Header
View tracker

Hverdagen

Nå sitter jeg endelig på flyplassen og kan puste ut! Trodde det var ett sekund der at jeg ikke kom meg avgårde hjemmefra. Jeg lekte og herjet så mye med Elias før jeg dro at han spydde😢 Og i det sekundet han gjorde det så tok panikken meg! Tenk om han får denne grusomme sykdommen når jeg skal bort i helgen! Fikk han i dusjen og tenkte jo mitt. Men heldigvis gikk det bra, han ville ha mat og vann. Og sovnet som en stein. Og nå sitter jeg her og er mega uvel..Huff! Får håpe det er bare fordi minnene sitter godt i meg nå! Tror det er det..men kjipt om helga går bort på å ligge på hotellrommet i Oslo! Neida, dette skal gå bra! ☺️

Det er så deilig følelse når typen kysser meg farvel og sier at han er stolt av meg , og at jeg må kose meg masse i helga! Jeg er flink til å få dårlig samvittighet når jeg er borte fra guttene. Jeg tror jo inni mitt lille hodet at de klarer seg ikke uten meg, og hvordan i all verden skal de finne alt de skal ha? De spørr jo alltid meg når de trenger ting! Jeg ler litt for meg selv når jeg tenker på at Sune skal få Elias til å sove på dagen i morra..lurer på åssen klær han tar på han i vognen! Kjenner jeg må FaceTime rundt 12 i morra!
Ja jeg vet de klarer seg uten meg! Jeg trenger denne lille ferien kjenner jeg! Men tenk om....

Uansett, i kveld kommer jeg sent til Oslo! Og ut ifra snæppene til min søster så ligger hun å sover når jeg kommer! Det gjør ingenting, skal bli sykt koselig å se henne igjen selv om hun sover! Og morgen dagen vil jeg ikke tenke på en gang! Masse hærlige ting som skal skje! Møte Anne som jeg ikke har sett på mange år! Blir fantastisk å se henne igjen og ikke minst jobbe sammen med henne! Magisk!


Tror dette blir en diggbar helg!

Nå sitter jeg her og hører på musikk mens jeg blogger! Mennesker løper og går med raske skritt ved siden av meg her og jeg tror det er mitt fly de prøver å rekke. Så jeg får skikkelig lyst til å stresse sammen med dem, livredd for at det er mitt fly de løper etter! Det går om 40 min...Man blir paranoid på en flyplass om man hører på musikk og ser ned i skjermen! Iallfall jeg, derfor skal jeg avslutte før jeg havner i Paris!

Ha det best!!

Likes

Comments

Opplevelser

Hei dere.

Shitt nå kommer helga rimelig fort, noen små dager til jeg skal holde foredrag med Anne. Det er noe år siden jeg reiste rundt i Norges land å snakket , og det er så sinnsykt gøy at jeg holder på å gå i spagaten bare å tenke på at jeg skal gjøre det igjen! 😃 Jeg lander sent på Gardemoen i morra kveld, litt kjedelig å tenke på at jeg har min søster som kanskje sover når jeg ankommer hotellet. Men så får vi jo litt kvalitetstid resten av helga da. Jeg reiser først hjem på søndagskveld kl 20. Så jeg har mange timer å slå ihjel i Oslo, så hyl ut om noen er keen på en kaffe og en god samtale😄

I går holdt jeg på å svelge varm kaffe i vranghalsen. Jeg fikk en mail fra Nederland igjen. Sist jeg fikk det var i 2011, som forandret livet mitt bokstavelig talt! Da de tok kontakt igjen så kjente jeg pulsen var høy. Jeg blir jo alltid mega giret når det kommer nye ting til meg og gjerne så mister jeg totalt bakkekontakten. Svever uten å tenke fornuftig!

Denne gangen ønsket de å ha meg med i en ny konkurranse, men ikke om noe som handler om mitt klarsyn. Men noe innen Game Show..Pluss at det var pengepremie med. Nå har jeg jo deltatt i 2 konkurranser og det er så forbanna tungt på sin måte. Man bruker rett og slett alt man eier og har i disse konkurransene. Konseptet i seg selv er sikkert utrolig gøy å være med på, men magefølelsen min sier nei. Når ting handler om penger til slutt så sier det seg selv at det ikke kommer noe godt ut av det. Egoet blir vanvittig stort og man gjør kanskje ting som man aldri ville ha gjort mot andre under slike omstendigheter. Jeg ønsker ikke det, jeg ønsker ikke å bevise hele tiden for andre at jeg er noe eller kan noe.

