Svangerskapet

Tiden som sykmeldt tusler og går. Sykmeldt ut denne måneden. Passe lei av å ligge på sofaen nå etterhvert. Og for et papirarbeid det er med sykmeldinger, aldri vært bort i dette før.. Men jeg kjenner bedring da, kroppen tåler denne uken mye mer en den gjorde for fire-fem uker siden. Fremdeles blir jeg fryktelig kvalm av å anstrenge meg ved for eksempel å kjøre bil, løfte ting med litt tyngde eller gjøre ting i et raskere tempo en sneglefart.

I morgen er jeg 12+0! Kun en uke igjen av første trimester. Tiden fyker av gårde, selv om hverdagen for tiden føles som en eneste suppe av dager der det egentlig skjer noenlunde det samme hver dag. 12 uker, og magen har begynt så smått å poppe ut. Fryktelig tidlig synes eg. det er spesielt i området mellom hoftekammene som er begynt å bule så smått og gjør at jeansene mine ikke lenger passer, men det er sommer og det betyr shorts, skjørt, thigts og kjole. Veldig passende, lett å skjule for folk hva som egentlig foregår en liten stund til! 12 uker betyr også at ca. 30% av svangerskapet er forbi. alle disse tallene får det til å føles som tiden løper av sted uten å si ifra. Hjelpes.


- N

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Blogg

De siste dagene har sommervêret kommet for fullt. Sola stråler og varmer som aldri før, fuglene kvitrer, blomstrene blomstrer og biene summer avgårde. I går så jeg meg lei på å bare sitte inne med persiennene lukket og pysjamas på. Jeg tok en ekstra kvalmestillende, tok på meg sommerkjole og nytte livet utendørs noen timer. Vi møtte et vennepar og deres datter på sanden, det er ikke en strand, og grillet noen pølser. Takket være kvalmestillende og rolig tempo gjekk det helt fint. GUD så deilig det var å komme seg ut. Siste måneden kan jeg nesten telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært utenfor døren. To konfirmasjoner, 17. mai. legebesøk 24. mai og da i går. Så det var på tide. Nesten to uker innendørs og jeg har kun sett T.

Tidligere denne uken begynte jeg også å føle på at det ble feil at min bestevenninne ikke visste om graviditeten. Så da luftet jeg det for sambo, og jeg tror han er begynt å bli veldig klar for å fortelle det til folk, da jeg er så dårlig som jeg er. Tror kanskje han er redd for hvor alene jeg er hele tiden og hvor innelåst jeg egentlig er til leiligheten. Og jeg må ærlig innrømmet, at jeg gleder meg veldig til vi er ferdig med uke 12 og det ikke er så ille om nyheten glipper...
Lei av å være isolert her.


- N

Likes

Comments

Svangerskapet

Jeg vet at alle gravididteter er ulike, både fra person til person og svangerskap til svangerskap, men likevel klarer jeg ikke la være å lete etter "normalen". Når er det normalt å begynne å vise mage? Når er det normalt å fortelle familie og venner om graviditeten? Når er det normalt å begynne å glede seg over svangerskap og ett nytt medlem i familien? Hvorfor er det så ulik? Jeg har alltid vært en utrolig nysgjerrig person, og det er vel derfor de første ukene etter jeg fant ut jeg var gravid gikk med på å google side opp og side ned, lese - med en stor klype salt - igjennom alt jeg kunne finne av forum og magasin-sider. Det gjorde meg ikke akkurat klokere. Jeg fant ut at noen begynner å vise kjempetidlig, meden andre viser ikke før etter uke 20.. Hjelp. Jeg som elsker planlegging, forberedelser og rutiner kjenner jeg sliter litt med å forholde meg til en så forutsigbar fremtid. Ikke styrer jeg hverdagen min for tiden i heletatt, det står hormonene for. Ikke vet jeg om dette svangerskapet går bra en gang, da risikoen for SA fremdeles er relativt høy - lavere enn noen sinne i svangerskapet - men fremdeles høy.

