I en sofa, under et teppe, sitter jeg og hører på musikk. Resten av familien har lagt seg og jeg kjenner en foss med følelser strømme gjennom kroppen min. Hva er jeg? Hvem er jeg? Glad, sint, frustrert, sliten, lei meg. Musikken får meg til å tenke på så mye. Så mye jeg har gått gjennom og så mye hvor jeg ikke har klart å gjøre noe. Mange tanker fra fortiden strømmer på. De trenger seg gjennom hodet og jeg vet ikke hvor jeg skal legge dem. En foss med gode, men dårlige minner. En foss hvor jeg er glad, men alt er bare en maske. Noen minner fra jeg var bitteliten, uskyldig. Ikke visste jeg hva fremtiden bringer. Så mye vondt, men også mye godt.

Fortiden ligger bak, nå er nuet. Følelser fra nåtiden. Forelskelse. Krangler. Smerter. Kjærlighet. Så mye forskjellig, men likevel likt. Det vil aldri bli det samme igjen. Verden er full av følelser. Følelser som kommer og går. Mennesker som kommer og går. Skapninger. Hvem er vi, og hva gjør vi her? Det jeg vet er at verdensbefolkningen sliter. Mange mennesker prøver å gjøre noe med dette, men mange sitter bare der og ser på. Ser på at vi blir født, vokser, og dør. Livets sirkel. Blir vi aldri lei? En hektisk dag for deg kan være en rolig dag for en annen.

Fremtiden er ubevisst. Vi vil tro at det er oss selv som styrer livet, men noen ganger er det livet som styrer oss. Vi har dårlig tid, men likevel mye. Noen ganger rekker vi ikke alt vi håpte på, mens andre ganger vet vi ikke hva vi skal gjøre. Hva skal vi bruke tiden vår på? Har du tid? En barndomsvenninne er plutselig en fremmed for deg. En fantastisk kjæreste, er plutselig en du vil unngå. Vi møter så mange, men så mange mister vi. Noen ganger funker det perfekt, men så går det bare ikke. Hvor er alle sammen?

Følelser som strømmer på. Som gir meg håp. Som gir meg lysten til å forsvinne. Livet bygger seg opp, men faller sammen igjen. Dette er tungt for alle, men for noen går det ikke. De rett og slett takler det ikke. Og det er greit. Det er lov. Det behøver ikke å bety at du er svak. Tvert i mot. For noen faller det sammen hardere enn for andre. Jeg har selv hatt oppturer og nedturer, men det har vel alle. Noens nedturer kan være lengre enn andres. Noen kan også være korte og små. Livet ditt, er ikke livet mitt. Livet mitt er ikke livet ditt. Vi opplever forskjellig.

Som liten var jeg beskjeden, noe jeg fortsatt kan være. Som liten trodde jeg at mobbing var det som gjorde at du passet inn. Ja, jeg var en mobber. Jeg er ikke stolt av det, og det har satt spor på meg. Likevel var ikke jeg den hardeste mobberen. Grunnen til at jeg gjorde det, var fordi andre mobbet meg. Men på samme måte mobbet de sikkert meg fordi jeg mobbet dem. Det er noe som aldri tar slutt. Dype spor sitter igjen etter dette. Jeg husker så og si alt. Men det som sårer mest, er at de ikke gjør det. Det gjør vondt å tenke på alt som skjedde mot meg. Jeg klarer ikke å komme meg videre fra det, men det har tydeligvis de. Det gjør vondt å snakke med dem nå. Jeg er livredd hver gang. Jeg er livredd for hva jeg kommer til å si. Kanskje de sier det videre som før? Kanskje de fortsatt baksnakker meg? Får alle andre til å vende seg mot meg. Jeg vet ikke, og jeg kommer nok aldri til å vite det heller. Kanskje de ikke gjør det en gang. At det bare er tankene mine som tar innpå meg. Jeg er så redd, jeg er så alt for redd.

En verden fullt med glade og triste mennesker. Vi må bare gjøre det beste ut av det. Leve så godt vi kan. Leve til vi rett og slett ikke orker mer. Alle sitter på vonde følelser, men alle har også noe godt ett eller annet sted. Kjæresten min er han som har reddet meg. Han gjøre meg glad og får meg til å glemme alt rundt meg. Jeg er så utrolig glad som har han. Jeg håper du også har noe godt rundt deg, og ikke bare vonde ting. Livet kan være så mye. Følelser kan være så mye, og noen er dessverre falske. Eller mistolket. Følelser kan få en til å tro noe annet enn sannheten. Det er det som er skummelt med akkurat dette. Du vet ikke hva som er sant eller usant. Du må tro og håpe.

