View tracker

29. til 31. var vinter comic market! Eller, comiket/fuyucomi hvis vi skal si det kort.

Jeg var på comiket én dag i 2014, men dette var første gang jeg fikk gått alle dagene. Comiket er verdens største marked for doujinshi (fans som lager korte tegneseriebøker/spill/illustrasjonsbøker/musikk basert på serier de liker eller egne originale verk) og det merket man godt.

Comiket holdes to ganger i året, først om sommeren og så om vinteren, her på Tokyo big sight. Bygget er ganske ikonisk for miljøet. På de tre dagene nå sist var det omtrent 550.000 innom. Kun siste dagen var det 210.000 og det skal jeg si at jeg merka godt i køene jeg var i!!!

Det åpner klokken 10 om morgenen hver dag, men mange står i kø fra tidligere enn klokka 05.00. Jeg kom som regelt rundt 8-9 hver dag, så hadde bare en eller to timer i kø.

Dette er noen av køene til enkelte stands. Dette var altså etter jeg hadde kommet inn. På fredagen var vi i en sånn her type kø, bare mange flere rader nede ved havna. Morsomt fordi alle i køene begynner å klappe når klokka blir 10.

Dag tre sin da jeg allerede hadde vært der en time.

Men det føles veldig "rewarding" når du først kommer fram. Selve markedet er delt opp i flere store haller. Jeg holdt meg mest i øst 123 og 456. Siste dagen var mest 7.

Første dagen dro jeg med Maren, for så å møte Muri og Ella mot slutten. Neste dag kun med Maren (men vi sa hei til Vivian et minutt), og så siste dag alene. Sykt gøy, og jeg er veldig oppspilt på å få bord der selv en dag nå. Prøøøøver å satse på neste vinter, men vi får se. Det er ikke så mye å si om det, eller vise siden man ikke kan ta bilder inne, men jeg anbefaler å dra en dag hvis du har interesse i sånt.

Siste dagen, hvor det var originale verk, fikk jeg møtt kunstnere som jeg har sett opp til å flere år i virkeligheten, og det synes jeg er helt sykt??? Sånn... altså, jeg hadde aldri trodd det kom til å skje. Spesielt da jeg var innom Matayoshi og Krenz. Jeg eier allerede sånn 90% av alt Matayoshi gir ut, men han hadde også noe nytt til dette eventet så det var stas. Hadde beste pokerfjes siden jeg er klein som søren.

Ikke alle selger selv da. Meget populære har ofte flere hjelpere. Mogelatte, Mika Pikazo og Morikuraen hadde f.eks 3-4 folk som hjalp dem håndtere massene. Noen får kø utenfor bygget og har vakter som hjelper å få dem inn i puljer. Var litt morsomt, fordi når vi skulle gå inn til hovedkøen i salen måtte vi løfte hånden og følge en vakt i tog. Nesten som barneskolen igjen jo.

Her er hva jeg kjøpte. Noen ting er sensurert fordi 1) det er flaut 2) dette er en forsåvidt barnevennlig blogg

Dag 1:

Dag 1 var dagen for videospill og band og sånt, i tillegg til enstars og touken ranbu. (og kancolle men jeg så ikke på tingene ment for menn den dagen)

Jeg kjøpte for det meste tegneserier relatert til spill (persona 4, FF14, enstars, FE:fates) men også to bøker jeg trodde var originale BL verk, men så var det Arashi, hahaa. Arashi er et (boy)band som er ganske populært her, og har vært siden 1999. De to bøkene nederst med jenter med katteører (miqo'te) er illustrasjonsbøker fra Momoko !

Dag 2:

Dag 2 var dagen for pokémon og.... jeg husker ikke hva det var som var retta mot menn. Men, for jenter var det Osomatsu-san, sportsanime, osv osv. Jeg hadde egentlig ikke planer om å kjøpe noe den dagen, men så fant jeg boden til Mogelatte og en annen kunstner jeg liker (selv om jeg sensurerte bøkene deres her). Alt relatert til Yuri on Ice var utsolgt rundt kl.11-12. Sykt, eller hva?

Dag 3:

Dagen jeg så mest frem til. Her var det mange boder jeg ikke fikk gått innom, men det var bare så sykt mange folk. Jeg fikk det meste jeg ville ha fra bodene jeg hadde satt som høy-prioritet (jeg gikk rundt med 2 kart over hallene med markeringer så jeg kunne komme meg dit raskest mulig) så jeg er ganske fornøyd. Var noen ting jeg gikk glipp av fordi det allerede var utsolgt før jeg kunne komme meg dit. Noen kom straks opp på toranoana/melonbooks nå etterpå da så jeg slo til.... Det meste her er samlinger av illustrasjoner. Kun 4 er tegneserier.

Jeg kjøpte settet til Morikuraen som var boken "kigae" (bilde 1) og "Canvas book" (bilde 2) og da fikk jeg med en clear file av ei som tar av seg (eller på?) bhen..... ok jeg kan ikke akkurat bruke den til noen skoledokumenter men nice. Setter pris på det.

Det ble mer enn planlagt, men jeg føler meg bedre siden det støtter "indie" kunstnere, og det meste koster mellom 200-500 yen. Har sett på priser til når jeg skal printe, og printer jeg 30 bøker på 20 sider (4 er omslag og første/siste siden inni) må man ta 500-600 for å dekke kostnadene. Men, nå er det sånn at fleste på comiket ikke tjener noe særlig på dette, som sikkert også er hvorfor store selskaper ikke bryr seg om at de bruker deres IP til å lage produkter og selge.

Tror egentlig at comitia hadde passet meg enda bedre enn comiket da. Får prøve å komme meg dit en gang? Spørs jo så klart hvilke kunstnere som skal.

Og ja, forresten, etter markedet den 29. var det yakiniku tid. Yissss.

[No English this time either. sorry guys]

(tidsinnstilt innlegg)

Likes

Comments

Hei! I romjulen dro jeg en tur til Tokyo, og selv om jeg hadde med laptop fikk jeg ikke oppdatert allikevel.

Det var ingen nattbusser med plass igjen, så endte opp med at jeg tok buss på morgenen 26. og kom fram mot kvelden.
Har tatt buss og tog frem og tilbake mange ganger nå, men har aldri fått sett mt. fuji, men nå! Denne gangen gikk det! Det var mye større enn jeg trodde (vet ikke hva jeg forventet meg) så ble litt imponert.

Hi! I took a trip to Tokyo after christmas and ended up not updating at all despite bringing my laptop.

None of the night buses had any seats left so I ended up taking a bus the morning of the 26th and arrived in the evening. I've travelled this stretch by train and bus a lot of times now but never seen mt. fuji, but this time! I finally saw it! It was a lot bigger than I thought it would be (I don't really know what i expected) so I was impressed.

Da jeg kom til Tokyo dro jeg rett til Nakano hvor jeg bodde på gjestehus og la meg.

Dagen etter var det opp tidlig for å dra til Akihabara og møte Maren for å dra på Final Fantasy 14 kaféen, Eorzea Cafe.
Hadde håpet på fint vær men det pøste ned hardt som bare det.

When I arrived in Tokyo I headed straight for Nakano, where I would be staying at a guest house, and went to bed.

The next day was an early morning where I headed to Akihabara to meet Maren and go to the Final Fantasy 14 cafe, Eorzea Cafe. I was hoping for some nice weather, but it was raining cats and dogs.

Før vi kom inn fikk vi velge en coaster hver. Maren tok Astrologian og jeg White mage. Man fikk også en ny coaster med tilfeldig design for hver ting du bestilte, så satt igjen med en haug til slutt.

Before we entered, we got to choose a coaster each. Maren got the Astrologian and I the white mage. You got a new random coaster for every item you ordered, so I ended up with quite a few in the end.

Inngangsdrinkene våre. Husker ikke hva de het. Min var den blå, og den var i alle fall alkoholfri. Har en ganske stor drink-meny hvor alle har forskjellig tema relatert til spillet.

The included entrance drinks. I don't remember which ones we got though. Mine was the blue one, and it was non-alcoholic at least. They have a pretty big drink menu where all the drinks are based on something from the game.

Første jeg bestilte var Ravana ramen! Jeg spiste dødsmye der så var helt død etterpå. Porsjonene var så mye større enn jeg trodde de skulle være. Spesielt stuingen. Trodde jeg skulle dø av bare den alene.... bra jeg elsker japansk stuing.

The first thing I got was the Ravana ramen! I ate so much I was about to enter a food coma afterwards. The servings were a lot bigger than expected. Especially the stew. Dear god, I thought that alone would kill me. Good thing I love Japanese stew.

Fat cat rullekake! Den hadde ikke fjes på andre siden, dessverre. Litt skuffet jeg også, men se på poteavtrykkene på siden av tallerkenen, aww.

Fat cat roll cake! It didn't have a face on the other side, unfortunately. I know, I'm disappointed too. But look at the cute paw prints on the side of the plate, aww.

