Den slutter snart å gå på kino, så fikk endelig dratt end for å se 「ぼくは明日、昨日のきみとデートする」 (I morgen skal jeg på date med gårsdagens deg). Den er basert på en bok som var ganske populær, jeg har den også hjemme i Norge.
Handlingen finner sted i Kyoto, og ikke bare det, men for det meste langs min lokale toglinje, så jeg kjente igjen alle stedene de var. Gøy å prøve å finne ut hvilken stasjon det var utifra det lille man får sett.

Forfatteren er tidligere elev ved Seika universitetet så det er med i flere scener i filmen, og det er også der hovedkarakteren studerer kunst. Da jeg var der på open campus var det også tour av alle områdene og rommene som ble brukt, haha. Husker ikke om jeg nevnte det her eller ei!

Jeg visste allerede handlingen på forhånd, men ble allikevel litt emosjonell....
Skulle ønske sci-fi aspektet fikk litt mer utdypning, men ellers var det en grei film.

It's soon about to stop screening, so I finally went to see 「ぼくは明日、昨日のきみとデートする」 (Tomorrow I will date with yesterday's you). It's based on a book that was pretty popular a while back.
The story is set in Kyoto. And, not only that, it's mainly set in different areas around my local train line, so I recognized most of the locations. It was fun to guess what station they were at based on the little you get to see of the surroundings.

The author of the book is a graduate from Seika university, so it's featured in multiple scenes as well as being where the main character studies art. When I went there for the open campus last winter they had a tour of all the locations/rooms on campus where the movie was shot, haha. I can't recall if I mentioned it here or not.

I already knew the plot before going in, but I still got a tad emotional...
I wish the sci-fi aspect was fleshed out a bit more though, but other than that it was a nice movie.

Den kvinnelige karakteren har samme navn som meg (Emi), så å høre Souta Fukushi si navnet mitt hele tiden var litt ukomfortabelt....

The female character has the same name as me (Emi), so it was sorta uncomfortable to hear Souta Fukushi call my name all the time....

Likes

Comments

På torsdag forrige uke samlet klassen seg på en buffet restaurant ved navn Mokumoku for å ha en liten klassefest siden skoleåret snart er ferdig. Jeg føler ikke at det har vært så stor sjanse til å snakke med alle før nå, så det var ganske hyggelig. Synd at vi snart får nye klasser/noen drar hjem/går videre til universitet eller senmon gakkou...

Mokumoku har greit alternativ for vegetarmat også, så det passet for de fleste. Vi var 18 stk, så tok opp et par bord haha.
Litt dyrt, da middagsbuffeten for voksne var 2399 yen (inkludert skatt), men hva gjør man ikke for å være sosial....

Dagen etter dro noen av oss til en ungdomsskole i nærheten hvor vi skulle ha ~cultural exchange~ med noen av elevene. Vi ble alle delt inn i forskjellige grupper til forskjellige klasser (alle 2. året, som da er samme som 8.klasse for oss). Vi måtte først presentere oss for klassen, før vi så satt med forskjellige grupper og først hørte på dem fortelle hvordan Japansk skole er, før vi så snakket litt om skolen i vårt eget land. Norge er ikke så veldig morsomt egentlig... Interessante er vel at vi ikke har uniformer i det hele tatt. Vi har ikke klubber heller. Hva har vi egentlig? VGS er litt spesielt antar jeg.

Uniformer gjør det lett å kjenne igjen hvor barna er i fra, da. Det er i alle fall 4-5 skoler her jeg ofte ser rundt forbi.
Det var litt skummelt først siden de er så små.... og så mange.... Jeg begynner alltid med kappgang når jeg ser en haug med skolebarn. Spesielt rundt Kyoto stasjonen, fordi da er de ofte fra andre byer og 200+.

Da vi var ferdige med å være i klassen fikk vi omvisning rundt på skolen. Har ikke akkurat så mange andre muligheter til å se skoler annet enn universiteter, så var interessant. På denne skolen her gikk man med egne sko inne, så hadde ikke stort rom med skoskap.

Så, til helgen var jeg med og hjalp å måke snø oppi en landsbygd i Nord-Kyoto. Tok ca. 1.5 time å kjøre opp dit fra min (allerede nordre) bydel. Vi kjørte gjennom fjell og skog, og de smale veiene minnet meg om hjemme. Mer presist veien mot hidraferjen (til de som kjenner vest-agder godt).

Vi møtte opp 8:00 før vi dro :30, og var hjemme igjen rundt klokken 18:00. Lang dag med kun buss og måking. Vi ble delt opp i to grupper som måket forskjellige steder. Gruppen min hjalp først og fremst å gjøre det mulig for ei gammel dame å kunne åpne døren sin. De fleste som bor her er 70+, og noen bor også helt alene.

