Det sommerblekede håret hennes blafret i vinden der hun sto på brygga. Helt alene. Kjolen hennes var hvit som stranden bak henne, og sjøen lyseblå. Hva var det med denne sommeren som gjorde alle mennesker så glade og forelsket. Hun skjønte det. Alt var så vakkert på denne tiden av året. Den nydelige grønnfargen på trærne, de vakre blomstene i alle slags farger, sommerbrune kropper og all den gode maten. Smilene gikk nesten rundt på enkelte mennesker hun traff i gatene og på stranda, sammen med venner, kjæreste og familie.

- Selv sto hun her. Helt alene på brygga. Lykkelig tross alt.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments