Hei og god torsdag!

Hvordan har dere det? Jeg har det helt supert. Jeg har akkurat spist litt mat og skal snart dra på meg ridebuksa og komme meg opp til den kjære hesten min. Idag det overganger og tempovekslinger som står på planen, men siden Uriel fikk en ufrivillig fridag igår siden jeg ikke kom meg opp til stallen, så får vi se om jeg eventuelt bare må holde meg til løsgjørende arbeid. Etter jeg har vært i stallen så skal jeg dra å trene før jeg drar til hjem til kjæresten for å ha skrekkfilm maraton. Det gleder jeg meg til :)

Igår var det underkjølt regn, og idag blåser man nesten bort. Det hjelper ikke å ha en bra hårdag når det begynner å blåse og håret ser like grusomt ut som da jeg sto opp. Jeg endte med å ta håret i en hestehale etter å ha tatt disse bildene siden håret bare ble flokete av all vinden.

Bare det å ta disse bildene var en utfordring i seg selv. Om de ble fine? Meh. Om jeg bryr meg? Nei.

Hva er dine planer for dagen?

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Her om dagen nevnte jeg at jeg hadde en perle i øret uten at jeg visste om det i 15 år. Det er mesteparten av livet mitt, det! Nå tenkte jeg å fortelle hvordan jeg fikk perlen i øret, og hvordan den ble oppdaget så lenge etterpå.

Jeg var tre år gammel. Jeg hadde lekt "mamma, pappa og barn" med noen venner i barnehagen. Jeg hadde vært "mamma", og da ga det jo mening at mamma skulle ha øredobber. Jeg hadde ikke hull i ørene, så jeg tok like gjerne å puttet en perle inn i hvert øre. Kjempefornøyd dro jeg hjem fra barnehagen den dagen. Jeg hadde jo perler i ørene!

Et par dager senere så begynte jeg å få vondt i øret. Jeg pratet med mamma i telefonen og fortalte henne at jeg hadde en perle i øret. Mamma var på ferie med ei venninne, så da måtte pappa kjøre meg på legevakten for å ta ut perlen. På legevakten sendte de meg videre til sykehuset for å få fjernet perlen. Jeg hadde veldig vondt i øret på grunn av infeksjonen som perla hadde gitt meg, og tre år gamle jeg var ikke akkurat så enkel å ha med å gjøre. I tillegg så får jeg panikk hvis noen holder meg fast, så da pappa måtte holde meg fast for å få ut perlen så ble det enda vanskeligere for dem.

Femten år senere dro jeg til legen etter å ha vært i en bilulykke. Etter man har vært i bilulykker så sjekker de også ørene dine, og da legen sjekket mine så spurte han meg: "har du et dren i øret?" Uten å tenke meg om svarte jeg ja.

Senere samme dag dro jeg hjem og spurte mamma om jeg hadde et dren i øret ettersom legen hadde spurt om det tidligere. Hun begynte å le med en gang. "Det må jo være perla!" Sa hun og lo enda mer. Det viste seg at de hadde glemt å sjekke det andre øret mitt da de fjernet den første perla da jeg var tre år gammel.

Er det mulig? Hvordan har jeg ikke fått betennelse eller hatt noe som helst problemer med øret mitt? Jeg har fått fjernet perla og øre-nese og hals spesialisten kunne ikke finne noen som helst form for skade i øret mitt etter perla. Haha, herregud.

Likes

Comments

// inneholder annonselenker

Objektivet til kameraet mitt har fungert veldig bra i alle år, men nå er det på tide med et nytt og bedre objektiv til kameraet mitt. Jeg har til nå hatt et Sigma 70-300mm objektiv, og det har holdt bra til tross for at det er et "billig-objektiv". Nå har jeg hatt dette objektivet i omtrent seks år, så det kan være lurt å få et nytt - og bedre objektiv.

