Hei alle fine! Nå skjedde det igjen, jeg lagde denne bloggen for å kunne legge ut alt jeg har gjort i sommer. Men isteden for ble det null blogging, jeg er så skuffet over at jeg ikke klarte det. Jeg vil virkelig kunne starte å blogge ordentlig men er så vanskelig å alltid ha noe å skrive om. Rett og slett applaus til alle dere toppbloggere, dere er flinke og kreative. Føler liksom at alle de kjente toppbloggerne har et så spennende liv å da ble det vell mer å blogge om? Hmm... uansett nå skal jeg for real prøve alt jeg kan. Så følg med videre.

Ikke glem å følge meg på sosiale medier
Insta: elisewgreen
Snapchat: Wettergreen


❤❤

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Haha ikke jeg altså, men bestevenninnen min Donika ble ferdig med 13 lange skoleår idag!
Ord kan ikke beskrive hvor utrolig stolt jeg er. Jeg selv har ikke klart å fullføre, da jeg kun har første året på vgs ferdig. Men denne jente kjempet seg enda lenger, å jeg er så utrolig stolt. Nå skal hun ta seg et friår for så å studere videre senere. Jeg ønsker deg masse lykke til videre søta. #stoltbestevenn

Outfiten min idag var en kjole jeg fikk låne av en venninne. Kjolen i seg selv er DØDSFIN, men i det jeg kom meg ut så jeg at trusa syntes igjennom! Jeg gikk rundt super flau, å med engang jeg fikk mulighet så skiftet jeg😅 så en påminnelse til meg selv: neste gang bruk en truse som passer til! Haha nå skal jeg pusse tenna og kaste meg i senga, vi snakkes.

Likes

Comments

Hei alle fine, denne helgen har jeg ikke fått lagt ut noe. Litt opptatt med at roomien min har eksamen ( og jeg prøver å hjelpe til så godt jeg kan😅). Men på fredag var jeg hos min gode venninne Sara, planen var egentlig å få øvd til eksamen men endte vell med at Donika leste til eksamen å jeg og Sara sminket oss og tok bilder😂 alltid gøy å gå gjennom klesskapet til venninner å finne noe nytt!

Helgen har egentlig bare vært veldig chill, prøvd å slappe av så mye som mulig. Denne uka blir vell litt stressende, må fikse pass, få handlet inn litt klær til jeg drar og få besøkt så mye familie som jeg klarer! Skal være borte såpass lenge at jeg føler jeg burde stikke en tur innom familien før jeg drar.
Akkurat nå så har jeg ikke fått sovet noe i det hele tatt, har hatt helt dilla på skam å sett alt fra starten av! Haha, det har holdt meg våken helt til nå (06:25) å føler jeg trenger litt søvn.

Her er noen av bildene fra fredagen. Red is my Happy color. Neida, haha. Men nå må jeg virkelig hoppe til køys, så vi blogges senere!

Kyss og klem ❤

Likes

Comments

Hei alle sammen, som jegnevnte i innlegget "om meg" så sa jeg at jeg skulle skrive litt om min bo situasjon. jeg flyttet faktisk hjemme ifra når jeg var 16, å jeg angrer ikke et sekund!

for 4 år siden fant faren minutt at han hadde kreft, han hadde kreft i tykktarmen og vi fikk vite at alt skulle gå bra. legene sa det var flott at de fant kreften såpass tidlig og at vi var heldige. noe vi definitivt ikke var! sommeren 2014 dro jeg på ferie til hjemlandet til bestevenninnen min Donika. vi hadde mast lenge om at jeg skulle få dra å pappa bestemte seg endelig for å spandere turen ned for meg. pappa varveldig syk å lå på sykehuset denne tiden, men jeg visste ikke bedre å dro selvfølgelig ned, for legene hadde jo sagt til meg at alt kom til å gå bra. vel dagene gikk og vi hadde det kjempe gøy, dette var faktisk førsteordentlige "syden" turen jeg hadde vært med på, å i tillegg med min bestevenninne, ting kunne altså ikke bli bedre. i Kosovo som er hjemlandet hennes er det ingen strender og de pleier alltid å enten dra til tyrkia eller ulqin ( montenegro) når de er der nede. 16 juli (bursdagen min) så hadde vi bestilt bussbilletter for å ta en ukes ferie i ulqin, vi skulle få solt oss ordentlig å bli brune før jeg skulle tilbake til norge. men slik endte det altså ikke. 15.juli fikk jeg en telefon fra en veldig trist mor. jeg kunne høre på stemmen til mamma at hun var helt knust og ikke visste hvordan hun skulle fortelle meg de dårlige nyhetene, men de kom sånn her "Elise.. du må kommehjem..faren din er kjempe syk.. å legen vet ikke hvor lenge han har igjen å leve..max 2-3 dager. " jeg husker fortsatt sjokket jeg fikk, jeg bare kastet fra meg telefonen og var helt i sjokk. Donika og søsteren hennes tok mobilen å snakket med mamma, jeg husker fortsatt hvor mye begge to gråt mens jeg satt der helt stille og klarte ikke si noen ting. vi fikk bestilt flybillett hjem dagen etter å alle maste på at jeg måtte begynne åpakke. men jeg var fast bestemt på at jeg skulle kose meg siste dagen jeg var der. jeg gikk ut som om ingenting hadde skjedd. dagen etter kom jeg til norge å ble hentet på gardemoen også rett til ahus. det var mye frem og tilbake på sykehuset, men til slutt fikk jeg kommet inn å snakket med pappa. det kom ikke mange ord ut av munnen hans for han var dopet ned på smertestillende. men fra min munn kom det masse.jeg klarte ikke stoppe å snakke samtidig som jeg ikke klarte å slutte å gråte.jeg husker at jeg sa at han ikke skulle gi opp, at det fortsatt var håp. Men vi begge to visste at dette var nok siste gang vi «pratet» sammen. Jeg husker hvorhoven jeg var når jeg gikk fra rommet hans. Pappa døde to dager senere, å etter det så stengte jeg så å si hele familien min ute. Jeg ville ikke vise at jegvar lei meg, jeg ville ikke vise at jeg var svak. Men den dag i dag så angrer jeg på at jeg holdt alt sammen inne, at jeg ikke bare gråt på skulderen til mamma, at jeg ikke snakket med mamma istedenfor å stenge henne ute.