Det er til å bli gal av, all denne "ikke vite"-greia. Siden videregående har jeg alltid hatt full peiling på hva jeg vil og hva jeg skal, jeg visste hva jeg ville jobbe innenfor og jeg jobbet for å få det til. Jeg har siden 1. klasse på vgs ikke fått en eneste krone av mine foreldre ufortjent. Jeg har hatt sommer og deltidsjobb, betalt førerkort, ferier, kjøpt bil og alt slikt for egne opptjente kroner. Så jeg har måttet planlegge godt. Hobbyer, sport, skule, jobb, venner og familie. Alt har gått som perler på en snor. Selvsagt har jeg hatt noen omveier her og der, uforutsette hendelser som jeg har måttet takle der og da, men det har jeg klart uten å falle for langt utenfor min opprinnelige plan. Men, tilbake til det jeg egentlig ønsket å snakke om. Hvor startet denne tankerekken her? Jo, normale greier i et svangerskap. Jeg har en følelse av at jeg er i et litt "normalt" - svangerskap, om jeg kan være så vågal som å kalle det dét. Symptomene begynte med ømme bryster som vokste litt etter litt, støl rygg og jeg fikk lettere hodepine enn før. Så kom kvalmen og siden har den ikke sluppet taket. Håpet er at innen to-fire uker så er kvalmen borte, da legen min sier at kvalmen slipper for mange etter første trimester. Og de fleste nettsider sier innen uke 14. Så for øyeblikket er dette min milepæl. Komme meg igjennom de neste ukene slik at jeg får kommet meg tilbake i arbeid. Jeg savner jobben min.

Jeg skjønner om du synes det er vanskelig å forstå dette, men jeg skjønner det jo egentlig ikke selv heller. Bare masse tanker som vil ut..


- N

Likes

Comments

Svangerskapsoppdatering

Uææ! som tiden fyker av gårde! Nå er jeg altså 10 fullgåtte uker og risikoen for SA er mindre for hver dag som går. Små gleder i en hverdag av kvalme og oppkast. Det er skummelt å tenke på, hvor fort dette her går, for det føles ut som om det er bare litt over en uke siden jeg tok positiv test. For meg så har hele mai gått unna i en fei, da jeg har vært sykmeldt egentlig hele denne måneden. Så når dere andre har kost dere i solskinn med griling og is, har jeg sittet inne og drukket vann og spist slavisk for å holde oppkast og kvalme i sjakk. Men hva gjør vel det når jeg hvet at neste mai har jeg en liten en på armen som belønning for denne perioden i livet der ting er litt fælt. For et tankesurr, men nå over til det jeg hadde tenkt til - en liten oppdatering på tall og alt sånn som er gøy for oss gravide å holde følge med!

Den første versjonen jeg brukte var for de som er kommet mye lenger enn meg i svangerskapet, derfor tenkte jeg å heller lage en liten en som passer bedre til hvor tidlig det ennå er i svangerskapet.

Termin: 30. desember. Håper på å få i allefall to dager overtid.. Jeg må huske å spørre mamma om hvordan hennes svangerskap var - om vi kom før eller etter termin!

Hvor langt på vei: Som du ser under, er jeg ferdig med 24,7% av svangerskapet. Det er så godt som 1/4. Jeg har vært gravid i 70 dager og det er 213 dager igjen til termin.

Babys utvikling: Babyen er på størrelse med en kumquat;

I forhold til er appene jeg bruker, er de alle litt uenige, men jeg velger å følge babyverden som sier;

I begynnelsen av denne uken er embryoet åtte uker gammelt. Alle indre og ytre strukturer er nå komplette, og embryofasen avsluttes. Barnet er nå et foster, og skal bare vokse og modnes frem mot fødselen.

Fingrer og tær blir tydeligere, og armer og bein er omtrent riktig plassert. Armene er bøyd ved albuen og håndleddet. Tommelen skiller seg fra de andre fingrene i form. Både tå- og fingernegler begynner å formes. Armene er nå så lange at de kan møtes rundt brystet.
Hjernen har en høyre og venstre hjernehalvdel og begynner så smått å få kontroll over bevegelsene barnet gjør. Fosterets nyrer begynner å produsere urin. Øyelokkene dekker nesten hele øynene, og vil snart lukkes helt. Nesetippen blir også synlig denne uken. Ganen formes, og overleppen er ferdig utviklet. Det første ordentlige hudlaget begynner å omsvøpe fosteret, og skjelettet omdannes gradvis fra brusk til bein. Dette skjer vanligvis først i overkroppen. Babyverden.no

Plager: Eneste som plager meg for tiden er kvalmen som jeg klarer å holde noen lunde i sjakk. Jeg er på grunn av kvalmen sykmeldt, noe som er grusomt kjedelig. Og jeg som elsker jobben min! Gleder meg kjempemye til å komme tilbake i arbeid igjen.