Jeg merket at det høyre øyet mitt var litt hovent om morgenen, men valgte å ignorere det og fortsatte å jobbe. Etter en stund hadde vi pause der vi dro på en barneskole og fikk mat av noen av de lokale.

Jeg forventet klassisk grønnsakssuppe pga utseendet, men så husket jeg at de ikke har kålrabi her. Meget trist, var god men kunne vært så mye bedre. Jeg, personlig, skal ta på meg ansvaret og få kålrabi til Japan. Onigiriene (risbollene) var med plomme og Takana (som jeg ikke har noen idé hva er, men det var blader og noe sennepsaktig).

Jeg skulle egentlig måke i en annen bygd på søndag også, men da jeg våknet så jeg ut som ringeren i notre dame, så måtte ringe og beklage for at jeg ikke kunne dra, og dro på legevakten. Var visst hordeolum/sti, selv om det aldri var noe betennelse eller noe sånt, så matcher ikke bilder eller wikipedia. Fikk to medisiner, øyedråper og en salve, som jeg må bruke 4 ganger til dagen. Har blitt mye bedre nå, er bare littegrann mer "doven" på det øyet enn det andre.

Håper det blir helt friskt snart!!

(will add English later)

Likes

Comments

Årets første kinobesøk er nå bestått (1. februar, faktisk). Filmen ble den andre filmen i Honeyworks serien (1. kom ut i april i fjor), "suki ni naru sono shunkan wo ~kokuhaku jikkou iinkai~".

Den, som første filmen, har ikke så mye verdi om du ikke allerede er fan av honeyworks' serie. Men, jeg elsker alt som minner om shoujo manga, så da liker jeg den også. Filmen er omtrent det samme som honeyworks' videoer, bare med litt mer dybde, så har du sett musikkvideoene så har du praktisk talt sett filmen.

Stemmen til hovedkarakteren var helt forferdelig å høre på i starten, men ble fort vant til det.
Denne filmen følger karakterene som er to år yngre enn hovedkarakterene fra første filmen. Den er i hovedsak basert på "Ima suki ni naru" , men har utviklet seg litt mer. Tar også siden til Koutarou, da altså denne sangen .

The first trip to the cinema of the year is now over. (on the 1st, actually.)
The movie ended up being the 2nd movie in the Honeyworks' series, "suki ni naru sono shunkan wo ~kokuhaku jikkou iinkai~". (First being released in April last year.)

It, like the first movie, doesn't have much appeal unless you're already into the series, in my opinion. But, I love both honeyworks and everything similar to shoujo manga, so I liked it. It's basically the same as the music videos, so if you've seen them then you've pretty much seen the entire movie already.

The main character's voice was awful to listen to in the beginning, but I quickly got used to it. This movie follows the characters who are 2 years younger than the ones in the first movie. It's based on "ima suki ni naru", but with a few extra scenes. You also see Koutarou's side of things, like in this song.

Se først de videoene jeg linket tidligere (ima suki ni naru) og så disse, og så har du sett alt egentlig. De under ble laget til/rundt filmen da.

First watch the videos I linked earlier (ima suki ni naru) and then the videos below, and you've basically seen everything. Or, the ones below were made for/released alongside the movie, though.

Håper på en tredje film hvor Sena og Midori er hovedkarakterer. (Kinyoubi no ohayou).
I'm hoping for a 3rd movie with Sena and Midori as the main characters. (Kinyoubi no ohayou).

Fikk tokuten denne gangen også | got tokuten this time too

BONUS: The guy checking my ticket didn't think I spoke Japanese and tried his best to say "japanese only" in English while being hesitant about giving me back my ticket and the tokuten....... I need a shirt or a button or something that says "I UNDERSTAND NIHONGO" to avoid awkward situations like this. I responded to him in Japanese and he got slightly flustered before being like "OH... enjoy the movie"

I hope you guys enjoy shoujo manga-esque things too! See you later.

Likes

Comments

I dag, 3. februar, er det setsubun (節分), som er dagen før våren starter. De feirer ved å kaste bønner på oni (demoner? En skapning i Japansk folketro, minner litt om fargerike troll), noe som heter mamemaki (豆撒き) mens de sier "鬼は外! 福は内!" (oni wa soto! fuku wa uchi!) noe som betyr noe ala "demoner ut! lykke inn!" og gir hell i det nye året. I gamle dager så var dette sterkere tilknyttet kinesisk nyttår, som var nå forledes.
Flere feirer ved templer enn hjemme, og flere steder har folk som har kledd seg ut som oni mens folk kaster bønner på dem.

