Den siste tiden har jeg fått ett enormt babypress! Ikke fra meg selv, det er absolutt ikke jeg som vil ha barn. Jeg har faktisk alltid vært ganske så sikker på att barn ikke er noe for meg, kanskje jeg kan adoptere eller bli fostermor når jeg er noe eldre. Tanken på og få egne barn er for meg helt fjern, og noe jeg strengt tatt ikke har lyst til.

Når jeg var 9 år, har jeg blitt fortalt av min mor,- så ga jeg klar beskjed om att jeg ikke ville ha egne barn,- fordi der var så mange andre barn i verden som trengte en familie.
Og jeg er faktisk veldig stolt av meg selv som klarte å finne ut av det når jeg var så ung, jeg klarer fortsatt ikke helt og forstå hvordan en 9 åring kan resonnere seg frem til noe sånt.
Men jeg har også holdt fast ved den tanken.

Jeg har vært gravid. Jeg var på ingen måte i stand til og ta vare på ett barn og alt gikk som det måtte gå i siste liten, hadde jeg vært en uke lenger på vei hadde det strengt tatt ikke vært lovlig lenger. Og det gjør vondt, helt klart.
Jeg var ung, og jeg hvet veldig godt nå att om utfallet hadde blitt annerledes så er det ikke noe jeg føler jeg hadde trivdes med. Jeg er vell egentlig bare glad for att det ble som det ble. Kanskje feil eller egoistisk av meg og tenke sånn? Men jeg tror heller ikke det gjør meg til en dårlig person. Vi er alle forskjellige. Men det er min erfaring og de tankene jeg sitter igjen med nå i ettertid.

Men nå hagler det rundt meg med baby spørsmål; når skal du få barn? Har du ikke lyst på en baby? Du må jo få minst ett eget barn? Når kan vi begynne og lage en baby? Jeg vil ha en baby osv.. dere skjønner greia.

Jeg har sakt ifra til samboeren min att jeg ikke ønsker egne barn, og er ganske sikker i min sak.
Men jeg tror ikke han forstår.
Jeg tørr ikke si det til min svigerfamilie.
Jeg er redd de vil se annerledes på meg, eller se på meg som uegnet fordi jeg ikke vil/kan gi de barnebarn. Kanskje til og med att jeg kaster bort tiden til samboeren min. Herregud, til og med jeg tenker sånn!

I natt har vært en sånn natt der jeg begynner og tvile på meg selv.
Mener jeg det jeg sier? Kunne jeg kanskje fått ett barn? Burde jeg få ett barn? Burde jeg begynne å prøve snart? Er dette noe jeg vil angre på senere?
Nei Nei Nei Nei...
Jeg får seriøst helt vondt av meg selv, jeg får helt vondt langt inni meg. Jeg får lyst til å skrike høyt, flytte langt bort herifra så jeg slipper presset, for jeg liker ikke hva det gjør med meg og mine egne tanker og følelser rundt temaet.

Det hele er ganske uutholdelig, jeg ønsker jo heller ikke å kaste bort tiden til mannen jeg bor med! Han kan gjerne få barn med noen andre.
Jeg innser nå att jeg ikke har vært særlig åpen her om legning, ikke att jeg skammer meg, men jeg kom nylig «ut av skapet» og trenger litt tid på meg til å akseptere hele situasjonen. Jeg kan heller skrive om det senere, men i korte trekk så er jeg polyamorid, søk det gjerne opp.
Der ble det en liten digresjon!
Men det handler bare om att han kan gjerne få barn med noen andre, jeg under alle de som ønsker det og få barn, jeg liker også veldig godt barn! Men jeg ønsker ikke egne...

Jeg snakker såklart med vennene mine om det her, men de må bli ganske lei av å høre på det også. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Og jeg er helt ærlig ganske lei av og måtte tvile på meg selv. Første steg må bli å ringe mamma, klage min nød!
(Hun er åpenbart veldig klar over situasjonen, og synest det er helt greit. Ga tross alt beskjed om det for 18 år siden, Heh.)

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

I år valgte jeg å kjøpe meg selv en liten julegave. Ett nydelig pentax K1000 fra 70-tallet er snart på vei i posten til meg, fra meg.

Jeg er super gira og gleder meg som en liten unge! Skal bli utrolig gøy å ta bildet med det nye kameraet mitt, dette ble virkelig en gledens dag for min del.

