Det er absolutt ingenting som skjer i dag. Utenom Netflix egentlig. Det er liksom ikke så mye annet jeg gjør. Noe jeg misliker. I flere år har jeg prøvd utallige forskjellige ting bare for å finne noe jeg liker å holde på med. Men uten hell. Jeg har hatt faser med alt. En tid elsket jeg ballett, men så sluttet jeg med det. En annen tid elsket jeg hip hop, sluttet med det også. Jeg har prøvd med på cheerleading også, men gjett hvem som sluttet der? Meg. Jeg savner egentlig å danse, men føler meg for dårlig til å starte nå. Alle andre har liksom holdt på med det siden barnehagen og er kjempeflinke i den alderen jeg er i nå. Jeg hadde passet sammen med 9 åringer. Men det er ikke akkurat kult å starte sammen med de når jeg er 17.

Jeg har også hatt faser hvor neglelakk, altså design på neglene har vært noe for meg. Men så stoppet det også. Jeg har også elsket hår, lage flotte frisyrer. Likevel er ikke det noe for meg lenger heller. Det var også en tid for meg hvor det eneste jeg gjorde var å male. Men det har jeg ikke gjort på et par år nå. Jeg synes også at det er gøy å tegne, men fantasien er ikke med meg, og dermed sluttet jeg med det også.

Jeg har prøvd så ufattelig mye forskjellig gjennom livet. Noen ganger har jeg sluttet og startet igjen, men til slutt sluttet igjen. Jeg blir egentlig litt irritert på meg selv som ikke klarer å finne noe jeg synes er gøy. Jeg mener på en måte at alt er gøy, men ingenting er jeg lidenskapelig for. Det samme med blogging. Jeg har hatt så mange forskjellige blogger gjennom årene også. En lagde jeg riktignok på barneskolen, ikke akkurat spennende. Men så lagde jeg en i tiende klasse også, den er slettet. Bare fordi jeg blogget en stund, også sluttet jeg. Noe jeg, dessverre, tror også kommer til å skje med denne bloggen. Jeg har også hatt en blogg hvor det eneste jeg la ut der, var bilder jeg hadde tatt. En type fotoblogg.

Litt redd er jeg, for at jeg kommer til å slutte å skrive i denne bloggen også. Men det er bare sånn jeg er og har alltid vært. Jeg klarer ikke å finne noe jeg lidenskapelig brenner for. Jeg klarer ikke å holde på med noe over lengre tid. Etterhvert slutter jeg. Jeg har ikke lyst, men det er bare det at jeg er ikke kreativ nok til å fortsette. Som du sikkert har lagt merke til, så har innleggene mine her på bloggen i det siste minket. Jeg skriver ikke mye lenger. Nå skriver jeg bare for å skrive. For å ha noe ute på bloggen hver dag. For å holde bloggen oppegående, men kjedelig. Jeg håper en dag at jeg finner noe som passer for meg. Det hadde vært fantastisk!

  • 1 lesere

Likes

Comments

Muligens kommer jeg på TV i dag! Hahah. Jeg var med som publikum i går på Senkveld, og jeg må virkelig si at det var utrolig morsomt! Har ikke ledd så mye på lenge. Det var virkelig en fantastisk opplevelse det å sitte der og høre og se på live. Satt faktisk helt fremme også!

Jeg tok dessverre ikke noe bilde sammen med dem, selv om jeg fikk sjansen til det. Familien min ville bare dra hjem, og jeg orket rett og slett ikke å protestere på det. Dessuten er ikke jeg type "starstruck" person. Tror jeg. Noe som egentlig føles litt rart synes jeg. Uten å vite, tror jeg at jeg kan se en verdenskjent artist eller skuespiller uten å "freake" ut. Uten at det er så viktig for meg å snakke med dem, eller å i det hele tatt ta bilde sammen. Eller å få autografen. Det føles så rart å være slik. Jeg hører så mange historier fra andre om da de møtte kjente, og jeg må helt ærlig si at jeg tror det hadde vært gøy å reagert på den måten de gjør det. I stedet tenker jeg bare "Jeg sitter nå i samme rom med den og den og det er vel tøft, eller?" Hahah

Senkveld med Thomas og Harald var ikke det eneste jeg gjorde i går. Rundt 12 tiden, på dagen, var jeg i Tønsberg for å ta MR av ryggen min. Første gang jeg noen gang hadde gjort det. Ubehagelig følelse. I det jeg la meg på det "bordet" som går inn i den maskinen, føltes det litt rart ut egentlig. Det var ikke så ubehagelig å ligge der, men jeg kjente at jeg gruet meg utrolig mye. Jeg fikk på hodetelefonene, musikk. Noe som ikke var nyttig i det hele tatt. Maskinen bråkte så mye at jeg ikke hørte noe av musikken.