I noen områder (spesielt her i Kansai) spiser de også Ehoumaki (恵方巻) som er en lang maki sushi-rull som spises i stillhet mens man vender seg mot årets lykkeretning. I år var det mot nord-nordvest.... ja det er en retning. Jeg klarer ikke spise nori (sjøgress) uten å få brekninger, så jeg hoppet over dette. Kanskje til neste år. Man kunne forhåndsbestille ehoumaki på 7/11 allerede i starten av januar så jeg.

Today, the 3rd of february, is setsubun (節分) which is the day before spring starts. They celebrate by throwing beans at oni (demons? Creatures in Japanese folklore), which is called mamemaki (豆撒き), while saying "鬼は外! 福は内!" (oni wa soto! fuku wa uchi!) which means something akin to "demons out! luck in!", and brings luck in the new year. It used to be closer connected to Lunar new years back in the day.
People usually celebrate at shrines rather than at home, where people dressed as oni get bombarded by beans.

In some areas (especially here in Kansai) they eat Ehoumaki (恵方巻) which is a long maki sushi-roll, in silence while facing the year's lucky direction. This year's direction was north-northwest. I can't eat nori (seaweed) without retching, so I skipped it. Maybe next year. i noticed that you were able to pre-order ehoumaki at 7/11 since the start of January.

Jeg fikk en liten pakke bønner av Yuki-chan, som er ei i klassen min.
I got a pack of beans from my classmate, Yuki-chan.

Det står "demoner ut!" med tegninger av en rød og blå oni. Søte, eller hva, haha.
It says "demons out!" with drawings of a red and blue oni. Cute, huh? haha.

På skolen så hadde vi framførings/presentasjonsdag, som er da hvert trinn/klasse på skolen velger en person/gruppe som skal holde en presentasjon da hadde for klassen sin foran hele skolen. Det var det gruppen min var på nippet til å måtte gjøre.
Siden det holdes et annet sted på campus enn skolebygget vårt, ville jeg ikke komme for seint. Men, så våknet jeg 8:30 og stresset som søren fordi jeg måtte komme meg dit før 8:55.
Jeg heiv på meg noen klær og sprang ut. Alle andres sykler var fortsatt på parkeringsplassen, som var litt rart, men kanskje de gikk/tok bussen. Så, på veien bort var det mange flere barn enn vanlig. Kanskje på grunn av setsubun? Da jeg kom til universitetet var det ikke en sjel i sikte, så jeg tenkte at jeg måtte være noe sinnsykt sein, så parkerte sykkelen fort og sjekket klokken i tanke om at den sikkert var 9:15 eller noe. Men. Neida. Klokken var 7:58. Jeg hadde våknet 7:30, og hadde da god tid til å dusje og alt annet jeg skulle ha gjort. Typisk! Da ble det litt ekstra venting i "lobbyen" på skolen. Jeg kom før lærerene også...

We had the presentation recital at school today, which is when each class/level choose a person or group to hold a presentation they had in class in front of the entire school. It's the thing my group was almost chosen for.
The event is held in a different building than our usual classes, so I wanted to be there on time to go with the others. But, I woke up at 8:30 and started stressing because I had to be there around 8:55.
I threw on some clothes and ran outside. Everybody else's bikes were still parked in the parking lot, which was odd, but I assumed they chose to walk or take the bus instead. I also saw a lot more school kids on the way than usual. Maybe it was because of setsubun? There wasn't a soul in sight, so I must be really really late. I parked my bike and checked what time it was, expecting it to be 9:15 or something. But. It was 7:58. I woke up 7:30, and had lots of time to shower and do other things. Thus, I had to wait longer than usual in the school reception. I got there before the teachers, too....

Likes

Comments

God kveld! Januar suste forbi og nå er det februar. Jeg har endelig fått ordnet med kontrakt til ny leilighet og sånn, men kan skrive mer om det/flytteprosessen i Japan senere, mot mars.

Ellers så klarte jeg ikke å dy meg lenger, og kjøpte Illustration 2017, som er en illustrasjons samling av kunstnere som var relevante i 2016/fortsatt er det. Også denne månedens utgave av SS, som også er et kunstblad.

Good evening! January flew by like a breeze, and now it's February. I've finally sorted out a contract with a new apartment etc, but I'll write more about that/how to move in Japan later, closer to March.

I couldn't stop myself anymore and ended up getting the Illustration 2017 book and SS (art magazine). Illust 2017 is a collection of notable illustrators from 2016 (and who will probably continue to be relevant).

illust 2017: amazon | cdjapan

↑ Kumaori Jun / website

Hver av de 150 kunstnerene får et sideoppslag med et par verk, pluss informasjon om dem og en kommentar. Kunst er jo en av hovedgrunnene til at jeg kom til dette landet, så selvfølgelig elsker jeg sånne bøker. Mange av dem er fra Kyoto eller har gått på universitet her, haha.