Den siste uka har gått i ett for meg, det har vært full rulle og litt til. Mandags morgen gikk jeg av nattevakt og det ble lite eller ingen søvn før jeg pakket meg selv og D ut i bilen. Vi har vært med foreldrene mine på Østlandet siden da, og dermed ble det to turer over grensa til Sverige. Så der har jeg også brukt mye penger enn overhodet nødvendig.. hvorfor går jeg alltid i den fella? Pengeforbruket mitt må jeg virkelig gjøre noe med, helt teit att jeg skal kaste så mye penger ut av vinduet hele tiden. I 2018 må jeg prøve å ta meg sammen.

Vi kom da hjem i natt, og vi fikk ikke mye søvn i natt heller da vi måtte tidlig opp for å hente pusene mine med svigers. Jeg fikk da også med meg en ekstra katt på kjøpet siden de skal reise bort i jula, så nå har jeg ikke mindre enn 3 cooniser hjemme hos meg de neste 2 ukene! Så kastet jeg meg ut på en ny tur, denne gangen til Måløy med søskenbarnet mitt E. Vi måtte ha noen siste julegaver, samt jeg fikk møte broren min B over ett hyggelig måltid, var ganske koselig. Så jeg var vell hjemme en time før jeg skulle på jobb, her jeg er nå, og jeg er drit trøtt...
Heldigvis er her lite og gjøre i jula på jobb, så jeg skal få slappet av litt i alle fall.

Hva skal du i jula?

Likes

Comments

Nå er det den tiden på året der de fleste kommer med nyttårsforsetter, store lovnader om forandringer de skal gjøre i året som kommer.
Jeg er ikke en av de.
Jeg er kanskje mer av den typen som tenker att om du ønsker og gjøre en forandring kan du like gjerne starte nå.

Så dette er ingen nyttårsforsett, men det er ett lite spark i raua for min egen del!
Tidligere i år hadde jeg (gode?) treningsrutiner, jeg spiste relativt sunt og prøvde en hel del dietter, helsekost o.l for å bedre helsen. Men til sommeren gikk alt det i vasken, jeg trente ikke på flere måneder, jeg var dritt lei.

Den store forskjellen nå er att jeg har lært veldig mye, om både trening, kosthold og ikke minst meg selv.
Så istedenfor å dra på helsestudio og løfte vekter hver eneste dag, skal jeg prøve meg på 2-3 ganger. De andre dagene kan jeg heller gå meg en lang tur, mye mer fornuftig spør du meg. Målet er jo ikke og bli «Super Fit» men og få en kropp jeg kan trives i å leve med.
Kostholdsmessig vil jeg nok fortsette litt som nå, da kostholdet mitt aldeles ikke er så ille. Jeg lager stort sett alt fra bunnen, masse gode råvarer, lite kjøtt, normalt kosthold med andre ord.

Men fy dæven så mye søtsaker jeg får i meg.

Der har jeg en hel del jobb, jeg må slutte med alt dette sukkeret og ikke minst potetgull! Potetgull er virkelig min store svakhet her i livet, jeg liker det alt for godt.

Så ingen nyttårsforsett her, men kanskje du har ett? Vil gjerne høre! :)

Likes

Comments

Jeg begynte denne bloggen fordi jeg ville ha en fokus på hva som gjorde meg lykkelig, det skulle likeså være for meg en måte å måle fremgangen min, se hva som gjør att jeg driver meg selv videre mot personlig vekst, egentlig ganske enkelt forklart handler det bare om hva som gjør meg lykkelig. For det er jo det som driver oss alle, det som gjør oss lykkelige som gjør oss til de vi er, eller hva?

Velger og dele litt av meg selv, så blir kanskje ett litt lenger innlegg enn vanlig. Men jeg skal ikke breie ut i det vide og det brede om alle mulige detaljer. Jeg kan dele litt, så kommer kanskje mer senere ved en annen anledning.

Min mor fikk meg når hun var ganske ung, noe som helt trolig har hatt en påvirkning på meg de første barneårene mine. Men det er helt klart ikke noe jeg har tatt skade av, og etter forholdene så har hun egentlig gjort en ganske bra jobb. Ingen foreldre er perfekte, ingen gjør alt riktig, der er alltid noe som noen vil mene er uriktig eller feil.
Når det var «bare meg og henne» så mener jeg att jeg hadde det veldig godt, jeg var aktiv og fikk utfolde meg som det kreative og oppmerksomhets søkende barnet jeg var. Jeg var høyt og lavt, skulle prøve meg på å teste det meste av hva livet hadde og by på, jeg var en liten eventyrer.

