Fikk en god start på helga, (eller fin slutt på uka om du vil), med pakke i posten fra mamma og pappa. En liten førjulsoverraskelse. Eller, overraskelse er kanskje å dra i, for pakken visste jeg at kom ettersom mamma er svært aktiv på snapchat og hadde sendt meg bilde av utsiden av pakken.

På innsiden var det et par superkosete tøfler, (som allerede var på føttene et millisekund etter de ble åpnet), og en poesi-bok av en dame ved navn Rupi Kaur. Diktene hennes har jeg elsket siden jeg først fant henne på instagram for noen år siden, så når jeg fant ut at hun hadde gitt ut bok hadde jeg selvfølgelig lyst på den.

Nå holder Rebecca på å lage pizza, (jeg skal hjelpe til så fort jeg er ferdig med å skrive altså). Litt fredagskos må til. Litt senere skal jeg på noe som heter Nattkafé, (kristen ungdomsklubb-ish), med noen fra klassen, så det blir koselig.

God helg!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Det har blitt lite oppdateringer fra meg i det siste, og sånn går det når noen ting skjer, andre ting ikke skjer, og når psyken ikke spiller litt på lag en gang, osv. Men jeg skal sette meg et mål om at det skal bli bedre. Det har vært mye tanker i det siste, og det er jo derfor jeg har denne bloggen, for å få ut det jeg har i hodet så det skal bli mindre fullt og pressa der inne, (og kanskje få reflektert mer over tankene?), så jeg må bruke det mer aktivt.

Så er jo dette siste høstdag. I morgen starter vinteren. Det er litt trist, men det betyr at det snart er ferie. Ferie så jeg kan sette meg på flyet hjem for å se den kjære bebien og solstrålen min Koda igjen.

- Eula


Likes

Comments

... sol sol kom til meg. Så kan vi forsåvidt godt starte på begynnelsen av høstsesongen igjen istedenfor å begynne på vinter.

Jeg tok ikke den største utnyttelsen av lørdag og muligheten til å sove lenge idag. Rundt elleve stod jeg opp. (Men det er kanskje lenge nok i seg selv). Prøveøving, til en liten hyggelig prøve i novelleteori som læreren min sa så fint, stod på planen, og da måtte det jo gjøres.

Rebecca og jeg kom akkurat hjem fra kino. Vi har sett Fantastic Beasts and Where to Find Them. Nå blir det noen episoder av The Mentalist før det er natta.

- Eula

Likes

Comments

Tumblrtirsdag er her igjen, og her er ukens utvalg.

- Eula

Likes

Comments

"Hei, det er Eula, fra praksis på den store avdelingen. Jeg er skikkelig influensk i dag jeg, og kan dessverre ikke komme".

Jeg er ikke influensk. Med mindre influensaen er psykisk. Psykisk influensa. Influensa i tankene. Men psykisk influensa er ikke en gyldig grunn.

Jeg stod opp for rundt en time og tjue minutter siden. Litt søvn måtte jeg ha, siden jeg ikke fikk den i natt, kun to timer rett før alarmen skulle gå av. I fem timer lå jeg og klamret meg fast til senga og meg selv for å ikke knekke fullstendig sammen.

Knekke sammen i sinne, frustrasjon og hjelpesløshet. For å ikke slå, skrike og sparke. Det gjorde så vondt innvendig. Vet du hvor slitsomt det er å bruke hele seg selv til å holde fast i noe i fem timer i strekk? Spenne kroppen og fokusere alle krefter på det?

Det gjør deg ganske utmattet.

- Eula

Likes

Comments

Visning av billettene. Stempel på hånda. Og enda et stempel. Inn i det mørklagte lokalet. Tidlig nok til å få plass på første rad. Klare for å høre en fantastisk norsk stemme live.

Kristian Kristensen kom ikke på musikkradaren min før for mer eller mindre to måneder siden, selv om han både var med på The Voice i 2013 og ble Årets Urørt i 2015. Det skjedde ganske tilfeldig da Rebecca og jeg en dag i oktober gikk rundt i Bergen sentrum. Hva vi skulle husker jeg ikke, men vi trasket iallefall rundt.