Dette innlegget er også noe jeg egentlig begynte på i november 2016, så det under er bøker fra da.

Each of the 150 artists get a spread with a couple of artworks, their bio and a comment. Art is one of the main reasons I came to this country, so I obviously love these kinds of books. A lot of the artists are from Kyoto or went to university here, haha.

This entry is an old draft from November 2016, so the books below are from back then.

Miya's fashion girls "lookbook"! A bunch of different outfit ideas for every season.

Very excited for my hair to finally reach my shoulders again. I miss having almost waist-length hair so much

Last issue of SS I got in '16.

Jeg kommer nok til å blogge mer om bøker/manga/spill fra nå av sånn at jeg faktisk får oppdatert bloggen. Det blir som før, på den gamle bloggen min altså. Da blir kanskje noen der hjemme litt glade for at de får høre livstegn også! *kremt*

I'll start blogging more about books/manga/games from now on, just so that I'll actually end up updating the blog. It'll be like back on my old blog.

See you later! Have a good february!

Likes

Comments

I dag dro jeg på 第7回国際親善交流餅つき大会 med et par fra skolen. Har bestemt meg for å være flinkere til å delta på arrangementer dette året, og har vel sagt ja til det meste i år innen nå.

Det var et internasjonalt arrangement på Kyoto Gaikokugo Daigaku (kyotos universitet for utenlandske språk) sammen med tilfeldige interesserte og en barneskole. Var ikke så alt for mye som skjedde, man kunne delta på diverse aktiviteter som kalligrafi, prøve en slags samurai-aktig rustning, lage jordbær daifuku, prøve tradisjonelle leker osv. Man kunne også lage mochi. Mochi lages av at man slår på ris med en stor hammer. Sånn her . De ga også ut 3 forskjellige retter med mochi, husker bare to av dem; ozoni og zenzai.

Ellers var det et par framføringer. Først av ei som gjorde kalligrafi, så løvedans/shishimai (獅子舞) , og deretter var det noen fra skolen min som viste fram litt av hvert.
Vi ble også kjent med Miyu-san, som går 3. året på det universitetet og utdanner seg til å bli japansklærer for utlendinger!

Today i went to the 第7回国際親善交流餅つき大会 with some people from school. I've decided to participate in as many events as I can this year, and I've said yes/signed up for everything so far.

It was an international event at Kyoto Gaikokugo Daigaku (Kyoto University of Foreign Studies) with some random people interested in international things and a primary school. There wasn't too much going on, you could participate in misc activities such as calligraphy, try on some samurai-ish armor, make strawberry daifuku, try traditional games et cetera. You could also try your hand at making mochi. Mochi is made by pounding rice with a big hammer. Like this. You could also eat three different mochi dishes, I only remember two of them: ozoni and zenzai.

Other than that, there were a couple of performances. First we watched someone do calligraphy, then lion dance/shishimai (獅子舞), and then some students from my school showed off misc things.

We got to know Miyu-san who's a 3rd year student at the university, and is studying to be Japanese teacher for foreigners!

We got goodie bags when we left, haha.

Jeg hadde kjøpt dagsbillett (kun buss) siden det blir billigere enn vanlig når jeg måtte bytte buss et par ganger. Men, når jeg har dagsbillett føler jeg at jeg må utnytte den til de grader, så jeg prøvde å kjøre så mye buss som mulig. Dro først ned til Kyoto statsjonen for å kjøpe ny ledning til mobil laderen min og noen adaptere, for så å bare.... gå på en tilfeldig som kjørte innenfor Flat-fare sonen. Da tok jeg 88 bussen til Tofukuji (東福寺).

I'd bought a one day bus pass as it was cheaper than using regular tickets in the long run. But whenever I get a period ticket I start feeling like I need to make the absolute most out of it, so I tried to ride the bus as much as I could. I first went down to Kyoto Station to get a cord for my phone charger and some adapters, before.... riding whatever random bus went within the flat fare zone. It ended up being bus #88 to Tofukuji (東福寺).

Det er i det stadiet mellom vinter og vår nå, så det er ikke så veldig pent ute akkurat.
It's at the awkward stage between winter and spring right now, so it's not very pretty outside.

Men, noen plommeblomster prøvde å si hei. Tror kirsebærsesongen i år kommer til å bli i starten av april, kanskje slutten av mars. Var litt sein i fjor.
Still, some plum blossoms are trying their best to bloom. I think the cherry blossom season this year is from the start of april, maybe late march. It was a tad late last year.