Disse er de objektivene jeg kikker på:

(trykk på bildet for mer info om objektivene)

Nikon AF-S Nikkor DX 55-300mm f/4.5-5.6
Nikon Nikkor AF-S DX 16-85mm f/3.5-5.6G ED VR
Nikon AF-S Nikkor 18-300mm f/3,5-6,3G ED DX V

Jeg tror jeg kommer til å gå for en av de to siste objektivene, men jeg er fortsatt på utkikk etter andre alternativer. Det er utrolig viktig å ha et bra objektiv til kameraet sitt, og dette koster dessverre endel.. Det billigste alternativet er den øverste, men det er ikke det beste av disse tre objektivene. What to doo...

Likes

Comments

Hello Monday

Mitt fravær skyldes helt enkelt mangel på inspirasjon og motivasjon. (Mangel på nye bilder har jeg også, haha)

Jeg vil veldig gjerne holde bloggingen ved like. Overfladiske ting som sminke, hår og klær er egentlig ikke helt min greie, så det holder ikke i lengden. Derfor må jeg bli mer personlig i innleggene mine og skrive mer om det som faktisk interesserer meg.


Så for å bli mer personlig, så tenkte jeg å dele ti fakta om meg!

1. Jeg er 1.54m lav.

2. Jeg er halvt svensk og halvt norsk. Jeg snakker også svensk flytende.

3. Jeg har en lillesøster på 13 år.

4. Min aller største lidenskap er hest.

5. Jeg er verdens største rotehode. Det er ofte man ikke engang kan se gulvet på rommet mitt, haha.

6. Jeg hadde en perle i øret i 15-16 år uten å vite om det. (En ganske morsom historie faktisk, haha!)

7. Jeg er et kattemenneske, men jeg er også glad i hunder.

8. Jeg har verdens dårligste stedsans.

9. Jeg har førerkort klasse BE. (Hengerlappen)

10. Jeg elsker skrekkfilmer. Ingenting slår en bra skrekkfilm!


Nå skal jeg spise litt frokost før jeg drar opp til stallen. Jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg litt til å ordne fôret til Uriel, for her om dagen så hadde en mus klart å lure seg inn i den ene fôrsekken. Man kan trygt si at jeg skvatt da jeg oppdaget musa som løp rundt panisk og prøvde å hoppe ut av posen. Kantene var for høye for den så den klarte ikke å hoppe ut, så jeg måtte dra ned kanten på siden så den kom seg ut. Ugh, jeg får frysninger bare av å tenke på det.

Jeg håper dere alle får en fin mandag! ♥

Likes

Comments

Oi.

Der gikk det nesten en uke før jeg fikk satt meg ned og oppdatert bloggen igjen. Jeg har følt meg litt tom de siste dagene og ikke hatt ork eller lyst til å blogge noe. Det har ikke skjedd noe, sånn egentlig. Det er bare en sånn periode som alle har, vil jeg tro.

Det er spesielt en hendelse som skjedde for fem år siden som jeg har tenkt mye på i det siste. Jeg publiserte et innlegg i hest.no om det igår, faktisk. En ulykke jeg hadde med den forrige hesten min, som har satt sterke spor i meg. Etter jeg publiserte det så begynte jeg å tenke mer og mer på det, og plutselig kjente jeg et utrolig sterkt savn og sorg på samme tid. De som ikke har hatt hest før vil antageligvis ikke forstå den følelsen jeg har sittet med de siste dagene.

Jeg ga bort Maggie for fire år siden, og hun ble avlivet et år senere. Jeg har angret veldig mye på valgene jeg tok den gangen og hvis jeg noen sinne skal selge Uriel skal jeg være utrolig pirkete på hvem jeg selger til. Ikke at jeg noen gang kunne tenke meg å selge han da.

De som aldri har hatt et slikt forhold til en hest vil aldri kunne forstå det, men Maggie var alt for meg. Hvis det gikk dårlig med henne, så raste hele verden min sammen. Hun var uten tvil, verdens beste ponni.