Jeg har som sagt vært med i 2 og underveis så fikk jeg mange venner, men når jeg begynte å ryke ifra dem under konkurransen så endte det ikke godt. ( vennskaper ble borte)Og det er veldig trist, men samtidig så skjønner jeg at man ønsker å vinne, alle vil vinne. Ingen vil være en nr 2. Jeg lyver visst jeg sier jeg ikke ønsket å vinne, selvfølgelig ville jeg det. Egoet mitt var sikkert like stort som ett fjell. Men var egoet så stort som jeg tror det var egentlig? Når man jobber med åndeverden så skal man jo ikke ha ego i det. Og jeg vant jo fordi jeg lyttet til åndeverden. 😉 Samme det, fortid er fortid!

Jeg har jo alltid sagt ja til alt av tv,alltid. Tv er gøy! Men denne gangen så har jeg landet før jeg har svart, tenkt meg godt om, positive og det negative med konseptet..Og for en gangs skyld så sa jeg nei fordi jeg har tatt erfaringer med meg fra tidligere. Jeg har lyttet til hjertet og ikke egoet.

Jeg har iallfall takket pent nei til denne deltakelsen og det føles enormt rett ut. Jeg tørr heller ikke å si høyt at jeg aldri skal være med i en konkurranse mer, you never know! Det som er kjempe gøy er jo at de ikke har glemt meg, kanskje de synes jeg hadde en fin personlighet som passet på tv, kanskje de likte min døds dårlige engelsk, ja noe må det være siden de tok kontakt etter 5 år 💗


Likes

Comments

Familie/samliv

Hei bloggen!

Herregud for noen fine dager jeg har hatt med familien! Jeg trengte det så utrolig mye! Jeg har ikke sett dem siden juni i fjor og det er så lenge siden. Jeg fikk ett skikkelig boost av å ha dem her, sånn ny energi på en måte! Denne gangen var min kjære bror med og det betydde ekstra mye, da vi ikke har hatt så god kontakt de siste årene av ulike årsaker. Så vi fikk skikkelig kvalitetstid sammen.

Vi fikk tatt oss en tur til Varde by, og da ble det en tur på café. Super koselig lite sted med veldig hyggelig folk som jobbet der! Det ble en latté og en fersk gulrotkake på meg! Nam!

Måtte selvfølgelig vise dem den flotte stranda vi bor rett ved siden av! Den var helt vanvittig med vind den dagen og mamma måtte returnere i bilen før hun kom helt ut på toppen av klippene! Men for en fin opplevelse vi hadde!

Da vi hadde vært på stranden kjørte vi en tur til skogen for å være litt ute med litt rolige omgivelser. Mormor ble ikke med denne turen pga stormen som var ute pluss at det var sabla kaldt.

Lillebror ( han er egentlig min storebror men jeg har alltid kaldt han lillebror! Aner ikke hvorfor det ble slik men) han fikk prøve knallerten og det var hjerte i øynene hans da han kjørte den! Typisk menn og kjøretøy😅

Da det var knallsol ute tok vi turen ned på stranden alle sammen! Sola varmet og vi stooor koste oss sååå

FAMILIE

Likes

Comments

Åndelighet

TIL ETTERTANKE !

En far og hans lille sønn går tur i fjellet.
Plutselig snubler sønnen og får vondt i foten. Han skriker “aaaah”. Overrasket hører han en stemme som kommer fra fjellet: Aaaah! Fylt av nysgjerrighet roper han: Hvem er du? Men det eneste svaret han får er: “Hvem er du”. Dette gjør ham sint, så han skriker ut: Du er en feiging! Stemmen svarer tilbake: “Du er en feiging”. Han ser... ...på sin far og spør usikkert: “Pappa, hva er det som skjer?” “Min sønn”, svarer faren rolig, “Følg med nå”. Så roper han: Jeg beundrer deg! Stemmen svarer: “Jeg beundrer deg!”. Faren roper nok en gang: Du er fantastisk!, og stemmen svarer: “Du er fantastisk!”. Den lille gutten skjønner lite og er fortsatt usikker.

Da forklarer faren. “Folk kaller dette ekko, men egentlig er det et bilde på livet. Livet gir alltid tilbake det du gir ut. Livet er et speilbilde av dine handlinger. Hvis du ønsker mer kjærlighet, gi mer kjærlighet. Hvis du ønsker mer godhet, gi mer godhet. Hvis du vil ha forståelse og respekt, gi forståelse og respekt! Hvis du vil ha positivitet, vær mer positiv! Hvis du vil at folk skal være tålmodig og høflig overfor deg, vær tålmodig og høflig! Denne regelen gjelder for alle sider av livet. Det gir deg alltid tilbake det du sender ut. Livet ditt er ikke en tilfeldighet, men et resultat av dine egne gjerninger”. ♥ ♥

Likes

Comments

Personlig

Hei dere.