Moogler! De hadde flere dekorasjoner av ting fra spillet (malerier osv) og noen datamaskiner og PS4'er så man kunne spille mens man var der, haha. Selve kaféen er designet til å se ut verdshuset i Gridania.

Hvis du vil dra dit må du reservere i forveien. Informasjon er på nettsiden.
De har åpnet en i Osaka også nå! Så da må jeg ikke helt til Tokyo lengre, jippi!

Moogles! They had a lot of decorations from the game (like paintings etc) and some computers and PS4s in case you wanted to play a little while you were there. The cafe itself was designed to look like the inn in Gridania.

If you want to go there you'll have to reserve tickets in advance. All information is found on the website.
They've opened one in Osaka too now, so I don't have to go all the way to Tokyo! Heheh.


Etter vi var ferdige der dro vi til Ikebukuro for å møte Ella og Muri! Det var så lenge siden jeg sist møtte venner fra Norge så det var en meget god dag. Vi vandret litt rundt i Ikebukuro og tok purikura før Maren måtte nå toget tilbake til Chiba og resten av oss også tuslet hjem.

After we were done stuffing ourselves with food (and out allowed time ran out), we headed to Ikebukuro to meet Ella and Muri! It's been so long since I met friends from Norway, so it was a good day. We walked around in Ikebukuro and took purikura before Maren had to catch her train back to Chiba, and then the rest of us started heading home too.

Visste ikke at det var noe som het cinderella time/puri prince.... / I didn't know cinderella time/puri prince was a thing

Neste dag dro jeg til inokashira koen for å møte Aki og Ida som jeg jobbet med for 2 år siden i Tokyo! Hadde ikke sett dem siden da, så var koselig å tilbringe hele dagen med dem. De har vært på working holiday i Australia i hele 2016 og kom nå til Japan for å gå på konserter. De er her til mars, så sees kanskje igjen en gang før de må dra!

Før jeg måtte hjem satt vi på en restaurant og spiste da jeg plutselig lurte på om jeg holdt på å svime av eller om hun ene sparket sykt i bordet, men så var det visst jordskjelv! Man merket det sterkere enn jeg er vant til i Tokyo, så alle på twitter friket ut også.

Men.... man har ikke annet valg enn å venne seg til det når man bor i dette landet.

The next day I headed to Inokashira koen to meet Aki and Ida, who I worked with two years ago in Tokyo! I hadn't seen them since then, so it was nice to spend all day with them, just talking. They've been doing working holiday in Australia all year, and were now in Japan to meet friends and go to concerts. They'll basically be here until March, so maybe I'll see them again before they have to leave!

We went to eat at a restaurant before I had to go home, and at one point I started wondering if I was dizzy to the point of faining or if one of them were kicking the table, but it was an earthquake! It was stronger than what I'm used to in Tokyo, so everyone on twitter freaked out as well.

But... you don't have a choice but to get used to it when you live in this country.


Next up: comiket!

(tidsinnstilt innlegg)

Likes

Comments

Godt nyttår! Nå kommer dette en uke seint, men jeg håper dere hadde en grei nyttårsaften. Det var ikke noe fyrverkeri her, så merket kun at klokka slo tolv fordi jeg satt på mobilen akkurat da.

2016 var et annerledes år med tanke på at jeg flyttet til andre siden av jorden, og også gikk fra hår som gikk til under navlen til rett under haken igjen. Jeg har egentlig ikke så mye mer å si om det. Har ingen spesielle forsetter for i år heller, siden jeg aldri klarer å holde dem. Å tegne litt mer, kanskje?

Ellers har jeg tilbrakt de første dagene av nyåret som forkjølet under dyna mens jeg har spilt gjennom Super Mario Sunshine. Kjøpe en brukt WII som jeg koblet til pc-monitoren min, og så låner jeg GC kontroll av Kento. Hadde ikke minnekort først, så da spilte jeg til 30 stjerner før jeg fikk game over, så deretter til 51 stjerner til jeg fikk minnekortet i posten. Kunne dessverre ikke lagre allikevel, så måtte starte på nytt. Da gikk jeg fra 0 til nesten maks antall stjerner på under 24 timer. Mangler to stykker. Har tatt alle bonusstjernene og samlet alle blå mynter i alle unntatt én bane, hvor jeg mangler to mynter. Nostalgisk altså.

I går fikk jeg dratt på hatsumoude , som er det første (shinto) tempelbesøket i nyåret.

Happy new year! This is a week late, but I hope you had a good new years eve. There was no firework here, so I only noticed the clock turned twelve because I was checking my phone at the time.