Hvem vet om graviditeten: Min mor og stefar, min bror og hans kjæreste, min søster og min far. Samboers familie som består av mor, far, søster og bror. (Min familiesituasjon er meget innviklet)

Er magen begynt å vokse: Ikke synlig, men kjenner det er strammere rundt det området der den vokser, i tillegg til at jeg ut over dagen blir like oppblåst som en ballong.

Vekt og matsituasjon: Vel - med kvalme kommer dårlig matlyst. Og disse to sammen er ikke akkurat noe pluss for vekten. Jeg er derfor -3 kg for øyeblikket, men er fornøyd med å ha gått opp to, da jeg var -5kg.

Det var denne uken.. Neste time for kontroll er jordmor i slutten av juni. Spennende sommer frem for oss. Ultralyd blir vel i midten/slutten av juli.

-N

Likes

Comments

Svangerskapet

Nå har jeg endelig litt overskudd til dagboken min. Det har vore fire tøffe uker med prøving, feiling, prøving - før vi endelig har kommet frem til de tingene som hjelper nok til at jeg klarer å fungere såpass at jeg får i meg mat og drikke. På det verste punktet fikk jeg ikke i meg verken mat eller drikke og kastet opp alt. Det var så hyppig at det til slutt bare kom galle - som er mye verre enn magesyre i min bok. Mat, drikke og halspastiller lett tilgjengelig er det som fungerer. Og siden jeg ikke klarer tanken på å lage mat uten å brekke meg, så er T en engel som lager niste til meg før han reiser på jobb. slik at jeg ikke trenger tenke på det. 💚

Så med nedgang i vekt på 4 kg - nesten 7% av kroppsvekten min - har det endelig snudd. Maten forblir nede og jeg har litt energi, men så snart jeg gjør mer enn å bare gå på toalettet blir jeg kjempekvalm. Snakke i telefonen er helt grusomt. Og når T lager middag må jeg gå inn på soverommet, for det luker så intenst med mat.


- N

Likes

Comments

Svangerskapet

Dette er noe jeg tenker mye på. Hvem skal få vite det først? Hvordan og når? Jeg har googlet mye for å se litt på hva andre har valgt å gjøre, og vi bestemte oss tidlig for at før uke 8 var det uaktuelt å si det til noen andre. Denne planen ble dessverre ikke noe av, da vi skulle hjem denne helgen og jeg er/har vært så dårlig som jeg er. Det har dermed ført til at min mor og bonusfar har fått vite det, sammen med samboers foreldre og søsken. Min far skal få vite det neste uke, da han fyller rundt år, sammen med mine søsken og stemor. Slik er mest rettferdig tenker vi, siden de nærmeste vet det og får nyheten direkte fra oss. De som fikk vite det denne gangen fikk ett kort der det sto "Årets julegave blir i år avslørt fryktelig tidlig siden mamma er så dårlig. Sees til vinter'n!" Datoen sto notert nede i hjørnet. En provisorisk måte å ordne det på i kvalmetåken og oppkastverdenen jeg bevegde meg ut av i går.

Min far skal få denne boken, der det på første side innenfor permen står:"Vil du lese for meg når jeg kommer på besøk? - Forventet ankomst desember -16 januar-17". Det er vel en fin gave? :) Resten av verden for nok ikke vite det før etter ultralyd, med mindre magen buler og det er vanskelig å skjule. Nå har de viktigste tross alt fått vite om det etter neste uke er forbi, så da haster det tross alt ikke lenger med å fortelle noen det. De kan tross alt være med å dekke over hemmeligheten og støtte meg dersom det ikke går bra dette her. Hadde jeg ikke vært dårlig derimot hadde vi nok ventet i 2-6 uker før vi fortalte det..