Smertene mine tok nesten overhånd da jeg lå inni der. Å ligge stille så lenge var pinefullt. Jeg slet med å holde tårene inne. Jeg slet med å ligge stille. Det gjorde så ufattelig vondt overalt. Alt det bråket hjalp heller ikke. Flere jeg har snakket med som også har tatt MR sa at de sovnet mens de lå der. Jeg tenkte at det kan jeg også sikkert gjøre. Forhåpentligvis glemte jeg smertene da. Men jeg sovnet aldri. Det var så fryktelig vondt der at det var umulig for meg. Jeg prøvde også å konsentrere meg om musikken. Å lytte ekstra godt slik at jeg hørte sangene. Men det funket heller ikke. Så prøvde jeg å telle minutter. Jeg visste omtrent hvor lenge det varte, men jeg falt ut av tellinga etter ett og et halvt minutt. Lenge, sant?

Det verste var at smertene ga seg ikke utover dagen. Så jeg slet også veldig med å sitte som publikum på Senkveld. Jeg håper bare på at MR av ryggen vil gi resultater for noe. Hva som helst egentlig. Så lenge jeg vet at det faktisk er noe galt med meg. At det er en dokumentasjon på det. Ikke bare det jeg sier. Jeg trenger virkelig svar på noe.

Likes

Comments

Akkurat nå sitter jeg på Peppes Pizza i Oslo sammen med familien min og kjæresten. Vi venter på at pizzaen skal komme, spise den, så skal vi på senkveld!

Jeg gleder meg kjempemasse!

  • 5 lesere

Likes

Comments

Fram til nå har jeg prøvd å slappe av så mye som mulig. Uansett om det er ferie eller ikke, så må jeg nesten jobbe med skolearbeid. Litt kjipt selvfølgelig. Men viktig. Fra og med nå omtrent, i dag, kommer jeg til å jobbe med en innlevering jeg har til onsdag neste uke. Håper selvfølgelig at det ikke kommer til å ta så lang tid, men det må bli gjort løpet av ferien. Jeg følte at det passet å jobbe i dag.

Vi holder på å lage en radiosending i mediefag som skal vare opp til 30 minutter. Det er faktisk ganske vanskelig å få til! Vi har blitt delt opp to og to. Hun jeg er med og meg har blitt ferdig med fire minutter av sendingen. Så vi får se hvordan det går med resten.

Akkurat nå jobber jeg med min egen reportasje som skal være med. Dette er individuelt, så hun holder også på med sin. Jeg er ganske usikker på hvordan dette blir, men prøver selvfølgelig mitt beste.

Forresten skal jeg ta MR i morgen. Noe jeg gruer meg veldig til. Legen har ikke funnet ut hva som er galt med meg, så jeg tror faktisk ikke at de finner ut det i morgen heller. Jeg tror ikke at det er noe galt med meg i det hele tatt egentlig. At det bare er min feil som har gått rundt og gjort det slik. Men vi får se om jeg har rett i morgen eller ikke.

  • 12 lesere

Likes

Comments

Jeg har dessverre ikke fått lagt ut innlegg tidligere og beklager for det. Dagen i dag var heldigvis ikke like slapp som i går. Jeg har selvfølgelig ingenting i mot slappe dager, men man blir bare mer slapp av å ikke gjøre noe.

Jeg brukte litt lang tid på å starte dagen, men i det jeg kom i gang og fikk tatt en dusj, var det første jeg gjorde etter det å klippe håret! Ja, jeg klipper mitt eget hår selv og er ganske fornøyd med det.

Så dro jeg til byen sammen med moren min, naboen og kjæresten min. Det var utrolig koselig og deilig å komme ut av huset. Tiden gikk mye kjappere enn gårsdagen hvor alt jeg gjorde var å bare se på Netflix.

En litt mer produktiv dag har det vært. Beklager igjen for sent innlegg <3

  • 12 lesere

Likes

Comments

​Jeg var hos legen i dag. Noe som ikke gjorde ting bedre. Ingen vet hva som feiler meg. Hvorfor jeg har så vondt som jeg har det. Jeg føler meg sliten. Jeg orker ikke mye mer. Jeg vet ikke helt hvorfor det er slik. Hvorfor jeg ikke klarer å jobbe meg fram til et bedre liv. Jeg vil bare kunne gjøre ting uten å tenke på hvor vondt jeg har det. Jeg vil leve.

Ikke bare nok med det i dag, men jeg føler meg også ganske syk. Ikke veldig, men litt. I dag hos legen orket jeg ikke å prate engang. Heldigvis var moren min med inn fordi jeg følte for å ha hun med i tilfelle det ble sagt noe alvorlig. Hun tok over samtalen helt. Jeg satt bare der og hørte på, klarte ikke å fortelle noe. Bare nikket og vrikket på hodet. 