2016 was most certainly different from past years, with me moving abroad and all. And also because I went from having hair past my belly button to right below my chin. I don't have to much to say about it. I don't have any particular resolutions either, because I'm never able to keep them, haha. Maybe just to draw more this year?

Other than that, I've spent the first few days of the year snuggling underneat my duvet with a cold while playing Super Mario Sunshine. I bought a second-hand WII which I hooked up to my PC monitor and then borrowed the GC controller from Kento. I didn't have a memory card at first, so I played until I got to 30-ish stars (shines) before getting a game over, then I got to around 51 shines before I got my memory card in the mail. Unfortunately, I wasn't able to save after all. Then I went from 0 to almost the maximum amount in less than 24 hours total. I'm missing two right now. I've gotten all the bonus shines and blue coins from all but one stage, where I'm missing two coins. Ahh, nostalgic.

Then, yesterday I finally got to go hatsumoude, which is the first shrine visit of the new year.

Heian jingu front gate

Årets første omikuji ble 小吉. Ikke ille akkurat men eh.... jaja. Nå tror jeg ikke på dette egentlig uansett.
The first omikuji of the year was a 小吉. Not too bad but... eh.. oh well. I don't really believe in this stuff anyway.


Kotoshi mo yoroshiku onegaishimasu! I hope we can get along this year as well!

Likes

Comments

Jula er allerede over, men jeg sa aldri noe, så bedre seint enn aldri.
Jeg feiret ikke jul i år siden jeg ikke dro hjem til Norge. Jula i Japan er mer en dag for par enn familie, skjønner du. Jeg og Kento skulle egentlig ut, men han følte seg dårlig og dro til legen lillejuleaften og fant ut at han hadde influensa, så vi måtte avlyse. Jeg dro allikevel bort et en tur for å gi presanger. Vi hadde også forhåndsbestilt kake (man spiser strawberry shortcake på juleaften her. Har den et norsk navn?) så det hadde vært synd å ikke spise den mens den enda er god også. Fy søren jordbærene er gode nå, akkurat som norske. Hadde kjøpt noen pakker hvis det bare ikke kostet skjorta for kun én pakke med 6stk. Må innrømme at jeg ikke liker jula, så det var egentlig like greit. Det ble bare som en vanlig dag, haha.

Ellers er været her fortsatt helt upålitelig. En dag er det 4 grader, neste 19. Vet aldri hvordan jeg skal kle meg! Vi har ikke hatt snø her enda, kun hagl en dag. Kommer det til å bli snø eller?

Håper dere hadde en grei høytid!

Lille juleaften ble også Mimikyu (en pokémon) bamsen utgitt, og jeg hadde planer om å komme meg til pokémon senteret samtidig som det åpnet for å sikre meg en eller to, men så klarte jeg å forsove meg og kom dit 3 timer for seint. Da var alle utsolgt. Tydeligvis forsvant de på under 1 time i fleste butikkene i landet, og innen 20 minutter på nettet. Håper de får inn nye snart.

Jeg skulle gi en som gave, men lagde også en selv for sikkerhetsskyld. Rommet mitt er utrolig mørkt så bildekvaliteten er ørk.

Første gang jeg sydde bamse for hånd på år og dag, så det ble mye trial and error. Vil prøve å lage en ny en med den kunnskapen jeg nå har. Den er ganske liten, passer akkurat i håndflaten.

Drar til Tokyo i morgen og er der til 31., så får se om noen av poké-senterne der har fått den inn igjen. Snakkes!
Jeg tar med laptoppen så kanskje jeg får oppdatert mens jeg er der.

Hvis ikke, godt nyttår!

[No english this time, sorry]

Likes

Comments

Tenk at det allerede er første desember! Eller, når dette innlegget blir utgitt er det kanskje 2. desember hos meg.
Må få sendt ut julepakker til Norge så fort som mulig så de ikke blir sittende fast i trafikken og kanskje kommer seg hjem innen 24..

Har allerede kjøpt ting til nyttårskort, som er en større greie her. De har jo egentlig ikke noen grunn til å feire jul, så det de har er mer bare kommersielt date/fest med venner virker det som. Ikke at jula hjemme også ikke er kommersiell som søren.

Neste år er hanens år, så de hadde en hel avdeling til kort og klistremerker på LOFT.

Can you believe it's already the first of december? Or, by the time this entry is published it's probably the 2nd where I'm at. I need to send the christmas packages to Norway as fast as possible to make sure they get there by the 24th and don't get stuck in traffic.

I've already bought things for new years cards which seem to be a bigger thing over here. They don't really have a reason to celebrate christmas, so what they do have is more of a commercial date/party with friends day. That's not to say christmas back home isn't a commercial nightmare too though.