Det har definitivt gjort meg lykkelig og innse dette.
For å gjøre en veldig lang og tung historie litt kortere, så fikk moren min en partner når jeg var ganske ung, det endte i noe som ble en veldig negativt påkjennelse på både meg og min mor. Som pågikk i så alt for mange år.
Jeg forandret meg, hun fikk nok etterhvert en hverdag og innflytelse av de rundt oss som var veldig stressende og feil for både meg og henne. Hun var fortsatt ganske ung egentlig!
Det kunne ikke ha vært enkelt
Men jeg har valgt og lære av det, jeg skal aldri igjen havne i en slik situasjon som vi måtte stå i da, det vil aldri skje.

Min mor og jeg ble vendt mot hverandre, jeg var ung og hadde det vanskelig, spesielt i tenårene. Jeg ga henne skylden for mine problemer i så mange år. Jeg klandret henne for att jeg ikke ble sett, for att jeg hadde det vanskelig hjemme og på skolen, jeg klandret henne for de utfordringene jeg måtte slite med.
Kanskje ikke så rart når de rundt meg, som skulle være omsorgspersoner, var de som fortalte det til meg.

Jeg er så lei meg for alt som ble feil, men jeg er heldigvis på ett annet sted i livet der jeg kan se hvordan sannheten faktisk er. Att det verken er min egen feil, eller hennes feil. Jeg er så glad for og ha klart å se forbi de vrangforestillingene jeg ble påtrengt, glad for att jeg hvet hva som er løgn og ikke.

Så det er helt klart noe som gjør meg lykkelig, vi har ett veldig godt forhold, og jeg kunne ikke vært mer lykkelig over det faktum att hun nå har det godt med seg selv og i livet generelt. Vi begge er på ett sted i livet der vi begge har det bra og får vokse som de unike individene vi er.

Jeg er veldig glad i deg Mamma <3
Selv om vi to ikke alltid har hatt det så lett.

Likes

Comments

Ja, hva skal jeg si? Som jeg nevnte i går så er dette det nye jeg har fått for meg, nemlig att jeg vil lære fransk. Og jeg har begynt! Og hittil går det veldig bra.

Grunnen til det er litt fordi jeg fikk ett innfall, og litt fordi jeg tenker å reise til Paris og muligens til noen andre deler av Frankrike til våren eller sommeren, med bror N og E.
(verdens beste søskenbarn).
Har lenge hatt lyst til å dra til Paris, og siden jeg vurderer skole i 2 år må jeg nesten gripe muligheten nå når jeg ennå har litt penger å rutte med.

Der ønsker jeg å spise på i alle fall en god restaurant, stephane jego skal være helt rå og jeg må snart begynne å vurdere om jeg vil dit. Så mange gode kokker å velge mellom der!
! Food is life !

Jeg gleder meg i alle fall veldig masse til resten av planleggingen av årets tur :)

Likes

Comments

Denne uka har egentlig vært helt rå. Det startet med noen dokumentarer på NRK, alt fra diktatur i Hviterussland til gatebarn i Bulgaria. Heldigvis har jeg en del ting som interesserer meg, og jeg kan like det meste av alt, men noen ting står jeg over så klart.
Er utrolig beroligende å se på noe som gir deg noe, noe som får deg til å tenke og bry deg om noe annet enn deg selv.
Hele uka har jeg egentlig tilbrakt i store college gensere arvet av lillebror, tights og en hårball på hodet.
Noen dager er det deilig og ikke bry seg om hvordan jeg ser ut, ikke att jeg egentlig er så veldig opptatt av det, men noen ganger er det deilig å pynte seg litt ekstra. Er tross alt jente!

Så valgte jeg og ta en IQ test! Jeg mener på jeg diskuterte det med en venn, og etter noen få dager tok jeg motet til meg å testet!
Jeg testet meg på www.mensa.no #mensa
Jeg er veldig fornøyd med resultatet, men velger og ikke dele det.. kan heller dele det den dagen jeg velger å ta den ordentlige testen, altså den skriftlige man tar under oppsyn.
Meen, etter jeg også fant ut av att man kan trene seg til høyere intelligens så fikk jeg blod på tann! De siste «poengene» skal jeg faen meg klare og få, håper jeg. Om ikke er dette her egentlig ganske flaut. Heh!

Det hele har endt med att jeg nå prøver å lære meg fransk. Men det har kanskje mest og gjøre med att jeg tenker å reise dit i vår/sommer.
Har du vært i Frankrike? Eller kan du fransk?
Jeg tar gjerne imot tips om noen har det! Enten steder jeg må se, eller noe annet jeg må få med meg når jeg er der.
Tenker jeg skal skrive ett innlegg om det når jeg hvet litt mer, kanskje etter jul :)

God helg til alle!
Jeg skal tilbringe helgen min på jobb, selv om jeg for noen timer siden hadde store planen om å gå ut i helgen, glemte att jeg hadde jobbhelg. Sånn som skjer! :)

Deler som vanlig bilder av kattene mine.. herlighet, er vist blitt ei kattedame, av den gale sorten.