(For flere uker siden satt jeg en kveld og skrev akkurat dette. Jeg tenkte å kanskje dele mine tanker jeg hadde den kvelden med dere. Håper det ikke blir for mye for deg)

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Jeg tenkte å vise dere et livstegn fra meg. Nå har det gått flere uker siden sist jeg blogget, og jeg beklager for det. 19. april var nok da jeg la ut mitt siste innlegg. I skrivende stund er klokken 23.30 og jeg får ikke sove. Det er skole i morgen, noe jeg virkelig ikke vil. Heldigvis er det snart sommerferie, jeg kjenner at jeg begynner å gå lei skole nå.

Jeg har ikke en konkret forklaring på hvorfor jeg sluttet brått med å blogge, og hvorfor jeg ikke sa ifra til dere lesere. Det eneste jeg kan si er at jeg ikke hadde motivasjon til å skrive, og jeg orket ikke å tenke så mye på det heller. De siste dagene har jeg tenkt masse på det. Det å skrive igjen og bruke tiden min på noe jeg synes er gøy. Kanskje jeg kommer i gang med å blogge igjen, vi får se.

Her på bloggen har jeg skrevet mye om smerter i kroppen og at jeg ikke vet hvorfor eller hva det er. Men jeg har en nyhet til dere, svar har endelig kommet og jeg vet endelig hva det er. Det har tatt sin tid! Smertene har jeg hatt lenge og det var på begynnelsen av desember jeg oppsøkte legen om det. Torsdag 1. juni dro jeg til Skien og fikk endelig svar på hva det er. Dessverre er det ingen kur eller behandling for det, absolutt ingenting som kan få meg til å bli bedre. Men det er ikke farlig i det hele tatt, bare vanskelig å komme seg gjennom hverdagen. Vanskelig å gjøre ting, og vanskelig å ha det bra.

Fibromyalgi. En sykdom som er usynlig på alle mulige måter. Hverken blodprøver eller røntgen kan vise det. Jeg kan bevege meg fint uten at noen vet at jeg sliter. Det syns ikke på noen som helst måte at det er den sykdommen jeg har. Eneste måten å vite, er at legen din sier at du har det. De diagnoseres ved å presse lett på flere forskjellige punkter på kroppen. 18 punkter om jeg husker riktig. Gjør det vondt på 11 eller flere, kan du diagnoseres som fibromyalgi. Jeg tror jeg hadde 18 av 18. Generell muskelsmerte kan man også si at det er. Dette er min diagnose. En diagnose som blir sett negativt på siden den ikke er synlig. En diagnose som ikke går an å behandles. Det eneste jeg kan gjøre for meg selv, er å variere hverdagen. Variere det jeg gjør om dagen. Jeg kan ikke presse meg til å holde på med noe hele tiden, jeg trenger pauser. Jeg kan heller ikke slappe av hele dagen, jeg må gjøre noe. Vondt har jeg uansett, men det er en måte for meg å takle hverdagen på. Noe som kan bli vanskelig til tider.

Nå har jeg i hvert fall en forklaring. Riktig nok en teit, men det er noe. Det er et lite "bevis" på at det faktisk er noe galt med meg. Jeg lyver ikke, og jeg gjør ikke dette for å få oppmerksomhet eller trøst. Egentlig skulle jeg ønske at jeg ikke hadde vondt i det hele tatt. At jeg kunne gjøre hva jeg ville uten å være bekymret over smertene. Men sånn er ikke livet. Jeg må bare takle det og akseptere det.

For å være ærlig, er fibromyalgi noe jeg har trodd at var årsaken hele tiden. Jeg har lest så mye om det siden desember, at det kom ikke som sjokk for meg på torsdag. Legen min ville bare ikke si at det er det siden jeg er så ung. Derfor ville han utelukke alt annet først. Derfor tok det et halvt år før de sa hva som var galt. Så mye penger kunne ha blitt spart, men jeg skjønner også hvorfor legen min ville at jeg skulle gå gjennom alt annet først.