Next year is the year of the rooster, so there was a big section at LOFT with cards and stickers.

Skal legge med sammen med ting til venner og familie. Huhu, gleder meg litt siden jeg elsker brev og kort.
I'll group them with stuff for friends and family. I'm kinda looking forward to it as I love letters and cards.

Noen som har erfaring med hvor lang tid det tar å sende ting hjem i jula fra utlandet? (spesielt utenfor Europa?)

Likes

Comments

View tracker

Vært litt opptatt med pokémon og prøver i det siste, men på søndag dro vi en tur til Arashiyama.

Jeg har gått alle disse månedene og trodd at Arashiyama var et fjellområde (yama = fjell) men det meste av det var.... ikke fjell. Det var mange folk ute den dagen og toget var nesten stappet.

Vi dro ikke innom apeparken eller de største templene, men et par småsteder rundt forbi.

Vi gikk en litt annen rute enn planlagt, så vi kom ikke til bambusveien før det allerede hadde blitt mørkt.

Må innom en annen gang for å se det jeg ikke fikk sett. Kanskje til våren med kirsebærblomstene?

Likes

Comments

På vei hjem fra skolen i går tok jeg meg en tur innom Tanukidani fudoin (狸谷山不動院) som ligger plassert akkurat halvveis på skoleruten min. Jeg har alltid sett skiltet, men ikke tenkt noe om det før noen i klassen nevnte det da vi snakket om steder vi liker i Kyoto. Tanukidani er ikke en populær turistattraksjon, så det var nesten ingen der. Møtte et par eldre som var på vei ned, men var for det meste helt alene der.

Yesterday I decided to drop by Tanukidani fudoin (狸谷山不動院) on my way home from school, as it is located about halfway through my everyday route. I've always seen the sign marking the way, but never really thought anything of it until this week when one of my classmates mentioned it while talking about our favourite places in Kyoto. Tanukidani is not a very popular tourist attraction, so it was basically empty. I met a few old couples on their way down, but I mostly had the place all to myself.

Tempelet ligger ved Ichijoji (sagarimatsu-cho), og opp mot fjellet. Det er samme vei som til Eikandou og Shinsendou templene, men i stedenfor å svinge inn til noen av sidene, fortsetter du oppover og inn i skogen. Det er sykkelparkering på toppen av bakken før skogen begynner, hvis du er som meg og drar med deg en sykkel.

The temple is located by Ichijoji (sagarimatsu-cho) but further up the mountain. It's the same way as Eikandou and Shinsendou, but instead of entering any of the side ways, you just head straight up the steep road and up towards the forest. There's a parking lot at the top of the hill, if you're silly like me and brought your bike.

Det er fin vei hele veien, så du trenger ikke ta med tur-sko eller noe i den duren. Jeg kom som sagt med skolesekk og alt.
Grunnen til at jeg ville dra dit, var at det tydeligvis skulle ha masse tanuki (japansk mårhund, ser ut som vaskebjørn) statuer, og det var det! Tanukier har, som rever, en stor rolle i japanske folkesagn og folkediktning. Man kan finne statuer av dem over alt, ofte utenfor hus eller små kafé/restauranter.

There's a proper road all the way to the top, so you don't need any hiking shoes or stuff like that. I went still carrying my school bag, so...
The reason I wanted to go was because I'd heard it had a lot of tanuki statues, and it sure did! Tanukies (like foxes) have a big role in Japanese folklore etc, so you'll often find statues of them here and there. Often outside houses or small cafés/restaurants.

På vei opp trappene så jeg noe rart som bevegde seg, og så så jeg at det var en krabbe? Ikke bare én krabbe en gang, det var tre!

As I was climbing the stairs I suddenly saw something moving, and then I noticed it was a crab? or, not just A crab, there were at least three of them!

Det var ikke en elv rett i nærheten heller, så lurer på hva de gjorde der og hvordan de kom seg opp. Jeg kommer nok aldri til å ikke bli like sjokkert når jeg ser krabber på land her.

Det var mange statuer rundt forbi langs trappene, av både tanuki og de syv lykkegudene.

I didn't see any rivers nearby either, so I wonder what they were doing there and how they got there in the first place. I'll never stop feeling shocked when I see crabs on land over here.

There were a lot of statues by the side of the staircases. Mostly tanuki and the seven lucky gods.

Vet ikke hvem han her er eller hva han symboliserer. Han var litt skummel, og det var vanskelig å se fjeset i virkeligheten også.

I don't know who this guy is or what he's symbolising. He was kinda scary, it was hard to see his face in real life too.