Forresten, hvis noen av dere kommer innom Kyoto anbefaler jeg dere å kjøpe dagspass.
Du går på bussen og fram til bussjåføren og spør om "one day pass" eller "ichinichi jousha ken" (一日乗車券). Det koster 500yen, men når bussen (innenfor flat fare sonen) koster 230 for voksne én vei, blir det fort verdt det om du skal innom flere steder. Da trenger du bare vise datostemplet bakpå når du går av bussen neste gang. Første gang må du ta den i maskinen sånn som med vanlige papirbilletter, spør sjåføren om hjelp hvis du er forvirret.

By the way, if any of you guys are planning on going to Kyoto, I'd recommend getting the "one day pass" for kyoto city buses. You just get on the bus, walk up to the driver and ask for the "one day pass" or "ichinichi jousha ken" (一日乗車券). It's 500 yen, but considering the normal one way adult fare is 230 yen, you'll save money if you'll be going to multiple places. You only need to show the date stamp on the back to the driver when getting off the bus, except for the first time where you have to insert it into the machine like a normal paper ticket. Ask the driver if you need help.

Likes

Comments

Hallo! Jeg glemte plutselig å skrive innlegg til å legge i køen, ikke bra.
Ikke lenge etter siste innlegg så begynte det å snø her i Kyoto! veldig lite snø etter norsk standard, men nok til at noen folk her ble litt fortvilet. Jeg ville springe ut for å ta noen raske bilder med mobilen, men ville først en tur på badet. Da jeg kom inn tenkte jeg "Ah, jeg burde ta mobilen ut av lommen på cardiganen siden den så lett faller ut" og jeg ville ikke at den skulle falle i do. Men, da jeg tok tak i cardiganen (den er ganske lang) for å fiske ut mobilen min, fløy den ut av lomma og rett ned i doen. jepp.

Fikk fisket den ut så fort som mulig, og trodde den overlevde til det begynte å komme mange streker på skjermen og touch-funksjonene sluttet å fungere (ville absolutt ringe nødnr når jeg prøvde å taste koden) før den så ble svart. Da ble det panikk siden jeg ikke eier andre klokker eller noe sånt annet enn mobilen, ei har jeg da en måte å kontakte folk, så den måtte fikses ASAP. Fikk dratt ned til OPA Kawaramachi, og til en liten iphone reparasjonsbutikk som er i 6 (eller7.?) etasje der. Det tok 2 timer for den å bli fikset, og den var helt søkkvåt inni (han åpnet den mens jeg kunne se) så det ble litt dyrt. Under ti tusen (yen) men fortsatt penger jeg heller ville brukt på annet.
Jeg tok heldigvis ut sim-kortet med en gang jeg fikk den ut av vannet. Husk å gjøre det hvis det skjer med dere! Hvis du er som meg og aldri har med deg den lille tingen som er ment til å åpne sim-kort luken, så kan du bruke binders eller lignende. Etterpå må du komme deg til et sted som kan fikse så fort som mulig før det ruster.


Men nok om mobil. Jeg ble ferdig med et par foredrag de siste ukene. Det vi hadde denne uken var et gruppeprosjekt hvor alle valgte et "fylke" i Japan. Gruppen min tok Okinawa, og jeg fikk ansvaret å skrive om dialekten til området. Selv om jeg sluttet på studiet, så elsker jeg fortsatt lingvistikk, så det var gøy å gjøre research! Okinawa er opprinnelig ikke Japansk, så urfolkets språk (det er 6 av dem!) høres ikke ut som "vanlig" japansk. For de som ikke vet det, så har Japan urfolk både sør (Ryukyu) og nord (Ainu), ikke at de blir behandlet så veldig fint da.
Gruppeprosjektet var mellom A og B klassen, så da jobbet vi også med noen vi ikke ser hver dag.

Gruppen som gjorde det best må også representere 中級3 på hele skolens presentasjonsmøte i februar. Gruppen vår kom på 2. plass, så vi slapp akkurat unna. Fjo!

Husker ikke om jeg delte den på den gamle bloggen min en gang, men jeg er fortsatt glad i denne. Er på Uchinaguchi (litt japanskifisert versjon da) som snakkes i sør-Okinawa og rundt Naha.

Likes

Comments

29. til 31. var vinter comic market! Eller, comiket/fuyucomi hvis vi skal si det kort.

Jeg var på comiket én dag i 2014, men dette var første gang jeg fikk gått alle dagene. Comiket er verdens største marked for doujinshi (fans som lager korte tegneseriebøker/spill/illustrasjonsbøker/musikk basert på serier de liker eller egne originale verk) og det merket man godt.

Comiket holdes to ganger i året, først om sommeren og så om vinteren, her på Tokyo big sight. Bygget er ganske ikonisk for miljøet. På de tre dagene nå sist var det omtrent 550.000 innom. Kun siste dagen var det 210.000 og det skal jeg si at jeg merka godt i køene jeg var i!!!

