oss. Med sekken full av vann og granola bars tok vi mange koselige pauser i eventyrlandet.



Vi møtte hverken bjørner eller andre mennesker på veg opp, så det føltes som hele verden var vår i et lite øyeblikk. Vi vandret rundt tre av de mest kjente innsjøene på toppen før vi vendte snuten ned igjen. Litt solbrent, veldig sliten og utrolig lykkelig kom vi til syvende og sist frem, og da var neste stoppested Yosemite!


- Lene

Liker

Kommentarer