-N

Likes

Comments

Svangerskapet

Det ble noen dager siden forrige innlegg. Sist jeg blogget var kvalmen nemlig begynt å ta overtaket på kroppen min. Tirsdag sprang jeg hele dagen og brakk meg og var utrolig kvalm. Fikk ikke i meg en eneste matbit uten om en liten båt vannmelon. Onsdag var det så ille at eg spydde 10 ganger og var ekstremt kvalm mellom hvert "runde" på badet. Det gikk ikke lang tid før jeg begynte å bli lettere dehydrert. Siden jeg egentlig ikke har fått i meg mat siden søndagsmorgen og mindre og mindre drikke, så er det kanskje ikke så rart. Torsdag begynte på samme måte som tirsdagen og jeg så ganske dystert på tilværelsen og mørkt på de kommende månedene.

Torsdag knakk samboer og jeg koden - ingefær. Himmelske ingefær. Jeg gikk fra å vurdere å måtte ringe legevakten da eg ikke fikk i meg væske og hadde gått ned over 2 kg på 4-5 dager, til å nesten ikke være kvalm lenger. Det er noe av det mest magiske jeg har opplevd på lenge. Siden vi skulle hjem til familie denne helgen bestemte vi oss for å hive oss i bilen når jeg plutselig var i god form. Vi hadde egentlig tenkt å reise fredag, men siden jeg på tirsdag ble sykmeldt på grunn av kvalmen og ikke var på jobb torsdag så turet vi hjemover.Så ingefær ble min redning. Eneste "negative" er at jeg synes det smaker fælt, så jeg må blande det ut i saft for smaken sin skyld. I tillegg må jeg drikke det litt "konstant" ellers kommer kvalmen igjennom. Ikke særlig bra for tennene, men kvalmen er nesten borte!

-N

Likes

Comments

Svangerskapet, Svangerskapsoppdatering

Tenkte jeg skulle legge ut en "ukesoppdatering", selv om mangen av punktene er helt eller noe urelevant så tidlig i svangerskapet, tenkte jeg det kunne vært artig for meg å lese tilbake på, ved et senere tidspunkt.

Termin: Menstermin er 29. desember.

På vei: 6+0, så i graviditetsuke 7

Igjen til termin: 241 dager, som føles ut som en evighet!


Kjønn: Det er noe vi ikke ønsker å vite før barnet er født. #teamgreen

Navn: Leser innimellom litt på lister, og noterer meg de jeg synes er fine. Lufter de også for T i blandt

Aktivitet innenfra: Det er litt tidlig, så nei.

Babyens søvnmønster: For tidlig å si noe om.

Leie: For tidlig å si noe om.

Hodet ned/festet: For tidlig å tenke på det nå!

Om fødselen: Har hørt en jordmor trøste fødende med å si "Jeg har aldri opplevd noen som blir igjen her.." Så lever etter det. Det skal gå greit!

Høygravid: For tidlig.

Utålmodig: Nja, utolmodig i forhold til at jeg ønsker at ukene skal gå fortere så risikoen for SA skal synke. Uke 6 er en slik liten milepæl.

Vann i kroppen eller hevelser: Nei

Melk i brystene: Nei, men de er store - og tunge!

Søvn: Sliter med å sove. Er så skrekkelig kvalm.

Humør: I godt humør, men er sliten og kvalm tærer på.

Sulten: Er inne i en evig ond sirkel. Er kvalm - så klarer ikke spise - spiser ikke - blir kvalm

Dilla på: Absolutt ingenting. Vann kanskje, og appelsinjuice er godt. Ellers ingen matlyst.

Plager:KVALME. Går ingensteds uten bøtta mi, selv om jeg aldri får "resultat" av brekningene - så lurer på om jeg må til legen for å få sykmelding. Jeg vi ikke klare å gå på jobb med denne kvalmen her.

Strekkmerker: For tidlig å si noe om.

Kynnere: Nei, men kjenner det strekkes ned i der. Vokse jo i kjempefart den lille spiren, dobbel størrelse på en uke - ikke verst.