Nå håper jeg bare på at legen min kan gi meg tips videre.

Likes

Comments

Det har vært utrolig lite blogging i det siste, og jeg beklager for det. Jeg har bare ikke hatt særlig lysten til å blogge, og da er det virkelig ikke vits i å ha kjedelige innlegg bare for at dere skal ha noe å lese hver dag. Jeg har da valgt å holde meg unna når jeg ikke orker eller føler for det. I går derimot var det så lang dag at jeg ikke hadde tid. Jeg kom hjem sent og la meg med en gang.

Det startet med skole. Jeg hadde ikke vært på skolen på litt over to uker, så det var veldig rart å være på skolen i går. Jeg følte meg egentlig bare utenfor og at jeg har gått glipp av veldig mye. Ubehagelig. Klokken ti på morgningen hadde vi vår første pause. Da gikk jeg på Kafferiet og møtte to av mine venninner. En som nå bor i Stavanger, og en som går på skole i York. Hun som bor i Stavanger dro tilbake i går, så jeg fikk bare sett hun i ti minutter da jeg måtte tilbake til skolen.

Hun andre møtte jeg i lunsjen igjen og etter skolen. Jeg var ferdig halv fire. Da dro vi til Tønsberg og gikk rett ned på brygga. Vi valgte å spise sammen på Esmeralda. Der har de så utrolig god mat, og jeg spiste deres Husets Hamburger. Nam!

Vi gikk litt inn på Farmandstredet og tittet litt der. Ingen av oss kjøpte noe nytt. Etter det gikk vi på Wayne's coffee og kjøpte oss hver vår kakao. Jeg synes at kakaoen de lager der er utrolig god!

Jeg kom hjem igjen klokken ni, så da hadde jeg vært ute i 13 timer. Litt for lenge, men også gøy og koselig. Jeg var helt utslitt da jeg kom hjem, og gikk bare å la meg. Jeg hadde dessverre utrolig vondt, men jeg vil si det var verdt det. Å være ute så lenge, og møte mine gode venninner. Dette er bare en smerte jeg må leve med.

  • 239 lesere

Likes

Comments

Akkurat nå.. Slapper jeg av i sofaen. Jeg har hjulpet litt til meg ny runde med husrengjøring. Når en hund røyter så mye, må vi virkelig gjøre mye vask. Jeg er veldig sliten og føler meg ganske dårlig. De to siste ukene har virkelig ikke vært min beste tid.

Ukens opptur.. På fredag var jeg hos farmor og farfar. Det var bare farmor som var hjemme, siden farfar er på avlastning denne uken. Det var veldig koselig å bare være der sammen med søsteren min. Nærmere middagstid kom tante, onkel og kusina mi med kjæresten sin. Vi spiste middag sammen alle syv. Dette var også første gang jeg møtte kjæresten til kusina mi, og det var utrolig hyggelig. Han virket som en bra person. Da søsteren min og jeg dro hjem igjen, tok vi med oss Liana som er tantes og onkels hund. De skulle nemlig på Kiel fergen. Liana har vært hos oss siden. Utrolig koselig å ha to hunder i huset. I morgen blir hun hentet.

Ukens nedtur.. Det virker som jeg ikke blir bedre. Jeg er så sliten av å gå rundt med smerter hele tiden. Jeg er slapp og det gjør rett og slett bare vondt hele tiden. De siste to ukene har jeg vært syk og jeg har hatt det dårlig. Det har derfor blitt lite blogging siden jeg rett og slett ikke orker.

Ukens Instagram.. Selv om denne uken har vært litt dårlig, har jeg faktisk vært ute av huset. Derfor har jeg også fått lagt ut to bilder på Instagram denne uken, hahah. Følg meg gjerne HER

Lik siden min på Facebook HER

Likes

Comments

Jeg har det ikke bra nå. Ikke i det hele tatt. Kroppen er så utrolig vond, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Ja, jeg tar smertestillende, men det gjør bare så vondt. Jeg burde ha lagt meg tidligere i går, men jeg så på film sammen med familien. Det hadde ikke hjulpet uansett. Jeg brukte så lang tid på å sovne siden jeg vrei meg i smerter. Jeg klarte ikke å ligge stille og uansett hvilken stilling jeg lå i, så var det vondt. Ekstremt smertefullt. Nå sitter jeg alene og spiser frokost. Jeg er så sliten og tårene renner. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. Å ligge, å sitte, å stå. Alt gjør vondt. Alt er smertefullt.