Det tok ikke lang tid å komme seg opp til selve hovedtempelet. Det er et buddhistisk tempel, og skal tydeligvis være bygget i 1718. Det var en liten plass rundt med visere små tempel altre, men jeg følte meg ikke helt komfortabel med å ta bilder av dem. Et var omringet av tanuki statuer, og jeg så noen bannere som sa noe med "toire no kamisama" (toalett guden) så jeg vet ærlig talt ikke. Prøver å finne noe om det på google men har ingen resultater å vise til nå.

It didn't take long before i arrived at the main temple. It's a buddhist temple and is supposedly built in 1718. There was an area with smaller shrine-like things there as well, but I didn't feel comfortable taking a picture. One was surrounded by tanuki statues, and I saw some banners saying something with "toire no kamisama" (the toilet god) so I honestly don't know what's going on. I tried finding any info about it on google, but to no avail.

Old vs new

Minner litt om Kiyomizu-dera, bare mindre. Mer indie.
Man kunne også gå inn i selve tempelet og se på alteret der. Er alltid like "wow" å se på grunn av all utsmykningen, maleriene og offergavene. Var også nylig tent røkelse der, så da jeg kom ut luktet jeg en herlig miks av svette og røyk.

Etter det rasket jeg meg hjem for å ta en dusj og børste tennene før så å dra til tannlegen. Fant en klinikk med ansatte som kan engelsk ganske nært der jeg bor, jippi! Måtte borre i to tenner, og siden det kun var små hull så gjorde tannleget det uten bedøvelse, som var første gang for meg så jeg bare litt skremt. Gjorde kun bitte litt vondt i den ene, så.... tannlegeskrekk halvveis overkommet?

Men, jeg har EJU i morgen, så nå bør jeg lese litt. Blir nok en del flere tempel innlegg fra nå av forresten.

It reminds me of Kiyomizu-dera, just smaller. More indie.
You could enter the temple it self as well to look at the altar. It's always interesting to see because of all the decorations, the paintings and the offer gifts. They'd just lit some incense when I arrived, so when I left I smelled like a lovely combo of smoke and sweat.

After that I scurried home to take a shower and brush my teeth before heading to the dentist. I found a nice clinic with English-speaking staff fairly close to where I live, yay! I had to fix two cavities, and seeing as they were still fairly small the dentist skipped the anesthesia, which was a first for me. That was scary. It only hurt a smidge in one of the teeth so..... dentist-phobia halfway overcome?


But, I have the EJU tomorrow so I should get reading. I'll probably post a bit more temple/shrine related entries from now on by the way.

Until next time!

Likes

Comments

God november! Ser mange fine bilder fra Norge nå med gule og røde trær. Her er det fortsatt forsåvidt grønt, men momiji bør begynne denne måneden. Er tydeligvis 1 mnd for seint siden det har vært varmere enn vanlig.

Her om dagen dro jeg endelig til Kinkakuji, eller gullpaviljongen som den også er kjent som. Det har vært en veldig rotete og tung tid i det siste, så var godt å komme seg ut. Har hørt at det skal være veldig pent her når snøen nettopp har falt, spesielt tidlig på morgenen før alle turistene kommer, så får se om jeg kommer meg dit en gang i vinter. Tar ikke så alt for lang tid å dra til med sykkel.

Happy November! I see a lot of lovely photos from Norway lately of all the red and yellow trees. Our trees are still very much green, but the momiji should start this month. We're apparently one month behind schedule because it's been warmer than usual. Sorry for not translating the entry the other day, I just didn't have the energy and then I ended up forgetting about it.

I finally went to Kinkakuji or, the golden pavilion, as it's also knows as, the other day. Life's been full of bumps lately, so it felt good to actually go outside and go somewhere. I've heard it's supposed to be really pretty in the winter after a snowfall while the snow is still fresh and it's not littered with tourists, so I'd like to go see it then if I can. It's not too far away by bike so it shouldn't be too bad.

Japansk-stil søtsak (wagashi) med gullflak. Spises sammen med grønn-te, for å balansere teens bitterhet. Innsiden hadde rød-bønne pasta/mos.

Japanese sweet (wagashi) with flakes of gold. You eat it with green tea to balance out the bitterness of the tea. The inside had sweet bean paste.


Ellers dro jeg på open campus på Saga kunstuniversitet forrige lørdag. Det var interessant, mange flinke elever og lokalene var ikke så ille. Det er vanlig 4-års universitet og "short term uni" (2år) hvor alt er kunstlinjer. Jeg er mest interessert i 4 års illustrasjon. Skolen ligger litt utenfor Kyoto sentrum, rett ved Arashiyama, så det var..... øde for å si det mildt. Virker fortsatt greit, og jeg kommer til å ta eksamen for å komme inn tror jeg.