Likes

Comments

Dette innlegget skrev jeg for en hel uke siden. Jeg har heller ikke fått skrevet noe siden, jeg har vært så «der oppe» att jeg ikke har turt,- for å være ærlig. Jeg har ikke klart å lese over tekstene mine og følt meg trygg på att det er Ok å skrive. Men jeg ser jo nå att det er helt innafor!

NB: her er ikke noe mer snø igjen xD


Idag sto jeg opp og gjorde noe jeg ikke har gjort på lenge. Jeg kom meg rett i yttertøyet, åpnet utgangsdøra og begynte å trakke rundt i denne vesle bygda.
Gøy var det også, snøen gir alt en veldig koselig stemning.
Fikk slått av en prat eller to med andre som var ute å gikk, fikk tatt noen bilder og så hadde jeg med eldste katten såklart, hun simpelthen ELSKER når hun får bli med oss mennesker på tur.

Tror absolutt det fine været her hjemme er det som motiverte meg, det begynte og snø i går kveld og dagen idag med sol og snø er bare helt utrolig nydelig. Idag er en sånn dag der jeg får gjort alt og ingenting.


Musikk har stått på her hjemme i hele dag, idag er en sånn dag der jeg trenger distraksjoner, fordi hodet mitt er skrudd på for fullt. Jeg har tusenogførti forskjellige tanker om alt mulig og kroppen er samtidig i høygir og jeg blir litt sånn handlingslammet på den måten att jeg ikke er sikker på om jeg må bremse meg selv eller bare ta helt av!
Fy fader det ble en lang setning.

Altså, dagene mine er stort sett fine og normale, men når alt går i fra 30 til 240 på tre sekunder så forstyrrer det alt. Man klarer ikke snakke eller skrive ordentlig, man tar ikke imot informasjon på en konstruktiv måte og alt blir litt rot.

Og så kan de her svingningene skje flere ganger iløpet av dagen, altså.. jeg våkner og føler meg «i vater» og alt er som vanlig, plutselig så rykker jeg opp i himmelen og hele livet blir en dans, virkelighetsfølelsen min kan begynne og skurre, så faller jeg ned igjen og alt blir mørkt eller så bare lander jeg pent og rolig og undrer meg over hva i alle dager som skjedde. Og idet jeg sitter og undrer, så bestemmer hodet mitt seg for å rykke oppover igjen, helt normalt.
Men heldigvis så skjer det ikke så ofte, det er ikke sånn att jeg har det slik hver dag gjennom ett helt år. Det kommer i perioder på noen uker om gangen, der hver dag er forskjellig uansett.
Og det går fint ann å fungere selvom man er litt ustabil, man lærer seg og leve med det og husker på att alle kjemper sine kamper.
Og så skal det sies att jeg takler det hele så mye bedre nå enn for noen år siden, for noen år siden var jeg som en løs kanon der jeg virkelig tok helt av,- og da ikke i den positive enden av skalaen, jeg hadde mer eller mindre ingen kontroll på meg selv. Det har jeg nå.

Det blir også lettere å utlevere meg selv, sette ord på ting, jeg blir rett og slett kreativ. Jeg elsker det! Utadvendt og impulsiv er nøkkelord her.

Men det er i slike tider jeg må være veldig oppmerksom på meg selv og mine handlinger, de rundt meg må kanskje informeres, og jeg må ha en god dialog med meg selv og de rundt meg. Heldigvis har jeg ett fantastisk støtteapparat!



Men, opp i alt dette, så er jeg helt normal altså, jeg lover.

Likes

Comments

Idag har vært en rolig og fin dag for min del. Jeg våknet tidlig omgitt av to herlige pusedusker som lå oppå og vedsiden av meg, er så sykt herlig!
Ingenting i verden som gjør meg så glad og stabil som de to barna mine, Sofine og Bollen.

Jeg ga de aldri noe navn faktisk, jeg prøvde med henne jeg fikk først men oppdaget fort at navnet hennes måtte bare komme med tiden, det fikk bli det som falt oss alle naturlig inn.