Det åpner klokken 10 om morgenen hver dag, men mange står i kø fra tidligere enn klokka 05.00. Jeg kom som regelt rundt 8-9 hver dag, så hadde bare en eller to timer i kø.

Dette er noen av køene til enkelte stands. Dette var altså etter jeg hadde kommet inn. På fredagen var vi i en sånn her type kø, bare mange flere rader nede ved havna. Morsomt fordi alle i køene begynner å klappe når klokka blir 10.

Dag tre sin da jeg allerede hadde vært der en time.

Men det føles veldig "rewarding" når du først kommer fram. Selve markedet er delt opp i flere store haller. Jeg holdt meg mest i øst 123 og 456. Siste dagen var mest 7.

Første dagen dro jeg med Maren, for så å møte Muri og Ella mot slutten. Neste dag kun med Maren (men vi sa hei til Vivian et minutt), og så siste dag alene. Sykt gøy, og jeg er veldig oppspilt på å få bord der selv en dag nå. Prøøøøver å satse på neste vinter, men vi får se. Det er ikke så mye å si om det, eller vise siden man ikke kan ta bilder inne, men jeg anbefaler å dra en dag hvis du har interesse i sånt.

Siste dagen, hvor det var originale verk, fikk jeg møtt kunstnere som jeg har sett opp til å flere år i virkeligheten, og det synes jeg er helt sykt??? Sånn... altså, jeg hadde aldri trodd det kom til å skje. Spesielt da jeg var innom Matayoshi og Krenz. Jeg eier allerede sånn 90% av alt Matayoshi gir ut, men han hadde også noe nytt til dette eventet så det var stas. Hadde beste pokerfjes siden jeg er klein som søren.

Ikke alle selger selv da. Meget populære har ofte flere hjelpere. Mogelatte, Mika Pikazo og Morikuraen hadde f.eks 3-4 folk som hjalp dem håndtere massene. Noen får kø utenfor bygget og har vakter som hjelper å få dem inn i puljer. Var litt morsomt, fordi når vi skulle gå inn til hovedkøen i salen måtte vi løfte hånden og følge en vakt i tog. Nesten som barneskolen igjen jo.

Her er hva jeg kjøpte. Noen ting er sensurert fordi 1) det er flaut 2) dette er en forsåvidt barnevennlig blogg

Dag 1:

Dag 1 var dagen for videospill og band og sånt, i tillegg til enstars og touken ranbu. (og kancolle men jeg så ikke på tingene ment for menn den dagen)

Jeg kjøpte for det meste tegneserier relatert til spill (persona 4, FF14, enstars, FE:fates) men også to bøker jeg trodde var originale BL verk, men så var det Arashi, hahaa. Arashi er et (boy)band som er ganske populært her, og har vært siden 1999. De to bøkene nederst med jenter med katteører (miqo'te) er illustrasjonsbøker fra Momoko !

Dag 2:

Dag 2 var dagen for pokémon og.... jeg husker ikke hva det var som var retta mot menn. Men, for jenter var det Osomatsu-san, sportsanime, osv osv. Jeg hadde egentlig ikke planer om å kjøpe noe den dagen, men så fant jeg boden til Mogelatte og en annen kunstner jeg liker (selv om jeg sensurerte bøkene deres her). Alt relatert til Yuri on Ice var utsolgt rundt kl.11-12. Sykt, eller hva?

Dag 3:

Dagen jeg så mest frem til. Her var det mange boder jeg ikke fikk gått innom, men det var bare så sykt mange folk. Jeg fikk det meste jeg ville ha fra bodene jeg hadde satt som høy-prioritet (jeg gikk rundt med 2 kart over hallene med markeringer så jeg kunne komme meg dit raskest mulig) så jeg er ganske fornøyd. Var noen ting jeg gikk glipp av fordi det allerede var utsolgt før jeg kunne komme meg dit. Noen kom straks opp på toranoana/melonbooks nå etterpå da så jeg slo til.... Det meste her er samlinger av illustrasjoner. Kun 4 er tegneserier.

Jeg kjøpte settet til Morikuraen som var boken "kigae" (bilde 1) og "Canvas book" (bilde 2) og da fikk jeg med en clear file av ei som tar av seg (eller på?) bhen..... ok jeg kan ikke akkurat bruke den til noen skoledokumenter men nice. Setter pris på det.

Det ble mer enn planlagt, men jeg føler meg bedre siden det støtter "indie" kunstnere, og det meste koster mellom 200-500 yen. Har sett på priser til når jeg skal printe, og printer jeg 30 bøker på 20 sider (4 er omslag og første/siste siden inni) må man ta 500-600 for å dekke kostnadene. Men, nå er det sånn at fleste på comiket ikke tjener noe særlig på dette, som sikkert også er hvorfor store selskaper ikke bryr seg om at de bruker deres IP til å lage produkter og selge.