Jeg håper at morgendagen vil bli bedre. Jeg håper at jeg vil bli bra igjen.

  • 18 lesere

Likes

Comments

I dag skal jeg til farmor og farfar for å feire at farfar blir 83 år i dag, Jeg tror det kommer til å bli koselig. Dessverre funker ikke kroppen min så bra i dag, men skal prøve å holde ut. Jeg vil ikke sitte i et hjørne og bare se trist og lei ut. Noe som har skjedd veldig ofte i det siste.

Flere i familien kommer også i dag, men det er ikke akkurat noe selskap med pynting. Noe jeg synes er litt trist. Er ganske glad i å pynte meg egentlig, men liker likevel ikke å være den eneste. Da føler jeg meg bare overpyntet og ukomfortabel

Håper det blir bra i dag <3.

  • 20 lesere

Likes

Comments

Disse smertene tar knekken på meg. Eller, det har ikke gjort det enda, men fy søren så vondt det er! Nå er det bare to dager igjen til jeg skal tilbake til fastlegen. Forhåpentligvis vil han gjøre flere undersøkelser som indikerer at han kanskje finner ut av noe. Det må jo vær noe. Jeg kan ikke gå rundt med så mye smerter uten at det skal være noe? Vondt har jeg i hvert fall, og verre har det blitt. Jeg prøver virkelig så hardt jeg kan å overse det, men jeg må helt ærlig si at det er drit vanskelig.

Jeg våknet rundt åtte i dag og har ikke sovet siden. Jeg er ikke så glad i å våkne tidlig, men i dag ble det ikke mye søvn på meg for å si det sånn. Jeg våknet med en forferdelig smerte på venstre skulderblad. Smerten er der fortsatt. Jeg aner ikke hvordan den oppsto, om det var fordi jeg sov dårlig i natt eller om jeg bare har kjempevondt, det vet jeg ikke.

Jeg skjønner ikke hvorfor akkurat jeg skal ha så vondt? Hva er galt med meg? Jeg vil bare bli bra igjen. Like bra som da jeg var liten og hadde så mye energi. Altså, som liten, var det å danse så og si det eneste jeg gjorde. Overalt, uansett hva. Hjemme, i barnehagen og på barneskolen. Hver gang vi var ute i offentligheten. For eksempel på butikker og slikt. Søsteren min var bokstavelig talt flau over meg. Jeg danset tross alt hele tiden uansett hvor vi var. Også på besøk hos venner og bekjente.

Nå sitter jeg bare stille hele dagen. Orker såvidt å gjøre ett dansetrinn. Det er sjeldent jeg danser nå, og jeg savner det egentlig. Det gjorde meg så glad. Jeg er ikke så glad i å gå ute på byen lenger heller. Skal jeg ut på byen, vil jeg helst bare sitte stille på en kafé. Mer trenger jeg ikke å gjøre. Mer klarer jeg ikke å gjøre. Bare fordi jeg har slike sterke smerter som jeg har. Jeg lurer virkelig på hva det er som er galt med meg.

  • 22 lesere

Likes

Comments

I det jeg kom hjem var det så ufattelig fint ute at jeg bestemte meg for å ta noen bilder. Her er de jeg er mest fornøyd med.

Hva synes du om bildene?
Er det like fint hos deg? <3

Likes

Comments

Om noen få timer kan jeg endelig dra hjem og tenke på at jeg ikke skal tilbake på skolen før om over en uke. Det blir deilig!

Mine planer for vinterferiene er ganske lite. Jeg tror jeg bare skal en ting morsomt løpet av hele ferien. Det blir litt deilig da, å bare kunne slappe av og kose meg. Jeg tror jeg kommer til å slappe av mye. Men vi får se. Kanskje jeg gjøre noen spontane ting? Det hadde i hvert fall vært gøy!

Jeg elsker å kunne bruke ferien på ingenting. Å slappe av, eller dra på byen. Mye spørs på hva jeg orker. Men jeg håper at ferien vil hjelpe for ny uke med skole. Jeg vet også at jeg skal til legen i ferien og ta røntgen. Så kanskje jeg kommer et steg nærmere med å finne ut hva det er som feiler meg. Jeg har ikke så lyst til å prate så mye om det nå.

På torsdagen i vinterferien skal jeg på Senkveld! Jeg er der selvfølgelig som publikum da, haha. Blir ikke noe eget opplegg om meg. Det kommer til å bli gøy å gjøre noe sånt sammen med familien. Jeg gleder meg så utrolig mye!

  • 24 lesere

Likes

Comments