In other news, I went to the open campus at Saga university of arts last saturday. It was interesting, a lot of talented students and the campus was alright too. It's both a normal 4-year university and a junior-college (2yrs) and all courses are related to the arts. I'm interessted in the 4 year illustration course, of course. (hehe)
The school lies a bit on the outskirts of Kyoto, close to Arashiyama. So it was fairly.... empty, to say the least. It still seems like a nice place, and I'll take the entrance exam, I think.

Family mart solgte Jibanyan og Tomnyan nikuman (og chocoman når det kom til Jibanyan) i en periode. De så helt forferdelige ut men jeg kjøpte dem allikevel. Dette er Jibanyanman, og innsiden er sjokolade. Tomnyanman (som jeg ikke har bilde av) hadde vanlig nikuman kjøttfyll. Jeg elsker alle de rare limited edition tingene de har her.

Family mart sold Jibanyan and Tomnyan nikumans (In jibanyan's case, choco) for a little while. They looked absolutely awful, but I still kept buying them. This is a Jibanyanman, and the inside was filled with chocolate. The Tomnyanman (which I do not have a picture of) was filled with meat like a normal nikuman. I love all of Japan's odd limited edition products.


I hope everyone has a great month!

Likes

Comments

Det har begynt å bli kaldt om morgenen nå og jeg ser stadig flere ta på seg skjerf og ørevarmere. Jeg har ikke annet enn sommerklær, så jeg prøver så godt som mulig å pakke meg inn med jakker. Fikk vinterjakken min tilsendt fra Norge, så håper den kan hjelpe når vinteren begynner. Når jeg sier det er kaldt her mener jeg 13-14 grader, som er varmt hjemme, men nå må man huske at det er 35+ grader om sommeren her og var gjennomsnitt 26 grader for bare noen uker siden.

Det nye semesteret begynte som tidligere nevnt i går, og jeg er nå i 中級3B. Gikk bare opp ett nivå, mens fleste fra den gamle klassen gikk opp to (til 上級1), men nå har mange av dem flere fordeler jeg ikke har/har hatt, så jeg tar det ikke så tungt. Jeg ville uansett hit.
Den nye klassen er grei. 90% kommer fra Taiwan/Hong kong da, så forstår lite hva folk sier i pausene da alt går over til kinesisk.... Det er nå jeg skal lære meg det i all hemmelighet og plutselig overraske dem med å delta i samtalen, hah.

Kom ikke i klasse med kompisen min som jeg håpet å gå med, men har noen andre bekjente der. Mest folk jeg har sett rundt som også husker navnet mitt (selv om jeg noen ganger glemmer deres...) og ei som jeg pleide å snakke med på LINE før. Jo, også er det én person fra gamle klassen min, haha.

Vi kjøpte også skolebøker første dagen, noe som jeg egentlig ikke var helt klar for, men hadde aaaakkurat nok. Satt igjen med 700 yen etterpå. Men nå har endelig lånekassen godtatt meg etter mye styr. Har vært i kø siden August.

Ellers er det ikke så mye å si. Halloween er godt i gang her, eller, var faktisk mer i september enn nå. Bildet under er fra starten av forrige måned, men nå som det faktisk ER oktober så har de roet seg helt.

Man får fortsatt alt som finnes med halloween forpakning nå. Fløte, pizza-ost, kjeks, tyggis, vaskemiddel... ja. Høstsmakene annet enn gresskar er for det meste kastanje og litt søtpotet. Alle bakerier har også kaker, kjeks og muffins formet som gresskar eller spøkelser. Samme med donuts kjedene.

Siden jeg falt helt for gresskar kitkatene, og generelt liker japansk gresskar, så bestemte jeg meg for å prøve denne puddingen. Pakken var søt, ikke sant? Den smakte helt greit, helt til da munnen min plutselig begynte å føles "fuzzy" ut. Det kjentes også ut som halsen strammet eller prøvde å lukke seg. Jeg fikk panikk i et lite øyeblikk og tenkte "Er jeg allergisk? Guri, er det sånn jeg skal dø? Alene, pakket inn i dyna foran datamaskinen i bare undertøyet mens jeg spiser pudding?" men det gikk greit. Etter en stund sluttet det å føles rart ut, så vet ikke hva det var. Holdt på å spise resten etterpå, men så stoppet jeg meg selv fordi jeg vet virkelig ikke om det hadde vært verdt det.