Tror egentlig at comitia hadde passet meg enda bedre enn comiket da. Får prøve å komme meg dit en gang? Spørs jo så klart hvilke kunstnere som skal.

Og ja, forresten, etter markedet den 29. var det yakiniku tid. Yissss.

[No English this time either. sorry guys]

(tidsinnstilt innlegg)

Likes

Comments

Hei! I romjulen dro jeg en tur til Tokyo, og selv om jeg hadde med laptop fikk jeg ikke oppdatert allikevel.

Det var ingen nattbusser med plass igjen, så endte opp med at jeg tok buss på morgenen 26. og kom fram mot kvelden.
Har tatt buss og tog frem og tilbake mange ganger nå, men har aldri fått sett mt. fuji, men nå! Denne gangen gikk det! Det var mye større enn jeg trodde (vet ikke hva jeg forventet meg) så ble litt imponert.

Hi! I took a trip to Tokyo after christmas and ended up not updating at all despite bringing my laptop.

None of the night buses had any seats left so I ended up taking a bus the morning of the 26th and arrived in the evening. I've travelled this stretch by train and bus a lot of times now but never seen mt. fuji, but this time! I finally saw it! It was a lot bigger than I thought it would be (I don't really know what i expected) so I was impressed.

Da jeg kom til Tokyo dro jeg rett til Nakano hvor jeg bodde på gjestehus og la meg.

Dagen etter var det opp tidlig for å dra til Akihabara og møte Maren for å dra på Final Fantasy 14 kaféen, Eorzea Cafe.
Hadde håpet på fint vær men det pøste ned hardt som bare det.

When I arrived in Tokyo I headed straight for Nakano, where I would be staying at a guest house, and went to bed.

The next day was an early morning where I headed to Akihabara to meet Maren and go to the Final Fantasy 14 cafe, Eorzea Cafe. I was hoping for some nice weather, but it was raining cats and dogs.

Før vi kom inn fikk vi velge en coaster hver. Maren tok Astrologian og jeg White mage. Man fikk også en ny coaster med tilfeldig design for hver ting du bestilte, så satt igjen med en haug til slutt.

Before we entered, we got to choose a coaster each. Maren got the Astrologian and I the white mage. You got a new random coaster for every item you ordered, so I ended up with quite a few in the end.

Inngangsdrinkene våre. Husker ikke hva de het. Min var den blå, og den var i alle fall alkoholfri. Har en ganske stor drink-meny hvor alle har forskjellig tema relatert til spillet.

The included entrance drinks. I don't remember which ones we got though. Mine was the blue one, and it was non-alcoholic at least. They have a pretty big drink menu where all the drinks are based on something from the game.

Første jeg bestilte var Ravana ramen! Jeg spiste dødsmye der så var helt død etterpå. Porsjonene var så mye større enn jeg trodde de skulle være. Spesielt stuingen. Trodde jeg skulle dø av bare den alene.... bra jeg elsker japansk stuing.

The first thing I got was the Ravana ramen! I ate so much I was about to enter a food coma afterwards. The servings were a lot bigger than expected. Especially the stew. Dear god, I thought that alone would kill me. Good thing I love Japanese stew.

Fat cat rullekake! Den hadde ikke fjes på andre siden, dessverre. Litt skuffet jeg også, men se på poteavtrykkene på siden av tallerkenen, aww.

Fat cat roll cake! It didn't have a face on the other side, unfortunately. I know, I'm disappointed too. But look at the cute paw prints on the side of the plate, aww.

Moogler! De hadde flere dekorasjoner av ting fra spillet (malerier osv) og noen datamaskiner og PS4'er så man kunne spille mens man var der, haha. Selve kaféen er designet til å se ut verdshuset i Gridania.

Hvis du vil dra dit må du reservere i forveien. Informasjon er på nettsiden.
De har åpnet en i Osaka også nå! Så da må jeg ikke helt til Tokyo lengre, jippi!

Moogles! They had a lot of decorations from the game (like paintings etc) and some computers and PS4s in case you wanted to play a little while you were there. The cafe itself was designed to look like the inn in Gridania.

If you want to go there you'll have to reserve tickets in advance. All information is found on the website.
They've opened one in Osaka too now, so I don't have to go all the way to Tokyo! Heheh.


Etter vi var ferdige der dro vi til Ikebukuro for å møte Ella og Muri! Det var så lenge siden jeg sist møtte venner fra Norge så det var en meget god dag. Vi vandret litt rundt i Ikebukuro og tok purikura før Maren måtte nå toget tilbake til Chiba og resten av oss også tuslet hjem.