Plutselig hørte jeg en stemme synge, og jeg stoppet opp. Hvor kom den fra? Det skulle jeg finne ut av. Så jeg dro med meg Rebecca gjennom gatene, rundt hjørner av bygninger, frem og tilbake, før stemmen ledet oss til Lille Lungegårdsvannet. På plassen der stod en fyr og sang på en liten scene. Og dette fikk vi etterpå vite, av en av lydmennene, var Kristian Kristensen, som hadde lydprøve til han skulle opptre på Studentlekene Bergen.

Jeg ble stående og måpe.

På fredag hadde Rebecca vært så snill og spandert billetter på oss til konserten hans på Det Akademiske Kvarter her i Bergen. Som du kanskje kan tenke deg har det da kun gått i Kristian Kristensen på musikkfronten den siste uka, så gjett om vi var klare!

Han leverte med storm. Teknikken hans og stemmekontrollen er til å dø for. De ekte, skjøre tekstene går rett i hjertet, de treffer lenger inn enn noe annet jeg har hørt. Jeg sitter bare og venter på neste gang jeg får mulighet til å høre han live, jeg tror det er en av de beste konsertene jeg har vært på i hele mitt liv.

Jeg en sånn person som gjerne vil takke personlig for den fantastiske opplevelsen jeg har vært så heldig å få være med på, og da må man jo finne artisten. Så da sneik jeg meg litt rundt i bygget og lette til jeg fant et stykk varmt menneske, som var så snill og sa ja da jeg spurte om å få lov til å ta bilde etter jeg hadde snakket litt med han. 

Dette lever jeg for. Dette gir liv. 

- Eula

Likes

Comments

Sove lenge. Rolig musikk. Kosemat. Kaffe og te. Pusling med forskjellige småting.

- Eula

Likes

Comments

Hvert år dør ca. 750 000 uskyldige dyr gjennom tortur for menneskers forfengelighet. Det er ikke greit, og det vil jeg være med på å stoppe. Derfor deltok jeg i kveld på NOAHs fakkeltog mot pels sammen med, noe jeg ikke kan tro annet enn at var over fjorårets rekord på, 8000 mennesker i Norge.

Det ble holdt noen veldig gode appeller, blandt annet fra representanter fra Venstre, SV og MDG. Det var tydelig at folk var engasjerte, både barn, ungdom, voksne, eldre og hunder.

Jeg er veldig stolt over hvor mange mennesker i Bergen som trosset været for å støtte dyrenes rettigheter. Dette skal vi klare, vi skal få tomme bur!

- Eula

Likes

Comments

Fingrene mine stivner, slik som gresset i veikanten allerede har gjort. Det er kaldt. Og frossent. Og mørkt. Frossent og mørkt. Det er ikke så mange som trasker rundt nå, slik jeg gjør. Når jeg ser meg rundt ser jeg ingen, men tidligere har det gått mennesker forbi meg. Og mennesker vil sikkert fortsette å gå forbi meg etter hvert også.

Men her går altså jeg. I lyset av gatelyktene. Subber bortover i støvlene mine. I denne kulda. Jeg er ikke alene da. En svak stemme siger ut fra øreproppene jeg har i ørene. Det er Kristian Kristensen. Varm. Du gjør meg varm. Nja, ikke akkurat nå, nei. For jeg fryser. Fryser skikkelig. Jeg tror jeg får komme meg inn igjen.

- Eula


Likes

Comments

Den beste tiden for fine antrekk er høsten, synes jeg. Fargene er på sitt beste - dype, fyldige og mektige. Og ikke minst er det så mye fint å finne rundt omkring!

Her har jeg satt sammen to antrekk for inspirasjon. Jeg elsker toppen og skoene på det første, (skulle gjerne hatt kloa i dem), sko gjør veldig mye for et antrekk.

Dressbukser, bukser generelt i den type stil, har jeg fått veldig dilla på for tiden, så det måtte jeg nesten også ha med. Veldig fint sammen med klassiske Oxford-shoes, og kult spritet opp med en litt mer iøyenfallende kåpe, (i min favorittfarge - okergul).

Hva er ditt must have plagg for høsten?

- Eula


Likes

Comments