Jeg savner henne så utrolig mye.

Likes

Comments

Inneholder affiliatetslinker

UKENS HØYDEPUNKT

Jeg har ikke skrevet noe om det i bloggen, men denne helgen har jeg vært i Hemsedal med familien til kjæresten min! Det var en utrolig koselig tur, og helgen gikk dessverre alt for fort.

UKENS CRAVING

Juice. Både appelsinjuice og ananasjuice. Åh, det er jo så godt!

UKENS SERIE

Jeg og kjæresten min har begynt å se på "Zoo"! Det er en utrolig spennende serie som handler om dyr fra hele verden som begynner å gjøre motstand mot menneskeheten og en gruppe mennesker som jobber med å finne ut hva som forårsaker det. Anbefales på det sterkeste!

UKENS INNKJØP

Lip Kit fra Kylie Cosmetics!

Eller.. Jeg måtte kjøpe liplineren og leppestiften separat ettersom det var utsolgt for den fargen jeg ville ha. Gleder meg til den havner i postkassen min!

Jeg har også kjøpt en back on track knebeskytter til meg selv. Jeg har en fra før av, men jeg har mistet den et eller annet sted og siden jeg har slitt endel med kneet mitt så måtte jeg kjøpe en ny. Jeg kommer ikke til å klare å trene uten i lengden! Denne modellen har en borrelås som man kan stramme inn knebeskytteren og løsne den/ta den av når kneet mitt er hovent. Denne har også hjulpet mye for venninnen min som har slitt mye med kneet sitt etter en alvorlig skade.

Back on track er ulike tekstilprodukter som inneholder keramikk som reflekterer kroppsvarmen. Disse produktene har en dokumentert smertelindrende effekt, og varmen demper betennelser, minsker muskelspenninger og øker blodsirkulasjonen. Jeg har også et back on track dekken til Uriel, og jeg merker alltid forskjell på han hvis han har stått med dette over natten. Han er mye mykere i kroppen og løsner opp fortere under ridning.

Klikk på bildet for å lese mer om produktet. Anbefales!

UKENS NEDTUR

Uriel fikk vaksine på torsdag. Han fikk både vaksine for hesteinfluensa og stivkrampe, og som vi forventet så fikk han feber og var i relativt dårlig form samme kvelden og dagen etter. Heldigvis så var han helt fin igjen lørdags morgen, og imorgen kan jeg ri igjen som vanlig.

UKENS FOTO

Dette ble tatt for en god stund siden, men jeg føler for å dele det likevel. Dette er et av mine favorittbilder av Izzie.


Hvordan har uken din vært?

Likes

Comments

Things that makes me happy

På dårlige dager har jeg lett for å bli negativ til alt og alle, og da setter jeg meg alltid ned og tenker over ting som er bra i livet mitt, og som gjør meg glad. Jeg har nå satt opp en liste over fire ting som alltid gjør meg glad på dårlige dager!

Venner

Mine fine venner. Flere av vennene mine ser jeg ikke så ofte lengre. Flere har flyttet for å studere, og noen bor allerede langt unna. Jeg er dårlig på å holde kontakten med vennene mine, men dette er absolutt noe jeg må bli flinkere til. Uansett om jeg er sliten må jeg kunne ta meg tid og energi til å være med vennene mine når jeg har munighet!

Noen av mine fantastiske venner.

♥ Hesten min

Min kjære, fine Uriel. Den hesten gir meg så utrolig mye glede. Han er virkelig noe for seg selv, og jeg er ubeskrivelig glad i han. En hest med en så herlig personlighet skal du lete lenge etter!

♥ Trening

Jeg er veldig glad i å trene og å være aktiv. Det gir meg alltid en god følelse etterpå, og det er bra for kroppen! Jeg har ikke vært så flink til å trene i det siste, men det skal det bli en forandring på.