Når donika kom hjem fra kosovo så var det første jeg gjorde å dra til dem. Jeg glede tmeg masse til de kom hjem å savnet vennene mine noe helt forferdelig. Jeg sa til dem at jeg ikke ville at dem skulle syns synd på meg, for jeg hadde det bra. Jeg ville bare at alt skulle værenormalt. Jeg sa til mamma at jeg skulle sove hos donika resten av ferien å at jeg kom hjem etter det. Men det gjorde jeg faktisk ikke. jeg trivdes så godt hos familien hennes. Alle der er så varme og godhjerta (ikke det at familien min ikke er det) jeg følte meg ordentlig velkommen der. Ikke misforstå meg,mamma er helt super og det er stefaren min også. Men jeg orket ikke den triste stemningen. Etter den dagen har jeg så å si bodd hjemme hos Donika, jeg har sovet hjemme et par ganger. Og jeg vet hva folk tenker, stakkars mammaen din osv, men mamma er helt OK med dette, å hadde hun ikke vært det så hadde hun sagt ifra. Jeg ser mamma så å si hverdag, og jeg elsker henne mer enn noe annet. <3 jeg er veldig åpen om dette temaet, og mine følelser rundt dette fordi jeg vet det er barn, ungdommer til og med voksne som sliter veldig etter at de har mistet en som står dem nær. Alle trenger å vite at det er flere der ute som har det likt. Jeg har to helt fantastiske familier, en albansk og en norsk og jeg kunne ikke vært mer takknemlig.

min kjære pappa som jeg er så utrolig stolt av. jeg savner deg masse! 




​har du eller kjenner du noen som har gått igjennom noe av det samme? Bare å kontakte meg om du vil snakke. jeg er veldig åpent å tar imot alle samtaler <3 insta: wgreen. FaceBook: Elise Wettergreen


kyss og klem <3

Likes

Comments

Okei så isteden for å skrive et langt kjedelig innlegg hvor jeg forteller om jeg selv, så skriver jeg heller en sånn " ti ting dere ikke visste om meg", bare med en liten vri. Så da kjører vi på.

• jeg er født 16.juli 1998 som vil si jeg er 18 men blir 19 soon!

• bor ikke hjemme men hos familien til bestevenninnen min ( kommer et innlegg om det senere )

• mellom navnet mitt er Holst, altså jeg heter egentlig Elise Holst Wettergreen

• jeg er avhengig av Redbull, drikker ihvertfall 2 om dagen ( Jaa jeg vet det kan være farlig )

• jeg er på telefonen 24/7, som vil si det er ikke vanskelig å få tak i meg!

• jeg har ikke på varsler på Snapchat. Ikke det at jeg får så jævlig mye snapper, men syns bare det er kjempe irriterende!

Det var det jeg kom på nå, kommer nok flere slike innlegg men tenker det var nok for denne gang!

Blogges

Likes

Comments

Hei alle sammen å velkommen til ny blogg. Jeg har ikke tellinga på hvor mange ganger jeg har prøvd å starte opp en blogg men har mislyktes. Men denne gangen har jeg liksom en feeling på at jeg kan klare det. Starter egt bloggen for å kunne publisere bilder og videoer fra ferien min. Jeg drar 27 juni å gleder meg såå mye. Det blir sinnsykt gøy å gleder meg til å skrive masse om dette senere. Nå vil jeg bare sette opp bloggen ordentlig å få satt ordentlig i gang. Vi snakkes ❤

Likes

Comments