Vektøkning: Ingen ennå.

Oppegående: Klarer å gå korte ærend som å gå på toalettet og fylle vannflasken men det er nok til at kvalmen blusser på igjen.

Tungt: Lange dager på jobb kjennes i korsryggen og brystene.

Neste kontroll: Må vel kanskje bestille den timen snart, ja.

Utstyr: Ingenting. Har kjøpt garn til hentesett og babytepper.

Utstyr som mangler: Alt, haha. Kjøper ikke noe særlig før risikoen for SA/MA er gått ned betraktelig.

Barnerom: Skal sove inne hos oss første tiden, da vi har en to-roms leilighet frem til våren neste år.

Sykehusbagen: For tidlig å tenke noe på.

Magebilde er ikke noe poeng i ennå, synes jeg. 😉

- N

Likes

Comments

Svangerskapet

Jeg har behov for hjelp. Vi er kommet til Mai - den store konfirmasjonsmåneden. Vi er bedt i hele to konfirmasjoner denne måneden, og med min kvalme er jeg redd vi ikke vil klare å skjule graviditeten. Etter å ha googlet meg grønn etter informasjon, prøvd og feilet i samtlige triks, spør jeg nå om det finnes noen som sitter med informasjon til en litt fortvilet gravid som da vil vere i uke 6+5 i den første konfirmasjonen. Noe vi begge føler er for tidlig til å fortelle noen om det. Jeg burde heller ikke la være å gå, da konfirmasjonen er til T's lillesøster.

Noen som har erfaring fra dette som kanskje kan komme med tips eller unnskyldninger en kan bruke for å avfeie eventuelle spørsmål om gravidiet?


​Jeg har forresten problemer med å få aktivert kontoen min. Har sendt aktiveringskoden tre ganger, men den vil likevel ikke aktiveres. Andre som har det problemet, eller har hatt det?

Likes

Comments

Svangerskapet

Hei!

Som du kanskje forstår av tittel på bloggen, så er dette mitt fristed under graviditeten hvor jeg kan skrive om tanker, gleder, bekymringer og andre ting som skjer i løp av denne ukjente fasen i livet. Jeg har lenge følt meg klar for å bli gravid og bringe nytt liv til verden, men samboeren min har villet vente. Så når året bikket 2016 fikk jeg beskjeden jeg ønsket, han var klar. Nå kunne eventyret begynne. Så, i fjerde prøveperiode begynte kroppen å oppføre seg unormalt. Jeg har alltid hatt en slavisk syklus, der alt har skjedd samme tid som alltid, nesten på klokkeslettet. Så når unormalitetene meldte seg, ante jeg at frøet hadde blitt til en spire. Noen dager senere viste testen positivt, og graviditeten var et faktum. Først strimmeltest, så en digital test for å bekrefte strimmelen. Hjelp - vi skal bli foreldre!

Jeg reagerte, som jeg alltid gjør når store avgjørelser blir et faktum, med urolig trasking, hjertebank og uforklalig gråting. Slik reagerer jeg på alle store greier. Det å få bekreftet ny leigeavtale på en annen leilighet, skulle legge inn bud på bolig, kjøpt ny bil, ect. Jeg er skikkelig dårlig på det. Så etter vel 15 minutter på badet med "oppstramming" og tid til å summe meg, tuslet eg ut på kjøkkenet der samboer, T, sto å holdt på å vaske opp etter frokost. Hjelpes, kjenner hjerte banker jeg. Haha. Jeg lente meg på ryggen hans og fortalte at jeg måtte fortelle han noe, han syslet videre med sitt og spute litt sånn halvvegs interessert om "Hva da?". Jeg klarte selvsagt ikke få fram et ord. Etter en liten stund, der jeg er sikker på han kjente hjertebanken mot ryggen sin, snudde han seg. Han så testen og - ja - vi er gravide. Begge to passe forfjamset og overrasket. Glede og redsel over hva den lille pinnen betydde kom ut om hverandre. Og selvsagt gråt jeg. I bøtter og spann. Av glede, nervøsitet, usikkerhet, redsel og sikkert et last med andre følelser.


- N

Likes

Comments