Jeg skal egentlig møte ei venninne i dag. Hun har kommet hjem fra York. Jeg har ikke lyst til å avlyse. Jeg vet at det beste jeg kan gjøre, er å lytte til kroppen og bare bli hjemme. Men jeg har ikke lyst. Likevel så tror jeg at det kommer til å bli kjedelig å være med meg sånn som jeg er nå. Trist, lei og sliten. Med masse smerter i kroppen. Det er virkelig ikke bra. Hva skal jeg gjøre da? Jeg vil ikke bare avlyse, men jeg orker heller ikke å gjøre noe. Hvis jeg avlyser, kommer hun sikkert til å tro at jeg ikke vil være med henne. Noe som er feil. Jeg sliter bare. Sliter ekstremt med å holde meg selv oppegående.

Jeg er sliten. Jeg er trist. Tårer presser seg fram, og jeg klarer ikke å stoppe det. Jeg føler meg dårlig. Jeg orker ikke.

Likes

Comments

Jeg har gjort så mye i dag, men likevel så lite. Uansett har kroppen vært ekstremt vond og jeg har slitet. Rundt 2-tiden dro jeg til byen for å møte ei venninne. Vi gikk først på Kafferiet og jeg bestilte en dobbel jamaica med brownies ved siden av. Utrolig godt var det! Etter det gikk vi litt rundt i byen og bare småpratet. Tittet litt i forskjellige butikker også. Da klokken var rundt halv fem, valgte vi å gå hver våre veier. Hun skulle hjem, og jeg skulle ut på restaurant med familien.


Vi spiste på Golden Crown som er en Kina restaurant. Da jeg gikk dit alene følte jeg meg svimmel, og dette på grunn av smertene. Jeg klarte heldigvis å ikke si noe om dette da jeg var med venninnen min. Kan bare forestille meg hvor plagsomt det er å høre på en som klager over å ha vondt hele tiden. Jeg slet veldig med å gå rett, og jeg slet veldig med å fokusere. Hodet mitt var så tungt, og ryggen min føltes bare stiv. Smertene gjør meg utslitt, både fysisk og psykisk. Jeg blir også dessverre deprimert av det. Er så tungt å gå rundt med dette hele tiden. Det er så vanskelig å ikke vite hva det er, å ikke kunne gjøre noe med det. Jeg blir også veldig trøtt av det, siden jeg ikke får sove godt om nettene heller. Jeg sover litt, og jeg våkner ofte. Vondt gjør det, og trøtt blir jeg.

På Kina restauranten bestilte jeg fritert kylling med sursøt saus. Det var veldig godt og jeg ble veldig mett! Bestilte også en dessert etterpå, eplekake med krem. Naam!

Det var dessverre ikke så hyggelig for familien min å sitte sammen med meg. Jeg holdt på å sovne, og jeg begynte å klage. Jeg skjønner at de er lei av all klagingen min, men jeg vil bare at de skal vite at nå, nå har jeg det vondt. Nå sliter jeg med å komme meg gjennom dagen. Nå klarer jeg ikke å være like begeistret i samtaler som ellers. Jeg vil bare de skal vite det. Vite at jeg ikke alltid klarer å prate, å svare. At jeg er fjern på grunn av dette. Jeg blir så ofte fjern, jeg forsvinner i mine egne tanker. Selv om jeg ikke tenker på noe som helst. Smertene bare er der konstant, og det gjør så vondt at hjernen min ikke fungerer ordentlig. At jeg ikke fungerer ordentlig.

Snapchat: evdobblogg
Instagram: evdob
Facebook: HER

Likes

Comments

Jeg har nå vært ute på byen. Ahh, så deilig det var å endelig komme seg ut av huset. Var virkelig på tide. Jeg har jo vært syk lenge nå og dermed tilbrakt mye av tiden min hjemme og inne. Utenom fredagen da. Jeg var ute sammen med kjæresten min, noe som var utrolig hyggelig. Vi dro først for å se etter nye sko til han (noe han virkelig trengte). Etter det gikk vi på Kafferiet og bestilte oss hver vår islatte. Han hadde vanlig latte, mens jeg hadde med smak. Veldig godt. Det var jo så varmt ute. Solen skinte noe jeg har savnet. Endelig kommer sommeren snart.