Våkna til en regnfull dag men dagen blir bra selv om det regner litt. I går kveld fikk vi ved som ble tømt på tunet her, bit for bit. Jeg og Niklas påtok oss denne jobben fordi Sune sliter veldig med prolaps. Og vi fikk bært mye ved på verandaen her men det ligger jo selvfølgelig en haug med ved igjen på tunet...gjennom våt i dag! Jeg angrer på at vi ikke tok alt i går. Typisk! Så i ettermiddag blir det en våt jobb i vente. Pytt pytt. Tror forresten at både jeg og Niklas pådro oss en smule prolaps etter all den bæringen
😏

Jeg må dele en liten hendelse som jeg hadde her om dagen. Som jeg har nevnt tidligere så bor jeg sammen med en mann som har vært ganske så avkoblet og skeptisk til hva jeg driver med. Han støtter meg i det, men når jeg har delt noe så ser jeg han faller han litt ut av samtalen. Og det er helt fint. Når han har spurt meg om jeg kan heale hans rygg så ser jeg jo lett på han at han ikke har vært åpen for det og han tuller litt med det. Så da tar jeg selv ikke det seriøst og nekter å gjøre det på han!

For meg er det veldig viktig at de jeg behandler er åpen for bedringer og endringer. Og iallfall har en liten smule åpenhet rundt healing. For da vet jeg energien som overføres får komme til. Når jeg har prøvd meg på han tidligere så møtes energien min i en motstand han har, denne skepsisen. Og nå er det jo slik at jeg kjenner han veldig godt til å si klart ifra at han kan heller spørre meg når han tror på alt dette , så kan vi heller prøve igjen.

Så her en dag så var det noe som hadde endret seg, for da han spurte meg så var ikke denne muren oppe som tidligere. I nesten 4 år har våre energier sammen jobbet denne muren bort. Og vet dere, jeg fikk skikkelig sommerfugler i magen da jeg opplevde dette. Som en åpenbaring hadde skjedd. Det starter med at han spurte meg om jeg kunne trykke han litt på skuldrene, så da grep jeg sjansen å spurte han om jeg kunne få lov å prøve noe på han. Han skjønte jo med en gang hva jeg mente så han sa ja veldig gjerne. Jeg kjente hele han hadde stoppet å kjempe mot dette. Og det gjorde meg så glad! For ikke har jeg pressa på han noe av mitt, jeg ville at han skulle finne veien dit selv. Han måtte være klar inni seg osv. Og det ble så fint!

Jeg sto der å jobbet bak han mens smilet gikk rundt. Jeg merket at han synes det var veldig rart men jeg opplevde det som at det var tankene som slo inn på han, mens hjerte hans tok i mot alt det som skjedde i han. Jeg spurte om han kjente noe underveis og jeg fikk jo det svaret jeg venta meg da, selvfølgelig fikk jeg ett nei. Men jeg så hele prosessen skje så jeg var ikke bekymret ett sekund for at det ikke skjedde noe. Jeg hadde virkelig problemer med å avslutte, for det var så fint å møte han i akkurat dette som vi to var i den timen. Noe som aldri har skjedd før, så dette blir jeg aldri å glemme. For jeg vet at han vil spørre meg igjen om å trykke han på skuldrene


Jeg sier bare , alt til sin tid! Jeg bor jo sammen med en skikkelig mann med stor M. At han skulle komme dit at han åpnet seg opp hadde jeg ikke skulle skje så "fort", iallfall ikke nå. Selv om 4 år er lenge så synes jeg det er kort. En utvikling tar tid, man må rett og slett komme dit selv for å se det selv. Slik som min kjære mann måtte gjøre, helt alene.

Nå tror dere sikkert ikke på meg når jeg sier helt alene. Men det er sant, jeg har kun vært her ved siden av uten ord. Hva min energi gjør med hans energi er jo noe helt annet, som jeg ikke har kontrolert. Det skjer og har skjedd helt naturlig! Akkurat slik det skal være!

Nå er det jo ikke sånn at han er rååå klarsynt eller noe, han er åpen for å ta i mot. Akkurat der han skal være og trenger å være i sin personlig utvikling! Så gleder jeg meg bare til fortsettelsen på hans reise sammen med min reise


Alt skjer når tiden er riktig!



Likes

Comments