Jeg har ingen andre allergier eller noe sånt, så vet virkelig ikke hva det var. Googler jeg det får jeg sikkert bare noen artikler som sier jeg har kreft og kommer til å dø om 2 uker, så er ikke så keen på det.

Men nå skal jeg gjøre litt lekser og så begynne helge-daff, så snakkes!
Har bestemt meg for å jobbe ordentlig hardt så lenge jeg klarer dette semesteret, så allerede i går satt jeg og skrev 3 sider med gloser og øvde på kanji. bestå N2 i desember!

Mata ne! 

Likes

Comments

Kan like så greit begynne med sånne små innlegg også, så slipper mamma å mase så mye neste gang.

Jeg ble spurt av skolen om å være "fadder" for de nye engelsk-talende elevene (alle som ikke er fra Taiwan eller Thailand altså) som skal bo på samme internat som meg. Da fikk jeg fem stykker, som kom 29., 30., (sep) og sistemann 5. oktober.

Det var gøy, egentlig. Måtte forklare dem reglene for bygningen, hvor alle ting er (vaskemaskin, postbokser osv osv) og forklare rommene. Ganske enkelt. Siden jeg hadde tid tok jeg også og ga en basic omvisning av nærområdet også, altså, hvor supermarkedene er, postkontoret, 7/11, apoteket osv. Jeg lagde også en lapp med informasjon om hvordan bussene osv funker her, navn på relevante stopp og nyttige apper som jeg ga til dem når de fikk konvolutten med info fra skolen. Tenkte at om jeg var ny igjen, skulle jeg også gjerne likt å visst det med en gang jeg kom.

Det kom 3 stykker på 29., så vi dro alle ned til Kyoto stasjon for å finne ting på Yodobashi etterpå. Var en stund siden jeg sist hang med en gruppe haha. De kalte meg også "Emi-senpai" en gang eller to noe som varmet hjerteroten, hoho. Ellers har jeg for det meste bare snakket med dem på LINE, siden jeg har ferie og vil være lat og spille final fantasy 14.

Lurer på om noen av dem ender opp på samme trinn som meg, tror det er godt mulig med to av dem. Håper mest jeg kommer i klasse med noen jeg kjenner fra før i det minste. Ikke at det er noe galt med helt nye folk da!

I might as well start making small entries again so that my mom won't have to nag as much.

I was asked by my school to be a "peer supporter" (or guide... there is no English word as good and accurate as the Norwegian one) for the new English-speaking students (everyone who's not Taiwanese or Thai, basically) that'll stay in the same dorm as me. I only had five of them, who arrived on the 29th, 30th (sep) and the last one on the 5th.

It was fun. I had to explain them the dorm rules, how the rooms work and where everything is (laundry machines, postboxes etc). Pretty simple. I also gave them a basic tour of the neighbourhood to show them were the supermarkets, post office, 7/11 and pharmacy is. I also made them a note with information about how the public transit works, names of relevant stops and useful apps I'd like to know about if I were new again.

Three of them arrived on the 29th, and we all went to Kyoto station to find stuff at Yodobashi. It's been a while since I last hung out in a group. They also called me "Emi-senpai" once or twice and that warmed my icy heart. I haven't really talked to them that much after that though except for on LINE when they ask me questions, because I'm on break and I want to be lazy and play Final Fantasy 14.

I wonder if some of them will end up in the same class as me. I think it's a possibility with two of them, at least. I mostly hope I end up together with someone I already know though. Not that there's anything wrong will all new people either!



Forrige lørdag så Kento og jeg endelig "Koe no katachi". Noen av scenen ble mye mer emosjonelle når jeg så dem animert enn de var første gang jeg så dem i manga(ene). Er så sinnsykt glad det var kyoani som fikk rettighetene til å animere den, animasjonen deres er alltid utrolig høy kvalitet og de er ikke redd for å lage detaljerte bakgrunner hvor hver karakter har ordenlig design. Føler animasjon var spesielt viktig med denne filmen, siden den handler om en døv jente og tegnspråk brukes regelmessig, så er viktig å få hver bevegelse rett.

Kento and I finally went to see "Koe no katachi" last saturday. Some of the scenes were a lot more emotional animated than when I read them in the manga(s). I'm so so happy kyoani got the rigths for this. Their animation is always high quality and they're not afraid of making detailed backgrounds where all characters have proper designs etc. I feel like the animation quality was especially important with this movie, as it's about a deaf girl and sign language is used frequently throughout the entire movie, so they need to get every move right.

​Please do go see it when you have the chance!

Likes

Comments