Veldig deilig med påskeferie er det virkelig.

God påske, og god tirsdag! <3

  • 273 lesere

Likes

Comments

Nakken min har vrengt seg, igjen! Fy søren så vondt det gjør, og det er absolutt ingenting jeg kan gjøre for å fikse det. Hvorfor må den gå vrang hele tiden? Hver gang det skjer, er jeg alltid redd for at den blir sånn resten av livet. Den løsner seg heldigvis opp igjen etter hvert. Det har i hvert fall skjedd de andre gangene. Nå er den bare vond å bevege. Ofte glemmer jeg meg, så hvis for eksempel håret har lagt seg foran ansiktet og jeg ikke gidder å fjerne det med hendene mine, rister jeg på hodet. Noe jeg angrer på med en gang. Smerter, smerter, smerter. Lei, lei, lei. Jeg prøver så godt jeg kan å leve med dette, men til tider er det bare det vanskeligste jeg gjør om dagen. Hvis det bare var en måte å fjerne det på.

Over på noe litt annet. Jeg må virkelig skaffe meg en jobb snart. Jeg har ingen penger å bruke, når det er så mye jeg vil gjøre. Hadde jeg bare hatt en jobb hadde jeg kunnet spart så mye til en dag jeg skal flytte, noe jeg virkelig vil. Jeg hadde også hatt råd til ting jeg liker å holde på meg. Jeg hadde ikke måttet spørre foreldrene mine, og jeg hadde følt meg mer selvstendig. Noe jeg virkelig vil. Så da må jeg nesten bare sette meg ned og skrive en haug med søknader slik at jeg kan dra ut og levere disse forskjellige plasser. Ønske meg lykke til!

Har du en jobb? <3

Likes

Comments

Akkurat nå.. Har kjæresten dratt hjem. Jeg slapper av i sofaen sammen med resten av familien og gjør egentlig ikke så mye annet. Muffinsene var utrolig gode. Jeg fikk ikke laget et slikt innlegg forrige søndag fordi jeg rett og slett ikke orket. Det var da jeg begynte å bli syk, og syk har jeg vært omtrent hele uken. Jeg er enda ikke helt frisk, dessverre.

Ukens opptur.. Det har ikke skjedd så mye denne uken siden jeg har vært syk. Jeg har følt meg helt elendig hele uken. Jeg har ikke gjort noe spennende, tatt noen som helst bilder eller blogget mye. Derfor må jeg si at oppturen denne uken har vært i dag. Å bake muffins må ha vært min opptur denne uken

Ukens nedtur.. Jeg har jo vært syk hele uken og det har vel egentlig vært en lang nedtur i seg selv. Men hvis jeg skal velge noe spesifikt må det være bisettelsen på fredag. Den var tung både fysisk og psykisk. Det er alltid trist når noen dør, men det som var verst, var at jeg ikke klarte å se bort i fra mine smerter. Jeg følte meg så egoistisk som bare tenkte på meg selv og smertene under hele seremonien. Jeg skulle virkelig ønske at det ikke var slik.

Dessverre har det ikke skjedd så mye mer denne uken, og derfor har jeg ikke så mye mer å legge til i uken som gikk. Forhåpentligvis blir alt bedre til uken som kommer!

God søndag! <3

Likes

Comments

Nam! Disse muffinsene her er virkelig utrolig gode! Jeg bakte sammen med kjæresten min, og nå sitter vi sammen med resten av familien og koser oss. Jeg er veldig glad for at jeg faktisk gjør noe på denne søndagen, selv om det "noe" bare er å bake, så funker det for meg! Å sitte stille enten i sengen eller i sofaen og se på Netflix hadde vært litt "trist". Det er ganske deilig, men jeg trenger å gjøre litt andre ting også. Fin måte å gjøre litt andre ting er nemlig å bake. Å bake kan være kreativt og gøy. Jeg er fortsatt litt syk, så da lagde jeg bare disse enkle sjokolademuffinsene. Oppskriften kan du finne her.

Det ble til sammen omtrent 40 muffinser på en oppskrift til 30. Men jeg tror at størrelsen på muffinsformene har mye å si. Det er forresten veldig godt med melk til!

Frister det med å bake? <3

Likes

Comments