After we were done stuffing ourselves with food (and out allowed time ran out), we headed to Ikebukuro to meet Ella and Muri! It's been so long since I met friends from Norway, so it was a good day. We walked around in Ikebukuro and took purikura before Maren had to catch her train back to Chiba, and then the rest of us started heading home too.

Visste ikke at det var noe som het cinderella time/puri prince.... / I didn't know cinderella time/puri prince was a thing

Neste dag dro jeg til inokashira koen for å møte Aki og Ida som jeg jobbet med for 2 år siden i Tokyo! Hadde ikke sett dem siden da, så var koselig å tilbringe hele dagen med dem. De har vært på working holiday i Australia i hele 2016 og kom nå til Japan for å gå på konserter. De er her til mars, så sees kanskje igjen en gang før de må dra!

Før jeg måtte hjem satt vi på en restaurant og spiste da jeg plutselig lurte på om jeg holdt på å svime av eller om hun ene sparket sykt i bordet, men så var det visst jordskjelv! Man merket det sterkere enn jeg er vant til i Tokyo, så alle på twitter friket ut også.

Men.... man har ikke annet valg enn å venne seg til det når man bor i dette landet.

The next day I headed to Inokashira koen to meet Aki and Ida, who I worked with two years ago in Tokyo! I hadn't seen them since then, so it was nice to spend all day with them, just talking. They've been doing working holiday in Australia all year, and were now in Japan to meet friends and go to concerts. They'll basically be here until March, so maybe I'll see them again before they have to leave!

We went to eat at a restaurant before I had to go home, and at one point I started wondering if I was dizzy to the point of faining or if one of them were kicking the table, but it was an earthquake! It was stronger than what I'm used to in Tokyo, so everyone on twitter freaked out as well.

But... you don't have a choice but to get used to it when you live in this country.


Next up: comiket!

(tidsinnstilt innlegg)

Likes

Comments

Godt nyttår! Nå kommer dette en uke seint, men jeg håper dere hadde en grei nyttårsaften. Det var ikke noe fyrverkeri her, så merket kun at klokka slo tolv fordi jeg satt på mobilen akkurat da.

2016 var et annerledes år med tanke på at jeg flyttet til andre siden av jorden, og også gikk fra hår som gikk til under navlen til rett under haken igjen. Jeg har egentlig ikke så mye mer å si om det. Har ingen spesielle forsetter for i år heller, siden jeg aldri klarer å holde dem. Å tegne litt mer, kanskje?

Ellers har jeg tilbrakt de første dagene av nyåret som forkjølet under dyna mens jeg har spilt gjennom Super Mario Sunshine. Kjøpe en brukt WII som jeg koblet til pc-monitoren min, og så låner jeg GC kontroll av Kento. Hadde ikke minnekort først, så da spilte jeg til 30 stjerner før jeg fikk game over, så deretter til 51 stjerner til jeg fikk minnekortet i posten. Kunne dessverre ikke lagre allikevel, så måtte starte på nytt. Da gikk jeg fra 0 til nesten maks antall stjerner på under 24 timer. Mangler to stykker. Har tatt alle bonusstjernene og samlet alle blå mynter i alle unntatt én bane, hvor jeg mangler to mynter. Nostalgisk altså.

I går fikk jeg dratt på hatsumoude , som er det første (shinto) tempelbesøket i nyåret.

Happy new year! This is a week late, but I hope you had a good new years eve. There was no firework here, so I only noticed the clock turned twelve because I was checking my phone at the time.

2016 was most certainly different from past years, with me moving abroad and all. And also because I went from having hair past my belly button to right below my chin. I don't have to much to say about it. I don't have any particular resolutions either, because I'm never able to keep them, haha. Maybe just to draw more this year?

Other than that, I've spent the first few days of the year snuggling underneat my duvet with a cold while playing Super Mario Sunshine. I bought a second-hand WII which I hooked up to my PC monitor and then borrowed the GC controller from Kento. I didn't have a memory card at first, so I played until I got to 30-ish stars (shines) before getting a game over, then I got to around 51 shines before I got my memory card in the mail. Unfortunately, I wasn't able to save after all. Then I went from 0 to almost the maximum amount in less than 24 hours total. I'm missing two right now. I've gotten all the bonus shines and blue coins from all but one stage, where I'm missing two coins. Ahh, nostalgic.

Then, yesterday I finally got to go hatsumoude, which is the first shrine visit of the new year.

Heian jingu front gate

Årets første omikuji ble 小吉. Ikke ille akkurat men eh.... jaja. Nå tror jeg ikke på dette egentlig uansett.
The first omikuji of the year was a 小吉. Not too bad but... eh.. oh well. I don't really believe in this stuff anyway.


Kotoshi mo yoroshiku onegaishimasu! I hope we can get along this year as well!

Likes

Comments