Sofine er rundt 1.5år og bollen ca. 8 mnd. De begge er av rasen Maine Coon, de har så mye personlighet! Anbefales på det varmeste. Uansett hva jeg gjør så skal de være med, om jeg dusjer, lager mat, maler eller vasker,- de er ikke langt unna.
Hun eldste er litt annerledes da.. litt mer primadonna, vil være mer for seg selv, og elsker og være ute! Litt sånn pyntepus.
Bollen er helt annerledes igjen,- han er med på alt, sover, koser og verdens største mammadalt <3

Veldig glad jeg har noen som får meg ned på jorda igjen, når alt jeg ønsker er å være uansvarlig å reise bort ifra alt jeg har av ansvar!
... det går heldigvis ikke når jeg har de to her <3


Har du dyr?

  • 7 Lesere

Likes

Comments

Idag, eller ikveld.. er en sånn dag der jeg egentlig ikke aner hva jeg skal blogge om. Men jeg har fundert litt på hva jeg skal blogge om, sånn generelt. Hvordan jeg skal velge hva jeg ønsker og dele, hva var hensikten når jeg startet denne bloggen. Og så videre.

Når jeg starten denne bloggen så var jeg på ett sted i livet som ikke var helt bra, jeg hadde det bedre enn noen år tidligere men jeg var fortsatt ikke helt i mål. Og da ville jeg fokusere på hva i livet som gjorde meg lykkelig, og hva jeg kan gjøre for og bli/eller fortsette og være lykkelig. Det skal jeg fortsette med. Men så har jeg til nå erfart att for meg gjør det meg lykkelig, og kunne dele hva som helst som er i mine tanker der og da.

Idag valgte jeg overskriften «svingninger», og hvorfor? Jo fordi det siste døgnet for meg har vært preget av hurtige svingninger i humør og energinivå.
Grunnen til att jeg opplever dette er fordi jeg har en sykdom som heter bipolar, som kanskje noen av dere har skjønt allerede da jeg har snakket om hypomani o.l.

Jeg velger ikke og dele det fordi alle trenger og hvite om det, eller fordi det er spesielt viktig. Men for meg er det viktig da det styrer mye av livet mitt, hverdagen min, jobben min, kjærlighetslivet mitt, familie og venner.
Det er også noe jeg opplever stadig, og da er det godt for meg og dele det også. Det er rett og slett en del av meg. Og den kan gjøre meg så himla lykkelig men plutselig så himla deprimert.
Who knows! - I don’t.

Meeen, nå skal livet gå videre og jeg skal ta det helt rolig resten av kvelden. Sove snart, og forhåpentlig våkne opp til en nydelig dag :)

Likes

Comments

Sitter her å leser gjennom diverse av mine blogginnlegg som jeg har skrevet opp gjennom de årene siden jeg startet, og herregud så mye teit xD

Det er kanskje slik i starten når man begynner og blogge att man ikke helt hvet hva man skal skrive om eller dele med andre, og i mitt tilfelle ser jeg att det har vært mye overfladisk, i starten i alle fall. Nå føler jeg bloggen er blitt litt mer personlig, og helt ærlig føler jeg det er mye bedre sånn.

Nå kommer jeg ikke til og slette noe av det jeg har skrevet, det er egentlig ganske koselig og se hva jeg valgte og dele for 1 år siden eller enda lenger siden. Selv om det på en måte er litt flaut også, men Ok, la gå.

Litt morsomt, ganske flaut, litt stolt og til slutt relativt fornøyd. Det kunne vært mye verre.

Det er ganske godt og se hvordan ting har forandret seg, fra vondt til godt. Men også hvordan jeg tenker, ting jeg var usikker på før men nå kunne jeg ikke brydd meg mindre om det.

Det har skjedd så mye, og da selvfølgelig en hel masse greier som jeg ikke deler her, noen ting tåler rett og slett ikke dagens lys. Haha. Det jeg vil frem til er att det er ganske greit og ha oversikten. For når jeg leser ett gammelt innlegg, så husker jeg så mye mer rundt det, og kanskje leser litt mer mellom linjene.

Nei, nå føler jeg att alt jeg skriver er teit. Valgte og dele bloggen med en jeg kjenner, så sikkert derfor jeg nå vurderer alt opp og ned i mente og føler jeg burde slettet hele greia og gått videre i livet! Hehe, DET er teit det!

Har faktisk ikke delt den med noen før, selv om noen har spurt så har jeg bare ikke helt fått meg til og gjøre det. Hvorfor jeg nå plutselig gjorde det er jeg litt usikker på; jeg tror jeg bare fulgte hjertet, tok en sjangs, og det skulle jeg kanskje ha gjort oftere.

Likes

Comments