♥ Kjæresten min

Hva skulle jeg gjort uten han? Snille, fine kjæresten min som alltid stiller opp når jeg trenger han. Han er en av de personene jeg setter aller mest pris på, og som alltid klarer å få meg til å le uansett hvor dårlig humør jeg er i.

Likes

Comments

I to måneder nå har jeg vært syk. I begynnelsen virket det som om det var en vanlig forkjølelse med en fæl tørrhoste. Jeg hadde ei venninne fra Sverige på besøk, og hun var også syk. Vi kom frem til at hun antageligvis hadde smittet meg et par uker tidligere da jeg var i Sverige sist. Jeg tenkte ikke noe særlig over det, annet enn at hosten var plagsom og at jeg ble svimmel da det var som verst.

Etterhvert ble hosta bare verre og verre. Jeg kastet opp gjentatte ganger og under hosteanfallene fikk jeg ikke puste - men det var ikke før jeg hostet så ille at jeg fikk et ribbeinsbrudd da helvetet startet. For fy faen, så vondt det var. Det ble jo ikke akkurat mindre vondt under hosteanfallene, for å si det sånn.. Jeg dro til legen dagen etter jeg oppdaget bruddet, og legen mente at jeg hadde bronkitt. Vi tok en blodprøve, og den var såklart negativ. Det var jo ikke bronkitt jeg hadde.

Et par uker senere var hosta enda ikke bedre. Jeg kastet fortsatt opp, og fikk ikke puste. Hostesaften jeg hadde fått på resept av legen hjalp veldig lite - om det hjalp i det hele tatt. Jeg hostet like mye som før, og det var verst på natten. Jeg dro til legen igjen og tok en ny blodprøve. Denne gangen testet vi meg for kikhoste, og legen sendte med meg antibiotika jeg skulle ta som også ville ta kikhosten hvis det var det jeg hadde. En uke senere fikk jeg bekreftet at det var dette jeg hadde, og jeg hostet fortsatt like ille som før. Altså - jeg overdriver ikke når jeg sier at det høres ut som jeg holder på å dø når jeg får hosteanfall. Det føltes litt sånn ut og.. I tillegg så klarte jeg å strekke en muskel under ribbeinet for et par uker siden. Det gjorde også veldig vondt.

Nå - to antibiotikakurer senere - hoster jeg enda. Det hender fortsatt at jeg kaster opp og sliter med å puste - men det er langt ifra like ille. Jeg er på bedringens vei, selv om det tar mye lengre tid enn jeg i utgangspunktet hadde trodd - ihvertfall etter å ha gått på to antibiotikakurer.

Det har vært to utrolig slitsomme måneder hvor jeg har hatt minimalt med energi - men jeg begynner endelig å se lyset i enden av tunnelen.

Likes

Comments

Hei og god mandag!

Idag har jeg vært på jobb, og nå sitter jeg å slapper av og venter på at kjæresten skal komme hjem. Jeg har jobbet mye helger i det siste, så nå gleder jeg meg til å ha en hel helg fri. Det skal bli deilig, dere! Det er kanskje litt tidlig å glede seg til helg allerede idag, men på en dyster og grå mandag som denne så er det lov.

Jeg har fått helt dilla på disse genserne! De er så fine, gode å ha på og ikke minst varme! Perfekt nå på denne årstiden.

Likes

Comments

Inneholder annonselenker

Wanties from Nelly

Åh, Nelly har så mye fint for tiden! Det er en av de få nettbutikkene jeg bestiller hjem klær fra, og jeg blir som regel alltid fornøyd med det jeg får. Prisene er ikke så ille de heller, og det er et stort pluss. Jeg har nå plukket ut noen av mine favoritter for denne uken som jeg har tenkt til å dele med dere.

Det er ingen tvil om at jeg skal klikke hjem flere av disse plaggene, så langt lommeboken tillater det. I love it!

Likes

Comments